Jeg tror derimot at jeg hadde en ufrivillig en som barn.
Da jeg var liten, hendte det at jeg våknet på natta, og ble redd og sprang inn til foreldrene. I huset er det en soveromsgang hvor både jeg og foreldrene hadde soverom ved siden av hverandre. Den enden av gangen som var nærmest meg, gikk over i en annen lang gang med dempet belysning som endte i stuen. På natta stod som regel stuedøren åpen, og der var helt mørkt. Jeg var derfor veldig redd for denne stua i enden av gangen der om natten, så når jeg gikk inn til foreldrene sprang jeg alltid så fort som mulig bort til døren.
Jeg husker et mareritt jeg hadde. Jeg våknet på natten, og sprang ut i soveromsgangen og bort til døra til foreldrene. Dvs. jeg kom nesten bort til døra. Det var noe som holdt meg igjen, og dro meg bakover i retning av den skumle lange gangen og den mørke stua. Jeg kavet for livet, men jeg ble uansett dradd bakover. Plutselig befant jeg meg tilbake i senga, og prøvde å skrike maaammmmmaaaaaa, men det kom ikke et pip.. Jeg var fullstendig paralysert. Når det endelig slapp taket såpass at jeg fikk skreket og foreldrene kom stormende, fant de meg vettskremt og kaldsvettende..
Jeg tenkte ofte tilbake på dette "marerittet" for det føltes så merkelig ekte i forhold til andre drømmer/maritt jeg har hatt. Mange år senere så jeg et program på tv3, tror det het "Det Ukjente" med Inger Lise Rypdal som programleder, der de tok for seg bl.a. uko. Dette fant jeg svært fasinerende, og begynte å søke info om dette, og leste mange bøker. Beskrivelser og forklaringer på uko stemte veldig bra med dette marerittet jeg hadde som liten, og jeg ble overbevist om at dette "marerittet" rett og slett var en uko.
Mange påstår også at man ofte hadde uko som liten, men uten at man skjønner hva det er, og at de fleste glemmer dette som voksen.. Man er vel mere åpen og ukritisk som barn..
I følge teoriene i mange av de bøkene jeg har lest har man jo denne sølvtråden. Til å begynne med er denne tråden kort og hindrer deg i å drive bort fra kroppen, men ved trening kan den strekkes slik at man kan dra lenger bort. Den dragningen jeg følte kan da forklares med at sølvtråden ikke rakk lenger og dro meg bakigjen. Dette skremte meg sannsynligvis såpass at jeg havnet tilbake i kroppen. Da jeg skrek uten å få ut et pip og var paralysert, stemmer jo med den tilstanden som mange beskriver når man har flyttet bevistheten over i den astrale kroppen eller hva man skal kalle den, men uten at man har revet seg løs fra den fysiske kroppen.
I årene etter at jeg begynte å interresere meg for dette har jeg gjort mange forsøk, men ikke noe direkte målbevist trening..
Ved et forsøk på å fremkalle uko fant jeg meg plutselig sittende i senga, mens jeg egentlig lå nede. Ble da så overasket at jeg umiddelbart ble dratt tilbake. Ved flere andre anledninger har jeg våknet på natten og befunnet meg svevende like over sengen.
Ved andre forsøk har jeg etter en tid med avslapning og tomme tanker kommet til et stadie hvor jeg begynner å vibrere/gjynge kraftig, men at vibrasjonene slipper taket før jeg kommer videre. Disse vibrasjonene er også ofte beskrevet i bøker, som noe som skjer like før man kommer ut..
Under fosøkene hører jeg ofte også stemmer som ikke er der, og en slags høy ringelyd.
Så jeg tror jeg er på vei..
Hadde i hvertfall vært artig å mestre dette, og kunne fremkalle uko på bestilling, og sveve rundt om..
The Edge
