Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Når det blir litt vel mye..

[Edith]

Hvorfor er det umulig å reversere en åndelig utvikling? Hvorfor kan man ikke gå tilbake til hvordan ting var før alt dette paranormale begynte? Jeg vet at livet mitt egentlig var veldig ufullstendig før jeg ble så åpen, men etter de opplevelsene jeg har hatt med intense og overveldende energier de siste døgnene synes jeg det har blitt litt vel mye. Jeg har fått følelsen av at dette er noe så uendelig og stort at jeg bør holde meg borte..(energiene har kun vært gode) men de fysiske symptomene når jeg forsøker å fortrenge den såkalte "evnen" jeg visstnok er født med (og som først det siste året har gjort seg gjeldende) blir veldig uutholdelige (svimmel, kvalm, dotter i ørene).

Jeg tror heller ikke på noen gud, men mer at vi alle kommer fra universet.. Jeg har heller ikke fått noen følelse av noen "gudsskikkelse" når jeg har opplevd de mest intense energiene. Bare en vanvittig enorm uendelighet..

Har dere noen gang opplevd at energiene blir så intense at dere ikke klarer ta imot alt sammen og bare vil lukke igjen? Noen andre med "ferske evner" som har noen erfaringer å dele med meg?

[melissasomeday]

annbefaler deg og lese "Stifinner i grenseland : en bok om å være synsk"
av Susan. Susanne Sibben skriver på en jordnær lettfattelig måte å første halvdel av boken handler mye om evnene, i startfasen. Er sikker på du kan finne noen gode råd i den.

[snuppedilla]

Jeg har fått følelsen av at dette er noe så uendelig og stort at jeg bør holde meg borte..(energiene har kun vært gode) men de fysiske symptomene når jeg forsøker å fortrenge den såkalte "evnen" jeg visstnok er født med (og som først det siste året har gjort seg gjeldende) blir veldig uutholdelige (svimmel, kvalm, dotter i ørene).Har dere noen gang opplevd at energiene blir så intense at dere ikke klarer ta imot alt sammen og bare vil lukke igjen? Noen andre med "ferske evner" som har noen erfaringer å dele med meg?

det du opplever er ganske normalt for mange, men ta høyden for at dotter i øret, svimmelhet etc.. også er en fysiologisk årsak slik at du ikke går og faktisk feiler noe fysisk.. hold øye med det, ikke bare skyld på energier og evner etc... og motsatt for andre he he...

joda intenst, men er dette grunn nok til å reverse evner som du sier.. hvis du kan på en måte ane dette som vi alle er del av burde det vel være flott nok til at du holder ut at det også er kraftige saker.. selv om jeg kan bli svimmel eks antall gng, klø meg halvt ihjel av energi.. få et helt merkelig syn og høre lyder.. få bilder, andres følelser på godt og vondt.. såpass bør jeg greie når alt dette gir meg noe annet vidunderlig? eller?

tenk på bare på de som må holde ut svimmelhetsanfall pga kroniske sykdommer og ikke kunne trøste seg med at det også er pga evner/energi u name it, det gjelder for meg også :mozilla_wink:

[Edith]

Tusen takk for nyttige svar!

Den boka må jeg nok bare lese! Vet du om man kan bestille den over nettet og i tilfelle hvor? Energica kanskje?

Helt klart at jeg må undersøke hjemmesida til Parapsykologiens Venner. Takk for tipset

Hadde det bare vært øvre luftveisinfeksjoner så hadde jeg vært veldig glad Det er vel litt feil å si at dette har pågått kun det siste året. Det er vel mer 10 år siden at jeg skjønte at noe var annerledes i den retningen. Det er vel i etterkant at jeg har skjønt at i de siste 5 årene at mine fysiske symptomer innimellom har hengt sammen med andres lidelser, samt at jeg er ekstremt var for andres energier. For 3 år siden begynte jeg å få kontakt med hjelperen min. Og så har det bare gått slag i slag. Spesielt ved et nylig dødsfall av en nær bekjent har dette virkelig "tatt av". Vi har såvidt kommunisert litt, men av fortsatt en del frykt har jeg ikke virkelig turt å kjøre på. Eller forresten jeg gjorde jo det, men da ble alt så voldsomt at jeg ikke fiksa å ta imot mer..

Det er faktisk for første gang i hele mitt liv at jeg føler jeg har kommet hjem. Rastløsheten har forsvunnet og roen har tatt over. Så hva er det egentlig jeg klager over.. Det jeg sliter med er vel at jeg har ingen å dele erfaringene med (nå har jeg det ) Nei, jeg må vel bare forsøke å få satt tingene litt i perspektiv og forsøke å finne ut av hva jeg skal bruke dette her til og håpe at jeg fortsatt kan leve et noenlunde normalt liv oppi alt sammen. Jeg får vel ikke mer enn jeg tåler :mozilla_wink:

[Heksepusen]

Jeg har hatt det slik som deg. Det er veldig tøfft for dette hender så fort at du nesten ikke henger med selv. Jeg har brukt hjelperne min til å støte meg når jeg ønsker et lite puste rom. En venninda av meg bruker hjlpere og Rosenkvarts til hjelp og syns det virker. Jeg tror det har litt med at ting som man vet har ligget der innerst inne kremmer en når de kommer frem igjen. prøv å slapp av og ta deg god tid til å føle på tingen som kommer til deg. Jeg fant ut at det faktis gikk ann å be energien om å tone seg ned til jeg ble vat til dem. Spørr pent så kansje du merker at de roer seg.

[snuppedilla]

nettopp.. en får det en tåler stort sett selv om det kan virke mye iblant.. for både en selv og utenforstående..

må innrømme at jeg hadde en hel dag her jeg gikk rundt og var små svimmel og noe jobba på venstre siden min.. jeg ble litt lei og sa inni meg selv at om dette er energi så får det roe seg ned og komme litt etter litt om det er snakk om å åpne opp for noe.. for jeg gadd ikke gå og ha sånt ubehag.. da skal jeg love deg det roa seg gitt:)

andre ganger har jeg også bedt om hjelp til å dempe/beskytte og selv healing.. funker stort sett bra

trøsten for deg er at du antagelig vet at dette ikke er fysiologiske ting.. jeg har det både fysiologisk og på den andre måten, men desto mer har jeg lært å kjenne hva som er hva, som er årsaken.. det fysioligiske utelukker ikke at jeg har følt på meg andres fysiske plager, på samme tid som at min egen kropp viser tegn som kun har grunnlag i min egen "plage" :mozilla_wink:

det viktigste er at du har beina godt planta på jorden og bevarer din fornuft og kort sagt: Jordet! som Abjørn sier.. beskyttelse.. vi er ikke ment å gå rundt og være svamper for våre omgivelser, vi skal også ta hensyn til oss selv uavhengig av andres lidelser.. for in the end; vi har bare oss selv og gjennom dette varer vi lenger for andre!

Og klart: på dette forumet som så mange andre, kan du dele dine erfaringer og få innputt etc...

have a nice day Edith :mozilla_laughing:

[Heksepusen]

Netopp. Du har så sant så sant.
Når mitt felt åpnet seg igjen så var det som om min indere stemme sa til meg at dette hadde jeg gjort før og at jeg måtte bare hvere rolig og ha fornufte med meg så gikk det bra.
Så der satt jeg og ja følte meg som en svamp som fikk tusen inntryk fra ting som ikke var der. Jeg måtte jo roe ned tingen og gjorde som du ba de roe seg.
Jeg kan også gå rundt i dager med svimelhet, hodepinne og stikkiniger i kroppen og jeg vet så godt at det er energier som utløser dette. Jeg vet også at jeg er under utvikling på dette felte og lat meg kalle det en litt mer sårbar sitvasjon når slikt skjer. Så lytt til den indere stemmen din og hva den sier deg så gjør det.
Første punkte når du har evner er at det er du som styrer live ditt og ikke energien. vil du ha fre så må du forlange det på en snill men bestemt måte. Du får det nok ikke slik du hadde det før igjen , men du kan trøste deg med at det er mange fler enn deg som har det sånn og veldig mange av dem tørr ikke å spørre om det.

[melissasomeday]

Jeg kjøpte boken over nett på nettbokhandelen Mao
:mozilla_smile:
http://www.mao.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=138592

[Edith]

for alle svar! Det føles så utrolig godt å føle seg forstått. Da blir det litt enklere å takle en litt annerledes hverdag også :mozilla_smile:

Jeg kan nok be om litt tålmodighet, men er stygt redd for at jeg har brukt opp kvoten min. Over flere år nå har jeg fått små porsjoner av lukter, deretter passelige energier og noen bilder innimellom sammen med energiene. Konturer av englevesener (hjelperen min) har jeg også fått. Men nå virker det som de har fått nok av særbehandlingen min! Etter at jeg åpnet meg ordentlig og ønsket en energi velkommen i forrige uke, virker det som "ånder" har stått i kø for å snakke med meg. I forgårs startet det med en gang jeg kom hjem fra jobben (hyggelig at de tar hensyn til at jeg er på jobb ivertfall ) Har aldri følt et sterkere trykk i panna før og aldri vært så nær på å se et dødt menneske før! Jeg jaga vedkommende ut, men "han" ga seg ikke den dagen gitt! Neste dag var jeg bare lei meg for at jeg takler det så dårlig og da trådte hjelperen min inn med et vennlig stryk over kinnet mitt. Av en eller annen grunn kom også mamma på besøk på jobben i går (svak lukt) og det var veldig beroligende.. Kanskje hun er en av hjelperene mine?

Nei, jeg får vel bare sette meg ned og kjenne mer på følelsene mine ja og påkalle hjelp hvis jeg trenger det.

Går utifra at ting roer seg litt ned nå, siden begravelsen er i morra.

Tusen takk for linken til boka. Den skal jeg bestille så snart jeg kommer hjem fra jobben :mozilla_wink:

[Heksepusen]

Det er ikke vansklere å forholde seg til ånder enn til mennsker syns jeg.
For klar den lille køen din at selv om du har hatt det slik lenge så er det nytt og uvannt for deg og at du trenger tid til å forstå tingene. Be dem komme en og en av gangen hvis de vil deg noe for du klarer ikke alle på en gang. Du må huske at det vet hva du føler og tenker.

Jeg hadde det slik med morfaren min han var der før begravelsen og etter begravelsen til slutt var det som om han tok forvel med meg og forsvant. Kansje moren din passer på at du har det bra og vil forvisse seg om det før hun forlater deg.

[Gjesten]

Hvorfor er det umulig å reversere en åndelig utvikling? Hvorfor kan man ikke gå tilbake til hvordan ting var før alt dette paranormale begynte? Jeg vet at livet mitt egentlig var veldig ufullstendig før jeg ble så åpen, men etter de opplevelsene jeg har hatt med intense og overveldende energier de siste døgnene synes jeg det har blitt litt vel mye. Jeg har fått følelsen av at dette er noe så uendelig og stort at jeg bør holde meg borte..(energiene har kun vært gode) men de fysiske symptomene når jeg forsøker å fortrenge den såkalte "evnen" jeg visstnok er født med (og som først det siste året har gjort seg gjeldende) blir veldig uutholdelige (svimmel, kvalm, dotter i ørene).

Jeg tror heller ikke på noen gud, men mer at vi alle kommer fra universet.. Jeg har heller ikke fått noen følelse av noen "gudsskikkelse" når jeg har opplevd de mest intense energiene. Bare en vanvittig enorm uendelighet..

Har dere noen gang opplevd at energiene blir så intense at dere ikke klarer ta imot alt sammen og bare vil lukke igjen? Noen andre med "ferske evner" som har noen erfaringer å dele med meg?

Ja kjenner meg igjen i det som du opplever, etter at jeg skjønte at det var noe begynte jeg å søke på nettet etter informasjon, og havnet bla. her på paranormal. Det jeg opplever er jo mer jeg søker og leiter etter info blir jeg mer og mer usikker på hva jeg driver på med
Min erfaring er at jeg har stått imellom valgene om jeg skal ta imot signalene jeg får og føller, eller stenge igjen? Prøver og ikke tenke så mye på det lengre lever som normalt, men innimellom får jeg noen store energier av at jeg ikke er åleine, :mozilla_wink:
Det som er vanskelig er for meg og finne svar på dette, det er ikke noe og leke seg med, men det er like mangen svar som det er mennesker, jo mer jeg leser jo mer usikker blir jeg , men vi får ta tiden til hjelp ikke gå for fort frem, prøve og ikke synke for dypt. Det som er litt merkelig med hele greia er at jeg for min del ikke vet om det er fantasi eller virkelighet når jeg føler energier? Slik tror jeg mangen opplever det, det finnes jo ikke noe 100% bevis eller svar på det åndelige. Håper du fikk lit svar på det du ser etter ?
:mozilla_wink:

[Edith]

I begynnelsen hadde jeg det også slik som du føler det. I et par år gikk jeg og tenkte at alt måtte være tull og fanteri og forsøkte å fortrenge alt sammen. Men følelsen ble etterhvert bare sterkere og sterkere. Akkurat som om det ikke var noe jeg kunne komme meg unna. Litt vanskelig å forklare, men.. Så jeg trodde at jeg var blitt litt smågal og oppsøkte derfor en 2-3 forskjellige personer som arbeider spirituelt og lot dem jobbe med meg. Uten at jeg sa noe på forhånd, fant de et tredje øye begravd langt bak i meg (ikke spør meg hvordan vær så snill :mozilla_wink: ) og alt det som ble sagt stemte liksom overens. I tillegg til det har jeg et par ganger tidligere og den siste uken (etter den voldsomme opplevelsen) følt meg mer hjemme enn noen sinne (se tidl. innlegg) og alt føles så riktig. Det må derfor være ekte det jeg opplever, tenker jeg :mozilla_smile: Håper du etterhvert vil få den samme følelsen.

Jeg tror jeg kan si for første gang i mitt liv at det er først nå jeg føler at jeg virkelig kan begynne å leve og få utrettet noe som føles av betydning (følelsen kommer innimellom hver sjokkopplevelse :mozilla_wink: )

[Heksepusen]

I begynnelsen hadde jeg det også slik som du føler det. I et par år gikk jeg og tenkte at alt måtte være tull og fanteri og forsøkte å fortrenge alt sammen. Men følelsen ble etterhvert bare sterkere og sterkere. Akkurat som om det ikke var noe jeg kunne komme meg unna. Litt vanskelig å forklare, men.. Så jeg trodde at jeg var blitt litt smågal og oppsøkte derfor en 2-3 forskjellige personer som arbeider spirituelt og lot dem jobbe med meg. Uten at jeg sa noe på forhånd, fant de et tredje øye begravd langt bak i meg (ikke spør meg hvordan vær så snill :mozilla_wink: ) og alt det som ble sagt stemte liksom overens. I tillegg til det har jeg et par ganger tidligere og den siste uken (etter den voldsomme opplevelsen) følt meg mer hjemme enn noen sinne (se tidl. innlegg) og alt føles så riktig. Det må derfor være ekte det jeg opplever, tenker jeg :mozilla_smile: Håper du etterhvert vil få den samme følelsen.

Jeg tror jeg kan si for første gang i mitt liv at det er først nå jeg føler at jeg virkelig kan begynne å leve og få utrettet noe som føles av betydning (følelsen kommer innimellom hver sjokkopplevelse :mozilla_wink: )

Har hatt det på samme måte selv, men jeg fant mer eut av det selv så det er nok helt kart at det ikke er hjerne som driver tull.

[Edith]

er hjernen som driver tull med meg.

Det er helt rart hvor mye roligere jeg har blitt etter å ha fått delt opplevelsene mine med dere her inne. Nå føles alt helt ufarlig. Det er helt klart frykten min jeg sliter med. Synes jeg har kommet veldig langt egentlig, men ble helt parkert av den siste energiopplevelsen. Men følelsen jeg sitter igjen med et par dager etterpå er bare behagelig og riktig. Så hva er det egentlig å være redd for... Jeg får bare fortsette å kjøre på og maile dere hvis alt blir for overveldende igjen :mozilla_wink:

Jeg glemte å si i forrige innlegg at det er ikke moren min som nå er død (hun døde for over 5 år siden), men en venn av samboeren min.

Tusen takk spesielt til deg Heksepusen! Godt å snakke med noen som virkelig kjenner seg igjen i det jeg skriver og ikke setter spørsmålstegn (de får man nok av ellers :mozilla_wink: )

[Heksepusen]

Bare hyggelig det. Jeg vet hvordan det er når man rir på den bølgen der frykten er like sterk som lykken over å hver hel og endelig forstå seg selv og det som skjer.
Har aldrig følt meg så forvirra som da mine evner kom ti ganger sterker tilbake en det jeg kunne huske. Så redd og usikker har jeg aldrig hvert, men nå etter at jeg innforstått meg med at ting er som dem er så går det litt letter å håndter ting også.

Hvis du føler behovet for å prate og ikke vil legge det ut i ofentligheten så kan du sende meg en pm. Jeg tror vi to opplever tingen som skjer gansk likt og kan kansje hjlpe hverandre litt på vi. dette er bare et forslag så du gjø jo selfølgelig som du vil med det.

Spørrmål og undelige holdninger møter man nok av det vet jeg, min mann har akkurat innset at jeg ikke er som alle andre og han er skptiker til det som skjer rundt meg.