Enig! Og jeg tror også det faktisk er sunne reaksjoner. Den dagen jeg ikke lenger er følelsesmessig engasjert, er det på tide å finne på noe annet å gjøre.Selv våger jeg påstanden å si at det er umulig å jobbe med de samme menneskene dag ut og dag inn, inntil de dør, uten å bli følelsesmessig involvert på en måte som gjør at man både kan gråte og miste nattesøvnen. Slik at det er sympatien som råder grunnen, ikke empatien som jo visstnok og i følge lærebøkene skal være mer profesjonell!
Healing og annen alternativ medisin ⇒ Empati, Går ut over helse?
Moderatorer: Asbjørn, mod healing
-
- Nybegynner
- Innlegg: 139
- Startet: 18 Apr 2005 18:29
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Trondheim
- Blitt takket: 2 ganger
Antall ord: 103
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Jeg skrev et langt innlegg om dette med energi og empati her https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 6&start=25
Sikkert ikke helt hva mange ønsker å høre. Men jeg tror faktisk at det er slik det virker.
Noen ganger når det ryker som verst rundt oss og vi ikke har energi, da er det så vi nærmest ønsker å legge årsaken til noe utenfor oss selv. Altså - jeg føler andres følelser, det sliter meg ut. På den måten kan vi legge bort litt ansvar og samtidig bygge oss selv opp som gode og givende personer, og endatil oppnå å få litt medfølelse på det.
Men selv om det for en empat ofte oppleves slik i perioder så er det faktisk ofte personens egen måte å forholde seg til situasjonen som avgjøre hvor mye det tapper av energi. Å være empat betyr ikke at vi hele tiden skal gå rundt å hjelpe andre til vi nærmest spiser dem opp av velvilje - det kan lett bli slik. Det er en utfordring men det virker. Ikke at jeg gjør alt rett hele tiden, det er ofte lettere å gi råd enn å følge dem selv. Men når jeg følger dem, da virker de.
Atmi
Sikkert ikke helt hva mange ønsker å høre. Men jeg tror faktisk at det er slik det virker.
Noen ganger når det ryker som verst rundt oss og vi ikke har energi, da er det så vi nærmest ønsker å legge årsaken til noe utenfor oss selv. Altså - jeg føler andres følelser, det sliter meg ut. På den måten kan vi legge bort litt ansvar og samtidig bygge oss selv opp som gode og givende personer, og endatil oppnå å få litt medfølelse på det.
Men selv om det for en empat ofte oppleves slik i perioder så er det faktisk ofte personens egen måte å forholde seg til situasjonen som avgjøre hvor mye det tapper av energi. Å være empat betyr ikke at vi hele tiden skal gå rundt å hjelpe andre til vi nærmest spiser dem opp av velvilje - det kan lett bli slik. Det er en utfordring men det virker. Ikke at jeg gjør alt rett hele tiden, det er ofte lettere å gi råd enn å følge dem selv. Men når jeg følger dem, da virker de.
Atmi
Antall ord: 212
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 65
- Startet: 11 Feb 2005 21:14
- 19
Hei Fjottemor.
Det høres litt ut som min historie. Jeg jobbet også med døende.....
Det høres litt ut som min historie. Jeg jobbet også med døende.....
fjottemor skrev:Har ikke lest alle svarene du har fått men føler jeg må si noe.
Det er en vesentlig forskjell på å føle sympati kontra empati. Føler du sympati med noen så er du ikke i stand til å distansere deg følelsesmessig, du identifiserer deg så mye at du selv blir dratt med i dragsuget på en måte.
Føler du empati så er du i stand til å kjenne på hvordan en person har det, men du er også i stand til å "ta av deg skoene til vedkommende" og skape en slags avstand. Dette er særlig viktig når du har en krevende jobb med mennesker som sliter og har det vondt. I mitt arbeid med døende var jeg ikke flink til å skape avstand for å se situasjoner klart, jeg følte så mye med pasientene og deres pårørende at deres smerte ble min. Jeg følte sympati i stedet for empati.
