Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Nidarosdomen???

[guro_]

NÆÆÆÆÆÆI!!!!!!!!!
at det går an...har endelig funnet boka,å begynt skrevet en ganske lang utgreiing om nidarosdomen her..åsså klikka maskina...
må begynne heeeelt på nyttt....pæs....

[M.Mimsen]

Det var dumt Guro - men vi setter pris på at du svetter for oss VI er spente nå.

[Thyrin]

Guro skrev:

NÆÆÆÆÆÆI!!!!!!!!!
at det går an...har endelig funnet boka,å begynt skrevet en ganske lang utgreiing om nidarosdomen her..åsså klikka maskina...
må begynne heeeelt på nyttt....pæs

Hjelper det å vite at vi setter kjempestor pris på det og sender deg gode tanker underveis?
(Jeg gjør iallefall det.......... )

[guro_]

hehe..takktakk..
muli dette innlegge blir forferdelig langt..nesten litt flaut..
men men...det kommer snart..

[guro_]

men hallå..nå har jeg kommettil den tredje dataskrevne sida, kan jeg legge ut alt dette da?får jo ikke til å korte ned heller..

[guro_]

Sånn.. Boka heter Norske spøkelser - fra hav til herregård. Skrevet av Bjørn Våde. Veldig mye spennende, om alt stemmer er en annen sak.
Her er det som står om Nidarosdommen, unnskyld for at det ble så langt..ble litt revet med også kunne jeg ikke bare kutte ut noe heller:)

I 1854 skjedde det noe i Trondheim som skapte et veldig oppstyr. En gruppe soldater var på eksersis på Ytre Kongsgård i Trondhjem.En av soldatene tok seg inn i Nidarosdommen en kveld. Han ville overnatte der. Folk som gikk forbi på kvelden kunne se blafrende skygger forbi vinduene. De hørte skrik fra domen. "Nei,jeg vil ikke.Jeg vil ikke være her." På den tiden hadde de begynt å grave i domen, mange mente at ved å grave der forstyrret man de som skulle hvile. Morgenen etter kom soldaten ut fullstendig vettskremt.Han talte over seg.Håret hans var helt hvitt.Ansiktet hans var som hos en fremmed, gammel mann,han hadde muskeltrekninger i kjakene og leppene skalv. Hendene hans ristet som om han hadde sovet ute.Han ble aldri seg selv igjen.

I lang tid har det vært merkelige historier om det som foregår i Nidarosdommen. Et angstfuult rop om natten, et par øyne dypt inne i søylegangene et sted og den stadige,sitrende følelsen folk fikk i domen av at krefter våket over de levende.
En bygningsarbeider som jobbet i domen sa det slik;
"En uro satt i oss hele tiden mens vi arbeidet. Det var som om underbevisstheten ba oss om å være på vakt. Hver gang jeg løftet hammeren for å slå, forventet jeg at noen skulle komme bakfra å ta tak i skaftet så jeg ikke fikk slått. Vi stoppet ofte opp ogfølte at noen så på oss, men ingen var å se. Det var som om krefter i domen ville styre arbeidet vårt. Enkelte ganger var det rolig, da var de vel fornøyde med oss.Andre ganger følte vi at de var direkte fiendtlig innstilt mot det vi gjorde. Ingen av oss ble igjen på arbeid i domen etter at det ble mørkt."

I 1924 fikk det ukjente et ansikt. Bispinne Marie Gleditsch var tilstede under en aftengudstjeneste med sine tre barn. De satt i Mariakapelle på femte rad. På første rad satt en mann som het doktor Borten. En ung prest som het Birkelund stod foran alteret i kapellet og sang en salme da det skjedde. Et hode kom til syne i dørbuen i doktrinen, det var en bar skalle med hårkrans rundt. Bispinnen trodde kanskje det var en arbeider som hadde blitt igjen atter arbeid, men plutselig steg mannen frem og da så hun at han var kledd i en brun munkekutte. Ansiktet var skarpt og ondt. Hun la plutselig merke til at hun kunne se munken gjennom doktor Borten på første rad. Da skjønte hun at dette var noe overnaturlig. Munken gled bort til Birkelund som sto å sang, og stilte seg opp bak ryggen hans. Da fikk hun se ansiktet til munken. Han hadde et slags sår i halsen, en bred, blodig stripe ned i åpningen i kutten.. Øynene virket sinte, rasende. Da hendte det noe underlig, Birkelund begynte å stotre i sangen, han fikk ikke frem ordene. Bispinnen så ned i gulvet, det ble for mye for henne. Da hun så opp, var munken tilbake i dørbuen der han først dukket opp. Han sto der med armene i kryss og stirret sint framfor seg. Hva som ble sagt i prekenen den kvelden, fikk ikke bispinnen med seg, med god grunn. Hun snakket senere med Birkelund. Han kunne fortelle at det var noe merkelig som skjedde foran alteret den kvelden, det føltes ut som at noen sto bak han og tok kvelertak på han. Han fikk ikke puste ordentlig og hvert fall ikke sunget.

Olsoknatten 1933 var den unge studenten Alex Johnson på gudstjeneste i Nidarosdommen. Han hadde fått tillatelse til å sitte på galleriet den kvelden. Johnson forsto det sånn at han var den eneste som skulle gjøre det den kvelden, derfor ble han litt overrasket da en skikkelse steg fram fra skyggene under prekenen. Den fremmede var kledd i munkekutte. Skikkelsen snudde seg og Johnson så inn i et ansikt som lyste av forakt. Den fremmede satt lenge og stirret, til slutt klarte ikke Johnson mer og gikk ned fra galleriet. Hele trappegangen ned følte han det som om det var en kraftig person med tunge skritt bak som grep etter han. Pastor Bjarne Tvete var tilstede under den samme gudstjensten, han satt i salen. Han hadde fått vite at en ung student skulle sitte på galleriet, og så opp dit. Der oppe så han et gråblekt, herjet ansikt som satt og stirret ned på dem. Da Tvete møtte Johnson senere kunne han si at det var ikke hans ansikt han hadde stirret inn der oppe på galleriet.

I 1946 var en sogneprest fra Ris menighet vitne til at en munk dukket opp bak presten som holdt preken og tok kvelertak på han.

åh...pæs...sliten jo...


En dame sto frem i et ukeblad for en tid tilbake og fortalte om noe hun opplevde som 16åring i Nidarosdommen. Hun gikk på Trondheim katedralskole, og delte ut salmebøker med en venninne under en gudstjeneste i domen. En mann i brun kappe dukket opp. Skikkelsen løftet blikket og så på piken, det var et vennlig, nesten faderlig blikk. Han gikk bort til veggen og forsvant inn bak et rødt forheng. Piken gikk for å sjekke denne ”nye” utgangen senere, og stirret inn i et gjenmurt hulrom bak forhenget.

En annen dame var i domen som turist og fikk se munken. Hun gikk inn i Mariakapellet alene, plutselig sto denne munken i døra, og så på henne, ansiktet virket vennlig. Hun fikk følelsen av å være et sted der hun ikke skulle være, og ville ha gått ut om denne mannen i munkekutte ikke hadde stått og sperret døra. Han kom inn i kapellet, tok opp en bibel, så på den og la den tilbake. Så gled han tilbake og ble borte ved døren.

Oliver Klevsve er treskjærer. Han har bygget en perfekt modell av Nidarosdommen, og har derfor også gått der dag og natt. En dag i 1963 var han fremme ved alteret.Plutselig åpnet bispedøren seg. En skikkelse, med en sort, fotsid kutte med rep rundt livet kom ut. Oliver Klevsve ble gående side ved side med han en stund. De nådde inngangen til Mariakapellet, Klevsve gikk inn der. Munken fortsatte. Senere på dagen va Klevsve på tur mot Vestfronten da han hørte korsang. Munken beskrev han som meget gråblek i huden, mørk rundt øynene.Han hadde rester etter skjegg. Og hendene som også virket gråhvite var foldet på brystet. Han snakket hele tiden, det hørtes helt fremmedartet, det var umulig å få tak i hva han sa. Men han snakket uopphørlig, akkurat som faste bønner eller ritualer han leste. Han bar på noe under venstre arm, muligens en bok. Det sto iskald gufs av ham, og han hadde ingen følelse av at det var noe ondt over han.
Andre gangen Klevsve møtte munken var en juleaften da Arve Tellefsen holdt konsert. Klevsve satt i salen og så munken dukke opp, han vandret rundt i kirken under konserten.

Universitetslektor Jon Meldbøe og noen studenter fikk overnatte i Nidarosdommen, Medbøe ville at studentene skulle få oppleve stemningen i katedralen. Fem netter overnattet de, to netter fikk de kontakt med spøkelset. De hørte trestemmig korsang den første natten, på samme sted som Klevsve hørte musikken tre år tidligere. De hørte også skritt oppe fra galleriet. Forhenværende klokker i Domen Olav A. Digre hørte orgelmusikk i domen, han var alene.

En dame som het Anna Westerlund fortalte at hun fant alteret der munken holdt til. Da hun prøvde å gå opp på høyre side var det noe som holdt igjen foten hennes, hun prøvde tre ganger. Da hun prøvde fra venstre side gikk det. Siden gikk hun ned på benkene og satte seg, da fikk hun se munken og hun fikk pustevansker.

Også nåværende biskop i Nidaros, Finn Wagle skal ha sett munken. Han sto på prekestolen og lurte på hvilken prest som satt i koret. Det visste seg etterpå at det ikke hadde vært noen prest der.

To turister var innom Nidarosdommen, en vaktmann slapp de inn som eneste besøkende. Inne i kirken hørte de knirkelyder fra galleriet, og de så en kvinne lene seg ut. Det blonde håret datt frem, hun var veldig vakker. De sa ingenting, og hun sa ingenting. Da de skulle gå gjorde de vaktmannen oppmerksom på at det var en kvinne oppe på galleriet, så han måtte ikke låse henne inne. Men vaktmannen sa at han var den eneste som hadde vært der på flere dager. Han gikk inn og sjekket likevel, ropte hallo flere ganger, men fikk ikke svar.

[himmelriketpåjord]

Hei Guro_
Utrolig bra jobba!!!
Det er det meste vi har fått av info om munken:)

Men da vet vi at han var der allerede i 1854, så det som hadde vert spennende å gjøre nå , var å finne ut hvem som var prester, munker, fra 1854 og bakover, og om det finnes bilder/malerier av vedkommende.

Det må jo stå skrevet om lederene av kirken på den tiden, de var jo ganske høyt i hireakiet på den tiden.
I kirkebøker?

[raVn]

Munken har jeg nok aldri sett, men vært i Nidarosdomen flere ganger, både i krypten og i tårnet. Må innrømme at jeg er fasinert av bygget, vakkert og spennende , og masse historie og gamle energier samlet på et sted, både på godt og vondt. Og en orgelkonsert i Nidarosdomen må bare oppleves, noe så nydelig har jeg skjelden opplevd.
Et annet bygg dere bør få med dere er Erkebispegården , vår så heldig å få jobbe der en hel uke med en kunstutstilling. Anbefaler dere å ta dere god tid og bare suge inn intrykkene når dere er der

[guro_]

takk takk
jeg vet at jeg har lest noe om det en eller anna plassen..om en undersøkelse på når det fantes brunkutter i nidaros,men husker jo ikke hvor..har ei anna bok om slike fortellinger og,kanskje det står noe der..får se...

[M.Mimsen]

Way to go, Guro
Tusen takk for informasjon rundt Munken. Jeg er også nyskjerrig på hvem han er....
Men helt klart at jeg må dra til Trondheim snart. Nidarosdomen må vel oppleves, tror jeg

[Jomfruva]

Jeg gikk gjennom kirkegården som tilhører Nidaros domkirke og tok en del bilder, mest fordi jeg liker å "jakte" på spøkelser/ånder, men også for å se om det dukket opp noe på bildene. Faktisk så var det noe Unormalt på nesten hvert bilde....

Skal laste opp et bilde(som jeg har forstørret) av noe som jeg syns ser ut som en gutt/mann kledd i gamle middelalder klær, han støtter seg til gravsteinen. Det var ingen mennesker rundt meg da jeg tok dette bildet, og jeg så han ikke før jeg kom hjem og forstørret bildet på pc'n. Ser heller ikke hodet til ham, gjør du? Kan ogå vise flere bilder, hvis interesse!

[Eireen]

Personlig opplever jeg ikke Domen som ille, da er energiene værre rundt Erkebispegården

Hmm, kanskje vi trøndere skulle dra ned til Domen en kveld, ta noen bilder og kjenne på energiene?

[Maya]

jeg har aldri vært i Nidarosdomen, men har alikevel en tese om at den hellige gral kan befinne seg der. Har noen hørt noe om det?

Nidarosdommen er kjent for både munken i tårnet, og Olav den hårfagre som ligger der inne i sin grav.

Olav den hårfagre vokste både negler og hår etter hans død.

Munken skal nok vise seg i tårnet ved midnatt.
Når min mor var ung gikk også den historien hun oppsøkte ofte kirken om natten men ingen munk å se.

Jeg selv var natteravn for mange år siden og gikk der på nattestid, men heller ikke jeg så han.

Men den hellige gral er det ingen som har funnet den dag i dag, ikke engang på verdensbasis.
Den skulle være i antarktis etter sine sagn, og det stedet finnes jo ikke lengre.

[Eireen]

Nidarosdommen er kjent for både munken i tårnet, og Olav den hårfagre som ligger der inne i sin grav.

Olav den hårfagre vokste både negler og hår etter hans død.

Munken skal nok vise seg i tårnet ved midnatt.
Når min mor var ung gikk også den historien hun oppsøkte ofte kirken om natten men ingen munk å se.

Jeg selv var natteravn for mange år siden og gikk der på nattestid, men heller ikke jeg så han.

Men den hellige gral er det ingen som har funnet den dag i dag, ikke engang på verdensbasis.
Den skulle være i antarktis etter sine sagn, og det stedet finnes jo ikke lengre.

I følge Sylvia Brownes påstander skal Atlantis gjenoppstå;

Atlantis will begin to show itself by 2023 and be fully visible by 2026.

Vel, det gjenstår å se

[Asbjørn]

Sånn.. Boka heter Norske spøkelser - fra hav til herregård. Skrevet av Bjørn Våde. ............
...
Han gikk inn og sjekket likevel, ropte hallo flere ganger, men fikk ikke svar.

Kjempearbeid, Guro ! !

Var faktisk spennende å lese igjennom det du hadde skrevet !


Du har fått stjerna i margen for denne !