Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Abort og sjel

[>wiz]

Sorry klarer ikke å dy meg, men jeg har sett gjentatte ganger at folk snakker om barn, da ufødte som vokser opp i åndeverden.

1:
Jeg prøver ikke å ødelegge psyken til de som har tatt abort her på forumet, men den teorien virker sinnsykt teit spør du meg. For det første, rent teknisk, hvis vi har en sjel er det totalt unødvendig å ta bolig i en kropp rett etter befruktning. Selvfølgelig kan det være slik, men det blir ulogisk tatt i betrakning at vi er sjeler skapt av høyt utviklede vesner. Hvis da også har evnen gjennom drømmer og astralreiser til å bevege oss utenfor vår egen kropp vil det merkelig at sjelen vår eksisterte inne i forsteret under svangerskap.

2:
Hvorfor skal plutselig en sjel som sammenlagt sett er mange hunder år plutselig bli 0 år igjen etter en abort? Akkurat som om hvert liv er en cd som blir formatert etter hvert liv. Hvorfor skal "barn" vokse opp i åndeverden som barn når sjelen tross alt er utgammel? I tillegg etter å ha vært endel på astralplanet og snakket med vennene mine som også har mye erfaring innen dette emnet har vi kommet til konklusjonen at INGEN av oss har noen gang sett et barn i åndeverden. Det betyr ikke at de ikke eksisterer eller det ikke eksisterer barn der oppe, men det er uansett greit å merke seg.

3:
Hele reinkarnasjonsteorien faller i grus ved den teorien. Hva er poengert med å utvikle seg i hundevis av liv hvis man er tilbake til 0 etterhvert dødsfall? Hele reinkarnasjonsteorien går ut på å utvkle seg. Hvorfor skal da en sjel være barn når den strengt tatt en mange hundre år.

4:
Alt dette virker på meg som elendige new age sprøyt som ikke er gjennomtenkt. Åndeverden er jo totalt en kopi av livet på jorden og teoriene er mangelfulle og slår hverandre ihjel hvis man tar hele spiritismetroen i betrakning. Hva er det som får folk til å tro at en sjel har egenskaper som et mennesket? Et barn oppfører seg som et barn fordi det ikke er utviklet på samme måte som voksne. Hvorfor skal en baby sin intelligens og oppførsel som faktisk er et produkt av kjemiske forbindelser i hjernen overføres til en gammel sjel?

5:
Hvis denne teorien stemmer må vi legge fra oss hele reinkarnasjonsprinsippet og bruke teorien til Tom at vi bare er potensielle liv skapt fra samme kilde. Men tar man den teorien som utgangspunkt er det også ulogisk å vokse opp i en annen verden. For hele konseptet med sjel, kropp, åndeverden og jorden er erfaring og utvikling. Livet på jorden er totalt unyttig hvis man ikke ha en mening med det. Hvis vi bare var sjeler som eksisterer i det uendelige skjønner jeg ikke poenget med kropp. Da kunne vi likesågodt virra rundt på astralplanet i evigheten

[zind]

Hehe. Are you reading my mind Mister?

Tenkte dette selv for en halvtimes tid siden, tenkte jeg bare skulle la det bli med tanken, men siden du tar det opp..

For meg virker det også rimelig uforståelig at sjelen skal "vokse opp" i åndeverden, fortsette å vokse ja, men vokse opp?
Den sjelen vil vel finne seg en annen kropp å reinkarneres inn i, bruke andre måter å vokse og lære på.

[>wiz]

I flere bøker jeg har lest, inkludert Maroin D Jeans har det blitt fortalt at sjelen vokser opp der på samme måte som jorden. Marion sa at man vokste til man ble 30 år. Det var ikke behov for mer. Behov for hva? Har vi lissom en kropp der da eller...?
Hva vokser oppe i åndeverden egentlig? Det mentale eller fysiske? Begge deler er uforståelig.

I tillegg kan alle dere "detfinnesikketidiåndeverdenfolka" gå å legge dere hvis den teorien stemmer.

Noen tar uansett feil på essensielle områder!

[zind]

Altså, når vi dør blir vi født på nytt i åndeverden?
Nei, får ikke det til å stemme med resten av puslespillbitene mine.

Nåja, skal bli spennende å se hva folk har å si ang. dette

Jeg er nok en av "detfinnesikketidiåndeverdenfolka" :twisted: ,
jeg heller i allefall mot det, selv om jeg på ingen måter skal være for sikker på det.

Noen tar feil ja, med mindre vi ender opp med akkurat det vi tror på når vi dør. At vi fortsetter å leve i vår egen fantasi, skaper vår egen virkelighet

[Hecate]

Kanskje vi gjør det for komplisert?
Barn er vel noe fysisk? M.a.o. et fenomen som oppstår i det en sjel "velger" å inkarnere eller fortette sine energier til en menneskekropp.
Og som mennesker så går vi gjennom en utvikling fra barn til voksen for å erfare en del ting? Og som barn er vel sjelen gammel, men er begrenset av det fysiske og etterhvert som det vokser så glemmer barnet sitt høyere selv...?

