Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
Selv har jeg hjelpere som er glad i å dytte til meg og lignende, det skjedde senest i dag formiddag da jeg lå og halvsov. Plutselig kjenner jeg en hånd eller noe som dytter meg i ryggen så jeg fyker litt fremover. Var ingen dårlig følelse i det hele tatt, fikk mer en fornemmelse av at det som dyttet kjedet seg litt eller noe!
Så lurer jeg på om noen vet om det er mulig at hjelperen din ikke liker deg? Hva om hun\han syns du er skikkelig dust eller noe sånt? Litt snåle tanker dette, men må jo spørre!
Nå ser jeg frem til å høre om dere andres opplevelser med hjelperne deres!
Sjamanistisk konfirmasjon 2025 - En meningsfull reise inn i voksenlivet.
I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen. En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund. Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.
Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge. Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud. Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom. Les mer her
jeg fikk hjelp til bla å unngå å kjøre på en dame og komme meg inn i huset når nøkkelen ble glemt.. mange fine eksempler, men ingen rampetreker fra deres side hahaha
snuppedilla skrev:jeg fikk hjelp til bla å unngå å kjøre på en dame og komme meg inn i huset når nøkkelen ble glemt.. mange fine eksempler, men ingen rampetreker fra deres side hahaha
Mine ramper som gærne. Napper meg i håret og blir stadig vekt når jeg sover. Men er nok vennlig ment ja
Jeg kan fortelle om mange "småting" der jeg vet at hjelperene mine har kommet til "rescue".
Men jeg har en opplevelse som var ganske intens (og konkret) for meg. Jeg var nylig operert og kommet hjem fra sykehuset, jeg var ganske dårlig og lå mye alene. Jeg hadde mange "åndelige opplevelser", og som 13-åring ble dette nesten for mye. Moren min fant meg vettskremt og skrikende under dyna, fordi det var så mange "folk" inne på rommet mitt. Moren min fortalte at det bare kunne være gode energier inne på rommet mitt og at det var ingen der som ville meg vondt. Etterpå, når hun var gått igjen, opplevde jeg at to el tre lysvesen (hjelpere tror jeg da) kom til meg og sa at de alltid var der når jeg når jeg trengte dem.
Jeg har også opplevd noe imens jeg har vært syk. For litt over 10 år siden var jeg syk og redd. Fikk celleforandringer og var også gjennom en mageoperasjon. Jeg var ung, bodde alene og hadde ikke nettverk som ivaretok meg i denne tiden. Jeg var fryktelig ensom inni meg. Jeg var litt utslått av dette både psykisk og fysisk og hadde behov for mye søvn og hvile. Det rare var at hver gang jeg la meg til å sove så "våknet" jeg litt i ørska og var bombesikker på at noen lå og holdt rundt meg. Jeg kjente godhet og varme, og hender som lå i kryss rundt brystkassen min. Hele tiden under sykeperioden følte jeg at jeg hadde noen hos meg og at dette var en mann. I ørska prøvde jeg å snu meg flere ganger, men fikk beskjed om at jeg ikke fikk se ham enda så jeg måtte ikke snu meg. Jeg undrer meg over dette enda. Jeg har vært syk og ensom senere også, men denne perioden er den eneste gangen jeg har følt noen holde meg og ta seg av meg på denne måten. Dette var en virkelig og sterk hendelse og ga meg styrke og trygghet da jeg hadde det som vanskeligst.
En annen gang "våknet jeg i ørska" som jeg kaller det. (Ikke våken, ikke sovende). Og da er det tre skikkelser som ser ned på meg fra taket i enden av rommet. Bare diffuse, slørete hoder som tittet ned og hvisket seg imellom. De snakket om at jeg var med barn. At det ville bli en jente som skulle fødes for tidlig, men at alt ville gå bra med henne. Plutselig fornemmer jeg en skikkelse ved siden av meg og det er en mannsperson som sitter bøyd med hodet ned. Jeg ser ikke ansiktet hans, men aner at han er urgammel og at dette ikke er min, men min datters hjelper. Navnet har jeg også vært sikker på. Jeg skrev faktisk ned denne hendelsen i dagboka mi dagen etter. 5 uker etterpå får jeg beskjed om at jeg er gravid. Jeg fikk en datter som ble født for tidlig, og alt gikk bra med henne.
Tussa skrev: Jeg var ung, bodde alene og hadde ikke nettverk som ivaretok meg i denne tiden. Jeg var fryktelig ensom inni meg.
Tror det var grunnen til at du fikk se litt mere enn folk flest ( innrømmer at de har sett).
Du trengte en form for nærhet, og derfor...
1 Hjelper , eller flere er alltid med deg, men viser seg sjelden på den måten du beskriver.
Det var nok for å gi deg den styrken du trengte der og da...
Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.
Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.
>wiz skrev:Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.
Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.
Åndelig eller ikke - så er det jo en opplevelse som har satt preg på oss i senere tid...Og da har det jo vært godt for oss, uansett.....Og det finnes jo ikke tilfeldigheter.
>wiz skrev:Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.
Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.
Åndelig eller ikke - så er det jo en opplevelse som har satt preg på oss i senere tid...Og da har det jo vært godt for oss, uansett.....Og det finnes jo ikke tilfeldigheter.
Ja altså man kan føle en nærhet som gjør deg trygg. Om det er ekte eller ei spiller ingen rolle der og da, men hvorfor tolke alt som åndelig hvis det ikke spiller noen rolle?
>wiz skrev:Mistenkelige mange som opplevelser sånt når man halvsover. Ikke for å være frekk, men man skal være yderst forsiktig med å tolke sånne opplevelser som åndelig kontakt.
Jeg har opplevd så sinnsykt mye på det planet at jeg vet at det er hjernen som skaper det.
Åndelig eller ikke - så er det jo en opplevelse som har satt preg på oss i senere tid...Og da har det jo vært godt for oss, uansett.....Og det finnes jo ikke tilfeldigheter.
Ja altså man kan føle en nærhet som gjør deg trygg. Om det er ekte eller ei spiller ingen rolle der og da, men hvorfor tolke alt som åndelig hvis det ikke spiller noen rolle?
Ja jeg er fullstendig klar over det, men den er ikke så personlig siden alle mener det samme. Jeg derimot kommer sjelden til de samme konklusjonene og unnskyld arrogansen, men jeg er litt mer objektiv enn de fleste.
Marris skrev:Så da er det vi opplever som åndelig, sterkt overdramatisert og et produkt av noe vi ønsker? Og at dine opplevelser er mer reelle enn mine?
Alles opplevelser er akkurat like reele, men mine konklusjoner er basert på mange av de samme erfaringene. JA, folk leter etter bevis som sier at hjelpere finnes. Derfor, når de føler at noe tar på dem, så er det en hjelper fordi det er det alle andre sier og når 90% av paranormal sier det så må det være sant.
og komme meg inn i huset når nøkkelen ble glemt.. mange fine eksempler, men ingen rampetreker fra deres side hahaha 
