Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Be døde om hjelp - er det så lurt egentlig?

[Juvenia]

I går var jeg og min mor og tømte mim mormors leilighet (ja, hun døde dessverre). I den ene boden lå det et digert speil som jeg skulle gå å hente. Jeg flyttet på speilet og bak der fant jeg et slags dokument om morfars fødsel og sånt. Bak det stod det skrevet følgende tekst "Til min kjære venn, som her skal gå igjen!". Jeg ble så skremt at jeg tok det digre speilet og nærmest kastet det ut av boden. Der stod skriften - sirlig og skremmende - morfars håndskrift faktisk. Mest sannsynig har ikke mormor sett den heller. Fordi teksten har hele tiden vært dekt av gjenstander som har dekt alt som heter vegger pg gulv i rommet.
Det første jeg tenkte var hvorfor i all verden skulle han finne på å skrive dette?

Jeg har aldri likt den boden av en eller annen grunn. Den har virket skremmende på meg så lenge jeg kan huske. Og etter at jeg oppdaget den teksten fikk jeg mindre lysten på å gå inn dit igjen.

Men det var ikke det jeg egentlig skulle skrive om. Det jeg gjorde etter at jeg var ferdig på skolen, var å dra til gravstedet der mormor og morfar ligger begravet. Jeg satt meg ned og bare lot spørsmålene strømme. Jeg stirret på gravsteinen og snakket halvhøyt om hvorfor i all verden han skulle finne på å skrive noe slikt. Til slutt ble jeg nesten sint, og bad han vise meg grunnen i kveld. Med ett føltes det ut som om noen stod bak meg, hvisket og holdt rundt meg. Jeg ble så skremt av denne følelsen at jeg orket ikke være der.
Var det så innmarri lurt av meg å be ham vise meg hvorfor i kveld? Hvorfor i huleste han skrev det? Eller er jeg bare litt lettskremt av mine egne tanker? Hehe... For meg høres det siste mest logisk ut

Jeg trenger svar på dette...

På forhånd - tusen takk :mozilla_smile:

[>wiz]

Det første du må huske på er at alle har en fri vilje til å gjøre som man vil. Ingen har krav på å vite noenting.

Jeg kommer ialfall til å bli arg hvis mine barnebarn begynner å plage meg med hva jeg skrev på paranormal for 65 år siden.

[Juvenia]

Hehehehe!!! Jaaaa.. Men likevel - du svarte ikke på spørsmålene mine Var det så lurt av meg? Og - kan noe skje? I tilfelle - HVA!?

[>wiz]

Hehehehe!!! Jaaaa.. Men likevel - du svarte ikke på spørsmålene mine Var det så lurt av meg? Og - kan noe skje? I tilfelle - HVA!?

Smart og smart. Jeg kan ikke skjønne at det får noen negative konsekvenser iallfall.
Det verste som kan skje er vel at du blir skuffet over manglende svar.

[snowfall]

Mener ikke å såre deg,men kanskje mormor visste dette og at det var en "intern spøk"?Jeg måtte smile litt jeg da,midt i alvoret.Hadde vel ikke syntes det var så festlig selv om jeg fant det,man er jo ekstra sårbar i tiden etter...I ettertid kan du kanskje se annerledes på det?

[Atmi]

Han kommer helt sikkert ikke til å skremme deg, med mindre du allerede har skremt deg selv så mye at du blir liggende vettskremt - ikke gjør det.

Men, jeg tror nok kanskje du må belage deg på å heller ikke få noe svar. Kanskje han gir deg et slags svar, men hvordan skal du vite at det var han og hva det betydde? Du skal ikke regne med at han viser seg som en ånd og prater til deg - det er veldig tvilsomt.

Syns du skal slappe av å prøve ikke tenke på det. Tror ikke der kommer til å skje noe som helst jeg. Om han så skrev noe på veggen til de som skulle gå igjen, kanskje det var i en sammenheng med noe. Det trenger overhode ikke bety at han skulle gå igjen. Og om det gjorde, hva så? Det er en rimelig gedigen sjans for at han så saken en god del annerledes etter at han var død enn da han levde og skrev disse ordene. Det er jo saken det, at når vi dør, da vet vi mer, vi forstår mer - følgelig vil vi nok kanskje ta litt andre valg enn hva vi bestemte oss for da vi døde.

Det er jo bestefaren din. Hvorfor skulle han ønske å skremme deg? Klart han ikke gjør. Men om han ønsker å gi deg noe svar, nei, hvorfor skulle han det. Høres jo ikke akkurat ut som om det var veldig søtt det han drev med når de skrev disse ordene, gjorde det?

Dessuten kan det være en gedigen spøk - jeg kan tenke meg at det er hva det er, ikke noe mer.

Skriver teite ting med maling på veggen før vi maler over - noe av det samme Jeg har gjort det i hvertfall, selv om jeg ikke har skrevet akkurat spiritistiske ting.

Nå babler jeg igjen. Men jeg ser overhode ingen grunn til at du skal tenke det er galt, heller ikke for at du skal tenke det er riktig. Jeg tenker det som at du "tok av en smule" og overreagerte litt. Men kanskje jeg tar feil.

Atmi

[Juvenia]

Hehehe.. Mange morsomme svar, hihih Joda, ler meg litt skakk over situasjonen selv. Men det stod med sirlig, enkel skrift med BLYANT...
Mim morfar var en liten luring, men som regel pleide han å "advare" på forhånd. Og - han eeeelsket å tegne smilefjes (for å indikere at det var kødd).

Likevel er det skremmende da.... (SYNS JEG!!)

Men det som skjedde i går kveld, var at plutselig hørte vi stemmer. Jeg og kjæresten min var hjemme. Det var akkurat som om to skikkelser stod å diskutere nede i gangen rett under oss. Vi begge hørte det, og rett etter blinket lysene utenfor. Utelampene blafret et par ganger. Og der satt vi - vettskremte.
Broren min kom opp rett etterpå og spurte hvorfor i all verden vi stod nede i gangen og kranglet...

Skummelt... Jeg tør ikke si hva det kunne være...

[MATRIX]

Det er vel egentlig bare deg selv som kan svare på disse spørsmålene, trur du ikke det???

[Juvenia]

Vet ikke