Andre paranormale saker ⇒ Følelsen av at det går mot slutten

[ludoburgero]

Er det virkelig sånn at endetider er noe som er solid programmert inn i menneskesinnet?
Fra tidenes morgen, heter det jo, så har vi alltid ventet på en slags dommedag.

Jeg stiller spørsmål ved det, og lurer derfor på om det:

1) Først og fremst i det hele tatt er sant at dette er tilfellet?
2) Hvis så er, er det rett og slett bare en slags redsel for vår egen død vi venter og vet skal skje?
3) Er det fordi vi alltid stadig har nærmet oss en verdens undergang? For det er jo også logisk, men selvfølgelig sett i et *velg selv hvor* stort tidsperspektiv man skal ha på det (solen slokner, etc.)

Altså. Nå sier jeg noe som mange har sagt før her inne, og noe jeg selv har sagt. Det er at jeg fremdeles nå, mange år etterpå, har en stadig tiltagende og mer påtrengende følelse om at noe "stort" kommer til å skje i nærmeste framtid. Noe revolusjonerende som involverer hele menneskeheten. Hva det er, vet jeg ikke, men det føles ikke lysbetont.

Er dette bare en vanlig følelse? Eller kan det være at jeg sliter med en type angst?
(jeg gjør antagelig det fra før, men jeg tenker dette er en annen type angst)

Dødsangsten har jeg alltid slitt med, den er også veldig påtrengende. Spesielt på nattestid, alltid verst før jeg faktisk sovner. Det er en inkompatibel tanke for meg at dette skal ta slutt en dag; det er en følelse av at "alt er forgjeves", siden dyptliggende tanker og følelser hos meg ikke vil akseptere drastiske endringer, selv om jeg ved å rasjonalisere skjønner at alt rundt oss er i konstant endring, og at død og liv henger sammen som to helt naturlige ting. Forråtnelse skaper nytt liv, gjødsel gir næring, alt er i resirkulasjon, et finurlig og fantastisk sammensatt økosystem hvor sirkelen av liv er helt fullkommen slik den er - natt og dag - kontrastfylt som det skal være, i harmoni både med gleder og sorger inkludert. Men det er en del av meg som frykter dette ukjente, siden jeg kjenner jeg eksisterer og er her, siden jeg kan kjenne, føle, ta på, lytte, spise, bevege meg, sanse og være bevisst. Her. Nå.

Er kanskje dette så dyptliggende i flere av oss at det bringer med seg tanker om "dommedag"?
Jeg er tilbøyelig til å tro på "evig liv", men jeg opplever denne bevisstheten som noe individuelt.

Konseptet som handler om at jeg ikke er et fysisk legeme med en sjel, men andre veien rundt, er meget tiltalende. Jeg er en sjel som har bosatt meg i et fysisk legeme. Når jeg en dag vandrer videre vil jeg ha en egen, ny kropp. Den hjernen der vil ikke koble min sjel sammen med bevisstheten, og derfor vil jeg ikke huske at jeg har levd for evig tidligere og at jeg lever inn i evigheten, fordi tiden eksisterer ikke. Den eksisterer kun til skue og opplevelse for individene, for skapningene, for de fysiske legemene som eldres og faller ifra.

Energien varer evig og tar bare nye former. Men er det slik at det nærmer seg en ny tid der vi mennesker som rase vil dø ut? Er våre forfedre kun speilbilder av en svunnen tid, som stjernene, som kun kan minnes? Er sirkelen snart fullendt, og er det noen som trykker reset-knappen på den store holografiske spillkonsollen snart?

[jeditrond]

Det høres ut som om dødsangsten din blander seg med det pågående bevissthetsskiftet. Jeg føler også at det går mot noe stort noe for menneskeheten sett over ett. Tildels store endringer i hvordan vi ser på ting, for noen vil dette være som å bli født på ny, man "dør" for å få et nytt liv og da snakker jeg ikke om sånne "born again christians" som det florerer av på andre siden av dammen. Det er ikke noe religiøst over dette etter min mening, selv om mange new agere sikkert vil være uenig med meg.

Det er tildels Atlantis om igjen, menneskeheten den gangen sto på stupet i ferd med å kunne fly som engler/ guder, men falt til jorden og det materialistiske istedenfor og i den prosessen ødela de nesten både seg selv og planeten. Sirkelen er sluttet, sjansen er her nok en gang og denne gang har jeg på følelsen av at veldig mange av de som var til stede når Atlantis sparket seg selv i ræva, er gjenfødt i denne tiden for å hjelpe til med overgangen til en annen måte å se verden på. Hele det økonomiske systemet kommer til å måtte endres, det er jo uansett basert på en illusjon om at papirlapper har verdi, utviklet fra en forbedring av byttesystemet til noe som ikke likner på noe som helst. For noen har livet kun verdi om de kan anskaffe seg mest mulig av disse papirlappene, disse vil snart få en ubehagelig oppvåkning. Det er allerede i gang hvis man ser på bla. ymse finanskriser de siste åra og den nåværende synkende oljeprisen. Alt dette henger sammen med det som foregår for å endre menneskehetens bevissthet til det bedre

Og joda, dette kommer av fri vilje, alle som lever på kloden i dag er her av egen fri vilje, de har ikke blitt tvunget til å delta. Men jeg mistenker at enkelte detaljer kan ha blitt holdt tilbake av hvem det nå enn er som styrer reinkarnasjonsgreiene, jeg er ikke så sikker på at jeg hadde sagt ja om jeg hadde visst alt grumset jeg måtte gjennom før jeg kunne sette i gang med den egentlige livsoppgaven eller livsoppgavene.

[Bearchild]

Alltid når det snakkes om sånt- "kollektiv bevissthet"- føler jeg meg om mulig enda mer uttafor. Jeg senser hverken bevissthetsskifter eller dommedag eller andre store betydningsfulle greier. Litt urettferdig i grunn. Men hvis jeg forsøker å se forbi urettferdig lurer jeg på hvorfor.

Jeg synes ihvertfall selv jeg er nysgjerrig og "åpen for" og kan ikke komme på noen åpenbare grunner til at jeg utestenges. Det er forsåvidt helt ålreit å ikke måtte gå og kjenne på dommedagsfølelse men det er mye annet som omtales som kollektivt som jeg gjerne skulle hatt en liten del av.

Utover det tenker jeg at det ikke er det minste rart om man ser mørkt på framtiden hvis man har snev av samfunnsinteresse. Det er vanskelig å ikke la seg påvirke av, eller i det minste legge merke til, den generelle aggressiviteten. Og da tenker jeg ikke på krig og fred og politikk og sånt. "Alle"- helt ned på barnehagenivå- virker sinte og er i forsvarsmodus konstant.

Den største og skumleste kollektive greia er etter mitt syn www.

[jeditrond]

Alltid når det snakkes om sånt- "kollektiv bevissthet"- føler jeg meg om mulig enda mer uttafor. Jeg senser hverken bevissthetsskifter eller dommedag eller andre store betydningsfulle greier. Litt urettferdig i grunn. Men hvis jeg forsøker å se forbi urettferdig lurer jeg på hvorfor.

Jeg synes ihvertfall selv jeg er nysgjerrig og "åpen for" og kan ikke komme på noen åpenbare grunner til at jeg utestenges. Det er forsåvidt helt ålreit å ikke måtte gå og kjenne på dommedagsfølelse men det er mye annet som omtales som kollektivt som jeg gjerne skulle hatt en liten del av.

Utover det tenker jeg at det ikke er det minste rart om man ser mørkt på framtiden hvis man har snev av samfunnsinteresse. Det er vanskelig å ikke la seg påvirke av, eller i det minste legge merke til, den generelle aggressiviteten. Og da tenker jeg ikke på krig og fred og politikk og sånt. "Alle"- helt ned på barnehagenivå- virker sinte og er i forsvarsmodus konstant.

Den største og skumleste kollektive greia er etter mitt syn www.

Du merker det jo? Den greia med at alle virker sintere og i forsvarsmodus konstant, er en del av det som foregår Noen dommedagsfølelse har ikke jeg, bare at det er noe "stort" som driver på nå, det er en pågående prosess denne bevissthetsendringen. Og en del reagerer negativt på den og blir både sinte og går rett i forsvarsmodus før du får sukk for deg. Har en følelse av at de ikke liker å skulle gi slipp på egne "sannheter" om hvordan verden henger sammen. Og ikke minst hvor viktige de selv er i den store sammenhengen

[Bearchild]

Du merker det jo? Den greia med at alle virker sintere og i forsvarsmodus konstant, er en del av det som foregår Noen dommedagsfølelse har ikke jeg, bare at det er noe "stort" som driver på nå, det er en pågående prosess denne bevissthetsendringen. Og en del reagerer negativt på den og blir både sinte og går rett i forsvarsmodus før du får sukk for deg. Har en følelse av at de ikke liker å skulle gi slipp på egne "sannheter" om hvordan verden henger sammen. Og ikke minst hvor viktige de selv er i den store sammenhengen

Seriøst?
Jeg som trodde "bevissthetsendring" skulle være noe positivt som kom alle tilgode. Lynsjestemningen som regjerer hos mannen i gata pr nå er jo dømt til å gå galt. Om det ikke akkurat gir dommedagsfølelse kjennes det ihvertfall ut som et begynnende gedigent mytteri.

Så dette er altså det som kalles oppvåkning..? Jaja. Da kan det i grunn være det samme, føler meg heller uttafor hvis det er sånn det skal være å våkne!

[jeditrond]

Du merker det jo? Den greia med at alle virker sintere og i forsvarsmodus konstant, er en del av det som foregår Noen dommedagsfølelse har ikke jeg, bare at det er noe "stort" som driver på nå, det er en pågående prosess denne bevissthetsendringen. Og en del reagerer negativt på den og blir både sinte og går rett i forsvarsmodus før du får sukk for deg. Har en følelse av at de ikke liker å skulle gi slipp på egne "sannheter" om hvordan verden henger sammen. Og ikke minst hvor viktige de selv er i den store sammenhengen

Seriøst?
Jeg som trodde "bevissthetsendring" skulle være noe positivt som kom alle tilgode. Lynsjestemningen som regjerer hos mannen i gata pr nå er jo dømt til å gå galt. Om det ikke akkurat gir dommedagsfølelse kjennes det ihvertfall ut som et begynnende gedigent mytteri.

Så dette er altså det som kalles oppvåkning..? Jaja. Da kan det i grunn være det samme, føler meg heller uttafor hvis det er sånn det skal være å våkne!

Man må først kvitte seg med det negative før det positive kommer og det er ikke alle like interessert i virker det som. Derfor er det så mye kaos og negativitet om dagen, mange som stritter i mot uten å helt vite hva de stritter i mot. Denne prosessen er ikke en sånn magisk greie at så fort vi bikket 21/12-2012 ville alt bli så meget bedre

[Terra]

Tenker på alt rett før nyttårsaften i 1999 hvordan vi drev og lurte på om det skulle skje noe når klokka slo 12 og siden når 2012 nærmet seg. Jeg ble like skuffet begge ganger...

[Terra]

Disse trodde det skulle være slutt...
http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden ... ss-AAfqMJw

[Gjest]

Følelsen av at det går mot slutten

slutten var for lengst