For et par uker siden lå jeg innpakket i sovepose i guds frie natur og prøvde å sove. Var i innsovningsfasen tror jeg- brått var det som om luften ble "elektrisk". Rar intens knatrelyd, og jeg lå og lurte på hva i all verden lyden var mens intensiteten økte.
Det varte nok ikke så lenge men husker jeg tenkte at bålet hadde tatt fyr i skogbunnen uten at jeg klarte å åpne øynene for å sjekke. Jeg ble "mer våken" og skjønte at lyden ikke var relatert til bålet men klarte fortsatt ikke å åpne øynene og oppdaget at jeg ikke klarte å bevege meg heller. Det ble skikkelig ubehagelig og lyden økte i takt med frykten. Jeg satt fast,- var helt paralysert samtidig som jeg følte meg våken. Etter litt klarte jeg å fokusere på høyrehånden og at den skulle bevege seg og etterhvert våknet et par av fingrene som var alt som skulle til for at jeg fikk tilbake kontrollen. Fikk rullet meg over på siden og åpnet øynene og lyden var *poff* bortevekk.
Har aldri opplevd noe lignende men tenkte "søvnparalyse" mens jeg gled inn i søvnen igjen.. sov som et barn resten av natta.
Men det var jo ingen følelse av nærvær eller noe sånt. Ingen pustevansker eller "mareritt". Sånt som jeg vagt husker fra emnet i tidligere diskusjoner. Men det er kanskje ingen fasit på sånt? Tenker at søvnparalyse er bedre enn andre alternativer som lager elektriske lyder i hodet og lammer kroppen men er nysgjerrig på andres erfaringer.
Det er derimot VELDIG individuelt hvordan det oppleves, så det finnes ingen fasit. Men måten du beskriver det på får det til å høres ut som et klassisk tilfelle av søvnparalyse. Så du får være takknemlig for at du fikk oppleve dette rare fenomenet og at du ikke trodde du skulle dø!
