Universet & dets hemmeligheter ⇒ The big bang vs. The big rip..

[g.r.y]

En plutselig idé slo ned i meg for et par dager siden som snarere er blitt styrket i stedet for svekket i de dagene hvor jeg har gått og 'ruget' på den, er tiden inne for å lufte den..
Det er langt tidligere enn hva tidligere ideer angår, men siden de har vært før min tid, har jeg liksom ikke hatt noen mellomstasjon mellom mitt hode & et rent astronomiforum, så det har ikke vært snakk om å presentere noe før det har vært analysert i alle tenkelige bauer & kanter. -Men nå som jeg har dere, tenkte jeg at jeg slenger den ut for å høre hva dere syntes..

I det store & hele, går det ut på at universets tenkte endelikt, 'the big rip', rett & slett er forløperen til et nytt 'big bang'..

The big bang er, som de fleste kjenner til, betegnelsen på den plutselige & voldsom inflasjonen innenfor det som omtales som ur-partikkelen. Denne ur-partikkelen rommet rett & slett alt som finnes av materie, energi & naturlover i en eneste super-konsentrert 'suppe', hvor trykket tilsa at en plassøkning av dimensjoner måtte til. Problemet var imidlertid at det her ikke var noe rom, -altså plass å ta av, da rommet jo ikke fantes enda. Den eneste måten denne partikkelen kunne oppnå det nødvendige rommet, var dermed å skape rommet ved å utvide seg selv på en måte som er best sammenlignet med hvordan en ballong utvider seg innenfra når den blåses opp. Hva universet angår, skjedde imidlertid denne ekspansjonen i en fart, og med et trykk som gav den tilnavnet 'the big bang'.

The big rip, er den mest anerkjente teorien ang. universets endelikt. Denne oppsto i kjølvannet av den svært overraskende oppdagelsen av at universets utvidelse faktisk øker i hastighet, i motsetning til den hastighetsreduksjonen som faller logisk jo lengre tid som går etter the big bang.
Det er imidlertid ingen som har den minste anelse om hva det er som skaper denne stadig raskere ekspansjonen av universet, hvilket har gitt fenomenet tilnavnet 'mørk energi'.
Hva det imidlertid ikke er noen tvil om, er at denne ukjente energien så langt viser seg å overgå det den samlede massen, hvilket i all hovedsak består av den nærmest like gåtefulle 'mørke materien' klarer å oppdrive av gravitasjon til å holde universets bestanddeler sammen. -Og dette overtaket syntes hittil bare bli sterkere og sterkere.
Til syvende og sist (vel og merke ikke før om en +/- 100 milliarder års tid), vil denne stadig økende ekspansjonen først rive galaksene fra hverandre, så stjerner, planeter, etc, før den fortsetter med å rive atomene i fillebiter, fulgt av at alt blir revet i fra hverandre ned til minste bestanddel, for så til slutt å rive i filler selve rommet, som 'the grand finale'.

-Og det er her 'jeg' kommer inn, for å si det på den måten..

Sum-a-sumarum, går denne tanken/teorien min ut på at det i dét universet når sitt endelikt, ved at det rives i stykker av den mørke energien, følger som den naturlige/logiske konsekvens av dette at rommet, i sitt hinsidige omfang, i samme øyeblikk blir ikkeeksisterende. -Det går altså fra et rom hvilket er hinsides i størrelse som følge av at ekspansjonen har gått 'bersjærk' til å fullstendig opphøre i det øyeblikket selve rommet rives i stykker.
- Dermed vil det, slik jeg ser det, dermed ikke lenger spille noen rolle hvor spredt for alle vinder universets bestanddeler i dets siste fase har vært, for dette rommet finnes rett & slett ikke lenger. -Så uten rom å 'boltre seg på', følger derav som min logiske konsekvens at hele 'sulamitten' igjen skvises sammen i en ny ur-partikkel hvor det ikke finnes noe annet rom for utvidelse enn nettopp ved å skape dette rommet inni seg selv, hvorav følger at sirkelen er sluttet ved at det vi igjen befinner oss på trappene av et ny begynnelse/et nytt big bang..

Det jeg lurer på nå, er rett & slett hvordan dette lyder i deres ører, for å si det sånn?..

[UFO]

g.r.y, Dette var et fint innlegg. Mye å "tygge på" her. Jeg må innrømme at jeg er på tynn is her, men har lyst til å filosofere litt rundt dette en sen lørdagskveld. (Selv om jeg kanskje ikke burde).

"The big bang. /Teorien" virker som å være anerkjent blant de fleste astronomer og forskere rundt i verden. Jeg har alltid lurt på: "Hva var event. før "the big bang?" Ikke noe kanskje ? (Hva nå det måtte være?) Skal man tolke "The big bang" som en start på et nytt rom/univers? Ja det er vel det - det handler om. Skal man da tolke det som at nye univers med tilhørende galakser og planeter hele tiden skapes og går til grunne?

Hva er det som i såfall skaper nye univers ? Hva er det som trigger det hele ? Og hvorfor ?

Og, er det hold i "mulitvers-teorien" ? Ja det tror jeg faktisk det er.

Kanskje ikke så lurt å filosofere rundt dette før sengetid

[Asbjørn]

Jeg har spekulert lit, og kommet på følgende tanke :

Hva om Big Bang og THe Big Rip ikke er rett teori ?

Hva om universet egentlig er som en vannflate, slik vi ser på sjøen / havet ?
Og at "black energy" egentlig er bevegelsen av "the fabric of space" ?



Hvor vi ser "big bang" som bølgedalen, og "big rip" som bølgetopp - som i bildene over ?

hvor man egentlig har en bølgebevegelse i "fabric of space",
og hvor vi nå er i en stigende fase på vei mot bølgetoppen ?
Da vil også paralelle univers egentlig ligge i vårt univers, men de er så langt unna fysisk at vi ikke kan se de....

Se for deg følgende : når en er i dalbunnen, vil alt være veldig nært, selv om det ikke kommer ned til nullpunkt - altså det man i big bang teorien sier er starten, det første punktet...
Men når bølgen da stiger, vil avstandene til omliggende ting øke, og etterhvert nå sin toppavstand, før det hele så snur og faller tilbake til grunnlinja, og fortsetter ned forbi til bølgedalen...

At vi idag har et ekspanderende univers, vil ifølge denne tanken bare vise at vi er på vei opp fra bølgedalen, og nærmer oss null-linja ( der vannet i bølgene vil ligge om det ikke er bølger).
Det vil gjøre at vi har en økende hastighet mens bølgen stiger opp mot null-linja, og hastigheten vil deretter avta før vi når toppen, og så vil den igjen øke på vei ned, før den avtar mot bunnen, og slik fortsetter det.....



Noe å tenke på iallfall . . .

A

[g.r.y]

Et mindre voldsomt alternativ det der, ja (he, he).

Det var interessant å følge tanken bak denne ideen, da den i likhet med min teori, baseres på at det hele er et kretsløp, -samtidig som jeg jeg kjente igjen enkelte elementer ved den gode, gamle 'the big crunch' -teorien her & der. -Den eneste puslebiten som mangler i så måte for mitt vedkommende, er at det med 'bølge-teorien' følger en snu-operasjon når utvidelsen har nådd sitt maximum, for at det så skjer en tilbaketrekning/sammentrekning tilbake til 'utgangspunktet' over en tilnærmet like lang periode. Det er jo selvsagt ikke gitt hvor langt det her vil gå i hht at bestanddelene blir revet fra hverandre, men vi kan nok trygt gå ut i fra at det i alle fall vil herje litt med atomene før det starter på tilbakeveien..
Jeg kan i alle fall ikke tenke meg annet enn at det siste lys for lengst er slukket, og det hele fremstår som et enormt 'tomrom'.. I min tanke, skjer jo overgangen fort & brutalt, for å si det sånn, da de bestanddelene som er spredt for alle vinder brått blir unisont igjen i et 'smock' i det øyeblikket rommet blir revet i fillebiter, og dermed ikke lenger finnes. Når vi i stedet forutsetter at 'frem & tilbake er like langt', anser jeg den logiske konsekvens av dette at gravitasjonen etter hvert vil kunne ta grep, og større & større fragmenter vil etter hvert kunne dannes etter som avstanden minsker. -Men der slutter oxo min ide om hvordan dette ev. vil kunne fortone seg, så jeg er dermed nysgjerrig på om det følger noen tanker om hvorvidt retretten mer eller mindre tar samme vei, -ved at det etter hvert igjen dannes stjerner, planeter, etc, etc før det hele igjen når sitt endelikt ved at det blir for komprimert?..

[Asbjørn]

med 'bølge-teorien' følger en snu-operasjon når utvidelsen har nådd sitt maximum, for at det så skjer en tilbaketrekning/sammentrekning tilbake til 'utgangspunktet' over en tilnærmet like lang periode. Det er jo selvsagt ikke gitt hvor langt det her vil gå i hht at bestanddelene blir revet fra hverandre, men vi kan nok trygt gå ut i fra at det i alle fall vil herje litt med atomene før det starter på tilbakeveien..

Tenk at vi har et oljeflak ( tynt) som ligger på sjøen.
Så lenge det ikke er bølger, vil oljehinnen spre seg utover, til den blir veldig tynn.
Dersom dette skjer der det er bølger, vil hinnen nok være tynnere der det er topp på bølgen, enn ved bunnen av bølgen. ( iallfall i mine tanker )....
På vanlig sjø, skal det litt størrelse til før vi kan måle dette, men tanken er at oljen i hinna vil renne nedoverbakke, og samles i bunnen av bølga, mens på toppen vil den da være tynnere - dvs atomene er lengre fra hverandre... ( eller mer spredt om man vil).

Dersom ikke bølgene bryter ( slik man ser på surfe-filmer), så tror jeg ikke vi får så mye istykker-rivning ( rip) - om da ikke bølgene bryter.

På dette bildet bryter ikke bølgene sammen, men ligger i jevn svigning.
Her ser vi at ved senterlinja, er også lengden på linja minst, mens selve lengden på linja strekkes når den svinger opp ( eller ned).



Med andre ord, vi kommer ikke til et "nullpunkt" i lengde , fordi når vi kommer til flat linje, så øker den på igjen i den andre delen av fasen. ( bølga).

Med andre ord, - dersom dette er det som skjer, så er vår målestokk for alder på universet feil, fordi vi måler som om det finnes ett nullpunkt.

I denne skissen forsøker jeg å gi et bilde av hva jeg mener.
VI måler tiden tilbake til "big bang" på grunnlag av hvordan universet utvider seg.
Men - om dette er en bølgebevegelse, så får vi et annet bilde, - vi kommer ikke ned til "big bang".
Vi vil heller ikke komme opp til "big rip".
Siden vi idag ser at utvidelsen av universet ØKER i hastighet, lan vi ut fra kurven fastslå at vi enda ikke har nådd center av bølgen ( null-linja).
Og utvidelsen vil øke i hastighet til vi når denne linja, da vil den begynne å sakke ned, før den når toppen, og universets utrstrekning vil minke....
"The Big Rip" forutsetter at utvidelsen av universet vil fortsette og fortsette til evig tid.
Men, om det derimot er slike bølger, så vil vi ikke nå det punktet....

Derfor setter jeg "Big Bang" - og "Big Rip" i hermetegn, på bakgrunn av denne tanken.
Dette vil vi selvfølgelig ikke kunne se før vi kommer til det punktet at utvidelsen begynner å bremse, og så begynner å falle tilbake.
Dette skjer i såfall ikke FØR vi har passert null-linja til denne bølgebevegelsen.


Med andre ord, - dersom denne tanken har noe for seg, vil vi nødvendigvis ikke få "the big rip" - og ting behøver ikke å gå til grunne, og vi få et mørkt univers.

Vi skal huske på at energien ikke vil forsvinne, den vil bare ta andre former.
Materien trenger heller ikke å forsvinne, men den vil også endre seg....

Denne teorien vil kunne forklare følgende : Er denne stjernen eldre enn universet?
I vår egen galakse finnes det en stjerne som skaper hodebry for astronomene. Den er alt for gammel. {LINK}


Noe å tygge på....

A

[g.r.y]

Ahh.. Sånn å forstå! I følge denne teorien går det med andre ord verken til den ene eller andre ytterligheten, for å si det sånn..

Min teori er bygget på ytterlighetene hva universets tilblivelse & endelikt angår, og derav et langt mer dramatisk kretsløp i så måte. Videre har den tatt utgangspunkt i hva som pr i dag er de ledende oppfatninger blant astronomene hva som pr. definisjon er universets begynnelse & slutt. Med utgangspunkt i de konklusjonene som her er gitt, har jeg beveget meg inn på en fortsettelse der vitenskapen slutter, for å si det sånn, og lagt det hele inn i et slags kretsløp, hvorav det primære var å finne en mulig forklaring på ur-partikkelens opprinnelse.
Utgangspunktet er med andre ord kun basert på det som vi per i dag kan trekke ut fra det som finnes innen anerkjent forskning & funn alene. Men når det er sagt, utelukker den heller ikke eksistensen av et såkalt 'multivers'.
Dersom vårt univers bare en av mange, tror jeg for det første at disse eksisterer som 'bobler' av rom i et 'intet' (hvordan dette 'intet' funker, har jeg dessverre like liten forklaring som astronomene (he, he). Når 'mitt' univers rives i filler, er fremdeles ikke disse bestanddelene del av noe rom, og dermed er det hele 'smock' tilbake, komprimert til en ny ur-partikkel.
Dessuten.. Om en forutsetter et 'multivers' som disse 'boblene' av rom i 'intet', følger jo at det ikke er noe rom imellom disse, da dette kun eksisterer inne i 'boblene', og derav sannsynliggjør dette både at de & deres bestanddeler påvirker hverandre, ved å 'gi & ta' så vel som å påvirke via sin blotte natur, og ved at større eller mindre deler av det ene vil kunne 'bryte seg inn', og synes i det andre

[Asbjørn]

Dimensjoner og multivers, anser jeg som sidene i en bok.
Dvs at "fabric of space" er mye som flere lag av dimensjoner.
Dette kan en sammenligne med oljefilmen som ligger oppå vannet i bølgeteorien over,
de er tett på , men likevel adskilt.

Og på samme måte som bokstavene i en bok ikke smitter over, eller hopper fra en side til en annen, så er de adskilt slik som vi kan tenke oss multivers.
( mener å huske at begrepet "bran" er brukt... slår opp nå...)
Brane
The brane multiverse follows from M-theory and states that our universe is a 3-dimensional brane that exists with many others on a higher-dimensional brane or "bulk". Particles are bound to their respective branes except for gravity.
se https://en.wikipedia.org/wiki/Multiverse

A

[g.r.y]

Tankegangen er helt klart interessant, men personlig er jeg nok avhengig av å gå 'all the way', fra et ur-partikkel til utvidelsen når et viss bristepunkt for å kunne 'kjøpe' teorien, da det er i disse ekstremfaser fysikkens lover kan kollapse så til de grader at det forklarer de bevis som f.eks støtter opp om Big bang teorien.
Men når det er sagt, er nok det eneste sikre her at ingen sitter på den fulle & hele fasiten (he, he)..

[Bearchild]

...Problemet var imidlertid at det her ikke var noe rom, -altså plass å ta av, da rommet jo ikke fantes enda.

Godt at dette dukket opp helt i starten så jeg innså at jeg ikke har noe å bidra med i denne tråden utover å slenge inn et "Hæ???". Sier det samme hver gang jeg hører det der,- "rommet ikke fantes enda".

Måtte bare få det ut.

[g.r.y]

...Problemet var imidlertid at det her ikke var noe rom, -altså plass å ta av, da rommet jo ikke fantes enda.

Godt at dette dukket opp helt i starten så jeg innså at jeg ikke har noe å bidra med i denne tråden utover å slenge inn et "Hæ???". Sier det samme hver gang jeg hører det der,- "rommet ikke fantes enda".

Måtte bare få det ut.

(He, he) Vitenskapen har hittil ikke kommet en tøddel lenger tilbake enn denne urpartikkelen som 'blåste seg opp i en syk fart, -hva vi kaller the big bang, hvorav naturkreftene & massen skiltes ut fra den hinsides komprimerte 'ursuppen'. Mens det er flust av funn som backer opp denne teorien, stopper det fullstendig der. Hvor denne partikkelen kom fra, hvor lenge den har vært der, hva som satte i gang ekspasjonen, og ikke minst hva som var (om noe) før dette her, har vi altså ingen funn what so ever, så vitenskapen går kun hit, men ikke lenger.

[Bearchild]

Nå blir det jo bare avsporing fra min side her.

Men tanken om- påstanden om!- at det "ikke fantes noe rom før BB" ødelegger hele moroa. Om det bare er formuleringen, jeg vet ikke. Rommet har jo alltid vært der, om enn annerledes(?) enn etter dette smellet. Med så mange hull i kunnskapen om hva og hvordan savner jeg formuleringer av typen "vi tror det kan ha vært sånn eller slik fordi..".

.. og da mener jeg ikke hvordan det skrives i denne tråden/ på forumet, men generelt.

Altså,- hvordan kan man mene at rommet ikke har eksistert på et tidspunkt?

Ferdig avsporet.

[Vortex]

Altså,- hvordan kan man mene at rommet ikke har eksistert på et tidspunkt?

Hvis vi ser bort fra alt av galakser stjerner og planeter, så er det godt mulig at selve rommet alltid har eksistert.

[Isan]

Bearchild, jeg tror ikke vi skal kalle innspillet ditt om rommet noen avsporing

Hvis jeg nå ikke husker helt feil, så tror jeg at fysikerne anser at både rommet og tida kan ha oppstått i big bang. Om selve big bang vet man jo så lite at de ikke kan si noe sikkert. Men de mener at både rommet og tida ekspanderte. Det der er jo noe som hodene våre som sådan ikke er skapt til å kunne forestille seg. Det kan da selvfølgelig heller ikke fysikerne, noe de helt klart sier, men de uttaler seg utfra hva de har klart å regne seg fram til. Stephen Hawking sier helt i begynnelsen av boka si "Univers uten grenser" at hvis de bare skulle beskjeftige seg med det de klarte å forestille seg/fatte, ville de ikke komme langt inn i fysikken og finne ut særlig mye.

De regner og forutsier ut fra det, og når de får det bekreftet gjennom observasjoner, holder de seg til det inntil de observerer noe som kolliderer med den gjeldende modellen. Da må de til å regne og pønske videre.

[g.r.y]

Bearchild, jeg tror ikke vi skal kalle innspillet ditt om rommet noen avsporing

Hvis jeg nå ikke husker helt feil, så tror jeg at fysikerne anser at både rommet og tida kan ha oppstått i big bang.

Helt riktig! Et av de store spm. astrofysikerne/matematikerne/astronomer baler med i dag, er spm. om hva ingenting innebærer, derav hvorvidt dette ingenting faktisk eksisterer, -hvilket er spm. som ligger til grunn for hele denne greia her.
- Så dere som ikke trodde dere forsto noe av dette, ser jo her at dere vet/skjønner MYE mer enn dere tror

Det som hadde vært interessant, er om vi kunne klare å "sammensmelte/flette" min & Asbjørns (+ ev.andre) teorier, for at en av oss har 'rett', kan vi bare glemme. Det beste vi kan håpe på, med vår begrensede menneskelige hjerne, er at vi hver av oss kan ha tenkt oss frem til en flik av 'sannhet', og erfaringsmessig har 'samkjøring' av hypoteser vist seg langt mer fruktbart enn utelukking når det kommer til disse store spørsmålene.

[Asbjørn]

Og der kom "min" teori på banen, fra vitenskapen :

https://www.forbes.com/sites/fernandeze ... s-say/amp/

A Bouncing Universe
If our Universe originated in a bounce, that means there was another universe before us. That universe went through its life, perhaps expanding, and eventually contracting once again. As all of the matter and spacetime of this universe came together, it ended in a spectacular fireball. Then, in a giant “bounce”, our Universe was born, like a phoenix rising from the ashes of the old universe.

This isn’t entirely a new idea. Physicists have tossed around the idea of the Big Bounce for several decades. Even farther back, cyclic time is present in Hindu cosmology.

Eller på google - norsk :
Et sprettende univers
Hvis vårt univers stammer fra en sprett, betyr det at det var et annet univers foran oss. Det universet gikk gjennom livet, kanskje utvidet seg, og til slutt kontraherte igjen. Da alt dette universets materie og romtid kom sammen, endte det i en spektakulær ildkule. Så, i et gigantisk "sprett", ble vårt univers født, som en føniks som stiger opp fra asken i det gamle universet.

Dette er ikke helt en ny ide. Fysikere har kastet rundt ideen om Big Bounce i flere tiår. Enda lenger tilbake er syklisk tid til stede i hinduistisk kosmologi.

Noe å tenke på iallfall

A