26. november utførte romsonden InSight en vellykket landing på Mars. I mars 2021 setter Norge bokstavelig talt sine fotavtrykk på den røde planeten når Mars 2020-roveren med radaren Rimfax lander der i søken etter liv.
Rimfax er en såkalt Ground Penetrating Radar (GPR) som ser ned og kartlegger formasjoner under bakken. Man har aldri tidligere hatt et slikt instrument på overflaten av Mars. Rimfax vil nå tillate forskere å kartlegge strukturer og formasjoner mer enn ti meter ned i bakken for første gang, samt bidra til å analysere om området roveren beveger seg i kan ha hatt forhold som tillot liv i fortiden.
Klare til montering
– Denne typen målinger under bakken vil kunne gi mer nøyaktige svar enn dem som forsøk med andre rovere på Mars tidligere har gitt, sier Svein-Erik Hamran, professor ved UiOs Institutt for teknologisystemer og forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Hamran er del av et FFI-team på seks-åtte personer som over en fireårsperiode har utviklet radaren som straks er på vei til USA for montering på Mars 2020-roveren. Georadaren Rimfax er ett av syv vitenskapelige instrumenter som skal monteres på NASA-roveren i løpet av nærmeste fremtid.
Mars 2020-roveren er den femte roveren som skytes opp til Mars, men den første med en georadar. Radaren Rimfax er utviklet på FFI på oppdrag fra USAs romfartsorganisasjon NASA.
En rover er et fartøy som kan lande og reise rundt på ulike planeter.
Rimfax er et prosjekt ledet av FFI med de norske industribedriftene Kongsberg Norspace AS, Bitvis AS og Comrod AS som underleverandører.
Om to år skytes den opp som et av sju instrumenter på roveren "Mars 2020". Reisen tar sju måneder, og den skal sende geologiske data fra Mars i minst tre år.
Rimfax skal analysere geologien på Mars for blant annet å finne ut hvor det er størst sannsynlighet for å finne spor etter liv og for å ta prøver av nøkkelfomasjoner i Mars' geologiske oppbygning.
Roverens oppgave er altså å lete etter spor av liv. Den skal analysere de ulike geologiske lagene i bakken for å finne ut hvor det er lurest å ta prøver. Steinprøver skal tas og lagres på Mars' overflate før de hentes ned til Jorden i 2028-2030 for videre analyser og undersøkelser.
– Men det er ingen hemmelighet at det overordnede målet med NASA-ekspedisjonen er å klargjøre for mennesker på planeten Mars, sier Hamran.
Sannsynligheten for at det skal kunne skje i fremtiden, avgjøres blant annet av testresultatene fra oksygenproduksjonen på overflaten av Mars. Testing av mulig oksygenproduksjon er derfor også en av de sentrale oppgavene Mars 2020-roveren skal utføre.
Skal lande i Jezero-krateret
Etter fem års søk med mer enn 20 potensielle landingssteder på Mars, har valget falt på Jezero-krateret. Det antas at krateret for millioner av år siden var en innsjø. Et riktig valg, mener både NASA og de involverte geologene ved UiO.
Landingsstedet i Jezero-krateret består av geologisk variert terreng med bergarter som er opptil 3,6 milliarder år gamle.
Undersøkelsene der kan potensielt svare på viktige spørsmål i planetarisk utvikling og astrobiologi, sier Thomas Zurbuchen, som er NASAs assisterende direktør for vitenskapelige oppdrag.
– Jezero-krateret er et område hvor vi forventer at Rimfax vil kunne gi veldig gode data. Radaren er særlig egnet til å avbilde sedimentære lag som dem man forventer å finne i dette området – og ikke minst i det tilhørende deltaet. Når vi tenker på hvordan Rimfax vil bidra til selve operasjonen, vil nok valget av Jezero gjøre arbeidet med Rimfax desto mer relevant og spennende, sier stipendiat Sigurd Eide ved Institutt for teknologisystemer (ITS).
Han er i gang med sin doktorgradsavhandling, som omhandler forberedende studier av hvordan radaren vil avbilde geologien på landingsplassen på Mars og det operasjonelle arbeidet med Rimfax når roveren er på plass på planeten fra ca. februar 2021.
En av Eides veiledere i doktorgradsarbeidet, professor Henning Dypvik ved Institutt for geofag, synes Jezero-krateret er et godt valg med mange faglige muligheter, blant annet for å gjøre analyser som vil gi mer kunnskap om Mars' dannelse og utvikling.
– Når det skal letes etter fossilt liv på Mars, er dette et velegnet sted å lete, sier han.
Dypvik, Eide, Hamran og Hans E. Amundsen fra Vestfonna Geophysical AS inngår i NASAs vitenskapelige team. De skal jobbe med undersøkelsene som skal gjøres på Mars – i all hovedsak med instrumentet Rimfax.
Testet på norsk grunn
UiO-teamet jobber for tiden med hvordan geologisk informasjon kan bli tolket ut av dataene fra Rimfax-radaren.
– Når man for eksempel forhåndstester radaren i felt, ønsker man å teste den i tørre områder som kan ligne på Mars. Da er det mulig å studere hvordan radarbølgene brer seg i Mars-lignende geologi og sånn sett stille bedre forberedt når dataene faktisk kommer fra Mars i fremtiden, sier Eide.
Teamet har blant annet gjort feltundersøkelser i Mojaveørkenen i det sydvestlige USA. Også Svalbard har tidligere vært mye brukt som testgrunn, opplyser Eide. Permafrosten på øygruppen gjør forholdene ideelle for testing av radaren.
Selv om radaren i den nærmeste fremtid sendes til USA, nærmere bestemt til NASAs Jet Propulsion Laboratory i California for montering på roveren, er jobben altså langt fra over.
– Nei, tvert imot, smiler Eide. – Det er nå den virkelig begynner for oss geologer og geofysikere. Det store for egen del blir å ta det i arbeidet som venter den dagen radaren lander på Mars. Det blir stort!
Fra ITS' lokaler på Kjeller utenfor Oslo skal prosjektet være involvert i selve styringen av radaren når roveren er i operasjon på Mars.
Kjeller vi få sitt eget kontrollsenter som skal operere radaren og motta og analysere data den sender fra seg. Det skjer i samarbeid med et tilsvarende kontrollsenter i USA. Norsk Romsenter skal finansiere skiftmannskap til operasjonene fra Kjeller. Det ligger stor prestisje i å huse dette senteret - og i samarbeidet med NASA om roveren som sådan, istemmer UiOs vitenskapelige team.
Ønsker flere studenter
– Det fremtidige arbeidet i forbindelse med Rover-ekspedisjonen åpner dessuten opp for langt flere master- og phd-oppgaver for studenter ved Institutt for teknologisystemer og Institutt for geofag ved UiO, applauderer Hamran og Dypvik. – Vi ønsker dem velkommen!
Dette blir spennende å følge med på! Og inspirerende for de som får innpass der!
https://titan.uio.no/node/3130
Jeg ser at Asbjørn har nevnt radaren Rimfax i tråden: NASA bekrefter bevis for flytende vann på Mars! - fra 2015 av G.r.y. Nå er vi nærmere en oppfyllelse dersom ikke presidenten over there bestemmer seg for å bruke midlene for oppskytningen til gjerder...
