Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Kan noen be for meg?

[ludoburgero]

Eller se i kort for meg?
Bare gi meg et glimt av håp om at ting kommer til å ordne seg?

[Terra]

Ber for deg av hele mitt hjerte, du skjønne menneske. At høyere makter må se din nød og hjelpe deg mot bedre tider med alt det du strir med nå.

Det kan se ut til at ting vil stabilisere seg. Mye jobb underveis ja. Men det virker å være forbigående. Jeg tror at du vil greie dette kjære deg. På en eller annen måte.

Be skytsengelen din om hjelp, det er mitt beste råd. Du har en egen skytsengel (det sies at vi alle har det, og jeg kan føle min, derfor tror jeg at også alle andre har det - og at også du har det!) Pøs ut alle bekymringer rundt det det gjelder og be om hjelp til det du vil! Si det gjerne høyt. (Vel, helst når du er alene da... ellers kan jo folk rundt deg begynne å lure. Husk at vi paranøtter ikke er helt skrudd sammen som andre folk hehe… ) Og ikke gi opp! Gi aldri opp!

Måtte kraften være med deg og kjør på!

All mulig lykke til fra Terra

[ludoburgero]

Tusen takk igjen, Terra.

Jeg er så lei av ydmykelsen, at svært få forstår hva jeg går gjennom, men at veldig mange er orientert om det og ser det, men at igjen en ganske hard kjerne av beslutnings-makere bare ødelegger enda mer for meg - og for de jeg er glad i.

Det at jeg sier dette er IKKE en trussel om selvmord, men jeg hater livet mitt. Jeg liker det ikke lenger.
Hvorfor snur det ikke? Hver gang det virker ut som å gjøre det, så blir det bare enda verre.

Hvordan kan ondskap få seire og "gå under radaren" i en årrekke, og hvordan... virkelig... hvordan kan noe fortsette å bare bli enda verre? Etter sp mange år? Jeg orker ikke mer. Jeg sover ikke. Jeg har aldri overskudd. Jeg er tungt deprimert, jeg er ulykkelig, jeg ser ingen ende på det, ingen håp, bare endeløs fortvilelse. Jeg er så ensom. Jeg er helt utsultet på kjærlighet og omsorg. Voksenkontakt, klemmer, nærhet. På den ene siden mottar jeg rause mengder fra spesielt et menneske som er veldig spesielt og betyr mye for meg i livet, men det er så begrenset av også (utrolig nok) mange av de samme årsakene. Parallellene er tydelige, og det er mange likheter både i "sjel" og personlighet, og erfaringer, verdier og alt som binder oss. Virkelig binder oss. Men jeg er så mye mer knyttet, TROR jeg, enn hun, og jeg "kommer ikke videre" her heller. Jeg er tydelig på det, men jeg møter bare en slags unnvikende men trøstende og "tilnærmet gjensidig" respons... muntlig. Det er blitt like mye vondt å forholde seg til som godt.

Sistnevnte her er sikkert et "luksusproblem", og jeg jobber mye... virkelig mye, med å få det til å fungere på "bare" det planet det er. Men det er vondt, vondt vondt vondt langt inn i sjelen... for jeg vet at jeg kunne hatt så godt av noe mer, bare det siste lille som kommer etter... men jeg kommer ikke dit. Dette er noe som gir meg ALT, alt tenkelig man kunne ønske seg, men er et vennskap. Jeg har aldri aldri aldri i mitt liv opplevd å være så dypt glad i noen. Aldri. Men jeg kommer ikke videre. Det er også vondt (og godt på samme tid) midt oppi alt dette andre ekstremt vanskelige. Og hun er en helt fantastisk støttespiller. Jeg trodde ikke noe sånt menneske kunne finnes.

[Terra]

Noen kan vi bare få som venner og ikke mer enn det, sånn er det bare. Ellers får en bare la dem komme med fremstøtet selv om de skulle føle mer enn vennskap siden. Pass på så du ikke skremmer bort en god venn. Vil hun noe mer siden så vil hun nok vise det

En god venn er gull verdt, og den som har en god venn er RIK! Glem aldri det

[ludoburgero]

Jo, ja...

[Terra]

[ludoburgero]

Hvis vi er så gode venner vi er nå, så kan jeg heller ikke ha kjæreste. Men det er det jeg ønsker meg mest av alt i hele verden. Det er vanskelig å være alene i det jeg står oppi. Finner jeg meg kjæreste kan vi ikke ha den type kontakt vi har nå. Vi har som sagt alt utenom kjærestegreiene.

Det handler såklart om å vise respekt for det, men det er vanskelig å være så glad i noen som dette uten at det skal være noe mer.

[Terra]

Ser den