Andre paranormale saker ⇒ Hunden min reagerte voldsomt på tur

[Yva]

Hei!

Hadde en litt spesiell opplevelse på tur med hunden for et par uker siden - mye mulig dette ikke er noe paranormalt i det hele tatt, men hele opplevelsen satte en ekkel følelse i meg. Så vil gjerne høre om dere har opplevd noe lignende/gode forklaringer enten de er paranormale eller ikke!

Så, jeg og en god venninne gikk tur på en godt brukt tursti en lørdag for noen uker siden i Trondheim. Det var en av de første fine dagene vi hadde, med sol og ganske varmt vær.
Vi gikk hjemmefra mellom 12 og 13 en gang og trasket fra leiligheten min. Etter ca 45 min har vi kommet oss ett stykke inn i skogen - ikke så langt da min 11mnd gamle valp syntes det var fryktelig spennende å gå tur med noen nye og løp i sirkel rundt oss sikkert 200 gang på de 45 minuttene. Utenom det var han en helt normal, ivrig valp på skogstur.

Uansett - etter 45 min setter vi oss på en benk for å gi hunden vann, og han står med ryggen til turstien og flere personer, hunder og sykler går forbi uten at han reagerte. Så kommer det en dame gående, slank, med grått hår og turklær i spreke farger - jeg ser aldri ansiktet hennes og vet ikke av reaksjonen hun hadde. Hunden - som fortsatt står med ryggen til - spinner rundt og tar HELT av. Ikke sånn sinna-bjeffing eller overrasket-bjeffing, men gråting, tuting og sutring som om jeg eller samboeren min skulle ha gått forbi han uten å hilse. Han var helt panisk for å hilse på denne dama, som for den saks skyld ikke reagerte i det hele tatt, hun så ikke på oss, sa ingenting, gikk forbi som om hun aldri hadde sett oss.
Selvom bikkja er valp i hodet så er han 35kg og jeg måtte bruke all styrke jeg eide og hadde for å holde han igjen. Han ga seg ikke før 10 min etterpå da hun var forsvunnet inn i skogen.

Hun lignet ikke på noen jeg kjenner, ingen hunden har noe forhold til. De logiske forklaringene jeg klarer å komme med er at han enten kjente henne igjen fra før vi kjøpte han - men vi kjøpte han fra flere timer utenfor Trondheim og selgeren var en ung dame - eller at parfymen hun hadde på seg fikk han til å reagere på noe vis...

Kjenner at fortellingen ble litt rotete så spør gjerne om info som kan være viktig. Har ikke hatt han med opp i samme løypa siden da jeg ikke vil oppleve det samme på nytt. Venninna mi var overbevist om at dama var synsk og snakket til bikkja - men det får være hennes mening!

Noen tanker? Hadde nok føltes skumlere om det var dypere i skogen, på kvelden. Men som sagt, midt på dagen, dame i moderne turklær - så vanskelig å se for seg at hun er huldra ellernoe.

Håper på noen oppklarende svar!
Mvh,
Yva

[Isan]

Hei du - og velkommen

Det første jeg tenker på, er nok høyst ikke-paranormale tanker. Som du nevner, kan det ha vært parfyme eller noe liknende han kjente. Eller hun kan ha luktet hund, kanskje av samme rase som ham selv. Kanskje til og med ved en tilfeldighet at hun hadde vært i kontakt med noen av søsknene hans, og at han gjenkjente lukt, sjøl om han kanskje ikke husker ordentlig hvorfor han kjenner den lukta.

Men dette må du absolutt ikke ta som noe fasitsvar, det er bare spekulasjoner.

[Terra]

Jeg slutter meg til det Isan sier her om at det nok kan være en helt naturlig forklaring.

Tenker at det høres ut som en typisk hannhunds oppførsel ved teften av en løpsk tispe... Om damen har en sådan hund eller det luktet fra klærne hennes hvis hun har klappet en slik hund?

Men det er også riktig at hunder og dyr generelt reagerer på energier og folk med spesielle energier. Jeg opplever rett som det er at dyr vil bort og hilse på meg, særlig hunder. Sikkert fordi jeg selv er veldig glad i dyr. Blir som to magneter som blir trukket mot hverandre

Tror ikke det var huldra du møtte. Har forresten aldri sett henne selv og ikke kjenner jeg noen som påstår å ha sett henne heller og jeg kjenner en del synske folk. Mulig hun bare finnes i eventyrene for hva jeg vet?

Parfymen kan selvsagt minne valpen om noen den kjenner fra før siden den sto med ryggen til og da var det vel heller noe sånt vil jeg tro. Tror ikke du skal være redd for å gå dit igjen