Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Hvordan skille mellom minner fra tidligere liv og fantasi ?
Moderatorer: Asbjørn, mod drømmer
-
- Nybegynner
- Innlegg: 118
- Startet: 22 Mai 2005 02:10
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: fetsund
Hvordan skille mellom minner fra tidligere liv og fantasi ?
Jeg har lurt lenge og vel på hvordan man skiller fantasi fra eventuelle minner fra tidligere liv , jeg leser en bok nå som omhandler hvordan huske sine tidligere liv, men det står ikke noe om hvordan jeg skiller fantasi fra minner.
Er det noen som har noen ider rundt fenomenet ?
Det fasinerer meg fordi jeg har en drøm som kommer igjen hvert år på bursdagen min (så lenge jeg kan huske tilbake i tid ialle fall), og boken sier at de fleste minner om tidligere liv kommer
igjen i drømmer .
Mvh Kira
Er det noen som har noen ider rundt fenomenet ?
Det fasinerer meg fordi jeg har en drøm som kommer igjen hvert år på bursdagen min (så lenge jeg kan huske tilbake i tid ialle fall), og boken sier at de fleste minner om tidligere liv kommer
igjen i drømmer .
Mvh Kira
Antall ord: 95
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Det er mulig det er rett det med at drømmer er en del av våre tidligere liv, men det skjer veldig sjeldent iallefall. Har du skrevet opp drømmene? Det er aldri forsent og begynne
Antall ord: 37
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Jeg tror regresjon kan være litt vanskelig å bruke praktisk da jeg faktisk mener at vi kan minnes ALLE tidligere liv, ikke bare våre egne.
Antall ord: 26
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 7
- Startet: 26 Jul 2005 14:49
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Førde
Interssant teori. Men da vil vi jo også oppleve deja-vu til enhver tid, uansett hvor vi måtte befinne oss, så lenge et eller annet menneske har vært der? Gir uttrykket deja-vu mening dersom vi går ut fra at vi har minner fra alle sjeler? Jeg vet ikke, men at vi har dette universelle minnet er ikke så fjernt som det først kan høres ut til. Kanskje noe av vår evne til empati og medfølelse grunnes et slikt minne? Og ofte "vet" man hvordan noe føles uten at man selv har opplevd det. Likevel tror jeg regresjon har noe for seg, for at vi kan minnes alle liv betyr ikke at vi nødvendigvis har "vært" alle. Dette kan anskueliggjøres ved å bruke et eksempel: I dette livet jeg nå lever er jeg fysisk sett bare ett menneske, og min sjel vil kunne ta bopel i et annet etter min død. Men selv om jeg har bare denne ene fysiske tilstedeværelse, har jeg flere ganger hatt en fornemmelse av å oppleve minner fra nålevende personer - med andre ord ; jeg husker opplevelser andre mennesker har erfart uten at jeg selv har vært der. Jeg tror ikke dette betyr at jeg er spesielt klarsynt, men at det finnes en slags universell minnebank dypt lagret i vår sjel eller underbevissthet. Det er mildt sagt mange problematiske aspekter knyttet til en slik oppfatning, blant annet må det jo ansamles et ufattelig, nærmest ubegrenset høyt antall minner i hver enkelt sjel. Og hva er det som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Hadde vært forfriskende å få flere betraktninger rundt dette....Tom_33 skrev:Jeg tror regresjon kan være litt vanskelig å bruke praktisk da jeg faktisk mener at vi kan minnes ALLE tidligere liv, ikke bare våre egne.
Antall ord: 317
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
"en slags universell minnebank"just skrev:Interssant teori. Men da vil vi jo også oppleve deja-vu til enhver tid, uansett hvor vi måtte befinne oss, så lenge et eller annet menneske har vært der? Gir uttrykket deja-vu mening dersom vi går ut fra at vi har minner fra alle sjeler? Jeg vet ikke, men at vi har dette universelle minnet er ikke så fjernt som det først kan høres ut til. Kanskje noe av vår evne til empati og medfølelse grunnes et slikt minne? Og ofte "vet" man hvordan noe føles uten at man selv har opplevd det. Likevel tror jeg regresjon har noe for seg, for at vi kan minnes alle liv betyr ikke at vi nødvendigvis har "vært" alle. Dette kan anskueliggjøres ved å bruke et eksempel: I dette livet jeg nå lever er jeg fysisk sett bare ett menneske, og min sjel vil kunne ta bopel i et annet etter min død. Men selv om jeg har bare denne ene fysiske tilstedeværelse, har jeg flere ganger hatt en fornemmelse av å oppleve minner fra nålevende personer - med andre ord ; jeg husker opplevelser andre mennesker har erfart uten at jeg selv har vært der. Jeg tror ikke dette betyr at jeg er spesielt klarsynt, men at det finnes en slags universell minnebank dypt lagret i vår sjel eller underbevissthet. Det er mildt sagt mange problematiske aspekter knyttet til en slik oppfatning, blant annet må det jo ansamles et ufattelig, nærmest ubegrenset høyt antall minner i hver enkelt sjel. Og hva er det som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Hadde vært forfriskende å få flere betraktninger rundt dette....Tom_33 skrev:Jeg tror regresjon kan være litt vanskelig å bruke praktisk da jeg faktisk mener at vi kan minnes ALLE tidligere liv, ikke bare våre egne.
