Religion & livssyn ⇒ Tro eller ikke tro.....

[Asbjørn]

Denne historien kan kansje gi deg et visst inntrykk :

Professor:
Du er en kristen du, unge mann?

Studenten:
Ja, professor.

Professor:
Så du tror på Gud?

Student:
Absolutt, professor

Professor:
Er Gud god?

Student:
Selvsagt

Professor:
Er Gud allmektig?

Student:
Ja

Professor:
Min bror døde av kreft, selv om han ba til Gud om helbredelse. De fleste av oss ville vel forsøke å hjelpe andre som er syke. Men det gjorde ikke Gud. Hvordan har det seg da at Gud er god, hmmm?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Du kan ikke svare, kan du vel? La oss begynne på nytt, unge mann: Er Gud god?

Student:
Ja.

Professor:
Er Satan god?

Student:
Nei.

Professor:
Hvor kommer Satan fra?

Student:
Fra…Gud…

Professor:
Det er riktig. Si meg så, finnes det ondskap i verden?

Student:
Ja

Professor:
Ondskap finnes overalt, ikke sant? Og Gud skapte alt. Riktig?

Student:
Ja

Professor:
Så hvem skapte ondskapen?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Finnes sykdom? Umoral? Hat? Styggedom? Alle disse skrekkelige tingene eksisterer i vår verden, ikke sant?

Student.
Jo.

Professor:
Så hvem skapte dem?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Vitenskapen sier at du har fem sanser som du bruker til å observere og kjenne igjen verden omkring deg. Si meg, unge mann, har du noen gang sett Gud?

Student:
Nei, professor

Professor:
Har du noen gang tatt på din Gud, smakt din Gud, luktet din Gud? Har du noen gang opplevd Gud gjennom noen som helst sans?

Student:
Dessverre har jeg ikke det.

Professor:
Og likevel tror du på Han?

Student:
Ja.

Professor:
I vitenskapen finner vi sannheten gjennom å prøve teorier mot observasjoner. Alle resultater må dessuten kunne etterprøves. Det er derfor vitenskapen sier at din Gud faktisk ikke eksisterer! Hva har du å si til det, unge mann?

Student:
Ingenting. Jeg har bare min tro.

Professor:
Tro, ja. Tro er et problemet for vitenskapen.

Student:
Professor – finnes varme?

Professor:
Ja.

Student?
Finnes kulde?

Professor:
Ja.

Student:
Nei, professor, det gjør ikke det.

(Forelesningssalen blir langsomt helt stille)

Student:
Professor – du kan ha mye varme, og enda mer varme, supervarme, megavarme, hvitglødende varme, litt varme eller ingen varme. Men kulde eksisterer ikke. Det absolutte nullpunkt er å -273,15 °C - vi kommer ikke lavere enn det. Kulde finnes ikke. Kulde er et ord vi bruker til å beskrive fravær av varme. Vi kan ikke måle kulde. Varme er energi. Kulde er ikke det motsatte av varme, bare fravær av varme.

(I salen er det knappenålsstille)

Student:
Hva med mørke, professor? Finnes mørket?

Professor:
Ja, ville vi hatt natt uten mørke?

Student:
Feil igjen, professor. Mørke er fravær av noe. Du kan få varmt lys. lite lys, normalt lys, strålende lys, lys som blinker. Men har du null lys hele tiden, så har du ingenting og vi kaller det mørke, ikke sant? I virkeligheten finnes det ikke noe mørke. Om så var tilfelle, ville vi jo kunne gjøre mørket ennå mørkere?

Professor:
Så hva er ditt poeng, unge mann?

Student:
Professor: Mitt poeng er ditt filosofiske utgangpunkt er uholdbart.

Professor:
Uholdbart? Kan du forklare hvordan?

Student:
Du tenker ut fra premisset dualitet, tosidighet. Du sier at det finnes liv, men også død. En god Gud og en ond Gud. Du ser på Gud som noe endelig, noe vi kan måle og veie. Men vitenskapen kan ikke engang forklare hva en tanke er. Den benytter seg av elektrisitet og magnetisme, men vi har aldri sett, og slett ikke forstått noen av dem. Å se døden som det motsatte av livet, er å være ukjent med det faktum at døden ikke kan eksistere som et eget fenomen. Død er ikke det motsatte av liv, bare fravær av liv. Si meg professor, forteller du studentene dine at de har utviklet seg fra apene?

Professor:
Om du nå viser til evolusjonsteorien, artenes naturlige utvikling så er det klart jeg gjør det.

Student:
Har du noen gang sett evolusjon med dine egne øyne, professor?
(Professoren rister smilende på hodet, han aner hvilken retning diskusjonen har dreid seg mot.)

Student:
Ingen har ennå observert denne utviklingsteorien i praksis og kan ikke engang bevise at denne prosessen faktisk pågår. Lærer du ikke bare bort din personlige mening, professor? Ikke som en vitenskapsmann, men som en predikant?

(Salen koker!)

Student:
Er det noen her i salen som noen gang har sett professorens hjerne?

(De andre studentene bryter ut i latter)

Student:
Er det noen som har hørt professorens hjerne, tatt på den, luktet den eller smakt på den? Nei, det virker ikke som noen av dere har gjort det. Ifølge vitenskapens krav til observerbare og etterprøvbare resultater, har du altså ingen hjerne, professor. Med all respekt – hvordan kan vi da stole på hva du sier i forelesningene dine?
(Rommet er stille. Professorens ansikt uutgrunnelig. Han stirret på studenten)

Professor:
Jeg må vel bare ha tillit til at de tror på meg.

Student:
Akkurat, professor! Presis! Lenken mellom mennesket og Gud er TRO. Det er det eneste som gir vår verden liv og utvikling.....
________________
Forresten, studenten var ALBERT EINSTEIN…..

[MystiqueAkasha]

Veldig bra sagt

Tro for meg er å følge det mitt hjerte og intuisjon sier er rett. Ikke tro at det andre sier ikke er sant pga at du ikke har opplevd eller sett det den personen forteller deg. Du føler gjerne om en person om er troverdig eller ikke.
Jeg sier ofte til at hvis det å tro på noe gjør at de føler seg bedre og en indre ro så skal de tro på det uansett hva det. Det er ingen som kan bestemme hva hver enkelt skal tro på det er deres valg og ikke mitt.

[Morris]

Denne historien kan kansje gi deg et visst inntrykk :

Professor:
Du er en kristen du, unge mann?

Studenten:
Ja, professor.

Professor:
Så du tror på Gud?

Student:
Absolutt, professor

Professor:
Er Gud god?

Student:
Selvsagt

Professor:
Er Gud allmektig?

Student:
Ja

Professor:
Min bror døde av kreft, selv om han ba til Gud om helbredelse. De fleste av oss ville vel forsøke å hjelpe andre som er syke. Men det gjorde ikke Gud. Hvordan har det seg da at Gud er god, hmmm?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Du kan ikke svare, kan du vel? La oss begynne på nytt, unge mann: Er Gud god?

Student:
Ja.

Professor:
Er Satan god?

Student:
Nei.

Professor:
Hvor kommer Satan fra?

Student:
Fra…Gud…

Professor:
Det er riktig. Si meg så, finnes det ondskap i verden?

Student:
Ja

Professor:
Ondskap finnes overalt, ikke sant? Og Gud skapte alt. Riktig?

Student:
Ja

Professor:
Så hvem skapte ondskapen?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Finnes sykdom? Umoral? Hat? Styggedom? Alle disse skrekkelige tingene eksisterer i vår verden, ikke sant?

Student.
Jo.

Professor:
Så hvem skapte dem?

(Studenten svarer ikke)

Professor:
Vitenskapen sier at du har fem sanser som du bruker til å observere og kjenne igjen verden omkring deg. Si meg, unge mann, har du noen gang sett Gud?

Student:
Nei, professor

Professor:
Har du noen gang tatt på din Gud, smakt din Gud, luktet din Gud? Har du noen gang opplevd Gud gjennom noen som helst sans?

Student:
Dessverre har jeg ikke det.

Professor:
Og likevel tror du på Han?

Student:
Ja.

Professor:
I vitenskapen finner vi sannheten gjennom å prøve teorier mot observasjoner. Alle resultater må dessuten kunne etterprøves. Det er derfor vitenskapen sier at din Gud faktisk ikke eksisterer! Hva har du å si til det, unge mann?

Student:
Ingenting. Jeg har bare min tro.

Professor:
Tro, ja. Tro er et problemet for vitenskapen.

Student:
Professor – finnes varme?

Professor:
Ja.

Student?
Finnes kulde?

Professor:
Ja.

Student:
Nei, professor, det gjør ikke det.

(Forelesningssalen blir langsomt helt stille)

Student:
Professor – du kan ha mye varme, og enda mer varme, supervarme, megavarme, hvitglødende varme, litt varme eller ingen varme. Men kulde eksisterer ikke. Det absolutte nullpunkt er å -273,15 °C - vi kommer ikke lavere enn det. Kulde finnes ikke. Kulde er et ord vi bruker til å beskrive fravær av varme. Vi kan ikke måle kulde. Varme er energi. Kulde er ikke det motsatte av varme, bare fravær av varme.

(I salen er det knappenålsstille)

Student:
Hva med mørke, professor? Finnes mørket?

Professor:
Ja, ville vi hatt natt uten mørke?

Student:
Feil igjen, professor. Mørke er fravær av noe. Du kan få varmt lys. lite lys, normalt lys, strålende lys, lys som blinker. Men har du null lys hele tiden, så har du ingenting og vi kaller det mørke, ikke sant? I virkeligheten finnes det ikke noe mørke. Om så var tilfelle, ville vi jo kunne gjøre mørket ennå mørkere?

Professor:
Så hva er ditt poeng, unge mann?

Student:
Professor: Mitt poeng er ditt filosofiske utgangpunkt er uholdbart.

Professor:
Uholdbart? Kan du forklare hvordan?

Student:
Du tenker ut fra premisset dualitet, tosidighet. Du sier at det finnes liv, men også død. En god Gud og en ond Gud. Du ser på Gud som noe endelig, noe vi kan måle og veie. Men vitenskapen kan ikke engang forklare hva en tanke er. Den benytter seg av elektrisitet og magnetisme, men vi har aldri sett, og slett ikke forstått noen av dem. Å se døden som det motsatte av livet, er å være ukjent med det faktum at døden ikke kan eksistere som et eget fenomen. Død er ikke det motsatte av liv, bare fravær av liv. Si meg professor, forteller du studentene dine at de har utviklet seg fra apene?

Professor:
Om du nå viser til evolusjonsteorien, artenes naturlige utvikling så er det klart jeg gjør det.

Student:
Har du noen gang sett evolusjon med dine egne øyne, professor?
(Professoren rister smilende på hodet, han aner hvilken retning diskusjonen har dreid seg mot.)

Student:
Ingen har ennå observert denne utviklingsteorien i praksis og kan ikke engang bevise at denne prosessen faktisk pågår. Lærer du ikke bare bort din personlige mening, professor? Ikke som en vitenskapsmann, men som en predikant?

(Salen koker!)

Student:
Er det noen her i salen som noen gang har sett professorens hjerne?

(De andre studentene bryter ut i latter)

Student:
Er det noen som har hørt professorens hjerne, tatt på den, luktet den eller smakt på den? Nei, det virker ikke som noen av dere har gjort det. Ifølge vitenskapens krav til observerbare og etterprøvbare resultater, har du altså ingen hjerne, professor. Med all respekt – hvordan kan vi da stole på hva du sier i forelesningene dine?
(Rommet er stille. Professorens ansikt uutgrunnelig. Han stirret på studenten)

Professor:
Jeg må vel bare ha tillit til at de tror på meg.

Student:
Akkurat, professor! Presis! Lenken mellom mennesket og Gud er TRO. Det er det eneste som gir vår verden liv og utvikling.....
________________
Forresten, studenten var ALBERT EINSTEIN…..

Veldig god gjennomgang av ... hva skal jeg kalle det? - fornuftbasert tankesett. Gjennomgangen er i så måte ikke unik hva «Gudstro» handler om. Skulle hvert spørsmål besvares riktig, må man forstå hele skriften, den handler ikke om oss
vanlige mennesker, men kun om disse «utvalgte» - altså Guds eget folk – (Heb.4.Guds folk har en hvile i vente – v3: det er vi som tror som går inn til hvilen...Hos Heb.3 blir de kalt «denne slekten» - altså Guds slekt som nevnes i Heb.7.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda... et annet sted heter det at denne troen «Veien» kalles en sektlære...Apg.24.14 og enda hos Heb.6.1 kan man les at Kristus er en «barnelærdom» - eller - «det første man lærer» Troen handler også om å kunne «utføre gjerninger» uten dem er troen død. (Jak.2.17) Og hvem gjør så disse? Jo, det er de som er beskrevet i
Åp.14.1-5: De 144 000 /som er de hellige menn, beskrevet i 2.Pet.1.20-21 :


Dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.

Det er selvfølgelig en dårlig gjennomgang av hvem Gud virkelig er og hva han selv sier om seg selv om han er god eller ond, eller kanskje begge deler? Kanskje som Forkynneren forteller om at alt har sin tid? (Fork.3)
Og som i Jes.45.7: Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, Herren gjør alt dette.

Ved spørsmål om Gud er allmektig synes jeg professoren vet lite om Guds feiling og prøving ved at han erkjenner å ikke være bedre enn en pottemaker som elter leiren om igjen om den ikke blir som han hadde tenkt. (Jer.18 leiren er bilde på Israels hus)

Egentlig sier han at hans navn stammer fra hedningene... (Apg.15.14/ Sak.2.15-16) og at man slettes ikke kan ta noe for gitt når sønnen også uttrykker seg som en tyv som kommer om natten. Men for all del, tar man høyde for motforestillinger så ligger de også klare for å tolkes, selv når man ikke kan forvente at de som tolker skriften tolker den riktig, og helst skulle latt det være?

Eller kan Guds folk forvente noen bedre enn han som blir omtalt som Beelsebul? (Matt.10.25, 12.24 -27? annet ord på djevelen)
Jeg kan ikke se annet enn at troen handler om troen på å kunne flytte fjell? - Vel, det er her disiplene kommer inn - Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
Altså handler ikke Bibelen om menigmanns tro som noen tror, men om sitt eget folk som tar det initativet, men igjen handler det om oppfyllelser av profetier.

[Terra]

Jeg har tenkt litt... er Gud god? Ja, jeg tror det. Er det djevelens verk at vi ikke har det godt? Og ikke Gud vår skaper som vil oss ondt? Ja, jeg tror det er slik. Noe annet som har skjedd? Men hva vet vel jeg om den saken. Men det jeg vet for sikkert er at min Gud ikke vil meg ondt, men at min Gud elsker meg fordi han har skapt meg? I alle fall er det slik jeg tror det er fordi jeg føler Guds nærvær som en far, en god far som vil sitt barn vel. Det er bare slik jeg føler det.

[Morris]

Jeg har tenkt litt... er Gud god? Ja, jeg tror det. Er det djevelens verk at vi ikke har det godt? Og ikke Gud vår skaper som vil oss ondt? Ja, jeg tror det er slik. Noe annet som har skjedd? Men hva vet vel jeg om den saken. Men det jeg vet for sikkert er at min Gud ikke vil meg ondt, men at min Gud elsker meg fordi han har skapt meg? I alle fall er det slik jeg tror det er fordi jeg føler Guds nærvær som en far, en god far som vil sitt barn vel. Det er bare slik jeg føler det.

Jeg skal ikke legge hindringer i veien for hva andre vil tro på, jeg bare siterer hva skriften selv legger vekt på. Om man finner en tro som ikke er i tråd med skriften så har 1.Kor.1.20-21 noen trøstende ord om akkurat det.
Men det er en kjent sak at Gud ikke har noen makt over denne verden (Joh.18.36) - for at det skal kunne skje, les 1.Kor.15.22-28, så ser du at det er snakk om to forskjellige verdener, en forgjengelig (denne) og en uforgjengelig (den som vil måtte komme - se også Fork.3.17-22)
Men jeg kunne jo stille et spørsmål, hvorfor er det så viktig med navneskifte som i Åp.2.17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (verset viser til: 2 Mos 16.4ff, Jes 62.2, Jes 65.15, Åp 3.12, Åp 19.12
Et annet vers jeg har lagt merke til er hvitvaskingen til Lambi? Jes.1.18: Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.

[Morris]

spørsmål, hvorfor er det så viktig med navneskifte som i Åp.2.17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (verset viser til: 2 Mos 16.4ff, Jes 62.2, Jes 65.15, Åp 3.12, Åp 19.12

Kan prøve å utdype utsagnene litt mer etter det man har her. Den første henvisningen viser til at «loven» er viktig og overholde, så hvorfor det? Hvilken lov?
Vel, slik jeg har lest og forstått dette, er det en lov om å holde budene, men det finnes ingen som verken kan eller klarer å holde alle budene. Dette sier jo Rom.5. en del om fra vers 19; Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. - Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Dette handler om fallet, å slå i hjel er brudd på loven, har man da ikke lov til å forsvare seg ved overfall kan det forårsake tyveri eller ran som også er brudd på loven. Ved forsvar (som krig) kan det også føre til død, det er brudd på loven, noe også Guds sønner var med på osv... Men så står det videre: Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Når man så ser på dette i lys av - Matt.5.17: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. - Ja, da kan man jo egentlig lure på om det er skjedd noen oppfyllelse av loven, men at vi befinner oss fremdeles i tiden da det ikke er noen lov?

Jeg skal utdype dette litt mer, det står riktig nok at ikke en prikk eller bokstav av loven skal bli borte, for før skal himmel og jord forgå – i v18, men det har ingen relevans for når loven kommer, for Kristus er jo både en oppfyller av loven og en verdensfrelser. Da må det stå noe mer om loven som vi ikke har forstått? I følge Gal.3.19 står det om loven angående endetiden: Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. (Som i Matt.5.17 ovenfor, englene er nevnt i Matt.13.39 ved verdens ende.)

I denne forbindelse syns jeg det kan være greit å nevne tidligere henvisning om navneendring, særlig denne hos Jes.65.15:
Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte Herren Gud la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn.

Dette verset henviser til Jer.29.(21)-22: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om Ahab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg overgir dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel. Han skal drepe dem for øynene på dere. De skal bli brukt som forbannelse blant alle fra Juda som er i eksil i Babel: «Måtte Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som kongen av Babel stekte på bålet!»

Løgn og løgner er en betegnelse for antikrist, altså djevelen som i sin tid vil bytte navn... dette også i henhold til snublesteinen og dårskapen i 1.Kor.1. - Det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet og ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe for at ingen mennesker skal ha noe å være stolte over.

Det er ikke umulig at Gud beskriver seg selv her, han er jo av Juda ætt. (Heb.7.14)

2.Kor.11.12-15: Men det jeg har gjort hittil, vil jeg fortsatt gjøre. For noen vil gjerne ha skryt for at de er slik som jeg, men den muligheten skal jeg avskjære dem fra. Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

Apropos lønn, man kan jo se hvordan det henger sammen i Matt.6.1: Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.

[g.r.y]

I mine øyne er det fullstendig ubegripelig at en stor del av verdens befolkning fremdeles hengir seg etablerte religionene den dag i dag, da de er mytologier med den nøyaktig samme sannhetsgehalt som de forlengst utdødde (som f.eks den norrøne, greske, romerske, osv). Slik jeg ser det, har vitenskapen motbevist de respektive verdensbildene forlengst.
Når det er sagt, har imidlertid vitenskapen åpnet for at det faktisk KAN være at det finnes en gud allikevel!
Det er nemlig en rekke ting som peker i retning av at det kan være hva som best kan betegnes som en bevissthet bak skapelsen av universet og dets gang. Her må det imidlertid presiseres at begrepet 'bevissthet' rett og slett er benyttet i mangel på noe mer dekkende, for om så er, så er denne i så fall hinsidig vår kapasitet og fatteevne.
Men non the less, så har man altså klart kunststykket å regne seg frem til at det etter alt å dømme finnes 11 dimensjoner; 1-10, der den 10 dimensjonale eksistensen (kort fortalt) skal ha full styring over både dette- og hva som måtte være av øvrige univers. I tillegg til disse, har vi så en dimensjon 0 som etter sigende skal være et slags ingenting samtidig som det rommer allting (forstå det den som kan). - Ergo ligger muligheten for en guds eksistens i den 10 dimensjonale verden, eller i dimensjon 0.
- Nå er vi (selvsagt) et godt stykke unna (for å si det mildt) å kunne bevise hvorvidt det faktisk ER så eller slik, men jeg kan jo ikke si annet enn at jeg liker tanken på at det er vitenskapelige holdepunkter for at det i det minste KAN være en plan- og en mening med det store altet..

[Asbjørn]

Ergo ligger muligheten for en guds eksistens i den 10 dimensjonale verden, eller i dimensjon 0.

Jeg henviser til "kvantenivået", som er det "aller minste vi kjenner", men som likevel bygger opp alt som er.
Vi vet og via vitenskapens oppdagelser, at på kvantenivå finnes ikke tid, slik vi kjenner tid.
MEN - kvantenivået er opphav til alt vi ser rundt oss, og til alle dimensjoner.
Kansje kvantenivået er "dimensjon 0" ?

Ved kvanteforsøk (quantum entanglement) har man oppdaget at fysiske lover som tid, avstand, osv ikke gjelder. "Det skjer i samme nu" - som også er omtalt i bibelske skrifter - som det står om i 1.Kor.15.51-52: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, (i et nu), på et øyeblikk, ved det siste basunstøt.
Med andre ord en beskrivelse av at tid og rom er borte.

På en måte forteller dette om "livet etter døden" , at man reiser bort fra den fysiske virkeligheten med de begrensninger vi sitter med her, med tanke på avstand, tid, osv.
Men her er et tankekors :
Vi er her bundet av tiden, så en person som døde f.ex i 1960, en som døde i år 1999, en som døde i år 8000 bc, osv, - når vi går ut av tiden - den fysiske verden - så "møtes vi" alle i "samme nu", - da det ikke finnes tidsbegrep på kvantenivå.
Men for den som går over til "den andre siden" - hvor tid ikke finnes - så møtes vi samtidig.

