Andre paranormale saker ⇒ Kvantefysikk viser at bevisstheten går videre ved død

[g.r.y]

Ifølge teoriene som blir fremlagt i denne videoen, finnes det i kvantefysikken bevis for at vår bevissthet transformeres til et annet univers/stadie ved den legemlige død:

[UFO]

Ifølge teoriene som blir fremlagt i denne videoen, finnes det i kvantefysikken bevis for at vår bevissthet transformeres til et annet univers/stadie ved den legemlige død:

Spennende. Likte denne videoen. Det samsvarer med mine tanker rundt det hele. Av en eller annen grunn har jeg alltid trodd på at "sjelen" aldri dør.

Jeg husker ikke noe liv før det jeg har nå. Kan jeg allikevel ha levet før, og før og før og før... uten å
ha noe minne om det, og i såfall hvorfor ikke ? Det er da jeg lurer litt på meningen med det hele ?

Og så har jeg tenkt.. kan det livet jeg har nå egentlig være det første ?, og av den grunn ikke ha minner om noe tidligere liv. Er det slik at det engang må ha en start, men ingen ende ?

Jammen mye man skal spekulere på. ;-)

[g.r.y]

Jeg husker ikke noe liv før det jeg har nå. Kan jeg allikevel ha levet før, og før og før og før... uten å
ha noe minne om det, og i såfall hvorfor ikke ? Det er da jeg lurer litt på meningen med det hele ?

Og så har jeg tenkt.. kan det livet jeg har nå egentlig være det første ?, og av den grunn ikke ha minner om noe tidligere liv. Er det slik at det engang må ha en start, men ingen ende ?

De som har greie på dette her, later til å være skjønt enige om at vi ikke skal ha spesifikke minner om tidligere liv, så det at en ikke husker noe, er vel eventuelt bare normalt.. Men det skal visstnok ikke være så himla dypt begravet i underbevisstheten, da det skal være en 'grei sak' å finne det frem under kyndig veiledning og/eller ved hjelp av profesjonell (eks. hypnose).

Ikke at jeg innehar noen form for ekspertise her, men sånn 'from the top of my head', tenker jeg vel at et greit sted å begynne å 'føle seg frem', er å gå så langt tilbake i barndommen en kan. Hos små barn finnes det gjerne en slags 'gråsone', hvor de faktisk husker en del fra sine tidligere 'selv'. Noen mer enn andre, selvfølgelig, men jeg er faktisk rimelig sikker på at vi hadde hatt alle svar og mer til om ikke barns 'fablerier' & fantasier ikke var blitt rasjonalisert bort og/eller blitt avfeid. Mitt inntrykk er at de er på 'høyden' når de begynner å snakke om døden. Du har sikkert lagt merke til at unger på dette stadiet ikke ser ut til å begripe muligheten av en opphørt eksistens. Eksempelvis spør de gjerne spm som 'Hvor er man når man er død', eller stadfester at de skjønner at noe er farlig med at da kan en brått 'våkne opp død'. De spør hvor man havner, etc, da de allerede har fått såpass rasjonalisering podet inn i bevisstheten at de har 'lært' at de døde er adskilt fra de levende, men det er aldri spm om hvorvidt de ikke er ved bevissthet. Jeg har aldri hatt noe ønske om barn selv, men etter jeg ble bevisst på dette, har jeg hylt til venner med unger om å ta ungen på alvor, og å få vite hva de sier, etc, i tillegg til å suge til meg det de måtte bringe på bane når jeg er sammen med de.
- For min egen del, husker jeg godt at jeg drev og fablet med at ting ikke 'stemte'. Bla.a husker jeg at jeg sto forran et speil i gangen og liksom prentet inn at jeg var gry, og dette var slik jeg så ut. Videre husker jeg at jeg følte en helt spesiell form for 'gjenkjennelse' når jeg ble stilt ovenfor en spesielltype utseende med bla.a mørkt hår & øyne, lett gylden hudtone & litt sånn rundt/hjerteformet ansikt. -Og den følelsen har jeg faktisk enda sånne små 'oppgulp' av.

Videre kan man ta for seg sånt som tilsynelatende uforklarlige 'hang-ups' en måtte ha på sånt som f.eks kulturer & landområder, og sånt som en av en eller annen uforklarlig grunn har utvist et hinsides talent, eller ting en rett & slett bare viser seg å kunne av en eller annen merkelig grunn. Sånt har jeg inntrykk av har en tendens å være relatert til ens mest ekstreme prøvelser i livet. -Brått viser en seg f.eks å være en 'true survivor' uten noen annen rasjonell forklaring enn ett eller annet urinstinkt som har kicket inn, hvilket blir enda mer 'på trynet' om en da skulle vise seg å være en survivor i en krigssituasjon, som kidnappet/gissel, eller annen overhengende trussel av voldelig karakter..

Hva en eventuell mening angår, er jeg imidlertid helt 'clueless'. Den eneste tanken jeg har gjort meg i så måte, er at universets 'hensikt' (om noen), ikke er noen sånne banaliteter vi er i stand til å skjønne oss på. Jeg mener.. Med all den 'gæærnskapen' som finnes i & i forbindelse med universet, så skal de 'hensikter' som angår oss & vår eksistens brått ikke bare være full forståelig, men oxo kunne rasjonaliseres som gode/belønning, onde/straff, læring, prøving & feiling med universell kjærlighet til alt & alle som 'rosinen i pølsa'?.. Jeg vet ikke.. Det blir bare for enkelt, spør du meg. Dessuten bryr jeg meg faktisk ikke særlig om hva denne hensikten ev. måtte være. For meg, er det nok at ens eksistens ikke bortfaller, så det har liksom ikke vært noen grunn for meg til å engasjere meg i spm.stillingen, -sånn som ståa er nå i alle fall.

[lightwave]

De som har greie på dette her, later til å være skjønt enige om at vi ikke skal ha spesifikke minner om tidligere liv, så det at en ikke husker noe, er vel eventuelt bare normalt.. Men det skal visstnok ikke være så himla dypt begravet i underbevisstheten, da det skal være en 'grei sak' å finne det frem under kyndig veiledning og/eller ved hjelp av profesjonell (eks. hypnose)

Det høres greit nok ut, men problemet med hypnose slik jeg har forstått det, er at du kan få frem falske minner, hjernen dikter opp fantasiforestillinger som terapauten oppmuntrer pasienten til å utdype, terapauten som utfører regresjonen kan stille ledende spørsmål og planter et falsk minne om et tidligere liv.

[Asbjørn]

Jeg husker ikke noe liv før det jeg har nå. Kan jeg allikevel ha levet før, og før og før og før... uten å
ha noe minne om det, og i såfall hvorfor ikke ?

Det livet vi lever i nå, - kan ha mange traumer med seg - både eksisterende traumer, samt situasjoner en har vært i tidligere i dette livet.
La oss si at en dame husker at hun ble mishandlet, og kansje drept av en mann i et tidligere liv.
Da vil hun være veldig skeptisk til alle menn i dette livet, - fordi hun husker ting som skjedde før.
Om denne damen da velger å ikke bli sammen med noen, men heller være singel for å unngå å komme opp i tilsvarende traumer, - så er det basert på ting som har skjedd i et tidligere liv, og egentlig ikke har noe med dette livet å gjøre. Heller ikke med de menn hun møter i dette livet.

Nå vet vi at menn og kvinner som ikke er helt "bra i toppen" gjerne kan lage traumer for de rundt seg, - det kan være vold, rus, misbruk, psykisk vold, osv osv, lista er uendelig lang.
Etterhvert så vil alle som har flere liv, og husker disse - etterhvert opplevet det samme, og ikke bare fra enkeltpersoner, men og ting som skjer i katastrofer, krig, nød, osv.