Det synes jeg var så fint sagt
Men kanskje ikke disse minnene er lagret i vår egen sjel, men i sjelen av alt. Som vi alle har tilgang til, men som vi ennå ikke helt vet hvordan vi skal tappe den riktige informasjonen fra?
Hva som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Guri land og rike, dette har jeg lurt på mange ganger også.. Noen ganger prøver kanskje underbevisstheten å fortelle oss noe. Samtidig virker det nesten som en lotteritrekning av minner noen ganger.
Ikke usannsynelig det Tom, hvis vi alle er en del av det samme..
Og det har jeg tro på at vi er
Antall ord: 436
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
Re: Hvordan skille mellom minner fra tidligere liv og fantas
Vet ikke om vi noen gang kan være sikre på om det er virkelige minner eller fantasi. Jeg har tenkt mye på dette jeg også, spesielt etter at jeg var med på en regresjon. (utrolig sterkt, gråt i bøtter og spann ustoppelig i flere timer etterpå, likevel tenker jeg mer på det som "fantasi" nå. Kanskje fordi hele opplevelsen var litt for mye,.. det er ikke sikkert det er alt det er bra å grave opp i heller)kira skrev:Jeg har lurt lenge og vel på hvordan man skiller fantasi fra eventuelle minner fra tidligere liv , jeg leser en bok nå som omhandler hvordan huske sine tidligere liv, men det står ikke noe om hvordan jeg skiller fantasi fra minner.
Er det noen som har noen ider rundt fenomenet ?
Det fasinerer meg fordi jeg har en drøm som kommer igjen hvert år på bursdagen min (så lenge jeg kan huske tilbake i tid ialle fall), og boken sier at de fleste minner om tidligere liv kommer
igjen i drømmer .
Mvh Kira
Hva heter denne boken du leser?
En drøm som kommer igjen hver bursdag, det var da merkelig. Drømmer som kommer igjen pleier som regel å bety noe, synes du skal poste hva du drømte for noe, jeg har i alleall fått hjelp av mange flinke drømmetydere her
Antall ord: 228
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 7
- Startet: 26 Jul 2005 14:49
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Førde
zind skrev:"en slags universell minnebank"just skrev:Interssant teori. Men da vil vi jo også oppleve deja-vu til enhver tid, uansett hvor vi måtte befinne oss, så lenge et eller annet menneske har vært der? Gir uttrykket deja-vu mening dersom vi går ut fra at vi har minner fra alle sjeler? Jeg vet ikke, men at vi har dette universelle minnet er ikke så fjernt som det først kan høres ut til. Kanskje noe av vår evne til empati og medfølelse grunnes et slikt minne? Og ofte "vet" man hvordan noe føles uten at man selv har opplevd det. Likevel tror jeg regresjon har noe for seg, for at vi kan minnes alle liv betyr ikke at vi nødvendigvis har "vært" alle. Dette kan anskueliggjøres ved å bruke et eksempel: I dette livet jeg nå lever er jeg fysisk sett bare ett menneske, og min sjel vil kunne ta bopel i et annet etter min død. Men selv om jeg har bare denne ene fysiske tilstedeværelse, har jeg flere ganger hatt en fornemmelse av å oppleve minner fra nålevende personer - med andre ord ; jeg husker opplevelser andre mennesker har erfart uten at jeg selv har vært der. Jeg tror ikke dette betyr at jeg er spesielt klarsynt, men at det finnes en slags universell minnebank dypt lagret i vår sjel eller underbevissthet. Det er mildt sagt mange problematiske aspekter knyttet til en slik oppfatning, blant annet må det jo ansamles et ufattelig, nærmest ubegrenset høyt antall minner i hver enkelt sjel. Og hva er det som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Hadde vært forfriskende å få flere betraktninger rundt dette....Tom_33 skrev:Jeg tror regresjon kan være litt vanskelig å bruke praktisk da jeg faktisk mener at vi kan minnes ALLE tidligere liv, ikke bare våre egne.
Det synes jeg var så fint sagt
Men kanskje ikke disse minnene er lagret i vår egen sjel, men i sjelen av alt. Som vi alle har tilgang til, men som vi ennå ikke helt vet hvordan vi skal tappe den riktige informasjonen fra?
Hva som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Guri land og rike, dette har jeg lurt på mange ganger også.. Noen ganger prøver kanskje underbevisstheten å fortelle oss noe. Samtidig virker det nesten som en lotteritrekning av minner noen ganger.
Ikke usannsynelig det Tom, hvis vi alle er en del av det samme..
Og det har jeg tro på at vi er
Hei, fint at du er med å utvikler en tankerekke som er uhyre interessant, men også utrolig kompleks. Det som er bra med et slikt kontinuerlig tankespinn er at man - selv om man aldri vil nå en fasit - trenger dyepere og dypere inn i noe ukjent, og etterhvert også oppnår en dypere forståelse av noe som i utgangspunktet er helt uforståelig. Det blir som å skrelle en løk, den har ingen kjerne (altså ingen fasit), men likevel en substans (altså en mening). Muligens en noe søkt sammenligning, men likevel... Og mange hjerner (eller skal vi si sjeler) tenker bedre enn en, så om vi fotsetter på dette må det bare bli bra. Derfor slenger jeg ut noen nye spørsmål der du avsluttet: At minnene kan være lagret i sjelen av alt, og at vi ikke vet hvordan vi skal tappe denne informasjonen er noe jeg kan støtte opp under. Derfor kan det også virke tilfeldig og som du sier som en lotteritrekning noen ganger hvilke minner som dukker opp.
Men egentlig tror jeg ikke det er tilfeldig, og selv om vi skulle ha minner om absolutt alt tror jeg sjelen vår besitter et filter som avgjør hva som erindres og ikke. Kanskje dette filteret bare slipper gjennom opplevelser og minner som vil kunne virke positivt inn på ditt nåværende liv, enten i form av advarsler eller møter med mennesker du blir glad i? To be continued..
Antall ord: 686
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
Muligens en noe søkt sammenligning ja, men vet du, jeg liker denjust skrev:zind skrev:"en slags universell minnebank"just skrev:Interssant teori. Men da vil vi jo også oppleve deja-vu til enhver tid, uansett hvor vi måtte befinne oss, så lenge et eller annet menneske har vært der? Gir uttrykket deja-vu mening dersom vi går ut fra at vi har minner fra alle sjeler? Jeg vet ikke, men at vi har dette universelle minnet er ikke så fjernt som det først kan høres ut til. Kanskje noe av vår evne til empati og medfølelse grunnes et slikt minne? Og ofte "vet" man hvordan noe føles uten at man selv har opplevd det. Likevel tror jeg regresjon har noe for seg, for at vi kan minnes alle liv betyr ikke at vi nødvendigvis har "vært" alle. Dette kan anskueliggjøres ved å bruke et eksempel: I dette livet jeg nå lever er jeg fysisk sett bare ett menneske, og min sjel vil kunne ta bopel i et annet etter min død. Men selv om jeg har bare denne ene fysiske tilstedeværelse, har jeg flere ganger hatt en fornemmelse av å oppleve minner fra nålevende personer - med andre ord ; jeg husker opplevelser andre mennesker har erfart uten at jeg selv har vært der. Jeg tror ikke dette betyr at jeg er spesielt klarsynt, men at det finnes en slags universell minnebank dypt lagret i vår sjel eller underbevissthet. Det er mildt sagt mange problematiske aspekter knyttet til en slik oppfatning, blant annet må det jo ansamles et ufattelig, nærmest ubegrenset høyt antall minner i hver enkelt sjel. Og hva er det som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Hadde vært forfriskende å få flere betraktninger rundt dette....Tom_33 skrev:Jeg tror regresjon kan være litt vanskelig å bruke praktisk da jeg faktisk mener at vi kan minnes ALLE tidligere liv, ikke bare våre egne.
Det synes jeg var så fint sagt
Men kanskje ikke disse minnene er lagret i vår egen sjel, men i sjelen av alt. Som vi alle har tilgang til, men som vi ennå ikke helt vet hvordan vi skal tappe den riktige informasjonen fra?
Hva som er avgjørende for hvilke minner som kommer frem til hvilket tidspunkt? Guri land og rike, dette har jeg lurt på mange ganger også.. Noen ganger prøver kanskje underbevisstheten å fortelle oss noe. Samtidig virker det nesten som en lotteritrekning av minner noen ganger.
Ikke usannsynelig det Tom, hvis vi alle er en del av det samme..
Og det har jeg tro på at vi er
Hei, fint at du er med å utvikler en tankerekke som er uhyre interessant, men også utrolig kompleks. Det som er bra med et slikt kontinuerlig tankespinn er at man - selv om man aldri vil nå en fasit - trenger dyepere og dypere inn i noe ukjent, og etterhvert også oppnår en dypere forståelse av noe som i utgangspunktet er helt uforståelig. Det blir som å skrelle en løk, den har ingen kjerne (altså ingen fasit), men likevel en substans (altså en mening). Muligens en noe søkt sammenligning, men likevel... Og mange hjerner (eller skal vi si sjeler) tenker bedre enn en, så om vi fotsetter på dette må det bare bli bra. Derfor slenger jeg ut noen nye spørsmål der du avsluttet: At minnene kan være lagret i sjelen av alt, og at vi ikke vet hvordan vi skal tappe denne informasjonen er noe jeg kan støtte opp under. Derfor kan det også virke tilfeldig og som du sier som en lotteritrekning noen ganger hvilke minner som dukker opp.
Men egentlig tror jeg ikke det er tilfeldig, og selv om vi skulle ha minner om absolutt alt tror jeg sjelen vår besitter et filter som avgjør hva som erindres og ikke. Kanskje dette filteret bare slipper gjennom opplevelser og minner som vil kunne virke positivt inn på ditt nåværende liv, enten i form av advarsler eller møter med mennesker du blir glad i? To be continued..
Flere sjeler tenker bedre enn en, eller var det flere kokker, mer søl?
hehe. Joda, tror det kan komme mye godt ut av at man slår hodene sammen
Et filter.. I såfall tror jeg det delvis er et filter vi selv lager, sånn at vi bare tar til oss ting vi er i stand til å takle. Ting vi er klare for å forstå. Jeg er i grunn veldig glad i det uttrykket; at vi aldri opplever mer enn vi klarer å takle. Jeg tror det er sannhet i det.
Jeg har i allefall alltid hatt min egen teori om at vi tiltrekkes mennesker vi kan lære noe av, forelsker oss i de som kan gi oss noe vi ellers kanskje ikke ville opplevd. Then again, kanskje man har noe å lære av absolutt alle man møter.
Egentlig tror jeg vi har svaret på alle spørsmålene våre, vi leter kanskje bare på feil sted. Det er så uendelig mye informasjon å ta tak i, at hvis vi skal klare å finne svarene på de viktige spørsmålene så må vi lete i oss selv
Hva tenker du på "i form av advarsler"?
Magefølelse, intuisjon osv?
Kanskje man registrer auraen til en person ubevisst, og vil føle ubehag hvis man er i nærheten av noen som kolliderer litt med ens egne energinivåer? Det er litt merkelig det her med at enkelte mennesker, heldigvis sjeldent for min del, føler man skikkelig ubehag av å være i nærheten av.
Jeg tror også selvfølgelig (selv om det kanskje ikke er så selvfølgelig, bare oppi det lille hodet mitt) at man ikke husker alt, fordi vi lærer så mye mer av å stille med blanke ark. Reinkarnasjonsteorien hadde vel ikke vært svært saklig hvis man husket alle sine tidligere liv. Men, en del av oss husker. Den delen av oss som er så mye mer enn bare det livet her.
Just my five cents
Antall ord: 1035
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- UGYLDIG Epost
- Innlegg: 626
- Startet: 27 Apr 2004 14:45
- 20
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Trondheim
- Blitt takket: 2 ganger
Re: Hvordan skille mellom minner fra tidligere liv og fantas
Hei Kira!kira skrev:Jeg har lurt lenge og vel på hvordan man skiller fantasi fra eventuelle minner fra tidligere liv , jeg leser en bok nå som omhandler hvordan huske sine tidligere liv, men det står ikke noe om hvordan jeg skiller fantasi fra minner.
Er det noen som har noen ider rundt fenomenet ?
Det fasinerer meg fordi jeg har en drøm som kommer igjen hvert år på bursdagen min (så lenge jeg kan huske tilbake i tid ialle fall), og boken sier at de fleste minner om tidligere liv kommer
igjen i drømmer .
Mvh Kira
Spørsmålet du stiller har nok ingen enkle svar, siden grensen mellom fantasti og virkelighet er hårfin. Tror som Olav at en regresjon vil kunne være til stor hjelp, men selv ikke da kan man ikke være sikker på om minnene er selvkonstruerte eller ikke.
Selv har jeg bli presentert for tidligere liv av en klarsynt ved flere anledninger. Hvorvidt alt er sant kan jeg nok ikke bekrefte, men reaksjonen ved særlig to anledninger taler for seg. Deretter kom tvilen og jeg skjøv mine opplevelser langt bak i hukommelsen, til jeg kom i en setting da jeg overvar en konfrontasjon med tidligere liv med en annen jente. Reaksjonen hennes var identisk med min, og jeg var ikke lenger i tvil. Mitt råd, og da snakker jeg ut fra mine egne erfaringer, er å lytte til kroppen og dens signaler, når du husker tidligere liv. Den kroppslige reaksjonen er ikke til å ta feil av. Stol på deg selv og din intuisjon, da kommer du langt!
Anbefaler boka "Past lives, future healing" av Sylvia Browne. Boka fås kjøpt på svensk gjennom saga-forlaget under tittelen "Lär av dine tidligere liv".
Antall ord: 297
Jeg takker Deg for enda en dag. Jeg ber Deg gi meg styrke til å gå med verdighet denne dagen, slik at jeg kan legge meg uten skam i kveld.
*Bear Heart*
*Bear Heart*
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 7
- Startet: 26 Jul 2005 14:49
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Førde
.[/quote]
Muligens en noe søkt sammenligning ja, men vet du, jeg liker den
Flere sjeler tenker bedre enn en, eller var det flere kokker, mer søl?
hehe. Joda, tror det kan komme mye godt ut av at man slår hodene sammen
Et filter.. I såfall tror jeg det delvis er et filter vi selv lager, sånn at vi bare tar til oss ting vi er i stand til å takle. Ting vi er klare for å forstå. Jeg er i grunn veldig glad i det uttrykket; at vi aldri opplever mer enn vi klarer å takle. Jeg tror det er sannhet i det.
Jeg har i allefall alltid hatt min egen teori om at vi tiltrekkes mennesker vi kan lære noe av, forelsker oss i de som kan gi oss noe vi ellers kanskje ikke ville opplevd. Then again, kanskje man har noe å lære av absolutt alle man møter.
Egentlig tror jeg vi har svaret på alle spørsmålene våre, vi leter kanskje bare på feil sted. Det er så uendelig mye informasjon å ta tak i, at hvis vi skal klare å finne svarene på de viktige spørsmålene så må vi lete i oss selv
Hva tenker du på "i form av advarsler"?
Magefølelse, intuisjon osv?
Kanskje man registrer auraen til en person ubevisst, og vil føle ubehag hvis man er i nærheten av noen som kolliderer litt med ens egne energinivåer? Det er litt merkelig det her med at enkelte mennesker, heldigvis sjeldent for min del, føler man skikkelig ubehag av å være i nærheten av.
Jeg tror også selvfølgelig (selv om det kanskje ikke er så selvfølgelig, bare oppi det lille hodet mitt) at man ikke husker alt, fordi vi lærer så mye mer av å stille med blanke ark. Reinkarnasjonsteorien hadde vel ikke vært svært saklig hvis man husket alle sine tidligere liv. Men, en del av oss husker. Den delen av oss som er så mye mer enn bare det livet her.
Just my five cents [/quote]
Flott oppfølging, Zind! Dette innlegget bringer oss helt klart et stykke videre. Jeg støtter opp om din tanke om at vi har noe å lære av ALLE mennesker vi møter - ikke bare de vi føler en positiv tilknytning til. Mennesker vi får en negativ forbindelse til vil kunne gi oss lærdom fordi vi erfarer hva vi ikke bør gjøre,og hvilke egenskaper og mennesker vi ikke vil identifiserer oss med. Likevel tror jeg vi har definitivt mest å hente gjennom samvær med mennesker som vi tiltrekkes av. Du sier vi forelsker oss i de som kan gi oss noe vi ellers kanskje ikke kunne opplevd, i noen vi kan lære noe (positivt) av. Også en fin tanke jeg langt på vei er enig i. Men jeg tror dette er bare en av mange faktorer. Tidligere innlegg om reinkarnasjon har tatt opp hvordan man kan finne igjen sin "sjelefrende" i dette livet, og at en plutselig kjærlighet til et menneske du ikke kjenner fra før kan forklares med at de har hatt et sterkt kjærlighetsforhold i tidligere liv. Dette klarer jeg ikke la være å tro på, fordi det virker faktisk så naturlig - nesten innlysende...
Nå dreies jo diskusjonen litt bort fra hovedtema, but what the heck...dette er da ikke en masteroppgave heller
Når jeg nevner advarsler er jeg vel ikke helt sikker på hva jeg mener, men jeg tenker vel noe i retning av intuisjon ja, eller at man gjennom tilsynelatende tilfeldigheter ikke rekker en buss fordi på den bussen ville man kommet i kontakt med et menneske som ville fått en negativ innflytelse på deg. Det blir imidlertid vel kaotisk tilværelse dersom man hele tiden skal tenke slik; "ja, ja det var nå bra jeg ikke nådde den bussen, for det var sikkert en ond person der som hadde gjort livet surt for meg"..... :twisted: Misforstå meg rett, men jeg tror tilsynelatende negative hendelser (som ikke å nå en buss), også har en hensikt, f.eks. som en advarsel for å unngå noe verre. Så kan man jo snu på det, og spørre seg; hva med de som ikke mister bussen eller flyet og faktisk opplever noe negativt fordi de faktisk rakk den/det? Da er vi inne på problematikken rundt hjelpere, som jeg ikke skal gå nærmere inn på i denne omgang, for nå ble det igjen litt langt fra hovedtema....
Jeg må også (heldigvs) si meg enig i ditt utsagn om at det er sjelden jeg opplever ubehag ved første møte med personer, men flere ganger opplever jeg det motsatte (også heldigvis). Kanskje filteret kommer inn også her? Sjeler vi har hatt et problematisk forhold til i tidligere liv enten unngår vi, eller så er minnet om dem gravet dypt ned i vår minnebank, for forhåpentligvis adri bli gravd opp igjen. Who knows?
Uansett, dine gode refleksjoner avføder stadig nye tanker, so let's keep it up!
Muligens en noe søkt sammenligning ja, men vet du, jeg liker den
Flere sjeler tenker bedre enn en, eller var det flere kokker, mer søl?
hehe. Joda, tror det kan komme mye godt ut av at man slår hodene sammen
Et filter.. I såfall tror jeg det delvis er et filter vi selv lager, sånn at vi bare tar til oss ting vi er i stand til å takle. Ting vi er klare for å forstå. Jeg er i grunn veldig glad i det uttrykket; at vi aldri opplever mer enn vi klarer å takle. Jeg tror det er sannhet i det.
Jeg har i allefall alltid hatt min egen teori om at vi tiltrekkes mennesker vi kan lære noe av, forelsker oss i de som kan gi oss noe vi ellers kanskje ikke ville opplevd. Then again, kanskje man har noe å lære av absolutt alle man møter.
Egentlig tror jeg vi har svaret på alle spørsmålene våre, vi leter kanskje bare på feil sted. Det er så uendelig mye informasjon å ta tak i, at hvis vi skal klare å finne svarene på de viktige spørsmålene så må vi lete i oss selv
Hva tenker du på "i form av advarsler"?
Magefølelse, intuisjon osv?
Kanskje man registrer auraen til en person ubevisst, og vil føle ubehag hvis man er i nærheten av noen som kolliderer litt med ens egne energinivåer? Det er litt merkelig det her med at enkelte mennesker, heldigvis sjeldent for min del, føler man skikkelig ubehag av å være i nærheten av.
Jeg tror også selvfølgelig (selv om det kanskje ikke er så selvfølgelig, bare oppi det lille hodet mitt) at man ikke husker alt, fordi vi lærer så mye mer av å stille med blanke ark. Reinkarnasjonsteorien hadde vel ikke vært svært saklig hvis man husket alle sine tidligere liv. Men, en del av oss husker. Den delen av oss som er så mye mer enn bare det livet her.
Just my five cents [/quote]
Flott oppfølging, Zind! Dette innlegget bringer oss helt klart et stykke videre. Jeg støtter opp om din tanke om at vi har noe å lære av ALLE mennesker vi møter - ikke bare de vi føler en positiv tilknytning til. Mennesker vi får en negativ forbindelse til vil kunne gi oss lærdom fordi vi erfarer hva vi ikke bør gjøre,og hvilke egenskaper og mennesker vi ikke vil identifiserer oss med. Likevel tror jeg vi har definitivt mest å hente gjennom samvær med mennesker som vi tiltrekkes av. Du sier vi forelsker oss i de som kan gi oss noe vi ellers kanskje ikke kunne opplevd, i noen vi kan lære noe (positivt) av. Også en fin tanke jeg langt på vei er enig i. Men jeg tror dette er bare en av mange faktorer. Tidligere innlegg om reinkarnasjon har tatt opp hvordan man kan finne igjen sin "sjelefrende" i dette livet, og at en plutselig kjærlighet til et menneske du ikke kjenner fra før kan forklares med at de har hatt et sterkt kjærlighetsforhold i tidligere liv. Dette klarer jeg ikke la være å tro på, fordi det virker faktisk så naturlig - nesten innlysende...
Nå dreies jo diskusjonen litt bort fra hovedtema, but what the heck...dette er da ikke en masteroppgave heller
Når jeg nevner advarsler er jeg vel ikke helt sikker på hva jeg mener, men jeg tenker vel noe i retning av intuisjon ja, eller at man gjennom tilsynelatende tilfeldigheter ikke rekker en buss fordi på den bussen ville man kommet i kontakt med et menneske som ville fått en negativ innflytelse på deg. Det blir imidlertid vel kaotisk tilværelse dersom man hele tiden skal tenke slik; "ja, ja det var nå bra jeg ikke nådde den bussen, for det var sikkert en ond person der som hadde gjort livet surt for meg"..... :twisted: Misforstå meg rett, men jeg tror tilsynelatende negative hendelser (som ikke å nå en buss), også har en hensikt, f.eks. som en advarsel for å unngå noe verre. Så kan man jo snu på det, og spørre seg; hva med de som ikke mister bussen eller flyet og faktisk opplever noe negativt fordi de faktisk rakk den/det? Da er vi inne på problematikken rundt hjelpere, som jeg ikke skal gå nærmere inn på i denne omgang, for nå ble det igjen litt langt fra hovedtema....
Jeg må også (heldigvs) si meg enig i ditt utsagn om at det er sjelden jeg opplever ubehag ved første møte med personer, men flere ganger opplever jeg det motsatte (også heldigvis). Kanskje filteret kommer inn også her? Sjeler vi har hatt et problematisk forhold til i tidligere liv enten unngår vi, eller så er minnet om dem gravet dypt ned i vår minnebank, for forhåpentligvis adri bli gravd opp igjen. Who knows?
Uansett, dine gode refleksjoner avføder stadig nye tanker, so let's keep it up!
Antall ord: 852
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
Jeg tror også at det vi oppfatter som noe negativt (som f.eks å miste bussen), mange ganger faktisk har en mening. På en annen side liker jeg svært dårlig å tenke at det er en mening med alt. Jeg synes det er mye hyggeligere at vi selv velger hvilken retning livet skal ta, selv gir en mening til ting, men enkelte ganger virker det helt klart som det sitter noen å trekker i trådene.
Jeg tror likevel ikke hjelpere blander seg inn i livets små bagateller, jeg vet ikke om de gjør så mye annet enn å lede oss ved å prøve å få kontakt. Hvis vi ikke lytter til dem, vil de ikke ta valgene for oss. Vi har tross alt fri vilje. (håper jeg da for guds skyld)
Sjelevenner trenger vel ikke å ha vært akkurat en løøøøv-connection i tidligere liv, men jeg tror så absolutt at vi har hatt et eller annet forhold til enkelte mennesker vi møter i det livet her. (bl. annet fra "sjelefamilien" vår) Det å møte noen man føler man har kjent i evigheter etter bare fem minutter, det er veldig spesielt. En utrolig god følelse, å være trygg på en person så fort og skjønne hverandre på et plan man sjelden treffer med de fleste mennesker. Det at du vet at denne personen skjønner hvem du egentlig er. Er enig med deg i at det virker ganske selvfølgelig - nesten innlysende
hehe, nå er jeg faktisk litt uenig i en ting du skriver her :twisted:
Jeg tror nemlig ikke vi unngår sjeler vi har hatt konflikter med i tidligere liv, jeg tror heller vi blir tvunget til å prøve å løse det. (jeg tror ikke det er tilfeldig at det er så utrolig mye aggresjon og konflikter innenfor familien). Sier ikke at det alltid er sånn, bare en følelse jeg har..
