Fakta, teori & skepsis ⇒ Hvordan forstår man «det åndelige»?

[Morris]

Hvordan forstår man «det åndelige»?

Jeg har en mistanke om at jeg kan ha skrevet om dette emnet før, men kanskje ikke så utdypende som hva jeg har tenkt å gjøre nå. Vi mennesker har forskjellig syn og oppfatning av ting som ikke er helt vanlig eller dagligdags. Det er slik mennesker er skapt, og man vil komme til å bruke fantasien en del til å muliggjøre det man kaller det ukjente som man vil se inn i. Jeg gjør det litt annerledes ved å søke opp ting som allerede er blitt forutsagt om temaet.

Noen mener selvfølgelig at man er født til også det åndelige, ganske enkelt fordi de som ser det slik mener at man er skapt i Guds bilde. Men hvis det virkelig var slik, da ville vel alle vært født syndfrie? Det sier i alle fall 1.Joh.3.9 at de som er født av Gud rett og slett ikke kan synde, og Joh.1.13 slår fast at disse ikke er født av kjøtt og blod – altså ikke født av kvinner (men av Gud) Det er her det åndelige kommer inn, altså Gud, Rom.8. handler om det åndelige kontra kjøtt og blod - Oversetter man det åndelige med «Gud» og «kjøtt og blod» med «jordisk menneske» får man en viss distanse mellom mennesker og Gud – en avstand rett og slett. For det heter at de som lever slik kjøttet (menneskets legeme) vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til, Men de som lever slik Ånden (Gud) vil, er opptatt av det som hører Ånden til. (v5)

Slik sett er der en uoverstigelig hindring for å forstå eller leve slik Gud vil fordi det handler om to forskjellige verdener, en fysisk og en ikke fysisk (åndelig) verden – igjen heter det i Rom.8.6-7 Kjøtt vil dø (det er dødelig/ forgjengelig), Ånden er liv og fred, (uforgjengelig/ evig) derfor er det som kjøttet vil fiendskap mot Gud (det Åndelige) det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
Her bevises avstanden mellom Ånd og menneske, selv om man sier at man tror klarer man ikke oppfylle Guds lov fordi den ikke tilhører vår verden (Den Adamske)

Denne beskrivelsen forstår jeg som det som hos Kol.3 forklares som det gamle og det nye mennesket som Paulus beskriver skal fremstå ved en felles oppstandelse på historiens siste dag, også beskrevet under den siste basun, (1.Kor.15.47 -58 Først et jordisk bilde av mennesket, deretter et himmelsk bilde, kjøtt og blod kommer ikke inn i Guds rike, det forgjengelige må først bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige i udødelighet... da først vil vi forstå hva åndelighet betyr, vi kan lese om det, men det er begrenset hva man kan forstå av noe som tilhører fremtiden. -

Hentet fra Tomasevangeliet

En åndelig kropp er ikke det samme som en fysisk kropp, den er i Tomasevangeliet beskrevet som en lyskropp (24) fra der hvor lyset ble til av seg selv. (50) - Åndelige saker er et vanskelig tema, det handler bare om ting vi forstår lite eller ingenting av, men man stiller jo nyskjerrigheten ut på prøve for å finne ut mest mulig av det hinsidige..? Det er også beskrevet slik i det samme evangeliet:

Den som har kjent verden, fant legemet. Men den som fant legemet, for ham er verden ikke noe verdt. (80) - Bildene er åpenbare for mennesket, og lyset som er i dem, er skjult. I bildet av Faderens lys vil han åpenbare seg, men bildet han er (i, er?) skjult ved hans lys. (83)

(2) Jesus sa: Den som søker skal ikke slutte å søke før han finner, og når han finner, skal han bli rystet, og når han blir rystet, skal han undre seg, og han skal være herre over alt.

(5) Jesus sa: Kjenn det som er fremfor ditt ansikt; og det som er skjult for deg, skal bli åpenbart for deg; for ikke noe er skjult som ikke skal bli åpenbart.

(17) Jesus sa: Jeg vil gi dere det som intet øye har sett, det som intet øre har hørt og det som ingen hånd har rørt, og det som ikke er oppstått i noe menneskehjerte.

(29 Jesus sa: Er legemet blitt til for åndens skyld, er det et under, men er ånden blitt til for legemets skyld, da er det et forunderlig under. Men dette undrer meg: Hvordan denne store rikdommen steg ned i fattigdom.

