Middels stort ego som står solid plassert på bakken,
Ikke spesielt 'gjennomsiktig' (plastikk),
- Mer paradoxalt, er at jeg står mine venner nær, uten at de kan regne med ubetinget/ubegrenset støtte av den grunn (stigen står rett opp-ned, med feste i sanden, like bak kuben).
- Hesten står dørgende stille og gresser, hvilket peker i retning av stålkontroll hva forhold angår her.
- Blomstene kunne jeg i utgangspkt ikke se for meg ('tvang' imidlertid inn 3 stk), hvilket jo rimer med at jeg ikke ønsker unger.
- Hva stormen angår, befinner jeg meg midt i den, men den er overhodet ikke skremmende, men mer som en behagelig 'vind i håret' -greie. Hva dette vil si for min mentale tilstand, måtte gudene vite (haha)
![Smile :)](./images/smilies/mozilla_smile.png)