Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spøkelseskræsj (lang artikkel)

[Tussa]

Fant en litt kjekk artikkel som jeg legger ut.


Spøkelseskræsj på den engelske motorveien

17.feb 2003 07:00
Av: Ingrid Spilde , Journalist


Så bilistene på motorveien A3 utenfor Burpham gjenferdet av et ulykkesoffer, eller kan det finnes en naturlig forklaring?
Onsdag 11. desember i fjor fikk politiet i Surrey i England telefoner fra bilister som hadde sett en utforkjøring. Da konstablene dro ut for å undersøke ulykkesstedet fant de imidlertid ikke så mye som et bremsespor.

Men etter hvert som betjentene begynte å snuse rundt i veikanten gjorde de et forunderlig funn. 20 meter fra punktet hvor bilister skulle ha sett et kjøretøy med skinnende frontlykter skjene utfor veien, lå et gammelt bilvrak med et skjelett ved rattet.

Bilen lå med nesa i ei grøft, godt skjult under busker og kjerr, og der så den ut til å ha ligget en stund. Etter videre undersøkelser viste det seg at den døde føreren var 21 år gamle Christopher Chandler, som forsvant fra London sist juni.

En høyst besynderlig hendelse, med andre ord. Kan bilistene på motorveien A3 fra Portsmouth til London ha sett et spøkelseskræsj, tro?

Noen teorier…

Siden ingen foreløpig kan forklare hva som skjedde, kan man jo prøve seg på litt (u)intelligent gjetting, med påfølgende kritikk av egne lure ideer. Mangel på tid og plass begrenser alternativene til følgende fire modeller:


(1) Det hele skyldes rett og slett en gedigen tilfeldighet. En sliten bilist dupper av ved rattet, og våkner med et smell i det han drømmer at han ser en utforkjøring. Drømmen er så livaktig at han ringer politiet, som i stedet tilfeldigvis finner vraket av en bil som kjørte utfor på akkurat det samme stedet fem måneder før.

(2) Det er et ekte spøkelsessyn, hva nå det måtte være, som faktisk viser en slags reprise av en dødsulykke.

(3) Noen har sett ulykka da den skjedde, eller oppdaget vraket, men har av en eller annen grunn latt være å melde fra. Nå har de fått moralske kvaler og funnet en lur måte å si fra uten å måtte fortelle om sin egen lite heroiske rolle i det hele.

(4) Små, vennlige alver galopperte over veien med digre lykter (som ligner på frontlys) for å lede forbipasserendes oppmerksomhet mot det tragiske offeret av en tidligere ulykke, slik at den stakkars gutten skal kunne få fred, og vandre gjennom tunnelen til den andre siden, hvor Elvis venter med en god kopp kaffe.

…og en meget kritisk vurdering

Det fine med tilfeldighetsteorien (1) er at den følger fine, velkjente mekanismer (sovning og drøm og sånt), og slik sett er overveldende sannsynlig. På den annen side er sjansen for at dette skulle klaffe temmelig minimale.


Tatt i betraktning hvor mange som faktisk dupper av ved rattet hver dag, burde det være flere merkverdige innringinger til trafikkpolitiet. En annen sak er at de fleste avisene skriver at utforkjøringa ble rapportert av bilister. Det burde indikere at det var flere som så det, og ikke bare én skrulling med narkolepsi.

Kan det ha vært et ekte spøkelse da (2)? Vel. Problemet med denne forklaringa er at det finnes dårlig med beviser for at spøkelser finnes, og ingen har hittil lykkes med å finne pålitelige eksemplarer man kan undersøke. Men svært mange mener de har sett gjenferd, og bare innrøm det: det er unektelig en besnærende tanke.

Teori nummer (3) har den fordelen at den baserer seg på kjente prinsipper, som observasjon, vanlig menneskelig feighet, og noen skikkelig kalde føtter. Veldig utrolig er den heller ikke. Dermed er det den enkleste forklaringa, og den som bryter med færrest kjente prinsipper og lover (Occams barberhøvel). Altså både beviselig mulig og ganske sannsynlig.

Alveteorien (4) har dessverre ingen som helst støtte i kjente fenomener, statistisk sannsynlighet eller rapporter om lignende hendelser. Dessuten ble det ikke meldt om bitte små fotspor i veikanten. Og det er jo dumt, siden det hadde vært fint å ta en kaffe med Elvis etter endt tid på jorda.

Konklusjonen må nok bli at jeg heller mot teori nummer tre inntil motbevist, eller til noen kommer med enda smartere hypoteser. Innspill, eller håndfaste beviser på eksistensen av spøkelser, mottas så klart med stor takk.

[Amine]

Spesiell historie dette ja... Jeg heller helt klart mot alternativ nr 4.

[Satsuki]

hva går prinsippet om Occams barbelhøvel ut på?

[misty-gutt]

Teori nr3 virker jo minst sannsynlig da, siden det visstnok skulle ha vært flere bilister som observerte dette.

