av: Renate Akselsen.
For noen år siden kom jeg over en utrolig historie om gutter i Norge tatt av en UFO på Stord. Historien var publisert av en av guttene som nå er en godt voksen mann på nett. Jeg fikk ikke historien ut av hodet og etter en stund kontakten jeg skribenten. Historien forsvant da fort bort fra nettet.
Jeg tok kontakt med vedkommende som ikke er interessert i å bli som han sa, " UFO mannen" i lokalmiljøet. Han er kjent nok til att det kan bli for mye uønsket oppmerksomhet. Han går med på og fortelle historien.
Vi var speidere sier han. Året må ha vert 1978 har jeg kommet frem til. Vi var speidere. Jeg må da ha vert 14 år.
Vi slo leir om sommeren nære Lundrarstølen under Stordfjellet som er opp under 900 meter høyt.
Det var en liten slette med gress og en liten elv som renner der, og en liten bro over til andre siden.
Denne historien har han ikke delt med noen p.g.a den karakteren det har. Ikke heller med de andre som var med på det samme. Så liten er lysten på publisitet. Han fortsetter,
Det var noen som sa att en representant for UFO Norge ville høre fra oss om den delen av historien som kunne huskes på normal måte. For det var andre i regionen som hadde sett merkelige ting på himmelen samme kveld den gang .Vi snakket rundt om de bitene som alle husket den første tiden etterpå. Senere ble det aldri mer nevnt.
Vi slo opp ett telt på denne lille bakkeflekken og gjorde speideroppgaver.
Når det ble kveld laget vi ett bål og varmet pølser og slikt. Det var veldig klar luft den kvelden, en kunne se alle stjernene langt opp liksom, så vi la oss til og sove rundt bålet. Ingen bruk for teltet vi hadde satt opp. Det lignet ett indianertelt og var overskudd fra 50 tallets hjemmevern.Vi hadde da liggeunderlag og soveposer Vi var 4 stykker mener jeg. Hans, Gunnar, Kjell og leder Olaf. Alle oppdiktede navn, jeg er Hans.
Vi låg og snakket om alt mulig i soveposene. Snart såg vi objekter som drev over himmelen høyt der oppe. Fra sør vest mot nord. Det kan ha vert fly. Det kan og ha vert satellitter for vi såg dem regelmessig med noe tidsavstand og såg ut som en metallisk prikk langt der ute. Solen som hadde gått ned, lyste fremdeles på disse tingene fra sin posisjon ute i rommet, det kunne en se.
Snart såg vi en metallisk kule på størrelse med ett knappenålshode der oppe. Den hadde en litt skrått annen bane enn de andre og virket som en kule som lys skinte på fra der vi var. Det som var merkelig var att den stoppet. Helt... Så startet den og gikk igjen. Dette skjedde noen ganger. Vi syns det var utrolig rart og spøkte allerede da med att det kanskje var en Ufo. Den gikk litt, stoppet, så gikk den igjen, men så forandret den retning helt og gikk ca. 90 grader rett venstre eller nord vest, for så og gå ett langt stykke sakte,stoppe. Så forsvant den for oss. Det kunne ikke forklares. Ingen satellitter gjør det. Ikke fly heller. Ett helikopter ville laget lyd, dette vat totalt uten lyd, og de holder sjeldent på i mørket og det beveget seg bare helt annerledes.
Vi forsøkte å skremme hverandre litt, men glemte fort det hele og bare sovnet.
Neste dag våknet vi daggryet, og ble meget forbauset.
Gresset på den lille sletten var helst trampet ned. Det ser ut som noen har avholdt dans her sa jeg. Det var det merkeligste. Vi har ikke vert bortover alle de stedene der gresset var trampet flatt.
Kanskje det er sauer, sa Kjell. Vel, det ser mer ut som føtter fordi gresset har lagt seg i større bunter over til siden og er helt nede, som fra mange menneskeføtter. En får det til ved å bruke hendene. Man fører håndflaten sidelengs og presser mye gress ned samtidigt i alle slags rettninger.
Det er heller ikke en eneste sauebæsj her. Olaf reiste seg og såg ut som ett spørsmålstegn. Han sa ikke noe, men bare såg på albuen sin. Jeg har skrubbsår, som ett lite kutt og...Jeg hadde ikke det i går kveld.. Jeg har ligget på en gress slette, det er ikke noe her som kan ha gjort det.
Så ble han enda mer rar i ansiktet. Han løftet opp liggeunderlaget sitt. Det lå feil vei. Den metalliske varmereflekterende siden av aluminium låg ned. Den erfarne speideren ville aldri i verden ha gjort det. Hva pokker ? Han holdt det mellom fingertuppene som om det var infisert med kolera eller noe slikt.
Det slutter ikke der. Olaf hadde en kassettspiller han var riktig redd for. Han la den ved siden av hodet sitt ,nesten med armen over når han sovnet. Den sto nå på høykant opp etter teltveggen- Med batteriene tatt ut og lagt pent i en haug ved siden av...Ingen av oss har gjort noe så meningsløst. Fra der han låg til teltet var det ca. minst 4 meter.
Kjell sto og opp nå og undersøkte seg selv. t-skjorten var tatt på så den hang ut på ene siden, og var stappet ned i underbuksen på andre siden. Han gjorde det bare aldri slik.
Hvem kan ha vert å husert her med oss ? Dette er langt fra alfarvei høyt til fjells. Gunnar var en energisk type, han hadde også små merker på armer og hender, som om han hadde krøpet rundt. Vi fant aldri noen forklaring på dette, vi snakket aldri mer om det. Dette var før UFO historier var vanlige og for oss var dette bare merkelige tring som det ikke var referanse eller sammenligningsgrunnlag for.
Jeg for min del hadde" minner". Vi snakket med noen venner om det vi klart husker. Metallkulene høyt der oppe som forandret retning osv. Noen fra en UFO organisasjon ville snakke med oss sa en bekjent som hadde spredd snakket vårt. Vi brydde oss ikke og det hele ble glemt.
Etter alle disse årene husker jeg ting. Men det er som i en tåke, eller en slags beruselse. På en annen side er detaljene like klare etter alle disse årene. Her er hva mine merkelige minner sier :
Vi sov.
Jeg våknet av lyder, det kom noen. Jeg åpnet øynene og såg bålet som nå var nesten bare glør. Jeg hopper raskt opp på albuene og i halvmørket ser jeg i silhuetter og litt uklart i lyset fra restene av bålet, barn, unger. De beveger seg forsiktig blant oss. Jeg hører en lyd og vrir på hodet. Rett ved siden av meg står en av dem.
Jeg ser hånden rett ved ansiktet mitt. Den er grå og har abnormalt lange fingrer, kanskje tre ganger så lange som normalt og jeg mener det bare var fire av dem. Jeg vil hoppe ut av posen.
Jeg er på alle fire da en av " barna" som jeg nå forstår ikke er barn, men noe annet ukjent, retter en lommelykt mot meg. Lyset er svakt og med en mørk flekk i midten. Det passiviserer meg.
Jeg husker jeg speiderleder Olaf i opprett posisjon, men han står ikke selv. Han svever eller blir holdt oppe. Han har en hvit duk rundt halsen som minner om en slik en får på hos tannlegen og øynene er lukket. To skapninger står rett bak han og en ser ut som har har ett grep om nakken til Olaf bakfra. Hodet hans henger ned og øynene er lukket.
Kjell og Gunnar er passiverte på lignende måter og bare står der med øynene igjen. Jeg vet ikke hvor mange av disse skapningene som er der men jeg mener 5 stykker. Kan liksom ikke bevege holdet som jeg vil. De frakter oss bortover mot den lille trebroen. Der står det en liten svart sak. Den ser ut som en høy kuppel, metallisk og kanskje en 2.5 meter høy , med en liten brem nederst. De åpner en dør og vi skal inn.
Vi passer ikke. De virker og kunne skru bevisstheten vår mer på eller av etter behov. De har problemer med og få oss til å passe, vi er mye høyere enn dem og forsøker å skvise oss inn i mellom hverandre. Olaf og Gunnar forsøker i en nå halvbevisshet, og passe inn.
Kjell sier til og med noe om att noe må sitte så de andre får plass til og stå over. Interiøret virker helstøpt. Som inne i en livbåt eller noe. Det virker noe oppskrapt og godt brukt. Det dukker opp en helt lik farkost til for vi får ikke plass. Det neste jeg husker er att vi er på en annen UFO. Vi står opplinet inne i en kuppel. Den er svakt belyst fra en kilde vi ikke ser hvor kommer fra, og den er ikke stor. Gjetter grovt på en 10/12 meter tvers over. Bak ett slags skrivebord sitter en skapning som ligner de en nå har sett på tegninger som grå, med store svarte øyne som nesten når halvveis rundt hodet. Men han her hadde lange lemmer og såg nesten hvit ut i huden fra det dårlige lyset.
Av en eller annen grunn har i iallefall jeg noe bevissthet. Jeg begynner å lage bråk. Bevisstheten er litt som en slags beruselse, man reagerer som om man er påvirket av noe.
Jeg krever svar. Som beruset er man ikke redd. Jeg er ikke redd i det hele. Hvorfor tar dere oss, hva skal dere gjøre ? Han bak bordet svarer," dere ville ikke forstå..." .Jeg kan ikke huske stemme eller leppe som beveget seg, men jeg hørte det i hodet og det var Norsk. Gunnar begynner å lage bråk, hoppe opp og ned. Han syns dette er utrolig morsomt og sprøtt. Det er noen av de små skapningene rundt oss hele tiden. Det virker som om de har nevene fulle med å holde styr på oss. Jeg fortsetter å kreve svar. Får ett lignende svar som " dere ville uansett ikke forstå det". Så begynner jeg å skjelle dem ut for hvor stygge de ser ut....Syns jeg føler en oppgitthet fra den lyse langlemmete. Tipper de angret på det hele. Hvorfor de ikke holdt oss helt bevisstløse vet jeg ikke.
Jeg vil bevege meg og lange ut mot dem, men jeg er paralysert til hvor jeg står omtrent.
Olaf har våknet beveger seg sakte mot ett slags vindu. Vi ser alle ut der og blir lamslått av utsikten. Man ser alle stjerner så klare og så store. Himmelen bak er helt svart. Man ser stjerne bli mer til streker. Litt som på film. Vi vil spør om mye, men dette tar pusten fra oss. Vi vil bare se.
De små skapningene ombord er opptatte med og gjøre ting. Vi beveger oss, og det fort. De sier noe om å kollapse rommet, men jeg skjønner det ikke. Jeg vet ikke hvor lenge dette varer men vi lander ett sted. Vi må ut.
Det ligner litt på en Amerikansk ørken i halvmørke. Ingen veskster noen steder, bare stein og grus. Jeg hører grusen knase under føttene. Vi har nå alle disse tannlegeforklene på oss.
Det er ett slags anlegg der borte. Det er ett gjerde og en vakt eller noe i en slags hvit drakt. Vi løper over der og slenger obskøne kommentarer. Vi tør siden de er mindre enn oss, og siden vi ikke er helt " edru". Eller det føles i iallefall sånn. Vakten finner seg i utrolig mye. Vi tester og han tolererer til og med att vi skubber hardt i han. Vi er liksom så fulle av energi og nå kunne vi plutselig bevege oss som vi ville. Vi går aldri, bare løper.
Noen av de små grå henter oss. Vi ser nå denne ufoen. Den står der og de gjør noe med den. En av skapningene er oppe på toppen av den og holder på med en slange tror jeg. Drivstoff eller ? Legger igjen merke til att den ser noe oppskrapt og godt brukt ut.
Jeg ser att det jeg først trodde var månen ikke er det. Det er en sol, bare veldig svak og langt borte. Er vi ikke på jorden heller nå ?
Vi må inn igjen.
Det neste jeg husker vi står der inne igjen på plass.Pent p\å linje igjen inne i den største ufoèn. De gjør noe med de andre men jeg klarer ikke å vri hodet helt som jeg vil, og ser ikke. Jeg føler noe skal skje.
Til høyre for meg er et en mørk krok. Noe beveger seg der. De vil ha klær av meg og strever noe med det. Det liker jeg ikke i det hele. Jeg ser i sidesynet slanger og ting. Instrumenter de flytter på. Det jeg ser i halvmørket skremmer meg så jeg hopper. Selv i denne bedøvde bevissthetstilstanden. Det er en skapning der som ser ut som ett monster. De skjønner min reaksjon og gjør noe.
Jeg skal ikke skremmest helst, får jeg inntrykk av.
Det er ikke der mer nå. Hva det var er jeg ikke sikker på ,det var litt mørkt så jeg såg det ikke ordentlig. Men det beveget seg.
Det neste jeg husker er det jeg forstår som en kasse foran meg. kanskje en halvmeter høy. Oppå den sitter nå monsteret med bena trukket opp mot seg. det holder armene rundt bena.
Hvordan denne skapningen såg ut er vanskelig for meg å forklare.
Det er en gigantisk maur....På størrelse med ett menneske. Det er verre enn en maur for bena er som bambus, det er skjøter liksom. Jeg mister munn og mæle før jeg begynner å le hysterisk. Det er det styggeste jeg har sett i hele mitt liv, og det får de høre til gagn. Det er ikke helt en maur heller for da hadde den hatt en stor rumpe og kunne ikke sitte slik som dette. Hodet er og noe annerledes fra en maur men ikke så mye. mangler de to klypene som maur har ut fra munnen. Skjellsordene hagler over dem. Selv i dag kan jeg le høyt med meg selv når jeg tenker på denne ufattelige skapningen.
Så blir det utrolig nok mer ufattelig. Jeg skjønner att de vil jeg skal prøve og ha sex med dette...dette monsteret. .Jeg ler enda mer hysterisk. Aldri i verden pluss alle de verste banneord jeg kan komme på. Det er en frenetisk aktivitet med alle ombord og jeg vet ikke hva planen egentlig er. Også ting skjer med de andre, jeg ser mye bevegelser i side synet.
Så kommer enda mer jeg aldri glemmer. Disse skapningene kommuniserer ikke bare med ord. Man føler hva de tenker. Hva de tenker kan de overføre til deg, og man tror kanskje de sier det som oss, med munnen og med ord. Med det virker det som det kommer mer enn ord, man føler også og forstår hva de føler.
Det neste overrasket meg stort. Kanskje mest av alt, nå sett i ettertid.
Jeg fikk en veldig kjærlighet fra dette enorme insektet. Det var en feminin energi og varmen og kjærligheten som fylte meg, og som kom fra denne skapningen, stoppet kjeften min helt.
Det overasket meg att inne i denne skapningen er det en varm, kjærlig sjel som har så mye kjærlighet att man føler det flere meter rundt. Det var og som om jeg kjente igjen denne skapningen på en måte. Jeg kunne bare ikke si hvordan det skulle ha seg. Opplevde ikke det fra de små skapningene.
Det neste jeg husker er ett slags slag, de fører noe greier over skrittet mitt , jeg føler en ekstrem seksuell opphisselse i noen sekunder, så er alt over . Jeg kan ikke bevege hode mye så øynene mine er fiksert på skapningen "insektet". Hun holder knærne sine løftet og tett inntil med armene rundt bena, og jeg føler att hun har medlidenhet og kjærlighet med oss p.g.a stresset vi utsettes for. Jeg tror og nå att hun holder seg i denne posisjonen for å fremstå minst mulig skremmende for meg. Jeg tror hun plukker opp mine tanker slik jeg plukker opp hennes.
Som når en samler sæd fra en okse er det hele over på sekunder.
Disse skapningene har en agenda om forplantning jeg ikke vet mer om. Jeg tror vi antagelig har en sjel, og den er muligens den samme i dem som i oss. Derfor kunne jeg føle en avansert sterk kjærlighet fra noe som såg ut som en gigantisk maur. Eller en kneler kanskje. Har vi alle unger der ute nå da ?
Det eneste jeg vet er att noe er på gang.Det er travelt der ute og vi er ikke alene.
X speider og Stording i mer enn 50 år.
UFO, Kornsirkler & fenomen ⇒ Alien abduction på Stord fjellet ?
Moderatorer: Asbjørn, mod univers, Mod Fakta og, mod si hei, mod_spøkeguiden, mod ufo, mod engler
-
- Nybegynner
- Innlegg: 1
- Startet: 06 Jan 2018 16:05
- 6
- Blitt takket: 4 ganger
-
- Nybegynner
- Innlegg: 1
- Startet: 09 Jul 2018 23:07
- 6
Re: Alien abduction på Stord fjellet ?
En interessant historie, men også en del av mønsteret man leser om når man går inn i dybden på Ufokulturen. Hvor kommer vi fra, er et gammelt spørsmål? Svaret kan så absolutt ha noe med Ufoaktivitet å gjøre. Fordi noen der ute i fra tar seg hit og bare gjør noe med oss uten å spørre engang. Fordi hvis de skal ha retten til det, må de også ha gjort noe tidligere for å opptjent dette med å bare gjøre noe med oss. For hvis ikke ville noen med større makt bare ha stanset de, med begrunnelse om at dette er ikke lov, dere bryter lovverket.
Når startet dette? Jesus kan ha vært et resultat av slik aktivitet for lenge siden. Mange mener han er et avkom av selveste Gud, men kanskje har vi misforstått. Ufoaktivitet kan være kimen til selveste religionen, eller religionene. Det blir hevdet at den opprinnelige bibelen ligger innelåst i en sarkofag i Vatikanet, fordi den omhandler livet i universet på en sånn nøyaktig og detaljert måte at dagens religion ikke vil tjene på det.
Synd at de som opplevde dette på Stord ikke vil stå frem, men også forståelig. Belastningen kan bli vel ubehagelig. Det var nok de små - grå som var på ferde. Vi kjenner de ikke så godt, bortsett fra Ufolektyren. Mange har slike historier å fortelle fra hele verden, men mange vil være anonyme. De som bestemmer har fordel av at Ufoaktivitet blir holdt litt nede. Sannheten er ikke gunstig for maktapparatet, makt og religion går gjerne sammen som hånd i hanske over hele verden. Man snur ryggen til at religionen kan ha sitt opphav av universell innblanding i tidligere tider.
Jeg tror ikke universet bryr seg så mye om det. De kjører sin egen agenda overfor jordens befolkning. Historien fra Stord kommer inn på temaet befruktning og opptak av spermier fra menn, som vi ikke vet hva skal brukes til. Personlig tror jeg ikke dette blir brukt til befruktning andre steder, så lenge jeg tror at jordens befolknings kompleksitet i artsmangfold, hudfarge og varierende høyde som signal på at vi er fra universet. Ikke fra et sted, men mange forskjellige steder der ute i fra - derfor mangfoldet blant oss. Derfor er jeg bekymret for nettopp dette med innsamling av befruktningsmateriale igjennom Ufoaktivitet. Klarer de å beregne fremtiden på en helt annen måte enn oss, hvordan det skal gå med oss? Ser de så mørke fremtidsutsikter at de blir nødt til å sikre rasens, eller rasenes fremtid på sin egen måte? Jeg vet ærlig talt ikke, noen snakker om hybrider som ser ut som en blanding av oss og noen andre. Eventuelt skal de brukes som skremmeskudd for å få oss til å forandre oss, vår egoistiske oppførsel og mulighet til å ødelegge vår egen plattform for eksistens? Som de sier - de grå - vi vil vel ikke være i stand til å forstå det. Ikke ennå i hvertfall. Men viktig at slike historier kommer frem. Vi kan bli skremt av det, men innerst inne er det også noe vi kan ta lærdom av. Kanskje det er det de fremmmede ønsker?
Når startet dette? Jesus kan ha vært et resultat av slik aktivitet for lenge siden. Mange mener han er et avkom av selveste Gud, men kanskje har vi misforstått. Ufoaktivitet kan være kimen til selveste religionen, eller religionene. Det blir hevdet at den opprinnelige bibelen ligger innelåst i en sarkofag i Vatikanet, fordi den omhandler livet i universet på en sånn nøyaktig og detaljert måte at dagens religion ikke vil tjene på det.
Synd at de som opplevde dette på Stord ikke vil stå frem, men også forståelig. Belastningen kan bli vel ubehagelig. Det var nok de små - grå som var på ferde. Vi kjenner de ikke så godt, bortsett fra Ufolektyren. Mange har slike historier å fortelle fra hele verden, men mange vil være anonyme. De som bestemmer har fordel av at Ufoaktivitet blir holdt litt nede. Sannheten er ikke gunstig for maktapparatet, makt og religion går gjerne sammen som hånd i hanske over hele verden. Man snur ryggen til at religionen kan ha sitt opphav av universell innblanding i tidligere tider.
Jeg tror ikke universet bryr seg så mye om det. De kjører sin egen agenda overfor jordens befolkning. Historien fra Stord kommer inn på temaet befruktning og opptak av spermier fra menn, som vi ikke vet hva skal brukes til. Personlig tror jeg ikke dette blir brukt til befruktning andre steder, så lenge jeg tror at jordens befolknings kompleksitet i artsmangfold, hudfarge og varierende høyde som signal på at vi er fra universet. Ikke fra et sted, men mange forskjellige steder der ute i fra - derfor mangfoldet blant oss. Derfor er jeg bekymret for nettopp dette med innsamling av befruktningsmateriale igjennom Ufoaktivitet. Klarer de å beregne fremtiden på en helt annen måte enn oss, hvordan det skal gå med oss? Ser de så mørke fremtidsutsikter at de blir nødt til å sikre rasens, eller rasenes fremtid på sin egen måte? Jeg vet ærlig talt ikke, noen snakker om hybrider som ser ut som en blanding av oss og noen andre. Eventuelt skal de brukes som skremmeskudd for å få oss til å forandre oss, vår egoistiske oppførsel og mulighet til å ødelegge vår egen plattform for eksistens? Som de sier - de grå - vi vil vel ikke være i stand til å forstå det. Ikke ennå i hvertfall. Men viktig at slike historier kommer frem. Vi kan bli skremt av det, men innerst inne er det også noe vi kan ta lærdom av. Kanskje det er det de fremmmede ønsker?
Antall ord: 540
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |