Fakta, teori & skepsis ⇒ Lidelse

[ludoburgero]

Hvorfor er det sånn at så mange opplever lidelse her i livet? Er det virkelig så meningsfullt, er det viktig for å vokse, eller burde det ikke helt klart være sånn at man skulle greie seg fint uten?

Utfordringer trenger man vel, men lidelser? Kan man ikke rent utelukkende si at de er den største indikasjon på hvor meningsløst noe kan være?

Jeg liker ikke å komme med eksempler akkurat her, for det er så vidstrakt, men jeg tenker på alt fra kreft til tannpine til traumatiske opplevelser, overgrep, krig, drap, mishandling, tortur, mobbing, sykdom, skavanker, aids, manflu (kødda) og alt annet som hindrer en i å leve et normalt og/eller unormalt om man vil og/eller lykkelig liv.

Det livet man ønsker å ha!
Ingen ønsker å lide.
Det gjør så uendelig vondt at andre også lider.

Vi er ikke alle i samme båt, selv om vi alle skal samme sted.

[ludoburgero]

Bare for å legge til det usagte her; noen mestrer det og får det til uansett. Det jeg mener er uansett at de har fått en unødvendig kompis i livet som fotfølger dem overalt.

Jeg orker ikke sånt piss om at man velger å få det sånt før man blir født, men jeg er åpen for de fleste andre vinklinger. Også i form av ren avskrivelse; at det ikke finnes en mening i det. Da snakker vi såklart ikke om konsekvenser og årsaker.

[Isan]

Jeg tror slett ikke det er nødvendig med lidelse for å bli et klokere og bedre menneske. Men jeg tror at når man først blir ute for en eller flere former for lidelse, er det mulig å bruke erfaringen til noe som gjør at det blir litt lettere å leve med det man har måttet gjennomgå.

[g.r.y]

Jeg er enig med Isan. Slik jeg ser det, rimer det oxo med at de som har vart igjennom noe skikkelig dritt har en tendens til å si noe slikt som 'Jeg unner ikke min varste fiende å gå gjennom det jeg har gjort, samtidig som jeg er takknemmelig for den styrken jeg har oppnådd som en følge av å ha gått gjennom dette'.
Når det er sagt, tror jeg nok imidlertid at det vanskelig lar seg gjøre å bli et klokt menneske uten å oppleve noen form for motgang. -Etter mitt syn, er det en vesensforskjell på motgang/vanskeligheter & pur lidelse..

[Milla19811]

Jeg er og enig i dette, vonde opplevelser er ikke en nødvendighet for at man skal være et sterkt godt menneske.Har vært gjennom en del selv. Både traume og lidelse.
Jeg har nok blitt sterkere av det selvsagt, men høyere makter skal vite jeg gjerne skulle vert det foruten.. Og jeg har mange sterke, flotte mennesker i livet mitt som ikke har opplevd så mye vondt.

[Bearchild]

Hvorfor er det sånn at så mange opplever lidelse her i livet? Er det virkelig så meningsfullt, er det viktig for å vokse, eller burde det ikke helt klart være sånn at man skulle greie seg fint uten?

Jeg tror ikke det er noen bakenforliggende årsak. Jeg tror heller ikke at det er "så mange" som opplever lidelser, jeg kjenner vel faktisk ikke en eneste en som aldri har opplevd en form for lidelse. Hva som oppleves som lidelse er selvsagt subjektivt, men det finnes vel ingen som ikke kjenner begrepet og også har vært igjennom det selv?

Og en persons lidelse blir ikke mindre av at andre lider mer/ har eller har hatt det verre. Det er vel bare en del av livet på samme måte som at "noen opplever kjærlighet"? Eller lykke om man vil. Jeg tror heller ikke det finnes noen form for fordeling og at det er helt tilfeldig hvem som får mest av hva.

[Kræsj]

Som min gode venn Alan Watts sier: You suffer because you enjoy it.