Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ "Mamma, se mannen"

[Catty]

Det spøker definitivt hjemme hos oss!
Jeg bor i et hus som er over hundre år gammelt, kanskje nermere 200 år. Men det bærer ikke preg av å gammelt, er jevnlig oppusset derfor ser det ikke gammelt ut.

Jeg har sett skygger her, jeg hører lyder på loftet når det ikke er noen der, og når jeg har lagt meg kan jeg noen ganger høre skritt. Har også hatt besøk av min avdøde hund der oppe.
Noen ganger når jeg har lagt med hører jeg litt dunk og skritt nede også.

Så i dag vekte min 3 år gamle datter meg. "Mamma, se mannen". Trøtt som jeg er ser jeg meg rundt forundret.. Hvordan kan noen ha kommet seg inn hit når døra er låst tenkte jeg. Men jeg ser ingen mann.. Hvor da spør jeg henne, jeg ser ingen mann jeg. Der sier hun og peker på vinduet, han står der å ser ut vinduet. Jeg ser fremdeles ingenting!
Nå går han ned trappa sier hun, og jeg ser og lytter.. Og jammen kan jeg høre små knirkelyder!

Nå titter jeg på klokken. Den er bare halv sju og jeg sier at i dag er det søndag så det er for tidlig å stå opp enda. Hun sier seg enig i det og kommer å legger seg sammen med meg.
En time senere SPRETTER hun opp... Mamma, seeee, en ny pus...
Så løper hun bortover gulvet, setter seg ned og lokker på en pusekatt. Springer med et tau med en papirbit i som hun pleier å bruke når hun leker med våre puser.
Problemet var bare at jeg kunne ikke se noen pus... Men jenta løp og lo og hadde det kjempemoro. HUN så definitivt pusen!

[>wiz]

Sånt er morsomt da. Bare pass på så det ikke blir altfor slitsomt. Viktig å sette grenser.

[Catty]

Hvordan kan jeg sette grenser da?

[larsrolle]

Jeg tror ikke du skal sette grenser for det som skjer med den lille jenta.
Uansett om hun ser noe eller ikke så er hun inne i en fase av livet hvor utviklingen av hennes egen kreative sans er viktig.
Dersom du legger en demper på den så legger du også en demper på hennes fantasiverden og det er en verden man ikke skal ta fra barn.

Altfor mange foreldre skyver slikt unna og uttaler i vendinger som "slutt med det tøyset" og etterhvert så vil den lille jenta la være å fortelle sine foreldre om alt det "fantastiske" hun opplever.

Dette vil hun også ta med seg opp i livet videre og da er det du som har satt begrensningene om hva hun skal fortelle eller ikke.

La barna få ha sin fantasiverden eller muligheten til å se ting som eldre ikke ser. Den er viktig for dem og den bør de få lov til å ha.

[AizQueen]

Det spøker definitivt hjemme hos oss!
Jeg bor i et hus som er over hundre år gammelt, kanskje nermere 200 år. Men det bærer ikke preg av å gammelt, er jevnlig oppusset derfor ser det ikke gammelt ut.

Jeg har sett skygger her, jeg hører lyder på loftet når det ikke er noen der, og når jeg har lagt meg kan jeg noen ganger høre skritt. Har også hatt besøk av min avdøde hund der oppe.
Noen ganger når jeg har lagt med hører jeg litt dunk og skritt nede også.

Så i dag vekte min 3 år gamle datter meg. "Mamma, se mannen". Trøtt som jeg er ser jeg meg rundt forundret.. Hvordan kan noen ha kommet seg inn hit når døra er låst tenkte jeg. Men jeg ser ingen mann.. Hvor da spør jeg henne, jeg ser ingen mann jeg. Der sier hun og peker på vinduet, han står der å ser ut vinduet. Jeg ser fremdeles ingenting!
Nå går han ned trappa sier hun, og jeg ser og lytter.. Og jammen kan jeg høre små knirkelyder!

Nå titter jeg på klokken. Den er bare halv sju og jeg sier at i dag er det søndag så det er for tidlig å stå opp enda. Hun sier seg enig i det og kommer å legger seg sammen med meg.
En time senere SPRETTER hun opp... Mamma, seeee, en ny pus...
Så løper hun bortover gulvet, setter seg ned og lokker på en pusekatt. Springer med et tau med en papirbit i som hun pleier å bruke når hun leker med våre puser.
Problemet var bare at jeg kunne ikke se noen pus... Men jenta løp og lo og hadde det kjempemoro. HUN så definitivt pusen!

barn er jo mer åpene for sånne ting, akkurat som hunder å sånn... bare hunikke blir redd da, men hun er vel litt for liten til å forstå hva det egentlig er... hun tror vel det er virkelige personer å dyr...??

-Aiz_

[Mystica]

Kjempesøt historie

[ntnjen]

Skummelt da!! jenten min nektet å legge seg på det gamle rommet sitt før!!! det sto en mann i kroken!! da var hu rundt 14 mnder... Nå har hu fått ett annet rom det som ligger rett over gangen for det gamle!! hu er nå blitt fire år å nekter fremdeles å legge seg alene!! vi må sitte med henne til hu sovner!! har spurt henne hvorfor å hu sier bare at hun ikke tør!!! men på dagtid leker hu alene!!!
Men jeg føler faktisk at det står en å ser på meg når jeg står nede og ser opp i gangen på loftet der de to soverommene er :twisted:

[BA.]

Skummelt da!! jenten min nektet å legge seg på det gamle rommet sitt før!!! det sto en mann i kroken!! da var hu rundt 14 mnder...

:mozilla_surprised:
Klarte hun å si det da hun var 1 år?

Nå har hu fått ett annet rom det som ligger rett over gangen for det gamle!! hu er nå blitt fire år å nekter fremdeles å legge seg alene!! vi må sitte med henne til hu sovner!! har spurt henne hvorfor å hu sier bare at hun ikke tør!!! men på dagtid leker hu alene!!!

Dette er ikke uvanlig, og bør ikke ha noe med spøkelser å gjøre. Og om hun føler noe av din spenning er det ihvertfall ikke rart.

Men jeg føler faktisk at det står en å ser på meg når jeg står nede og ser opp i gangen på loftet der de to soverommene er :twisted:

JEG TROR PÅ ALT DET SOM FINNES MELLOM HIMMEL OG JORD. MEN HVA ER DET? KAN DU ELLER NOEN ANDRE FORKLARE MEG DET?

Mellom himmel og jord finnes det utrolig mange insekter, fugler, smådyr, større dyr, luft, og avhengig av hvor du mener himmelen starter, finnes det skyer der også.

[zind]

Enig med lars jeg. Det er jo tydelig at hun ikke er redd. Jeg tror det beste er å la henne få styre på, så får du heller svare hvis hun lurer på noe. Det er fort gjort at disse opplevelsene blir borte for henne hvis man begynner å fortelle henne at det er "galt" eller at de "egentlig ikke finnes".
Høres jo ut som hun liker selskapet dere har i huset

[Heksepusen]

Jeg har to barn som ser men ikke er redde for det de ser. Eldste jenta min er også slik som du forteller, men det er som de over her har sakt at barn er mere åpne for ting. Jeg fant ut at når det ble litt mye for meg så ba jeg henne ta en pause og at det hun så ( foreksempel i ditt tilfelle pus) måtte få vile seg og sove litt. Det hjalp for meg. Historien er jo søt den da. Men latt henne se det hun ser og prøv så godt du kan å forklare henne dette ettersom hun spørr deg.
Lykke til.

[Ananas]

Jeg tror ikke du skal sette grenser for det som skjer med den lille jenta.
Uansett om hun ser noe eller ikke så er hun inne i en fase av livet hvor utviklingen av hennes egen kreative sans er viktig.
Dersom du legger en demper på den så legger du også en demper på hennes fantasiverden og det er en verden man ikke skal ta fra barn.

Altfor mange foreldre skyver slikt unna og uttaler i vendinger som "slutt med det tøyset" og etterhvert så vil den lille jenta la være å fortelle sine foreldre om alt det "fantastiske" hun opplever.

Dette vil hun også ta med seg opp i livet videre og da er det du som har satt begrensningene om hva hun skal fortelle eller ikke.

La barna få ha sin fantasiverden eller muligheten til å se ting som eldre ikke ser. Den er viktig for dem og den bør de få lov til å ha.

HELT enig!

[Catty]

Tusen takk for svar.
Ja, verken jeg eller henne er redd for dette så foreløpig tar vi det med ro.
Jeg syns selv at det er litt fasinerende jeg da. At barn kan se ting som vi voksne ikke kan. Jeg har jo selv sett endel her, men denne pusen har jeg tilgode å se.
Ganske så koslig er det jo egentlig også da!

[Heksepusen]

Ja det blir en vane og kunne oppleve dette og som du sier selv du har jo opplevd noe selv også. Men det høres jo ut som om dere koser dere veldig da. Det var godt å høre at det ikke bare er jeg som latt ungene holde på slik ( Har følt meg litt unormal kan man si) Kos deg med Dattern din og det som skjer.

[Satsuki]

Angående dette.. Barn har jo ofte fantasivenner som de ser like tydelig som "virkelige" venner. Men finnes det en mulighet for at det ikke er fantasi? At de faktisk finnes, men at vi ikke kan se dem, fordi vi ikke er åpne nok?

Tremenningen min i finland fikk seg en usynlig venn som måtte være med overalt. Det rare er at denne vennen hadde det rimelig utdaterte finske navnet Armi, som ingen kunne skjønne hvor hun kunne ha hørt. Har hørt en del søte historier, for eksempel den gangen hun og tanta mi (bestemoren hennes) skulle ake, og bestemori satte seg bak henne på akebrettet. Da ble den lille jenta sjokkert, og utbrøt med store øyne: "Du kan jo ikke sitte der! Der sitter jo Armi!" Så tanta mi måtte slukøret gå av.

[Catty]

Jeg tror nok ikke det er fantasivenner hun har. Nå har hun byttet rom og da ser hun de ikke lenger. Jeg vet også at det spøker ellers her, jeg har sett og hørt endel selv, men ikke akkurat disse.