Jeg tror likevel ikke hjelpere blander seg inn i livets små bagateller, jeg vet ikke om de gjør så mye annet enn å lede oss ved å prøve å få kontakt. Hvis vi ikke lytter til dem, vil de ikke ta valgene for oss. Vi har tross alt fri vilje. (håper jeg da for guds skyld)
Sjelevenner trenger vel ikke å ha vært akkurat en løøøøv-connection i tidligere liv, men jeg tror så absolutt at vi har hatt et eller annet forhold til enkelte mennesker vi møter i det livet her. (bl. annet fra "sjelefamilien" vår) Det å møte noen man føler man har kjent i evigheter etter bare fem minutter, det er veldig spesielt. En utrolig god følelse, å være trygg på en person så fort og skjønne hverandre på et plan man sjelden treffer med de fleste mennesker. Det at du vet at denne personen skjønner hvem du egentlig er. Er enig med deg i at det virker ganske selvfølgelig - nesten innlysende
hehe, nå er jeg faktisk litt uenig i en ting du skriver her :twisted:
Jeg tror nemlig ikke vi unngår sjeler vi har hatt konflikter med i tidligere liv, jeg tror heller vi blir tvunget til å prøve å løse det. (jeg tror ikke det er tilfeldig at det er så utrolig mye aggresjon og konflikter innenfor familien). Sier ikke at det alltid er sånn, bare en følelse jeg har..
Antall ord: 321
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 118
- Startet: 22 Mai 2005 02:10
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: fetsund
Re: Hvordan skille mellom minner fra tidligere liv og fantas
zind skrev:Vet ikke om vi noen gang kan være sikre på om det er virkelige minner eller fantasi. Jeg har tenkt mye på dette jeg også, spesielt etter at jeg var med på en regresjon. (utrolig sterkt, gråt i bøtter og spann ustoppelig i flere timer etterpå, likevel tenker jeg mer på det som "fantasi" nå. Kanskje fordi hele opplevelsen var litt for mye,.. det er ikke sikkert det er alt det er bra å grave opp i heller)kira skrev:Jeg har lurt lenge og vel på hvordan man skiller fantasi fra eventuelle minner fra tidligere liv , jeg leser en bok nå som omhandler hvordan huske sine tidligere liv, men det står ikke noe om hvordan jeg skiller fantasi fra minner.
Er det noen som har noen ider rundt fenomenet ?
Det fasinerer meg fordi jeg har en drøm som kommer igjen hvert år på bursdagen min (så lenge jeg kan huske tilbake i tid ialle fall), og boken sier at de fleste minner om tidligere liv kommer
igjen i drømmer .
Mvh Kira
Hva heter denne boken du leser?
En drøm som kommer igjen hver bursdag, det var da merkelig. Drømmer som kommer igjen pleier som regel å bety noe, synes du skal poste hva du drømte for noe, jeg har i alleall fått hjelp av mange flinke drømmetydere her
Hei !
Beklager at jeg ikke har fått skrevet svar før, jeg har vært på ferie.
Boken heter Past-life memories og er skrevet av Ricard Webster , den bruker 12 forskjellige metoder for å finne minner om forige liv, velg den du synes passer deg best skriver han.
Drømmen min den utspiller seg inne i en hule ( sier ikke på noen måte at dette er et minne , men det er den som dukker opp vært år)det er en lang ,slank dame med langt svart hår , svarte øyne og hvit hud som står og dusjer i en foss inne i hule i et fjellet naken .Hun virker veldig mektig .
Det jeg ser ca 10 m unna er et slags kino lerret som det ikke vises noe bilde på men foran så er det et stort /liten kino sal med masse folk lenket fast i , de skriker og vrir seg og de enser ikke at de er der de er , det ser ut som om de opplever et eller annet på kino lerretet.Damen snur seg rundt sakte og ser på meg truende , og sier et eller annet på et spåk jeg ikke forstår og jeg svarer tilbake på samme språk , hun blir rasende på meg snakker flere rare ord på meg og jeg på henne også våkner jeg .
Aner ikke hva som ble sakt ,kan ikke si jeg kjenner språket i våken tilstand men det gjør jeg tydligvis i drømme land .
Beklager hvis det er noen skrive feil , det er sent og jeg er trøtt.
Mvh Kira
Antall ord: 502
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |