Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Hvis noen leser dette

[ludoburgero]

Det ble sagt mye av flere klarsynte her for mange år siden.
Noen var skråsikre, andre ønsket å aldri mer gjøre det

Nyheter både av det gode slag og det tragiske slag

I 2006 ble det på det tidspunktet spådd blant annet dette om meg:

At jeg ikke kom til å søke etter materiell overflod at jeg i fremtiden kom til å ha ett barn, at jeg i 2008 kom til å gjenopprette kontakt med noen, antagelig et familiemedlem, jeg ikke hadde snakket med de siste årene at det var forsoning her på gang. At jeg kom til å søke en helt annen type stillhet i fremtiden enn det jeg søkte da. At jeg likevel kom til å tjene penger på en stor gevinst som ventet meg, antageligvis.

FAKTA er at siden 2006, så gjenopprettet jeg kontakt med min far i 2008 etter et langt og destruktivt forhold han innledet i 2001/2002. Vi forsonet oss og snakket ordentlig for første gang på lenge Jeg fikk i 2011 tinnitus, som jeg fremdeles tungt bærer med, så jeg søker nok en annen stillhet nå. I 2013 fikk jeg ett barn. I spådommen sto det også "eller skulle du hatt et barn? Fremtiden viser iallefall deg gå hånd i hånd med et barn i naturomgivelser". Jeg skulle hatt et til, men jeg vet ikke om det var mitt, for mora til mitt barn skjulte lenge en abort for meg sommeren 2016 etter å ha vekslet mellom 4 andre menn mens vi bodde sammen med barnet vårt. Materiell overflod har jeg ikke heller søkt, men de siste to årene har jeg blitt utsatt for så mye grove krenkelser, også juridisk sett, at jeg ikke bare har mistet alt jeg har av fysiske verdier men også drukner i gjeld som et resultat av løgner, brutte løfter og falske forhåpninger Jeg er delvis skyld i det selv fordi jeg ikke har forstått dybden av menneskers iboende ondskap og ignoranse maktarroganse og maktmisbruk og skjevhet Jeg har enda ikke vunnet i Lotto for å si det sånt. Hadde jeg, hadde jeg ikke bare hjulpet meg selv med det mest nødvendige, men jeg kunne igjen startet et nytt liv for barnet mitt - og hjulpet de som enda står meg nær.

Det ble også spådd i 2010 at jeg kom til å ta livet mitt Det var beskrevet ned til enkelte veldig detaljerte beskrivelser hvordan seansen foregikk. Både med tanke på lokasjon i huset, musikk som sto på, og fremgangsmåte.Vedkommende sa h*n aldri hadde tatt feil før.

Nå som så mye har gått gal vei så lenge, jeg vil aldri bli kvitt smertene, så er jeg faktisk så håpløs som jeg aldri noensinne har vært før. Spesielt når de jeg trodde jeg hadde nær og kjær svikter. Altså, jeg sier rett ut i ydmykhet men oppriktig at "Jeg trenger deg" ting som "Jeg trenger dere nå, for psyken min har aldri vaklet så mye som nå". Utrolig nok så reageres det med KUN disse varianter reaksjoner: sinne, bebreidelse mot meg og belæring av hva jeg skulle burde kunne sagt og gjort, taushet og fravær eller den siste sort å late som man bryr seg" du vet jeg er her hvis du trenger å snakke". Ok, jeg snakker nå, gjør jeg ikke?

Dette vil bli stemplet som selvmedlidenhet og av noen også som et varsel om et planlagt selvmord. Det er det ikke, ingen av delene. Det handler om spådommer det handler om hvor ille det kan gå når systemet snur seg i mot deg og holder med overgriperen, og det handler om ting som ikke har skjedd enda. Det handler også om hvor bedritne mennesker er og at jeg reelt sett oppriktig iallefall kan si at dette handler om et en gang blødende, varmt hjerte med rom for glede som nå ikke lenger fungerer. Fordi mennesker, dritt og svikere som de flest er, har ødelagt og brent vekk det siste lille av den livsgnisten, gleder, håp og tro som jeg hadde igjen. Det er en erklæring på at jeg har fått en hel masse drit mot meg som ikke henger på greip. Livet er ikke rettferdig. Barn får kreft. Dette livet er noe drit. Enten får du gjennomgå av mennesker eller natur. Det er bare lidelse.