Etter hvert blir det til at ingen ønsker å få seg en make, - sette barn til verden, osv, fordi all erfaring ( fra tidligere liv lagt sammen), viser at det ender med elendighet alt sammen.
Resultat : Ingen nye barn blir født, og - vi dør ut.
OG alt som kan kalles reinkarnasjon stopper opp, fordi det ikke blir født barn hvor sjelen kan ta bolig.

Men ; Om man trykker på "reset" - knappen, og starter fra "tom harddisk" - har man ikke denne problematikken. Og om harddisken ikke er helt tom, så vil det som ligger der bli overskrevet i løpet av de første 7 - 10 år.

Kansje er det det som gjør at små barn kan huske endel ting, men som så forsvinner når man blir litt eldre ?

Egentlig ligger nok alle disse data i sjelen, - men vi får ikke tak i de i hverdagen.
Men regresjon KAN i noen tilfelle hente opp litt av det som ligger der, selv om det er fragmentert - dvs at man bare får opp glimt av tidligere liv....
DET vil i såfall bety at hjernen ikke er det egentlige datalageret, men heller en "skoletavle" hvor man noterer ned ting, før det legges på sjelens harddisk....
Derfor kan man ved å stimulere hjernen ved operasjoner fremprovosere endel minner.
fordi tavla er ikke visket blank før kroppen dør, og hjernen blir borte....
Men notatboka / harddisken ligger på et sjelelig nivå.....

Det er da jeg lurer litt på meningen med det hele ?

Tok lang tid før jeg kunne finne et svar som gav meg en plausibel forklaring:

Jeg tror vi er her for å "høste erfaringer" fra praktiske hendelser.
Vi vet ikke hva det vil si å bli overkjørt av toget, før vi faktisk har den erfaringen....
( forutsetter da at vi overlever med mindre alvorlige skader).

Hvis 2 sjeler avtaler at de skal erfare drap kontra det å dø :
Da kan de avtale at a skal drepe b i ett liv, og så skal b drepe a i neste,
dermed får begge erfaringen med å drepe og å bli drept.
Da har begge fått "valuta for penga"....
Kansje det er en del av det som ligger i begrepet "karma" - altså avtaler vi allerede har inngått,
for å høste erfaringer ?

Det er etterhvert så mange dokumenterte tilfeller hvor folk ( somregel barn) kan fortelle detaljert fra tidligere liv - ting man ikke skal kunne vite- og som viser seg å stemme når det sjekkes ut.

Vi har og mange som har kommet tilbake fra dødssituasjoner " det er ikke din tid enda" - beskjed mottatt av slektinger som allerede er døde....
Samtidig kan disse gjerne beskrive detaljert hva som hender rundt kroppen, mens de beviselig er hjernedøde.... i den forstand at alle monitorer viser null aktivitet i hjernen....
- Dette er jo komplett umulig, om det ikke finnes liv etter døden ?

Jeg personlig er ikke lenger i tvil om dette, - jeg tror på reinkarnasjon ( pr definisjon VET jeg.... så sikkert det lar seg gjøre )

A

[Asbjørn]

De som har greie på dette her, later til å være skjønt enige om at vi ikke skal ha spesifikke minner om tidligere liv, så det at en ikke husker noe, er vel eventuelt bare normalt.. Men det skal visstnok ikke være så himla dypt begravet i underbevisstheten, da det skal være en 'grei sak' å finne det frem under kyndig veiledning og/eller ved hjelp av profesjonell (eks. hypnose)

Det høres greit nok ut, men problemet med hypnose slik jeg har forstått det, er at du kan få frem falske minner, hjernen dikter opp fantasiforestillinger som terapauten oppmuntrer pasienten til å utdype, terapauten som utfører regresjonen kan stille ledende spørsmål og planter et falsk minne om et tidligere liv.

Det er riktig.
Det er en kjent sak at falske minner lett kan plantes, - faktisk så endrer hjernen ting hver gang man tenker tilbake på en situasjon, - fordi situasjonen lagres på nytt.
Dette er bevist mange ganger, også ved test av hva folk har sett i en dramatisk situasjon.

Derimot så er det vanskeligere å få dette til på små barn som uten å ha blitt oppfordret kommer frem med ting som senere viser seg å sammenfalle ganske så nøyaktig med hva som har skjedd tidligere... Vi har flere linker og videoer om det på forumet...

A

[Asbjørn]

De som har greie på dette her, later til å være skjønt enige om at vi ikke skal ha spesifikke minner om tidligere liv, så det at en ikke husker noe, er vel eventuelt bare normalt.. Men det skal visstnok ikke være så himla dypt begravet i underbevisstheten, da det skal være en 'grei sak' å finne det frem under kyndig veiledning og/eller ved hjelp av profesjonell (eks. hypnose)

Det høres greit nok ut, men problemet med hypnose slik jeg har forstått det, er at du kan få frem falske minner, hjernen dikter opp fantasiforestillinger som terapauten oppmuntrer pasienten til å utdype, terapauten som utfører regresjonen kan stille ledende spørsmål og planter et falsk minne om et tidligere liv.

Det er riktig.
Det er en kjent sak at falske minner lett kan plantes, - faktisk så endrer hjernen ting hver gang man tenker tilbake på en situasjon, - fordi situasjonen lagres på nytt.
Dette er bevist mange ganger, også ved test av hva folk har sett i en dramatisk situasjon.

Derimot så er det vanskeligere å få dette til på små barn som uten å ha blitt oppfordret kommer frem med ting som senere viser seg å sammenfalle ganske så nøyaktig med hva som har skjedd tidligere... Vi har flere linker og videoer om det på forumet...

A

[Svartepus]

Jeg husker ikke noe liv før det jeg har nå. Kan jeg allikevel ha levet før, og før og før og før... uten å
ha noe minne om det, og i såfall hvorfor ikke ? Det er da jeg lurer litt på meningen med det hele ?

Og så har jeg tenkt.. kan det livet jeg har nå egentlig være det første ?, og av den grunn ikke ha minner om noe tidligere liv. Er det slik at det engang må ha en start, men ingen ende ?

Jammen mye man skal spekulere på. ;-)

Eller kan det være at tiden ikke er en linje men et nøste med tråder i alle retninger? Det vil i såfall si at det egentlig ikke eksisterer noe "før", "nå" eller "i fremtiden" men at vi derimot lever i paralelle tidsunivers/dimensjoner som foregår samtidig, men oppfattes av oss som "før og nå". Jeg pleier ofte å filosofere over hva som hadde skjedd om jeg hadde valgt annerledes hver gang jeg tar et valg, og så tenker jeg videre at jeg kanskje tar andre valg i andre tidsunivers der jeg'et følger en annen tråd i tidsnøstet. Dersom tiden virkelig er et nøste har vi jo på en måte ikke noe å huske fra fortiden siden alt kanskje skjer akkurat nå, på en måte.

Og så blir jeg helt svimmel og forvirret ved tanken og må bare slutte å tenke på det for ei stund så jeg ikke blir helt sprø...

[g.r.y]

Eller kan det være at tiden ikke er en linje men et nøste med tråder i alle retninger? Det vil i såfall si at det egentlig ikke eksisterer noe "før", "nå" eller "i fremtiden" men at vi derimot lever i paralelle tidsunivers/dimensjoner som foregår samtidig, men oppfattes av oss som "før og nå". Jeg pleier ofte å filosofere over hva som hadde skjedd om jeg hadde valgt annerledes hver gang jeg tar et valg, og så tenker jeg videre at jeg kanskje tar andre valg i andre tidsunivers der jeg'et følger en annen tråd i tidsnøstet. Dersom tiden virkelig er et nøste har vi jo på en måte ikke noe å huske fra fortiden siden alt kanskje skjer akkurat nå, på en måte.

Og så blir jeg helt svimmel og forvirret ved tanken og må bare slutte å tenke på det for ei stund så jeg ikke blir helt sprø... 8-

Det er liksom ikke til å komme forbi at jeg føler et visst ansvar for å ha trigget de tankene der, og dermed bidratt til dette 'hode-surret' ved å fore forumet med tråder som dette; https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... 62&t=26836 (ha, ha, ha)..

[Svartepus]

Jeg har nok fabulert om tidsnøsteteorien i mange år, til og med før min karriere her på paran. Men takk for at du virkelig vanner og gjødsler de ville tankene enda mer, g.r.y.

[Gjest]

Jeg har nok fabulert om tidsnøsteteorien i mange år

Ja det har du, jeg husker

[g.r.y]

Jeg har nok fabulert om tidsnøsteteorien i mange år, til og med før min karriere her på paran. Men takk for at du virkelig vanner og gjødsler de ville tankene enda mer, g.r.y.

Åhh.. Ikke noe å takke for. -Jeg er bare glad for å kunne hjelpe/inspirere

[ludoburgero]

Nøsteteorien er sannsynlig. Hvorfor skal tid være lineær? Vi opplever også datoer som forutsigbarhet, som tall å feste noe til. Datoer finnes ikke i naturen, de er som alt annet oppkonstruerte virkemidler for oss mennesker til å holde orden og sortere. Ingenting i naturen er annet enn orkestrert kaos, der mønstrene er det vi er helt obsessed med. Vi har trygghetshang, og vi elsker forutsigbarhet.

At noe skjedde igår, men nå er over, det lurer oss trill rundt. Alt som skjer setter sine spor. Vi er selektive. Vi tar vare på og forkaster som det passer oss best. Men vi tror fremtiden kommer, den er ikke her, den fins ikke. Vi går ikke imot den, og den kommer ikke. Noe så virtuelt som fremtid er en idé som baserer seg om at øyeblikket tar slutt, og det oppleves reelt, men øyeblikket er alt vi har. Vi har aldri hatt noe annet. Vi har kun hatt nuet, vi har kun det, og vi får aldri noe annet. Hvordan kommer man utenom?

Ville tid vært noe annerledes om vi opplevde det kun slik? Utelukkende bestående av et langt øyeblikk? Ville vi prioritert annerledes? Ville vi ikke savnet mer? Ville vi ikke satt pris på mer? Hvorfor vente? Alt til sin tid, sier du? Ok, men hva om morgendagen aldri skulle komme? Hvorfor gjør vi dette? Alle sammen. På ny og på ny.

Hva er det vi egentlig tar oss tid til?

[Gjest]

Nøsteteorien er sannsynlig.

Den heter SVARTEPUSTEORIEN..

[g.r.y]

Vår opplevelse av tiden som dette endimensjonale, lineære fenomenet, er faktisk en av tidens største gåter, da det i følge de faktorer fysikken har klart å avdekke, faktisk ikke er noe som helst som tilskriver tiden disse egenskaper i de hele tatt. I følge fysikken (så langt), skal det nemlig være hipp som happ hvilken retning den skulle beveget seg i..
Dette fører selvfølgelig til en rekke spekulasjoner & teorier, -noen selvsagt mer seriøse enn andre. Bla.a går en av hypotesene ut på at tidens retning (slik den oppleves) er bestemt ut fra hva som i sin tid 'vant kampen' mellom matter & anti-matter..
Men det eneste som vi på dette tidspunkt vel kan sies å kunne slås fast på bakgrunn av dette her, er vel Einstein's teori om at tiden (som alt annet) er et relativt fenomen med langt flere sider enn de vi er i stand til å oppfatte..