[jeditrond]

Ånd og materie er to sider av samme sak, men det er jo ganske riktig at kroppen ikke kan bli med videre på reisen når vi dør. Og "kjøttet" gir jo visse motstridende opplevelser, det er mange som gjerne foretrekker det sanselige livet og ignorerer det åndeliges kall. Målet mitt er nok å finne en balanse, den gyldne middelvei som den første Buddha kalte det. Myten om hans oppvåkning viser jo hvordan de mer primitive delene av sinnet hans forsøker å friste med alt mulig på veien til å bli en Buddha. Alt fra vakre kvinner til angrep fra "demoner" og til syvende og sist "djevelen" selv, Mara, som Buddha anerkjenner som en del av sitt eget sinn som ikke vil være med på reisen inn i det åndelige. En slags manifestasjon av frykten for det ukjente kanskje og ikke minst frykten for å miste alt det fysiske man har vent seg til. Jeg har ingen planer om å bli en Buddha i dette livet og leve mer eller mindre i askese, men det åndelige har jeg heller ikke tenkt å gi slipp på

[Morris]

Målet mitt er nok å finne en balanse, den gyldne middelvei som den første Buddha kalte det. Myten om hans oppvåkning viser jo hvordan de mer primitive delene av sinnet hans forsøker å friste med alt mulig på veien til å bli en Buddha. Alt fra vakre kvinner til angrep fra "demoner" og til syvende og sist "djevelen" selv, Mara, som Buddha anerkjenner som en del av sitt eget sinn som ikke vil være med på reisen inn i det åndelige. En slags manifestasjon av frykten for det ukjente kanskje og ikke minst frykten for å miste alt det fysiske man har vent seg til. Jeg har ingen planer om å bli en Buddha i dette livet og leve mer eller mindre i askese, men det åndelige har jeg heller ikke tenkt å gi slipp på

Hei - takk for at du følger på og krydrer på litt! ;-)

Ja, som jeg skrev så har vi mennesker forskjellig syn på den åndelige forståelsen. Her skiller skriften mellom det den kaller verdens ånd og Guds Ånd, ingen andre enn Gud vet hva som bor i Guds Ånd, mens ingen andre enn menneskets ånd vet hva som bor i et menneske. (1.Kor.2.9-16)

Men du har for så vidt ganske rett -
Buddha eller andre gudeskikkelser er nede på det menneskelige plan, - men skriften forteller også om en sammenslåing av gudene under mottoet - «Det finnes ingen andre guder enn meg» (Jes.46.9) Og i Tomas ev.30 finner man disser ordene fra Jesus: Der det er tre guder, er det guder. Der det er to eller én, er jeg sammen med ham...

Det høres kanskje ut som «Hinduismen»? - Her vil jeg minne om teksten i Joh.10.33-36 Obs, obs!: Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?

Jeg protesterer ikke på at menneskene har sin egen ånd, men den ånd som skriften skriver om, er ikke den samme ånd som bor i mennesker. Den beskrives under mottoet « Guds mysterium» som igjen er beskrevet i «Visdommens bok» kap.7.22-30 under «visdommens vesen / visdommens ånd» ;

Visdommens ånd er forstandig; den er hellig, enestående i sitt slag, men den tar mange former. Den er fin, lettbevegelig, klar og ren; den er pålitelig, tar aldri skade, den elsker det gode. Kvass er den, den lar seg aldri hindre. Men den gjør alltid det gode og er glad i menneskene. Fast og sikker er den, og har ingen bekymringer. Den makter alt og våker over alle ting. Den gjennomtrenger dem som er rene, forstandige og fintfølende. For visdommen beveger seg med større letthet enn noen kan fatte, den gjennomtrenger og fyller alle ting ved sin renhet. Ja, den er et pust av Guds kraft, ren strømmer den fram fra Den Allmektiges herlighet, derfor kan intet urent komme den nær. For den er en avglans av det evige lys, plettfritt speiler den Guds virke og er et bilde av hans godhet. Den er bare én, men makter alt, den hviler i seg selv, men gjør alle ting nye. Fra slekt til slekt tar den bolig hos hellige mennesker og gjør dem til profeter og Guds venner, for Gud elsker bare den som bor i lag med visdommen. Ja, den er skjønnere enn solen, den overgår ethvert stjernebilde. Sammenligner du den med dagslyset, finner du at den skinner enda klarere, for etter dagens lys kommer nattens mørke, men visdommen overvinnes aldri av noen mørkemakt.

Basunenes tid

Åp.10.5-7 påstår at «Guds mysterium» ikke er fullført før ved de tider da tiden opphører, og det er jo ved de tider at oppstandelsen skjer... (1.Kor.15.51-57/ Joh.6.39-40) Åp.1.9-10: Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun....

Herrens dag = den siste store dag. Mens Johannes dager ennå ikke er talte... en profeti er en profeti, ikke en historie...
- Imens kan man jo fundere på hva menneskets ånd vil lede til?
Les mer om det her: Apg.15.7-9. Dette er vel ikke noe dårlig skussmål?

[Terra]

Håper det passer at jeg poster disse videoene om forskjellige religioner her i stedet for å starte en egen tråd når vi likevel har en fin tråd om åndelighet her


Skapelseshistorien fra Hindulæren.


Buddhismen.


Egyptiske guder.


Jødedommen.


Kristendommens skapelseshistorie.


Islamsk tro.


Åsatru om skapelsen.


Samisk skapelseshistorie.


Gresk mytologi.


Jainisme.

