Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Fortell om deres opplevelser med hjelpere!

[Kenneth]

Det er jo et stykke fra å være omgitt av energier som "hjelper" en til de detaljerte beskrivelsene som mange kommer med. Jeg tror Wiz har et poeng i å understreke at dette faktisk er fortolkninger av de inntrykkene man mottar, og ikke "oppleste & vedtatte" sannheter.

Det finnes ingen sannheter. Det finnes ingen absoluttheter. Alt er relativt Kenneth.
Det er heller ingen som påstår dette heller - er det vel?

Ingen påstår det rett ut kanskje, men leser man noen innlegg så kan man nesten få inntrykk av det. Man er like sikker på at hjelperen sin er en gammel indianer som jeg er på at jeg spiste pannekaker med blåbær til middag.

Du sier det godt selv med det finnes ingen sannheter, og alt er relativt. Vi trenger bare å minnes på det innimellom.

[Kenneth]

Nei opplevelsene er ikke gale. Tolkningen av opplevelsene er feil. Kan være.

Bra sagt.

[Asbjørn]

Nei opplevelsene er ikke gale. Tolkningen av opplevelsene er feil. Kan være.

Problemet er at vi ikke sitter med fasiten !
Derfor kan jeg si A, du kan si B og Lars kan si C.
Vi kan ALLE ta feil,
vi kan ALLE ha RETT
og vi kan være helt ute på viddene alle som en.
Eller ha rett.

Uansett; VI TROR noe kan være rett, eller VI TROR noe er feil !

Spørsmålet er egentlig; Hva er det rett for HVER OG EN AV OSS å tro ?

Jeg tror A, og det er gjerne rett for meg, men kan være feil. eller rett.
Du tror B, og det er gjerne rett for deg, men kan være feil. eller rett.
Lars tror C, og det er gjerne rett for Lars, men kan være feil. eller rett.

Så ; Hvor er FASITEN ???

[zind]

Føler jeg har fortalt den historien et par ganger før her, men, here goes..

..jeg gikk gjennom et ganske tøff periode når jeg var rundt 16, som endte i at jeg trakk meg unna og var mye alene for mange av vennene mine drakk hver dag og dro helgefestinga "litt" langt for min smak. Jeg begynte plutselig å føle at det var noen i rommet, følelsen ble liksom sterkere etter ukene som gikk. Jeg følte meg på en måte beroliget og trøstet av dette nærværet.
En dag fikk jeg plutselig et bilde av hvordan denne skikkelsen så ut. Jeg tegnet den ned i en notatbok/dagbok/altmuligbok. Plutselig begynte livet som før igjen, partyhodene hadde kommet seg ned på jorda og jeg tenkte at det hele hadde vært noe jeg hadde inbildt meg og fortalte det aldri til noen

Flere år senere møtte jeg kusinen til mamma for første gang, og var ganske spent på å møte henne fordi mamma hadde fortalt at hun var synsk Det ble en ganske spennende kveld, for å si det mildt. Men det som satt et skikkelig sjokk i meg var når hun gikk forbi meg i det jeg bladde i den filleslitte boka jeg alltid hadde med meg. Jeg bladde opp på siden med bilde av "hjelperen" min og hun utbrøt "Anette! Det der er jo hjelperen din!" og pekte på tegningen.
Rimelig bleik i trynet et par sekunder etterpå ja

[Asbjørn]

Føler jeg har fortalt den historien et par ganger før her, men, here goes..

..en dag fikk jeg plutselig et bilde av hvordan denne skikkelsen så ut.

Jeg bladde opp på siden med bilde av "hjelperen" min og hun utbrøt "Anette! Det der er jo hjelperen din!" og pekte på tegningen.
Rimelig bleik i trynet et par sekunder etterpå ja

Det her bekrefter egentlig den troen jeg har på Hjelpere selv om det likevel ikke er "bevis" i den forstand.

Uansett hva andre mener, så føler iallfall jeg at dette er riktig.
Jeg har sett flere ganger når jeg skriver svar om Hjelpere så oppdager jeg av og til at det jeg har skrevet har fått en litt annen ( og bedre) mening enn hva jeg i utgangspunktet tenkte å skrive.
Derfor er jeg og litt opptatt av Hjelpere, og hva de har å gjøre.

Det man SKAL være obs på, er at de IKKE viser seg i utide.
De SKAL IKKE gripe inn i livet til folk uten tungtveiende grunner.
Det ER og grunner til at de er skjult for de fleste.
Å TRO er en ting, det er bare ett fåtall som vet ( eller skal jeg si ; har fått LOV å vite ).

Jeg vet det er mange som ønsker å se hjelperen sin.
Ikke noe galt i det. Men folk MÅ IKKE satse alt på å få se.
På samme måte som at du skal ikke satse alt på å vinne i lotto.
Ok, noen vinner i lotto og, men det er langt mellom dem.

Sånn er det og når det gjelder å få se hjelperene.
Det er ikke sikkert DU er en av de heldige.
Men zind var en av de..
( ok, sporet litt av der, det "bare blei sånn" ;-)

Asbjørn

[snuppedilla]

Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.

Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.

Uten å vær helt enig med deg Wiz.. så har jeg opplevd dette i meget våken tilstand, det å være våken og ha de rundt deg fordi du trenger en trygghet/trøst.. u name it. Og kjenner igjen denne følelsen også de gangene jeg har vært halveis i soveland men likevel ikke helt der.. og da snakker jeg heller ikke om søvparalyse

[M.Mimsen]

Hei.

Har lyst å si noe i denne sammenhengen - om hjelpere.
Det er mulig å finne ut hvor dine hjelpere - eller hjelper - befinner seg i forhold til deg selv/kroppen din.

Mange fnyser kanskje av metoden som Margit Sandemo gjorde kjent... Måle energier med metallpinner. Jeg mener at dette ikke er å fnyse av Jeg har funnet mine hjelpere på denne måten hele tre ganger - målt helt uavhengig av hverandre, og av forskjellige personer. Hver gang kom de fram til samme resultat. De fant tre hjelpere, og den ene er diiiiiiiiiger - han går igjennom taket!

Denne digre hjelperen min "visste" jeg om på forhånd - jeg visste også akkurat hvor han er plassert i forhold til meg - lit bak til venstre for meg. Men at han skulle være så stor.... Det gjorde meg stolt - og Trygg.

Wiz - kan gjerne hjelpe deg å finne dine hjelpere/ eller energifelter om du vil. Når tre personer uavhengig av hverandre kommer fram til samme resultat - ja, hva skal man tro?

[Eireen]

Min hjelper jubler i glede når jeg er glad,
trøster meg når jeg er trist
holder rundt meg når jeg er redd
og snakker fornuft til meg når jeg er sint

[Tussa]

Jeg for mitt vedkommende hadde iallefall aldri hørt om hjelpere på det tidspunkt da jeg opplevde min hendelse. (Var sent ut med å lese Isfolket og bøker av Margit Sandemo, sjø). Der og da var dette veldig reelt for meg og har fått meg til å stille spørsmål om vi kanskje har noe/noen som er til hjelp for oss. I og med at mye foregår i "drømmeørska" så er det såklart vanskelig å helt vite om det er et produkt av ens egen fantasi eller ikke. Men så er det denne magefølelsen da. Den som sier fra når noe er riktig eller galt. Jeg får ofte bremser som slår seg på hvis jeg føler på meg at noe er galt eller jeg er i ferd med å gjøre noe galt, men de kom ikke på i disse hendelsene og ikke når jeg tenker på det i ettertid heller. Så sånn er det for meg.
Vi er jo mange forskjellige mennesker her på jorden med mange forskjellige meninger og livssyn. Felles for oss alle er at livet arter seg svært vanskelig til tider, og tanken på livet og døden og de store spørsmål bli for mye. Forankring og trøst i en eller annen form for tro er derfor viktig for å komme seg gjennom dette livet for mange av oss. Sålenge det gjør oss godt og gjør oss til bedre mennesker så får hver og en tro på det den vil for meg. Det er noe som heter den som lever den får se.. hehe! Er vel helt motsatt i de tilfellene vi diskuterer nå

Ja, Asbjørn! Langt inni sjelen så kjenner jeg på meg at jeg har opplevd noe unikt. Det gjør meg frisk og glad bare på å tenke på det den dag i dag

[Asbjørn]

Jeg forstår at mange kan være skeptisk på Hjelpere , ingenting galt med det.

"Problemet" er bare det at beskrivelsen av disse som noen kaller "spøkelser" (?),
og som bare viser seg svært sjelden, blir godt beskrevet av forskjellige folk,
fra forskjellige bakgrunner, trosretninger, osv.

Til og med småbarn som ikke har forutsetninger for å ane hva det er for noe engang forteller jo om dem !
Både som voksne som er med dem, og som usynlige venner.
(Ok, de fleste "fantasivenner - ER fantasi ! )

Enkelte synske og enkelte medier, SER disse Hjelperene.
Hva når to eller flere synske og eller medier forteller det samme ?

Det er energier !
Se på LYN ( og torden) - DET er ENERGI !
Men det er faktsik den SAMME energien som får kokeplata til å bli varm, som får lyspæra til å lyse, som får PC'en til å virke, osv.

Vi kan SE Lyn , vi kan til tider se gnister hvis det er noe galt med ledningene.

Ett bilbatteri som kortsluttes med en skiftenøkkel, har så kraftig energi at det brenner opp skiftenøkkelen !

Det er jo bare litt syre og noen metaller ? Eller ?


Siden det er så mange beksrivelser av åndelige energier - Hjelpere - Engler - Guider - Kraftdyr - osv , hva skal man tro ?

Siden man får så mange øyenvitnefortellinger både fra Barn og Voksne,
fra hele jordkloden,
synske ser de samme ting ( og da snakker vi om folk som ikke har snakket med hverandre),

Da er det bare en konklusjon: Det ER noe her !
Noe MED energier ! Noe som ser ut som mennesker !


Hva er LIKHETEN på en Hjelper, kontra en St Petersfisk ?
St Petersfisk er en veldig sjelden fisk i våre farvann.
Mange har ikke engang hørt om den !
Men plutselig dukker den opp.
Jeg har vært så heldig å se den , på akvariet i Bergen.
En fisker jeg kjenner har faktsik fått den i garnet.
DEN eksisterer !
Og jeg har ikke behov for å tro det engang, jeg VET !

Likheten mellom st petersfisken og en hjelper er:
Mange har aldri hørt om de engang.
( de har kansje hørt om spøkelser... Jeg tror faktisk noen har tolket Hjelpere som spøkelser...;-) )
De viser seg veldig sjelden ( fisken i våre farvann ;-) , Hjelperene i alle omgivelser)
Noen har sett de. Og hatt fysisk kontakt. Andre ikke.

Man HAR bilder av fisken.
Man HAR tegninger av Hjelpere ! Ikke bilder ( som beviselig er et umanipulert ekte bilde).
Men, ER vi sikre på at vi ikke har ekte bilder ?
Hvordan kan vi skille mellom manipuilerte og ekte bilder i våre dager ?

Uansett, Hva andre mener å tro eller vite, Jeg VET at de eksisterer !
Det er det mange andre som gjør og !
Og så har vi mange som TROR på at Hjelperene finnes.
Og vi har tvilere.

Og inntil "andre siden" / den andre dimensjonen, eller hva vi skal kalle det vil både bevise at de er der, og også tillate at man gjentar "eksperimentet", så vil vi ha denne situasjonen.

Jeg er en av de som VET.
Jeg VET og at det er mange som tror, det er noen som tviler.


Og det er de som ikke vil akseptere dette i det hele tatt.
En av de viktige grunnen til denne benektelsen er at man er OPPLÆRT til det ;
Som barn hører man ofte: ( og overhøres ofte av voksne ;-) )
"Slutt og tull" ! "Nå fantaserer du igjen"! Det finnes ikke spøkelser" !
"Det finnes ikke usynlige venner" ! osv osv.
Man blir OPPLÆRT til å BENEKTE at slike ting finnes !

Og det man er tillært , kan være vanskelig å "avlære", slik at man er mer åpen for hva det faktisk kan være.
Dermed vil vi og daglig møte de som blånekter !
Det må vi nok pent bare leve med ;-)

De får tro hva de vil, så får vi som tror eller vet, tro eller vite det vi tror eller vet !


Ps; Ikke tenk på hvor MANGE Hjelpere du har. Det er uvesentlig.
Eventuelt plassering har ikke annet enn symbolsk betydning for oss..
Jeg tror at påvisningen indikerer hva de gjør, ikke hvor de er...
Disse Energiene er hvor de vil - når de vil. De har ikke begrensninger slik vi kjenner begreninger.

Tenk heller på HVORFOR de er der !

Asbjørn

[karina]

Jeg for mitt vedkommende hadde iallefall aldri hørt om hjelpere på det tidspunkt da jeg opplevde min hendelse.

Hva er din opplevelse?

[karina]

Flott innlegg, Asbjørn! Nesten så jeg tror du fikk hjelp av... Ja.

[Asbjørn]

Flott innlegg, Asbjørn! Nesten så jeg tror du fikk hjelp av... Ja.

Takker.
Og tja, kansje jeg fikk ? ;-)

A

[Hecate]

Altså det som har blitt sagt gang på gang er jo at en ikke kan stole på at en "god følelse" er direkte relatert til en hjelpers nærvær.

Jeg vet da søren om det er min hjelper som gjør at jeg får en kriblende følelse når jeg henvender meg til h*n, eller om det er en følelse jeg konstruerer der og da på bakgrunn av forventninger jeg har som kanskje igjen er basert på noen andres opplevelser her inne?!

Massesuggesjon er et fint ord, tror jeg?

Den eneste måten en kan begynne å tenke seg at det dreier seg om kontakt, er når stimulus kommer "spontant utenfra". Og at en ikke uten videre klarer å gjenskape stimulus på samme måte. Da er det straks litt vanskeligere å innbilde seg ting.
Dette er den måten jeg hadde en veldig fin opplevelse; i et rom som lukter alt annet enn blomster, sitter jeg og to andre og mediterer da jeg plutselig kjenner roseduft. Jeg har ikke tenkt på roser, det luktet ikke roser i rommet, kun jeg kjente det. Hvordan skal jeg forklare dette for meg selv? Noen andre som kan forklare hvorfor jeg plutselig skulle kjenne denne duften?

[larsrolle]

Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.

Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.

Åndelig eller ikke - så er det jo en opplevelse som har satt preg på oss i senere tid...Og da har det jo vært godt for oss, uansett.....Og det finnes jo ikke tilfeldigheter.

Ja altså man kan føle en nærhet som gjør deg trygg. Om det er ekte eller ei spiller ingen rolle der og da, men hvorfor tolke alt som åndelig hvis det ikke spiller noen rolle?

Hvorfor ikke?????