[Tussa]

hva går prinsippet om Occams barbelhøvel ut på?

Nå tenker jeg du er glad du spurte, for her kommer svaret: (NB! Torturkammer for den som hater matte!)

Utvikle et kompakt beslutningstre
Når det foreligger treningseksempler for et problem, kan vi danne en rekke forskjellige beslutnings-trær som hver av dem er konsistent med treningsdataene. Ifølge prinsippet Occams barberhøvel skal vi velge det mest kompakte beslutningstre som er konsistent med måledataene og dermed gjør vi bruk av partiskhet. Det er dog ikke så enkelt å velge dette treet og dermed "riktig" hypotese. Hovedproblemet er jo å velge riktig attributt på riktig nivå under utviklingen av treet. Vi skal vise hvordan vi kan bruke informasjonsteori til å hjelpe oss i valgene.
Nå skal vi anvende teorien på de åtte treningseksemplene i figur 1 og vise at metoden gir beslutningstreet i figur 3 som det beste treet for dette problemet.

Skal læring ved hjelp av beslutningstre fungere tilfredsstillende, må beslutningstreet være korrekt.

De situasjonene som vi skal knytte sannsynlighet til, er av tilsvarende karakter som det å kaste med et pengestykke eller trekke en kule fra en urne. Dersom det kjøres et bestemt antall treningseksempler for et problem der antall positive eksempler er p og antall negative eksempler er n, så er sannsynligheten for et positiv svar (p/(p + n)), dvs antall positive eksempler dividert med samlet antall eksempler, og dermed må sannsynligheten for et negativt svar være (n/(p + n)). Da vil ifølge (2) informasjonsinnholdet i korrekt svar være:

(5)

der I( 1, 0) = I( 0, 1) = 0. For problemet i figur 1 må p = 4 og n = 4 fordi det er fire rom som har datamaskin og fire som ikke har. Dermed blir informasjonsinnholdet i denne figur ifølge (5) lik det i (3).

Informasjonsinnholdet i (5) må korrigeres fordi det må tas høyde for informasjonen som ligger i attributtene. La oss starte med et attributt A i roten. En test på A vil vanligvis ikke gi så mye informasjon, men dog noe. Vi kan måle eksakt hvor mye ved å studere hvor mye informasjon vi får etter testingen av attributtet. Ser vi for eksempel på figur 4(b), blir treningseksemplene delt opp i tre undermengder etter at attributtet romtype (i roten) er besvart. Navnene på grenene gir svarene på attributtet. Det betyr at informasjon ligger i de undermengdene som oppstår etter at et attributt er besvart. Går vi igjen tilbake til figur 4(b), ser vi at dersom svaret er auditorium vil den tilhørende undermengde bestå av to positive eksempler og et negativt eksempel. Denne betraktningsmåte kan vi lett gjøre generell.

La attributtet A resultere i en oppsplitting i undermengdene U1, U2, ..., Um. Hver undermengde Ui (i = 1, 2, ..., m) vil ha pi positive eksempler og ni negative eksempler, så dersom vi går (nedover) den tilhørende gren trenger vi en tilleggsinformasjon I( pi/(pi + ni), ni/(pi + ni)), som regnes ut tilsvarende som (5)), til å svare på spørsmålet. Siden antall eksempler i roten er (p + n), vil sannsynligheten for at undermengden Ui skal inntreffe være (pi + ni)/(p + n). Den forventede informasjon som trengs for å fullføre treet når A er plassert i roten er:

E( A) = (6)

Informasjonsgevinsten fra attributtet A er definert ved

gevinst( A) = I( - E( A) (7)

Dersom det er flere attributter å velge mellom, så skal det attributtet velges som har høyest gevinst.

La oss konkretisere dette ved å bruke treningseksemplene i figur 1 til å finne ut hvilke rom på høgskolen som har datamaskin. Figuren viser som sagt at p = 4 og n = 4. Vi starter med roten i beslutningstreet som skal utvikles. Siden vi har fire attributter (avdeling, romstørrelse, romtype og etasje), må vi regne ut gevinsten for hvert av dem. Vi velger å gjennomføre fullstendig regning på attributtet romtype. Vi kan i den forbindelse støtte oss på figur 4(b). Oppdelingen av treningseksemplene gir følgende tre undermengder: U1 = ( {ja: C2, B3}, {nei: A3}), dvs p1 = 2 og n1 = 1, U2 = ( {ja: }, {nei: B1, C1, A2}), dvs p2 = 0 og n2 = 3, U3 = ( {ja: A1, B2}, {nei: }), dvs p3 = 2 og n3 = 0. (7) sammen med (6) gir

gevinst( romtype) = I(,) - [ (8)

Siden I( 1, 0) = I( 0, 1) = 0 og dessuten kommer (3) oss til hjelp, trenger vi bare å regne ut I( 2/3, 1/3) ved å bruke (5). (8) blir da

gevinst( romtype) = 1 - [0,918 + 0 + 0] = 0,656 (9)

Dernest blir det å gjennomføre samme regning for de tre andre attributtene. Resultatene blir henholdsvis

gevinst( avdeling) = 0; gevinst( romstørrelse) = 0,062; gevinst( avdeling) = 0,062 (10)

Sammenlikner vi verdiene i (9) og (10), slutter vi at det må velges attributtet romtype i roten. Dermed har vi fått fram at det mest kompakte beslutningstre framkommer ved å videreutvikle treet i figur 4(b). (Vi ser også at det dårligste treet får vi ved å videreutvikle treet i figur 4(a).)

Resultatet så langt er treet i figur 4(b). Vi må dernest bestemme attributtet i hvert av de tre nye

nodene. Hver av de tre nodene behandles som en "rotnode" og dermed blir det tre helt tilsvarende beregninger som ovenfor. Men vi oppdager fort at her slipper vi svært billig fra det. Det er bare den ene noden som trengs videreutvikles (U1 = ( {ja: C2, B3}, {nei: A3})). Gjennomføres så regningen, så vil det gi at attributtet skal være avdeling. Treet som framkommer er det i figur 3, som er det mest kompakte beslutningstreet for problemet på høgskolen: hvilket rom har datamaskin.

Selv om denne algoritme gir enkle beslutningstrær, er det ikke øyensynlig at slike trær vil være effektive når nye ukjente eksempler skal klassifiseres. Algoritmen har vært testet i både kontrollerte tester og anvendelser og har vist seg å fungere bra i praksis. Innen helsesektoren har man gjort bruk av beslutningstrær i en rekke forbindelser med bra suksess. Leger har brukt beslutningstrær ved diagnostisering av hjerteinfarkt. Ved pleie og behandling av slike pasienter har man også brukt slike trær.



Det enkleste er vel å si at Occams barberhøvel oppkalt etter den engelske logikeren William of Occam i det 14. århundre. En forenklet beskrivelse av prinsippet sier: Den enkleste hypotesen som er konsistent med observasjonene skal velges.

[Tussa]

Snakker om bilkræsj. I Dagbladet i dag stod det denne historien om en stakkar som ikke så det han burde ha sett... Er det mulig?

93-åring kjørte med lik i frontruta

En dement 93-åring i Florida som onsdag kjørte på en fotgjenger, fortsatte videre i fem kilometer med liket i frontruta, melder CNN. Ralph Parker ble stoppet etter at han kjørte gjennom en bomstasjon og tollbetjenten ringte politiet.

Ifølge Orlando Sentinel skal 93-åringen ha sagt at han trodde liket hadde falt ned fra himmelen. I virkeligheten skal det 52-årige trafikkofferet ha vært på vei til McDonalds for en matbit da han ble truffet av den gamle mannens Chevrolet Malibu 2002-modell.

- Et sted i hukommelsen visste han kanskje at han hadde vært involvert i et krasj, men han glemte det umiddelbart, sier politietterforsker Michael Jockers til CNN.

Ifølge politiet vil ikke Parker bli siktet for drapet, fordi han ikke visste hva som hadde skjedd eller hvor han var.

Parker fikk fornyet sertifikatet sitt for to år siden.

- Dette var en av de tingene han hadde i livet, å sette seg i bilen å kjøre for kjøregledens skyld, sier Jockers.

[*Velvet*]

wow!

[zind]

Interessant det her

Er det mulig å kunne snuse frem informasjon om hvor mange bilister som ringte inn tro?

Jeg heller nok mot teori 3 jeg også,
hvis det var mer enn 2 innringere synes jeg saken blir en litt annen..

alver som galopperte over veien..
Haha, du vet å få sagt det du Tussa. Ustyrtelig festlig

[Tussa]

[quote="zind"]Interessant det her

Er det mulig å kunne snuse frem informasjon om hvor mange bilister som ringte inn tro?

Det kan du regne ut ved å bruke likningen som beskrevet i Occams barberhøvel:lol:

[Mystica]

Utrolig at stakkaren fikk nytt førerkort som 91 åring..
Den første historien var oxo ganske spesiell..
Bra han ble funnet hvertfall så familien får visshet med hva som har skjedd
Jeg heller vel mer mot teori 2 siden fler rapporterte hendelsen

[zind]

Det kan du regne ut ved å bruke likningen som beskrevet i Occams barberhøvel:lol:

haha! Sææærlig! Jeg er en av de som la alt som heter matte i bruker-ikke-lenger-skuffen etter endt videregående


Bestefar kjørte bil til han var 93.
Han kjørte faktisk bil etter det også, han bryr seg slett ikke om at han har mistet førekortet. "For noe tull!" er det eneste han har å si om den saken. Nytter slett ikke å prate fornuft til han, staeste mennesket jeg noen gang har vært borti