Og så kommer det et lite paradoks :
Siden jeg tror vi kommer fra "andre siden", og går tilbake til "andre siden" i "samme nu" - så har vi ikke vært borte fra andre siden, da det ikke er tid der, - og skal man være borte og så komme igjen, så må man faktisk kunne måle tid for å se at noen har vært borte, om 1 minutt eller 20 år...

Vitenskapen kommer til stadig nye konklusjoner, som her (Artikkel fra 2015) :
http://natgeobloggen.no/2015/06/02/fors ... maler-den/
– Målinger er alt. På et kvantenivå, så eksisterer ikke virkeligheten med mindre du ser på den, sier Andrew Truscott.
Det er et vågalt utsagn. Men så driver han jo også med kvantefysikk – et felt som regelrett gir oss innsikter som strider mot all sunn fornuft. Her studerer man det virkelig små, som er enda mindre enn atomer, slik som elektroner og fotoner (altså lys).
Det er ingen nyhet at nettopp elektroner og fotoner kan eksistere i ulike «tilstander»: De kan oppføre seg enten som bølger, eller som partikler.
Ved Australian National University (ANU) har Truscott nå ledet et eksperiment som synes å bekrefte en gammel forutsigelse om disse som, dersom en tenker over det, er fullstendig absurd: Nemlig at tilstanden deres, på et gitt tidspunkt, først avgjøres når vi mennesker blander oss inn for å undersøke den.


Med andre ord, den fysiske verden oppleves ikke før den blir observert - før man observerer så er det kun kvanteverdenen uten tid og rom.
Det er som i en datamaskin - på en måte - elektroner svirrer hit og dit, men det er først når vi sender elektronene til en skjerm, en printer, en 3d printer - at vi kan observere resultatet av elektronenes "herjinger".
Så på en måte eksisterer en skisse i en sky av elektroner, før den blir vist på en eller annen måte.
Men merk at elektronene fremdeles inneholder informasjonen selv om vi ser den fysiske versjonen av det.
En vanlig dataskjerm viser kun et 2 dimensjonalt bilde, mens en 3d skriver kan vise en 3dimensjonal versjon.

På samme måte mener jeg at alle dimensjoner ( om vi teller 3, 4, eller 11, så er alle dimensjoner basert på kvantemekanikken, og kan ikke eksistere om ikke kvantemekanikken tillater det.

Slik ser jeg den åndelige verden, hvor grunnlaget for meg finnes på kvantenivå, eller enda mindre.
At ALT vi ser, hører, smaker osv, er bygget opp fra kvantemekanismens underfundige verden,
og vi ser det ikke før vi observerer det. Altså - det eksisterer kun i "tanken" før den fysiske verden observerer.

VI - du og jeg og vi - er en del av kvantemekanikken / kvantenivået - og er slik sett en del av en felles enhet, det vi kan kalle det "Gudommelige".
ALL intelligens - til alle tider, fra hele universet - også den del vi ikke kan se, er samlet på kvantenivå !!
DA snakker vi om en Guddommelig intelligens, og DEN HAR VÆRT HELE TIDEN !
Som bibelen sier om Gud : "Jeg ER" .

Så fra mitt ståsted, ER vi en bitteliten del av Gud, siden vi er bygget opp på basis av kvantemekanikken.
Og avhengig av hvilke egenskaper vi har fått med oss fra kvantenivået, kan vi gjøre / se de ting vi har fått med oss derfra. Healing, sanndrøm, synskhet, osv er tilgjengelig for oss alle !
Fordi vi ER en del av det hele.
Men vår "logiske sans" forteller oss annet. "Det kan ikke bevises med vitenskapelige metoder".

Men vi kan ikke måle elektroner i liter !
Vi kan ikke måle lys i kubikk.
Vi kan ikke måle følelser i kilo.
Med andre ord, endel saker kan ikke måles med kjente metoder.

Og - vi ser bare stykkevis og delt.
Om du henter ei bøtte vann fra sjøen, kan du da konkludere med at hvaler, haier, brennemaneter, laks, osv ikke eksisterer, fordi du ser ingen av de i den bøtta ?
Jo, kansje du er heldig og får en laks, eller brennemanet i bøtta, men det betyr ikke at haien ikke eksisterer, fordi du ikke har sett den, eller spor av den.

Når det gjelder trosretning, ( ikke religion ), så ender jeg personlig opp med den eldste trosretning vi har - naturtroen, med alt det den innebærer. Sjamanismen - som er den eldste trosretning / livssynssretning vi har,
selv om vi også der finner mange forklaringer på saker og ting. Noe stemmer , mens andre ting er tanker en har gjort på sviktende grunnlag - fordi man ikke kjenner helheten.
Og såvidt jeg har forstått, så bygger alle trosretninger på denne urgamle troen, men tilpasset av mennesker, og ofte mennesker med behov for makt.
Og det er makt vi snakker om, når det "jeg" bestemmer påvirker andre menneskers liv og død.

A

[Morris]

Jeg henviser til "kvantenivået", som er det "aller minste vi kjenner", men som likevel bygger opp alt som er.
Vi vet og via vitenskapens oppdagelser, at på kvantenivå finnes ikke tid, slik vi kjenner tid.
MEN - kvantenivået er opphav til alt vi ser rundt oss, og til alle dimensjoner.
Kansje kvantenivået er "dimensjon 0" ?

Jeg tror du kan ha rett i dette med kvantemekanismen og at den ikke er avhengig av tid. Det står for øvrig i Åp-10.5-7 at når den 7. basun har blåst skal tiden opphøre/ være slutt, og Guds mysterium være fullført (det vil si skikkelsen Kristus) og man kan følge henvisningen til 5 Mos 32.40, og Dan 12.7 hvor en først i slutten av den tid vi lever i får innsikt og større forståelse av "Evig Tid" (Jeg løfter hånden mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid) Altså som et kvantenivå er uavhengig av tid. Så det som er omtalt i skriften er profetier som utløser seg en etter en når tiden er inne. Det er ikke noe som håndfast kan bevises før det skjer. - (Luk.21.20-23 da alt som står skrevet skal oppfylles - og i Esek-12.17-28 kan man lese om hvorfor Herrens ord aldri kan slå feil)

Skriften er uutgrunnelig, men likevel finnes det beviser i den som forteller om menneskelig utvikling som i dag har begynt å oppfylles som hos Job 28. Man skal heller skubbe bort Forkynnerens kløktige ord.

[Morris]

I mine øyne er det fullstendig ubegripelig at en stor del av verdens befolkning fremdeles hengir seg etablerte religionene den dag i dag, da de er mytologier med den nøyaktig samme sannhetsgehalt som de forlengst utdødde (som f.eks den norrøne, greske, romerske, osv). Slik jeg ser det, har vitenskapen motbevist de respektive verdensbildene forlengst.

Tror ikke skriftene nevner ordet religion så ofte at dette er en vei å gå for å finne frem til en eksistens man ikke vet hvor holder til? Det er vel egentlig ikke riktig å kalle mytologene som skriften og verden bruker i sin beskrivelse av
guddom, viser her til Joh.21.25. Til og med troll er med i utredningene, nevnt i Jes.34.14 - det er bare en form for en gåte, eller et gåtefullt språk.
Rent teknisk har man ingen mulighet til å finne ut om det finnes en Gud eller ikke. I så fall beskriver «han» seg selv i flertallsform, og som et sluttprodukt av en frelsesplan som utføres gjennom det beryktede dyret som skal fullføre planen (Refr.: Åp.17.15- 18/ Fork.3.18-22, Ef.1.10 i tidens fylde, Ef.3.9- 10 å bringe frelsesplanen frem i lyset, det mysterium som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skape alt. Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet.

[Morris]

Tror ikke skriftene nevner ordet religion så ofte at dette er en vei å gå for å finne frem til en eksistens man ikke vet hvor holder til? Det er vel egentlig ikke riktig å kalle mytologene som skriften og verden bruker i sin beskrivelse av
guddom, viser her til Joh.21.25. Til og med troll er med i utredningene, nevnt i Jes.34.14 - det er bare en form for en gåte, eller et gåtefullt språk.

PS: Her ble noe av andre setningen borte uten at jeg la merke til det i mitt forrige innlegg. Det jeg mente var at mytologiene er et språk skriften bruker for å vanskeliggjøre forståelsen av skriften siden mye av innholdet der handler om Guds rike. De blir aldri avleggs siden de er med på det som skriften selv kaller «lignelser» og man får en referanse om lignelser i begynnelsen av Matt.13 (Hvorfor Jesus taler i lignelse) Disiplene kom til Jesus og spurte etter at han hadde talt til folket: Hvorfor snakker du til dem i lignelser? Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, dem er det ikke gitt,»
Dermed er begrensningen satt om en snarlig løsning om det «guddommelige» hvis man ikke da skal bruke eller studerer bibeltekstene hvor alle bøkene i skriften kan vitne om at det finnes sammenhenger, man må bare prøve å finne dem.
Med tiden skal de omskrives med sammenheng og da vil tekstene gi folk bedre kunnskap om hvordan ting henger sammen. (Apokryfene: 4. Esra 14.37-47 «For disse bøkene rommer en strøm av forstand, en kilde til visdom og en elv til kunnskap.»)

Det er Åpenbart

Jeg mener og tror at man kan løse mysteriet om man studerer skriftene, finner gode sammenhenger og setter de sammen så man får en sammenheng, da vil skriftene forklare seg selv. Nå har jeg drevet på med akkurat dette i mange år og gjort en del fremskritt i en slik tolkningsmetode. Jeg skriver ned merkelige utsagn bak øret, og fortsetter granskningen. Blant noe av det rareste jeg har lest i bibelen som stort sett handler om en slekt/ætt/ folk som ikke er et folk osv, er fra en situasjon hos Ef.2. Som handler om død og liv og begynner slik:

Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.

Så kommer det en tirade om hvor kjærlig og rik Gud er på barmhjertighet... så kommer det en fortelling hvor Kristus forener jøder og hedninger, egentlig heter det at hver og en er del av Kristi kropp hvor de forskjellige deler av kroppen har forskjellige oppgaver; «dere er Kristi kropp» (1.Kor.12.27) - dette må en dessverre se på som en lignelse for å forstå hvem Gud virkelig er. Foreningen er en omskjærelse av kroppen, egentlig skal vel dette bety eller erstattes av ordet «forvandling» ? Hvordan forener man jøder og hedninger ved en moderne omskjærelse? Jeg mener at det her er den forvandling som vil komme. Denne kroppen blir i sammenhengen av at Jesus som menneske gjør seg om til å være Gud og blir steinet av jødene for gudsbespottelse, så spør han dem:
«Står det ikke skrevet i deres egen lov: «Jeg har sagt: Dere er guder? De som Guds ord kom til blir altså i loven kalt guder og Skriften kan ikke settes ut av kraft. (Joh.10.31-35)
Altså er sammenhengen av Guds ord at gudene (jødene/hedningene) skulle samles i en kropp og derfor ha fellesbetegnelsen – Gud. - Hold dere fast, nå kommer det som gjorde at jeg anstrengte meg ekstra mye for å finne svar på dette:

Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. (Ef.2.12)

Ok, høres dette greit ut? Jeg har litt mer som jeg mener hører med til denne bildebeskrivelsen, det er hentet fra 4.Esra (apokryfene) 1.24-27 (Herren velger seg et nytt folk)

Hva skal jeg gjøre med deg, Jakob? Juda, du ville ikke lytte til meg. Derfor vil jeg vende meg til andre folkeslag og gi mitt navn til dem for at de skal holde mine bud. Fordi dere har forlatt meg, vil også jeg forlate dere. Når dere vender dere til meg for å få hjelp, vil jeg ikke vise dere miskunn. Når dere roper til meg, vil jeg ikke lytte. For dere har tilsølt hendene med blod og skynder dere av sted for å slå i hjel. Det kan se ut som dere har forlatt meg, men det er dere selv dere har forlatt,» sier Herren.

Da er vel saken klar om dette folket? Når de forlater «meg» (Herren) er det de selv som mister troen på seg selv. Så Gud er vel egentlig avslørt, men engang i fremtiden. Husk på Forkynneren og "alt har sin tid"

[Terra]

Hvem er Gud/Who is God

[Morris]

Vet ikke om Lorna Byrne fant ut hvem Gud er, i alle fall er det muligheter for å finne det ut via de hellige tekstene. Jeg har forsøkt det og har funnet mange gode svar. Blant funnene er at han ikke av denne verden og kan ikke utrette noe i menneskenes verden. (Joh.8.36) Og at Herren Gud sa; Se, menneskene er blitt som en av OSS ( i 1.Mos.3.22) Jeg bet meg fast i akkurat dette verset, her røper teksten at Gud ikke bare er én, men består av flere og at de fra først av hadde sin rot fra menneskelig slekt (Heb.7.14, 1.Mos.49.10, Matt.1.1, Åp.5.5) At Kristus er med i dette gudebildet kommer av at han er den menneskelige delen av Gud. (Joh.1.18: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.) Og at tidene gjentar seg står det mer om i Fork.1.9-11, 3.15. Også i Heb.6.4-7: Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
Så har vi noe som kalles forening mellom jøder og hedninger i Efes.11, ikke bli forundret hvis det synes som om Gud avstammer fra hedensk slekt som i dette kapitlet inntas i Guds familie. At Gud stammer fra hedningene har jeg mistenkt lenge, og i Apg.15.14-15 gjøres det da også helt klart: Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: osv…
At Gud ikke er av denne verden kan forstås på den måten at i den ligger hans opphav, og blir ikke til før mot slutten av denne verdensalder da det åndelige blir til. Allikevel er han til i den åndelige verden som ble til første gang han ble til. Det kan bare ikke forklares. Har tidligere forklart dette under et navnebytte. (Jes.65.15)

[g.r.y]

Ergo ligger muligheten for en guds eksistens i den 10 dimensjonale verden, eller i dimensjon 0.

Jeg henviser til "kvantenivået", som er det "aller minste vi kjenner", men som likevel bygger opp alt som er.
Vi vet og via vitenskapens oppdagelser, at på kvantenivå finnes ikke tid, slik vi kjenner tid.
MEN - kvantenivået er opphav til alt vi ser rundt oss, og til alle dimensjoner.
Kansje kvantenivået er "dimensjon 0" ?

Ved kvanteforsøk (quantum entanglement) har man oppdaget at fysiske lover som tid, avstand, osv ikke gjelder. "Det skjer i samme nu" - som også er omtalt i bibelske skrifter - som det står om i 1.Kor.15.51-52: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, (i et nu), på et øyeblikk, ved det siste basunstøt.
Med andre ord en beskrivelse av at tid og rom er borte.

På en måte forteller dette om "livet etter døden" , at man reiser bort fra den fysiske virkeligheten med de begrensninger vi sitter med her, med tanke på avstand, tid, osv.
Men her er et tankekors :
Vi er her bundet av tiden, så en person som døde f.ex i 1960, en som døde i år 1999, en som døde i år 8000 bc, osv, - når vi går ut av tiden - den fysiske verden - så "møtes vi" alle i "samme nu", - da det ikke finnes tidsbegrep på kvantenivå.
Men for den som går over til "den andre siden" - hvor tid ikke finnes - så møtes vi samtidig.

Og så kommer det et lite paradoks :
Siden jeg tror vi kommer fra "andre siden", og går tilbake til "andre siden" i "samme nu" - så har vi ikke vært borte fra andre siden, da det ikke er tid der, - og skal man være borte og så komme igjen, så må man faktisk kunne måle tid for å se at noen har vært borte, om 1 minutt eller 20 år...

Vitenskapen kommer til stadig nye konklusjoner, som her (Artikkel fra 2015) :
http://natgeobloggen.no/2015/06/02/fors ... maler-den/
– Målinger er alt. På et kvantenivå, så eksisterer ikke virkeligheten med mindre du ser på den, sier Andrew Truscott.
Det er et vågalt utsagn. Men så driver han jo også med kvantefysikk – et felt som regelrett gir oss innsikter som strider mot all sunn fornuft. Her studerer man det virkelig små, som er enda mindre enn atomer, slik som elektroner og fotoner (altså lys).
Det er ingen nyhet at nettopp elektroner og fotoner kan eksistere i ulike «tilstander»: De kan oppføre seg enten som bølger, eller som partikler.
Ved Australian National University (ANU) har Truscott nå ledet et eksperiment som synes å bekrefte en gammel forutsigelse om disse som, dersom en tenker over det, er fullstendig absurd: Nemlig at tilstanden deres, på et gitt tidspunkt, først avgjøres når vi mennesker blander oss inn for å undersøke den.


Med andre ord, den fysiske verden oppleves ikke før den blir observert - før man observerer så er det kun kvanteverdenen uten tid og rom.
Det er som i en datamaskin - på en måte - elektroner svirrer hit og dit, men det er først når vi sender elektronene til en skjerm, en printer, en 3d printer - at vi kan observere resultatet av elektronenes "herjinger".
Så på en måte eksisterer en skisse i en sky av elektroner, før den blir vist på en eller annen måte.
Men merk at elektronene fremdeles inneholder informasjonen selv om vi ser den fysiske versjonen av det.
En vanlig dataskjerm viser kun et 2 dimensjonalt bilde, mens en 3d skriver kan vise en 3dimensjonal versjon.

På samme måte mener jeg at alle dimensjoner ( om vi teller 3, 4, eller 11, så er alle dimensjoner basert på kvantemekanikken, og kan ikke eksistere om ikke kvantemekanikken tillater det.

Slik ser jeg den åndelige verden, hvor grunnlaget for meg finnes på kvantenivå, eller enda mindre.
At ALT vi ser, hører, smaker osv, er bygget opp fra kvantemekanismens underfundige verden,
og vi ser det ikke før vi observerer det. Altså - det eksisterer kun i "tanken" før den fysiske verden observerer.

VI - du og jeg og vi - er en del av kvantemekanikken / kvantenivået - og er slik sett en del av en felles enhet, det vi kan kalle det "Gudommelige".
ALL intelligens - til alle tider, fra hele universet - også den del vi ikke kan se, er samlet på kvantenivå !!
DA snakker vi om en Guddommelig intelligens, og DEN HAR VÆRT HELE TIDEN !
Som bibelen sier om Gud : "Jeg ER" .

Så fra mitt ståsted, ER vi en bitteliten del av Gud, siden vi er bygget opp på basis av kvantemekanikken.
Og avhengig av hvilke egenskaper vi har fått med oss fra kvantenivået, kan vi gjøre / se de ting vi har fått med oss derfra. Healing, sanndrøm, synskhet, osv er tilgjengelig for oss alle !
Fordi vi ER en del av det hele.
Men vår "logiske sans" forteller oss annet. "Det kan ikke bevises med vitenskapelige metoder".

Men vi kan ikke måle elektroner i liter !
Vi kan ikke måle lys i kubikk.
Vi kan ikke måle følelser i kilo.
Med andre ord, endel saker kan ikke måles med kjente metoder.

Og - vi ser bare stykkevis og delt.
Om du henter ei bøtte vann fra sjøen, kan du da konkludere med at hvaler, haier, brennemaneter, laks, osv ikke eksisterer, fordi du ser ingen av de i den bøtta ?
Jo, kansje du er heldig og får en laks, eller brennemanet i bøtta, men det betyr ikke at haien ikke eksisterer, fordi du ikke har sett den, eller spor av den.

Når det gjelder trosretning, ( ikke religion ), så ender jeg personlig opp med den eldste trosretning vi har - naturtroen, med alt det den innebærer. Sjamanismen - som er den eldste trosretning / livssynssretning vi har,
selv om vi også der finner mange forklaringer på saker og ting. Noe stemmer , mens andre ting er tanker en har gjort på sviktende grunnlag - fordi man ikke kjenner helheten.
Og såvidt jeg har forstått, så bygger alle trosretninger på denne urgamle troen, men tilpasset av mennesker, og ofte mennesker med behov for makt.
Og det er makt vi snakker om, når det "jeg" bestemmer påvirker andre menneskers liv og død.

A

Det er mye av det samme som jeg tenker, bare at jeg har vanskelig for å se noe særlig guddommelig ved oss *hehe*.

[Asbjørn]

Det er mye av det samme som jeg tenker, bare at jeg har vanskelig for å se noe særlig guddommelig ved oss *hehe*.

Hehe, sant . Men jeg tror iallfall vi er en del av det, - samtidig så går vi her med skylapper, vi ser bare en brøkdel av verden, og vår bevissthet har og de samme skylapper.
Jeg tror det er helt nødvendig at vi har de, - for om vi hadde sett alt, og visst alt,
hadde vi ikke kunnet lære noe, fordi læring er å få kunnskap om det vi ikke kan/vet.

Vi er her for å lære. På godt og vondt.
Og derfor må vi og ha mulighet til å lære, noe som medfører at denne verden vi er elever i, må inneholde både lys og mørke, må inneholde både det gode og det vonde.
For uten kontraster ser vi ikke forskjell, og da har vi heller ikke noen mulighet til å lære.

I "kvanteverden" hvor man "ER" - eksisterer, men uten forløp av tid, vil man ha tilgang til all kunnskap,
men man vil mangle erfaring. Erfaring krever tid ! Og det er derfor vi sendes inn i tiden, inn i denne verden.
Den Gudommelige - allvitende - energien som ER - tolker jeg å være i kvantenivået, - tilstede over alt,
men ikke fysisk som vi som fysiske mennesker er.
Jg tror vi kommer fra kvantenivået - populært kalt Himmelen, Lyset, Valhall, og mange andre navn,
og er en del av den energien som er der.
Og vi er en del av den energien - hele tiden, men som fysisk menneske i tiden, er vi begrenset.
Derfor kan vi snakke om vårt "høyere jeg" - den delen av oss som er i kvantenivået,
og vårt "lavere jeg" - som er bundet av det fysiske.
Vi har altså en dualisme, hvor en del av oss er ånd/sjel - som er evig ( ER - altså utenfor tid og rom),
og det fysiske jeg med alle de feil og mangler vi er utstyrt med.
Nettopp for å lære, - høste erfaring. For om vi var perfekte, - så ville vi heller ikke lære noe.

Jepp, vet dette er "tung materie" - og vanskelig for mange å fatte,
og samtidig er det mange som har mange teorier, og derfor har vi og mange trosretninger.

OM jeg har rett i dette, - vel det ser vi den dagen vi er over til andre siden, og får vite alt
Det kan jo hende jeg er ute å sykle på feil jorde . .
A