The search for extraterrestrial life in the water-worlds close to home på Universal-sci.com, som ikke bare tok for seg mulighetene for at det finnes utenomjordiske livsformer i de globale havene under isen på Jupiter & Saturn månene Titan & Encaladus (++), men oxo livets utviklingsmuligheter på slike isbelagte undervannsverdener.
Det begynte jo forsåvidt vel & bra, hvorav de tok for seg grunnlaget for teorien om at liv er å finne på disse månene, ved bla.a å henvise til likhetene med jordiske forhold, og bla, bla. -Ikke noe nytt under solen på 'spece-geek' -nivå, med andre ord, men forklarende & greit forståelig for folk flest.
- Men så kom imidlertid delen hvor de redegjorde for hva slags livsformer som kunne forventes å finnes der, og en hurtig eskallerende irritasjon tok over.. For her tok nemmelig linkingen til dagens jordiske forhold helt overhånd, og det hele fremsto så sneversynt at det ble flaut. Her var det ikke mulighet for mer enn en svært begrenset fotosyntese, må vite, og det var ditten & det var datten hvilket gav forhold som i sammenlignbare forhold på jorden kun har blitt funnet såkaldte ekstremofiler.. - Hæ!? For det første, popper nyoppdagede arter fra havdypene opp som paddehatter, samtidig som det er en kjensgjerning at vi kun har oppdaget en 'dråpe i havet' av de livsformer som skjuler seg der nede hvor intet lys kan nå frem.
For det andre, har utviklingen på vår egen planet faktisk vist at livet har en egen evne til å tilpasses & utvikles ihht de rådende forhold! Eksempelvis kan nevnes de forhold som rådet for en 3-400 millioner år siden, hvor livet forlengst hadde forlatt havet, og landskapet fremstår å ha vært dekket av en eneste stor jungel av vegetasjon. Livet var i full utvikling, -men men mulig unntak av enkelte ekstremofiler ville ikke en eneste en av planetens nålevende arter overlevd et kvarter engang under forholdene som rådet på denne tiden. Den kjemiske sammensetningen av atmosfæren var ganske så anneledes, hvorav oksygen -nivået var hinsides dagens nivå. Dette resulterte bla.a i et gedigent oppkomme av såkaldte kjempe-insekter, hvis størrelse var på nivå med mindre pattedyr sammen med mye annet rart.
Så hvordan vitenskapelig artikkelforfattere med respekt for seg selv kan utelukke husing av annet enn primitivt oppbygde ekstremofiler under andre forhold enn de som råder på dagens jordklode, er helt latterlig, spør du meg