Jeg lider, men jeg selvmedlider ikke. Jeg vil gjerne slippe. Jeg dveler ikke. Driten henger over meg som en forbannelse som aldri slipper taket. Men la meg gjerne fremdeles på kunstig og påtatt vis oppfordre dere andre, som skulle komme i skade for å lese dette, om å være god mot de menneskene som finnes samtidig i dette livet som dere. Vi er her samtidig. Ikke begå justismord, ikke driv samværssabotasje, ikke bedriv omsorgssvikt, ikke klandre andre for deres problemer, ikke bær nag, ikke utnytt andres godhet, ikke ta mennesker for gitt, ikke tråkk på de, ikke driv økonomisk vold mot din eks, ikke vær utro, ikke driv folk til å gjøre dumme ting de aldri får ordnet opp i igjen, ikke ydmyk folk, ikke hån de, ikke forsøm de, ikke gå med krokete rygg i skam fordi du har sviktet noen heller - si unnskyld , be om forlatelse, forsone seg, dyrke kjærlighet, snakke med fremmede, snakke med naboen, vær snill mot barn og dyr, vær høflig, vær ydmyk vær takknemlig, sett pris på det du har.

Ta det fra en som meg.

[Terra]

Jeg ville vært veldig skeptisk til en som spår om død og fordervelse. Det er uetisk og noe jeg ikke ville sett på som seriøst fra en som spår. Jeg ville også vært skeptisk til å bli spådd å vinne mye i form av en stor gevinst... Jeg tror mer på at man må tjene de pengene på jobb, og at man ikke kan belage seg på å vinne dem. Skjønt man kan jo alltids drømme og håpe.

Når det gjelder dem rundt en, så kan de bli slitne og lei av å høre om andres problemer og da kan de reagere med sinne og frustrasjon selv om de egentlig ønsker å være til hjelp og støtte. Du vet, enhver har sitt... Selv om en ikke snakker om det. Når man er nedsyltet i problemer selv ser man ikke hvordan man "bruker" dem man har rundt seg for man er bare så nede. Mange har nok med egne problemer, og når ens nærmeste begynner å "slite" på en i tillegg kan det lett bli for mye. Og da kommer gjerne en oppgitt slitenhet, selv om man gjerne ønsker å hjelpe. Vi har alle vår grense der det bare sier stopp! Selv hvor glad vi er i den andre. Blir det så den ene bare gir og den andre bare tar så blir det skjev fordeling med energiene i et forhold. Det må gå begge veier. Men noen ganger trenger vi våre nærmeste og beste venner mer enn ellers. Når vi strir så vi tror vi skal stryke med... Og når de da ikke orker være der hele tiden er det tøft. Da må vi bare huske på at de har sitt å stri med de også og kan ikke alltid være der helt 100 % for oss til all tid. Selv om vi føler oss sårbare og alene der og da. De hjelper så mye de orker og kan. Men for den som er midt oppi det hele er det ikke lett.

Vi må også huske på å takke dem som faktisk hjelper oss og prøve å ikke slite dem ut. Fortelle dem at vi setter pris på dem og skjønner at de er slitne og lei av å høre på våre problemer. For noen ganger trenger de time out. Og tid til seg og sitt.

Noen tanker fra Terra

[Svartepus]

Jeg synes det er temmelig useriøst og bedritent å spå at noen skal ta livet sitt. Når en person er langt nede og søker råd så sier man ikke sånt, uansett hvor mange "visjoner" man får. I verste fall kan man dytte vedkommende utfor stupet og være medskyldig i at h*n velger å ta livet sitt. For å si det sånn, så tror jeg fremtiden hele tiden er i endring og det finnes flere utfall alt etter som hvilke valg en selv og andre tar. Dersom en person ser ett av utfallene og presenterer det som en uforbeholden sannhet, blir det helt feil. Man har alltid et valg og ting endrer seg litt hele tiden.

Jeg håper virkelig du mener det når du sier at det du skriver ikke betyr at du har tenkt å avslutte livet! Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg kunne ha vært der og lyttet, da jeg tenker at det er det du trenger aller mest nå: noen som er litt utenfor alt som skjer i livet ditt, og bare lytter uten å nødvendigvis mene så mye eller prøve å gi deg løsningen på ting. For akkurat nå finnes det nok ingen løsning og jeg skjønner at du er på et mørkt sted i livet. Det gjør meg oppriktig vondt å lese det du skriver, spesielt når det er samme smerten som du har stått i så umenneskelig lenge.

Nei jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Men jeg leser ihvertfall innleggene dine, jeg ser og "hører" deg. Vi er nok flere her inne som tar deg på alvor. Det er da noe, selv om det nok dessverre hjelper så lite for deg. Jeg lover ihvertfall å ta ordene dine til etterretning. Og jeg håper 2019 blir det året du ser noen små lysglimt og finner nye holdepunkter i livet.

[g.r.y]

Herregud! Er det i det hele tatt LOV å spå et fremtidig selvmord!? Det må jo gå under det samme 'flagget' som det å spå folks død og fatale sykdommer/ulykker!

Det er sef umulig å stoppe noen fra å si det de måtte ønske, men det er jo iallefall ganske strikt på sånt blandt de som driver profesjonelt innen det alternative..

[admin]

Dersom det dukker opp slike spådommer her på forumet, må de slettes omgående. og den som spår dette, må slippes fri fra forumet!

Jeg ønsker ikke deling av slikt av useriøse spådomsfolk her inne.

Husk og at denne versjonen av forumet gir mulighet til å rapportere PM, slik at admin eller moderator kan sjekke.

Admin

[Minsinn]

Jeg må si at jeg blir en smule sjokkert når jeg leser om at du har blitt spådd selvmord. Det skal ikke skje!!! Det er ikke bare useriøst, men direkte ondskapsfullt, og en smule manipulerende. Du bør gå videre med det - den som har spådd deg selvmord, burde ikke få slippe oppmerksomhet på det. Jeg vet ikke hvor du har hatt kontakt med vedkommende, men om det er her inne, MÅ du rapportere til til admin. Er det på teletorg, MÅ du rapportere til selskapet som eier linjen. Er det på messe eller lignende, MÅ du rapportere til arrangør. Denne "spåeren" har ingenting med seriøse spåere og gjøre.
Ønsker deg alt godt

[ludoburgero]

Takk for mange gode ord og råd, refleksjoner, trøstende, oppmuntrende og velmenende kommentarer! For å konkretisere noe, men samtidig med et ønske om å ikke utlevere noen, så er begge disse personene medlemmer her på forumet vårt - MEN den svært så dystre og negative spådommen kom IKKE levert på selve forumet. Den skjedde faktisk som en "advarsel" til et annet medlem her inne, levert som en slags anbefaling til å bryte kontakten h*n den gang hadde med meg pga. dette "varslede synet". Da jeg fikk høre dette i bruddstykker ble jeg veldig lei meg, ikke minst fordi vi på daværende tidspunkt hang sammen, og ikke minst fordi jeg tenker at dette den gang kunne være en medvirkende årsak til at vedkommende faktisk også kuttet brått alle relasjoner og kontakt med meg. Dette var som sagt for over 8 år siden nå.

Men det som gjorde meg mest vondt er at beskrivelsen av og detaljene rundt dette synet, hvor jeg da tar livet mitt ved hjelp av medikamenter på kjøkkenet mens en låt jeg faktisk på det tidspunktet hørte mye på (som jeg pr dags dato derfor ALDRI har lyttet til igjen), det har hemmet meg noe da det alltid ligger i bakhodet mitt at jeg en gang skal få så nok at jeg gjør det? Hence "what you resist persist", "container must be contained" og andre passende uttrykk ...

Den gang oppsøkte jeg vedkommende via telefon for å konfrontere om hva h*n hadde sagt/sett i synet sitt. H*n beklagde for at det kom ut på den måten og unnskyldte samtidig at h*n hadde fortalt dette til en annen enn direkte til meg, men la også til at h*n hadde aldri tatt feil før pr dags dato. Det var da jeg fikk servert hele synet i detalj. Vedkommende ønsket helst ikke å si det, men jeg ville ikke ha A og ikke B, og likte svært lite at det ble brukt som en advarsel mot kontakt med meg med en jeg den gang tilbringte mye tid med.

Jeg har ikke snakket med vedkommende klarsynt om dette etter den ene gangen men det sitter som sagt fremdeles i. Når det gjelder de tidligere spådommer om de mer positive tingene så driver dessverre ikke vedkommende lenger med dette og ønsker heller ikke å legge mer kort for meg, hvilket igjen blir en slags "forsterkende" faktor for meg om de mer dystre spådommene... Så... Det er ikke så kult, spesielt ikke etter all elendigheten jeg har gått og fremdeles må gå igjennom enda. Jeg er frarøvet omtrent alt jeg har fordi jeg bare var der som både "mor" og far for mitt barn. Det endte i mindre samvær, som gjeldsoffer og med hus på tvangssalg og mer til, bare for å nevne noe. Ondskap fins.

[ludoburgero]

Jeg klarer faktisk ikke mer av dette drittlivet. Alle svikter.
Alle bare prater. Jeg blir bare brukt, utnyttet.
Er ensom. Har så godt som aldri voksenkontakt.
Hater livet mitt.

Tips? Psykiatri? Næ, får ikke hjelp. Psykolog? Niks, ikke råd til privat og legen nekter henvisning. Jeg er visst så frisk. Får bare se til å slutte å være dypt ulykkelig og så ensom at jeg går i oppløsning. Andre tips? Tarot? Fyr løs? Fjernhealing? Fyr løs? Kritikk? Fyr løs? Råd? Hva som helst?

[Terra]

Bytt fastlege om denne ikke tar deg på alvor! Du kan få henvisning til grupper med folk som sliter med det samme, der støtter og hjelper en hverandre pluss at det er en psykolog eller annen fagperson med som kan gi råd og hjelp. Bare det å ha noen å snakke med tenker jeg kan være godt. Ingen er for frisk til å få den type hjelp når man har det vondt og vanskelig. (Om en lege nekter å hjelpe med noe slikt, ja da burde legen gå legestudiet om igjen...eller få igjen pengene...). Det er hjelp å få for den som spør. Om du ikke orker mer snart for deg selv, så tenk på at barnet ditt trenger deg. Og de som står deg nær og er glad i deg. Og vi her på para' n vil jo også ha deg med videre her. Bare så du vet det!

Heng i der, husk at også du er verdifull. Bare det at du er til er faktisk nok. Og så er det så kjekt at vi er flere aktive brukere her inne. Vi har ingen å miste.


Og helt til slutt, husk nå på at det til syvende og sist bare er oss selv vi virkelig kan stole på og regne med og at det er vi selv som har ansvaret for oss selv i våre liv, det kan vi ikke legge på andre. (Men du verden så deilig det hadde vært om en hadde en mor/far som ordnet alt for oss når ting var vanskelig. Det har jeg virkelig ønsket meg mange ganger. Dessverre er ikke livet sånn. Livet er tøft, vanskelig og ingen dans på roser. Men det er lysglimt innimellom også og det må vi ikke glemme. Mye glede også når ting går greit uten for mange fartsdumper. Og det er det så lett å glemme når alt bare er vond og vanskelig og man ikke ser noen ende på elendigheten. Også dette går over - en eller annen gang...)

Trøsteklem fra Terra

[ludoburgero]

Takk. Han er en veldig flink lege. Han, og psykologen jeg gikk til tidligere, og gruppeterapien jeg tidligere hadde, mente at jeg var vanskelig å hjelpe. Jeg ble også på en feig måte skjøvet ut av gruppen av psykologen. Jeg er intens. Det hørte jeg senest i går av en psykiatrisk sykepleier.

Jeg er slitsom og problemet ligger hos meg.
Sønnen min fortjener noe bedre.

Flere rundt meg har ødelagt så grunnleggende for meg.
Men... jeg valgte jo dette livet før jeg ble født, skal jeg tro de som sier slike åndelige ting. Lurer på om de sier det, og at alt skjer for en grunn, til de som mister barna sine i ulykker eller sykdom?

Jeg har iallefall livet da. Det er en kamp, og jeg taper, alltid. Lykken er veldig kort, men igjen så er jeg jo min egen lykkes smed. Det finnes jo så mange fine ordtak å ta av. Jeg lever et så og si kjærlighetsløst liv i dyp ensomhet og folk støtter meg ikke uoppfordret, de vil ha noe igjen, og det ender alltid opp med den ubalansen hvor jeg blir utnyttet. Det HAR fantes få unntak, men alle svikter før eller siden så den siste parten du skrev om å kun stole på seg selv: jepp. Drittliv, drittverden. Skjønner godt at folk blir ego. Denne verden er ikke verdt å leve i for de som bryr seg om andre, for det er så altfor sjeldent gjensidig. Folk forrår, dolker i ryggen, baksnakker, bedrar og lyver. Alltid for å beskytte seg selv. Noen liker å skade andre for å heve seg selv også. Bare å spørre, det er mange med meg som virkelig lever et liv i fordervelse på grunn av et omfattende og gjennomgående svik. En aner ikke hvilke skjebner som fins der ute. Verden er syk.

[Morris]

Hei Ludoburgero!
Har ikke lest gjennom alt du har skrevet før nå, og siden jeg har litt dårlig tro på spådommer,skal jeg si desverre? De stemmer veldig sjeldent, og hvis de gjør så tror jeg det er ren tilfeldighet. Ikke at jeg ønsker eller vil sette denne hobbyen i et dårlig lys, det er jo kun en type lek/moro mener jeg. Har sett folk som har funnet et nettsted som kunne forutsi ens død med en klokke som viste tiden som var igjen. Skulle alle kontakte eller tro på slikt tull, ville psykiatrien hatt alvorlige psykiske problemer? Hensikten med dødsuret var imidlertid ikke å fokusere på døden, men livet. Men det er en sprø oppfinnelse spør du meg!

Apropos om det du forteller, er du nok dessverre ikke alene om å ha det slik du beskriver, men det høres jo ut for at du har venner her inne. Vri tankene om til noe positivt og fortell meg gjerne hvilke type bøker du kunne tenke deg å skrive? - Jeg liker faktisk norsk musikk, og Lillebjørn Nilsens ”Se alltid lyst på livet”, det hever en da over alt annet? Er det ikke bare å drite i dritten, og ta vare på seg selv først og fremst? Positivitet betyr visst å se det positive i det negative. Jeg syns du bør ta deg en tur til fastlegen din slik Terra anbefaler, men skriv opp på en liste med stikkord om hvordan du føler deg. Høres ut som mobbing og utfrysning med sosial angst som følge, og dette finnes det da hjelp for om du nevner det for legen! Om han ikke hører på deg så bytt fastlege!
Lykke til!

[Morris]

Fungerte det ikke å baksnakke andre for å sette deg selv i bedre lys?

Tror du må forklare deg bedre hva du mener? Har jeg baksnakket noen? Bare si det rett frem hva du mener, det gjør jeg? Beskriv gjerne hvilket bedre lys du mener jeg har satt meg i? Vil gjerne oppklare visse missforståelser.

[ludoburgero]

Jeg formoder at Fre sitt innlegg var ment til meg, da det kan virke som en av de som faktisk kunne registrert seg kun for å følge med på hva jeg skriver her, men kan hende jeg tar feil. Jeg har nemlig snakket veldig åpent og betrodd meg ganske utleverende om det jeg har stått ovenfor, men jeg har også måtte betale prisen for at ansvarsfraskrivelse er en meget utbredt hobby og at svært få av de som ikke har rent mel i posen liker å høre sannhet eller utleveres. Merk at min forskjell er at jeg aldri gjør det i noe annet enn affekt, og at verdiene mine er forankret i at jeg ikke sier noe om situasjoner der jeg selv ikke er en sentral rolle i det jeg forteller om. Og det gjør jeg ikke med dårlig samvittighet heller.

Sannhet må og skal alltid frem, koste hva det vil.

Og til deg, Morris, takk for gode råd.
Jeg kommer tilbake til deg!

[Bearchild]

Sannhet må og skal alltid frem, koste hva det vil.

Dette. ∧
Om alt annet er aldri så håpløst har man allikevel alltid noe å slåss for/ mot.

Det kan være mange grunner til at folk "feiger ut" i møte med de som trenger en hånd å holde i. Foruten det som allerede er nevnt i tråden vil jeg nevne redsel for å ikke strekke til for et menneske i nød. Man ønsker å hjelpe men er redd for å trå feil, skyve uforvarende i feil retning, ta på seg for stort ansvar. Når det blir så heavy at alt og alle bare er dritt i den graden du beskriver er profesjonelle instanser rette stedet å henvende seg. Bruk fastlegen (altså bruk ) og ikke gi deg før hen henviser deg til noen som kan bidra med noe positivt.
Vær krevende på "de rette plassene".

Leit å høre at ting ikke har bedret seg, ønsker deg oppriktig lysere tider og dager du kan smile av..

[Terra]

Anbefaler å teste ut Morten Eriksens meditasjon. Du finner den på hans hjemmeside, og der kan du laste den ned gratis. Den er veldig fin og kan gi litt positiv input om ikke annet.