[Terra]

Jeg tenker litt på at vi har så mange forskjellige religioner men at det likevel er så mange sammenfallende skapelseshistorier ute og går... Det får en jo til å tenke litt videre utover... Jeg kan ikke annet enn å tenke på min bestefars ord: "Det er bare eventyr det der..."
Men at det er noe mer enn det vi ser i det daglige, det tror jeg på. At det finnes så mangt der ute... ja, det tror jeg på. Men hva det er, ja, si det?

[Morris]

Mye å fordype seg i her Terra... Hva alt innebærer trengs det nok mer viten til å forstå. Når man er inne på skapelse, tror jeg mest på at det hele er en forestilling om en ny og bedre verden, om en da forstår betydningen av 2.Pet.3.13: Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. - Eller som Matt.19.28 sier det; Når alt blir født på nytt... = Guds skapelse... - eller man kan gå ennå dypere inn i forståelser av skapelser ved å les fra Heb.12.26f.: 27 Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.

Hva islam består i, har bibelen noen ord om denne grenen fra Mik.3.5: Så sier Herren om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full... - altså: https://snl.no/jihad
Jeg tror kanskje det er derfor det står noe angående dette i Heb.8.8; Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus... - disse har forskjellig religion hvor Herren selv har sin avstamming fra Juda (Heb.7.14) Det heter om Judas førstefødte som hadde navnet Er - (herfra sannsynligvis kaller Gud og Jesus seg for: "jeg Er" : 2.Mos.3.13-15:

Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.*» Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere*. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt. ) Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren tok livet hans. (1.Mos.38.7) - Dette er igjen satt som et "tveegget sverd" noe som fører til selvransakelse. Man kan altså forstå at Gud hadde muslimsk opprinnelse?
(* Sendt meg til dere - kan også forstås som: sendt meg som dere. Dette går frem i en annen tekst fra Apokryfene: Det kan se ut som jeg (Gud) har forlatt dere, men det er dere selv dere har forlatt...

Gresk mytologi tilhører også den bibelske floraen og er utsmykket med utallige referanser til den greske mytologien, eksempler på dette er når Barnabas (egentlig Josef) som de kalte for Zevs og Paulus for Hermes. (Apg.14.12) Og Artemis er nevnt en rekke ganger fra Apg.19.24 til 19.35 som i v27 beskrives som en gudinne som hele verden dyrker... om dette har vært noe verdensomspennende fenomen til nå vet jeg ikke så mye om.

Jainisme ser ut for å være en gren til gresk mytologi? I hvert fall ligner den mye, men ser at den er en indisk religion.

[Morris]

Jeg tenker litt på at vi har så mange forskjellige religioner men at det likevel er så mange sammenfallende skapelseshistorier ute og går... Det får en jo til å tenke litt videre utover... Jeg kan ikke annet enn å tenke på min bestefars ord: "Det er bare eventyr det der..."
Men at det er noe mer enn det vi ser i det daglige, det tror jeg på. At det finnes så mangt der ute... ja, det tror jeg på. Men hva det er, ja, si det?

Vel, du har ikke tenkt den tanken at de kan ha en sammenheng med hverandre, og at det bare er nyanser og ståsteder hvor man vinkler utsynet fra de ulike stedene man ser det fra? Bibelske fortellinger har bra spennvidde som kan romme alle religioner i seg, men er i virkeligheten et sluttprodukt? Hele verden er jo inkludert. Bare en tanke...

[Terra]

Alt har en sammenheng. Vi lever jo sammen på denne jord

[Terra]

Jainismen er en indisk religion. Ikke skade andre er viktig der Jeg tenker at det kan springe ut fra hinduismen? Kjenner faktisk noen fine folk som er det. Gode ærlige.

[Terra]

Sikhisme.
(Jeg har noen venner som er Sikher og de er helt fantastiske!
I sitt hjemland er de vegetarianere, men som de sier at her i Norge er det ikke så lett så de spiser litt av hvert her. Hjemme kunne vi bare gå ut i hagen og plukke frukter av trærne fortalte de meg en gang, disse nydelige folkene).


Zoroastrianism. Freddy Mercuri i Queen hadde denne troen


De Gnostiske.


Bahai troen. Fredelig og inkluderende på mange måter
(Jeg har noen venner som er Bahai, både Norske og fra Iran. Utrolig herlige begge. Men ble fortalt at de ble forfulgt i sitt hjemland på grunn av sin tro og flyktet hit. De ble torturert og drept... I deres land var det den musl limske lære som rådet...)

[Morris]

La meg bare poengtere at mennesker lager seg sine egne gudebilder etter forgodtbefinnende, og i deres eget bilde legges da deres åndelighet seg. Den bibelske Gud retter derfor en anmerkning til hvordan det er forskjell mellom kristenhetens Guds Ånd og menneskers egen ånd i 1.Kor.2.9-16:
Men som det står skrevet:
Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi* har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?

(* Vi betyr de utvalgte = Abrahams barn/ slekt - Rom.8. - (23)
Slik sett blir det forskjell mellom det Åndelige og det åndelige, Guds Ånd og menneskers mange åndelige gudebilder.