Jeg tror ikke ånder er "menneskeskikkelser", men "energiavtrykk" eller "energikonfigurasjoner" som viser seg som mennesker de har vært i respektive inkarnasjoner. Når barn vokser opp på den andre siden, så tolker jeg det som om det er en "time-out" på omlag 30 år som sjelen kanskje gjennomgår med veilederene sine det barnet skulle erfare e.l. og at det er tilgjengelig for pårørende i denne perioden.
Jeg er enig i at det ikke henger helt på greip, men.... Shit! I don't know

Når det gjelder Toms teori, synes jeg den virker logisk, men det er et eller annet jeg ikke klarer å påpeke som skurrer litt i mine ører ennå

[Gjest]

Nå vet ikke jeg om du bare tenker på fostre eller om du også tenker på små barn. Men jeg synes dette blir å blande sammen menneskeverden og åndeverden.. Det virker totalt meningsløst at en ånd som allerede kanskje er flere tusen år gammel skal ”vokse opp” på liknende måte som vi ville vokst her dersom sjelen ikke døde som foster/barn/veldig ung. Hvorfor skulle den vokse i åndeverden. Er det ikke her på jorda som mennesker at vi skal bedrive denne voksingen/læringen/erfaringen.

Det er vel heller ikke slik at det bor barnesjeler/ lite utviklede sjeler i spedbarn/småbarn. F.eks i sønnen min kan det godt bo en sjel som er eldre og klokere enn meg. Men denne sjelen er begrenset foreløpig av både barnets fysikk, og ved den naturlige begrensing som ligger i det å ha en umoden menneskehjerne.

Hvis vi skulle bli sendt tilbake til et nullpunkt hver gang vi ”døde” er det ingen som kan lære noe. Ser heller for meg at det er slik at vi glemmer mesteparten av den kunnskap vi allerede har for hver fødsel/inkarnasjon, og at vi husker igjen denne kunnskapen når kroppen vår dør.

I forhold til fostre som blir abortert tidlig tror jeg ikke det er en sjel der overhodet. Senere i svangerskapet er jeg usikker. Leste om et forsøk som var gjort på dette (husker dessverre ikke hvor og når) der man har forsøkt å hypnotisere voksne til å huske tilbake til tiden i livmoren. Det var flere som kunne huske deler av denne tiden, men ingen kunne huske tilbake lenger enn til et sted mellom 20-25 uker. I følge Graham Bishop kan det variere noe når sjelen går inn i fosteret, og at ofte gjør den ikke det før rett før fødsel eller i selve fødselsøyeblikket.

Vilya

[snowfall]

....har også lest det et sted:At sjelen velger når den vil inn i fosteret,også at den kan "gå til og fra"...Selv tror jeg mht andre svar her at ja,babyer har ofte gamle sjeler.Det er nok å se inn i øynene på enkelte:De SER på deg som om de virkelig "VET".Snålt,men hør på denne historien:


Babyen ble så glad da den fikk se mor og far første gang at den ville fortelle ALT den visste!Men da kom det en engel,la en finger over munn på babyen:"Hyssssj!"Og sa at fra NÅ skulle babyen "glemme" ALT!(Derav "sprekken" på overleppen... ) Da babyen forstod dette ble den så lei seg at den begynte å gråte...og gjør det fortsatt!

[Evanescent]

Livet på jorden er en læreprosess for å gå over i den åndelige verden. Alt her på jorden har en mening, en utfordring, en læretid for et videre steg inn i en annen åndelig verden. De utfordringene en møter her på jorden er med på å utvikle oss til det som eventuelt venter oss på den andre siden.

Det sies at de som har hatt en nær døden opplevelse har møtt avdøde slektninger og venner i en utydelig tilstand, men hvor kommunikasjonen går uten problemer. De har vært i den såkalte tilstanden de var i da de gikk bort, men at de kommuniserer på en måte vi ikke forstår. Dette gjelde om det er barn eller voksne de har møtt.

Så….når en går over på den andre siden vil en ny fase settes inn.

[Hecate]

Da kunne vi likesågodt virra rundt på astralplanet i evigheten

Ja, men det gjør vi jo. Er vi ikke multidimensjonale da? Tilstede på 12 plan samtidig i et eneste stort "nå"....?


Har lest for mye kanaliseringer, jeg nå

[heiwa]

wiz skrev:

I flere bøker jeg har lest, inkludert Maroin D Jeans har det blitt fortalt at sjelen vokser opp der på samme måte som jorden. Marion sa at man vokste til man ble 30 år. Det var ikke behov for mer. Behov for hva? Har vi lissom en kropp der da eller...?
Hva vokser oppe i åndeverden egentlig? Det mentale eller fysiske? Begge deler er uforståelig.

hadde vært intressant å sendt mail til marion og spurt om det!

heiwa