Dette tror jeg er et generellt problem for mennesker som jobber med mennesker i tunge krevende jobber; man blir for nært i følelser og klarer ikke å skape den faglige avstanden som muligens er viktig for å vare lenge i en jobb. Tror det er pga dette at man "brenner ut".
Selv våger jeg påstanden å si at det er umulig å jobbe med de samme menneskene dag ut og dag inn, inntil de dør, uten å bli følelsesmessig involvert på en måte som gjør at man både kan gråte og miste nattesøvnen. Slik at det er sympatien som råder grunnen, ikke empatien som jo visstnok og i følge lærebøkene skal være mer profesjonell!
Dette er pensum på de helsefaglige retningene og sikkert i flere studier også.
Antall ord: 314
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 483
- Startet: 27 Jan 2005 12:01
- 19
- Blitt takket: 3 ganger
Det verste du kan gjøre er å overøse den andre personen med medfølelse - som du viser. Det kan faktisk virke mot sin hensiktAtmi PPVo skrev:Jeg skrev et langt innlegg om dette med energi og empati her https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 6&start=25
Sikkert ikke helt hva mange ønsker å høre. Men jeg tror faktisk at det er slik det virker.
Noen ganger når det ryker som verst rundt oss og vi ikke har energi, da er det så vi nærmest ønsker å legge årsaken til noe utenfor oss selv. Altså - jeg føler andres følelser, det sliter meg ut. På den måten kan vi legge bort litt ansvar og samtidig bygge oss selv opp som gode og givende personer, og endatil oppnå å få litt medfølelse på det.
Men selv om det for en empat ofte oppleves slik i perioder så er det faktisk ofte personens egen måte å forholde seg til situasjonen som avgjøre hvor mye det tapper av energi. Å være empat betyr ikke at vi hele tiden skal gå rundt å hjelpe andre til vi nærmest spiser dem opp av velvilje - det kan lett bli slik. Det er en utfordring men det virker. Ikke at jeg gjør alt rett hele tiden, det er ofte lettere å gi råd enn å følge dem selv. Men når jeg følger dem, da virker de.
Atmi
Antall ord: 240
Larsrolle er dypt savnet !
Lars Rolle Jensen f 14/7-1945 d 29/5-2008
Paranormal.no anbefaler at du tar en tur hit: MASSE Krystall og sten informasjon !
http://www.larsrolle.net/Starten/starten.html
Lars Rolle Jensen f 14/7-1945 d 29/5-2008
Paranormal.no anbefaler at du tar en tur hit: MASSE Krystall og sten informasjon !
http://www.larsrolle.net/Starten/starten.html
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 117
- Startet: 24 Feb 2005 17:53
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: kommer ann på...
-
- Nybegynner
- Innlegg: 117
- Startet: 24 Feb 2005 17:53
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: kommer ann på...
Må jeg ta på personen? funker det om jeg bare er tilstede i rommet??larsrolle PPV skrev:Bare "ta på" personen som har det vondt og tenk gode tanker om han og til han - gjerne med kjærlighet.soulstar skrev:hmm.... får min nøtte hjerne.. stress .. hehe
Prøv å tenke deg lys som kommer "utenfra" som du fyller han med. Forestil deg at "smerten" skal gå sammen med lyset ut av føttene på personen.
Tenk deg at dette lyset bølger - ovenfra og ned - gang på gang - og ut av føttene på personen.
- nå er du godt igang
Antall ord: 102
...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Jeg vil vel gå så langt som å si at det ER mot sin hensikt. Om det ikke er å gjøre vedkommende en gedigen bjørnetjeneste så er det å være innpåsliten, blande seg inn i.. osv. Det skal mye til at det blir riktig. Det er nemlig ikke vi som definerer hva andre trenger hjelp til, det definerer de best selv.larsrolle PPV skrev:
Det verste du kan gjøre er å overøse den andre personen med medfølelse - som du viser. Det kan faktisk virke mot sin hensikt
Atmi
Antall ord: 91
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |