Andre paranormale saker ⇒ Når fantasi blir virkelighet.

[Empathica]

Ofte når man våkner spirituelt, kommer opplevelser du hadde i barndommen, som ble avfeid som fantasi frem igjen.
Plutselig er det ikke fantasi lengre, og man begynner å se på det med ny og mer moden nysgjerrighet.
Da tenker jeg på slike ting som småfolk, ånder, alians osv ...
Man begynner å tro på at dette er noe man faktisk har opplevd og sett.

Ofte opplever man dette forskjellig, ut ifra hva du har "sett" og "opplevd".
Men aller føler at de sitter med hver sin sannhet.

Mye av det andre opplever som sin sannhet, har jeg så innmari vanskelig for å forstå.
Ja, for mye høres jo ganske så "høytflyvende" ut.
Men etterhvert som jeg våkner mer og mer selv, finner jeg meg selv i å forstå hva disse menneskene opplever. Ting blir liksom så logiske, selv om det kan høres heeeelt vanvittig ut.

Så et intervju med Lilli Bendriss i går, der hun snakket om sin kontakt med 5000 år gamlere seg selv, som bor på Andromeda galaksen.

Før hadde jeg faktisk ledd av dette, men nå skjønner jeg så innmari logikken i dette,
at jeg høflig holder latteren tilbake.

For hva kommer til å bli min sannhet en dag? Og hva er det jeg kommer til å måtte fortelle om?

Man skal jammen meg være sterk for å stå i dette , og samtidig fortelle verden om hva du opplever. Godt å tenke på at man iallefall ikke blir brent og druknet for det lengre.


Noen av dere som har gjort dere opp noen tanker om dette?

Innspill?

[jeditrond]

Ja, jeg har jo lignende opplevelser, mye av Atlantisskriveriene mine det siste året eller så er jo basert på "minner" fra mitt liv der og jeg har så smått skjønt at jeg har levd veldig mange liv på denne planeten og antageligvis andre planeter. Så at Lilli Bendriss har hatt kontakt med sitt tidligere jeg 5000 år tilbake, anser jeg det som helt "normalt", etterhvert som vi våkner opp, får vi også tilgang til våre tidligere liv, minner og kan kanskje tom. føre samtale med oss selv i fortiden, tid er jo strengt tatt en illusjon sett fra ånderiket har jeg forstått. Og hadde jeg fortalt åpent om dette for noen hundre år siden hadde jeg garantert havnet på bålet eller lignende jeg også.

Men jeg har bevart min logiske sans oppe i alt dette her, det er ikke alt man ser og opplever som er paranormalt, slik som de berømmelige orbene. Og en del av new age bevegelsen eier dessverre ikke kritisk sans, de gjør en eller annen forfatter til sin nye guru og flytter fundamentalistiske tanker fra f.eks. kristendommen over på guruens læresetninger og klikker i vinkel om noen sier de er uenige med den store guru X

[Empathica]

Så at Lilli Bendriss har hatt kontakt med sitt tidligere jeg 5000 år tilbake, anser jeg det som helt "normalt",

Beklager, men ang Lilli mente jeg henne 5000 år frem i tid på denne planeten.

Men jeg har bevart min logiske sans oppe i alt dette her, det er ikke alt man ser og opplever som er paranormalt

Mhm, der har vi også noe som jeg har tenkt en del på.
Hvordan bevare en sunn kritisk fornuft oppi alt dette?

Veldig vanskelig balansegang.

[Terra]

Jeg kan ikke annet si enn å si meg enig med det som er skrevet over. Min verden blir bare større for hver dag som går. Jeg godtar at det er mye jeg ikke greier å forklare eller skjønne med min menneskelige hjerne. Det er så mye mer der ute, her inne, og over alt, så jeg er ydmyk i så henseende. Det er så mye som enda ikke kan forklares, men det er der like fullt og helt for det. Verden er fantastisk spennende! Og som det har blitt sagt, verden blir til mens man går...

[jeditrond]

Så at Lilli Bendriss har hatt kontakt med sitt tidligere jeg 5000 år tilbake, anser jeg det som helt "normalt",

Beklager, men ang Lilli mente jeg henne 5000 år frem i tid på denne planeten.

Men jeg har bevart min logiske sans oppe i alt dette her, det er ikke alt man ser og opplever som er paranormalt

Mhm, der har vi også noe som jeg har tenkt en del på.
Hvordan bevare en sunn kritisk fornuft oppi alt dette?

Veldig vanskelig balansegang.

Åja, men tid er fortsatt en illusjon om det nå er for- eller fremtid, så anser det fortsatt som mulig at hun har snakket med seg selv. Men det er vanskelig for oss som er nå i det fysiske å vri hodet rundt konseptet tid som illusjon når vi opplever at tiden "går" forover

Hvordan bevare sunn kritisk fornuft, hmmm... den er vrien å forklare fordi for min del innebærer det å utvikle intuisjonen Intuisjonen din vil fortelle deg etterhvert om noen er på bærtur eller ei, men det hjelper å sette seg inn i saker og ting underveis også, lære om ting, slik at man ikke faller for ymse guruers påstander ene og alene utfra kjendisstatusen deres innenfor alternativmiljøet Og meditasjon, det hjelper også, stopp opp og funder på saken, føles det ut som noe skurrer, kan det være verdt å se nøyere på saken, kan være at det rett og slett er luftslott ute og går istedenfor en åndelig sannhet

[Bearchild]

Logisk sans og kritisk fornuft.. definitivt en vanskelig balansegang. Når man opplever ting som strider mot alt logisk og saumfarer det kritisk ender man ofte opp med å avfeie det som fantasi. Forsøker man å drøfte det med andre i håp om å forstå hva som hendte møter man gjerne skepsis og bortforklaringer og fantasiforklaringen forsterkes.

Og så blir man etterhvert tykkhudet og megakritisk når andre forteller om sine opplevelser. Eventuelt avskriver andres opplevelser som røverhistorier fordi det ikke passer inn i det man selv "vet".

Jeg synes selv det er vanskelig å tro på mye av det jeg selv har opplevd.. og hadde det ikke vært for at en stor del av de mest spesielle opplevelsene ble delt med andre hadde jeg muligens avskrevet det som fantasier eller "øyeblikk i mental ubalanse".

Samtidig bruker jeg opplevelsene for hva det er verdt når andre serverer sine røverhistorier.
"Ok, selv om jeg ikke har opplevd noe tilsvarende er jeg åpen for at du snakker sant."

Jeditronds liv på Atlantis f.eks. Det høres tidvis helt greskt ut for meg. Ikke fordi jeg ikke tror på tidligere liv og sånt, men heller fordi det på en måte ikke passer helt inn i alle andre historier om tidligere liv. Men så kan jo selvsagt ikke alle ha den samme historien.. I den TV- serien om regresjon som gikk for noen år siden var jo "alle" fra England eller Frankrike eller deromkring. Ikke fra andre planeter eller forsvunnede sivilisasjoner. Men jeg avskriver jo ikke andre og mer fantastiske historier av den grunn.

Jeg savner paranormale opplevelser, det er lenge siden det har skjedd noe spennende. Eller kanskje jeg bare har blitt så kritisk at alt blir oversett. Og må starte litt på scratch sånn som Empathica har gjort.

[Terra]

Jeg savner paranormale opplevelser, det er lenge siden det har skjedd noe spennende. Eller kanskje jeg bare har blitt så kritisk at alt blir oversett. Og må starte litt på scratch sånn som Empathica har gjort.

Jeg tenker at sånne paranormale opplevelser ofte kommer i rykk og napp. Sånn er det med meg i alle fall. Noen ganger skjer det så mye og så voldsomt og spennende, mens det er stille lenge før neste gang man opplever noe sånt igjen. Ja, enig med deg i at man savner det når det ikke har skjedd noe på lenge. Jeg tror også at man kan være så kritisk at man ikke vil eller tør tro det når det skjer noe enkelte ganger. Men i ettertid kan man skjønne at det som kom til en virkelig hadde noe for seg, da kom beviset liksom. Og noen ganger innbiller man seg jo fordi man virkelig vil at det skal skje noe og da får man seg jo en god latter når man finner ut at det var en helt naturlig forklaring på det hele

[Empathica]

En ting kan man vel nesten med sikkerhet si, at folk har paranormale opplevelser.
Og når jeg leser deres flotte svar på dette innlegget, så er mye av det veldig igjenkjennelig for meg iallefall.


Noen gang er opplevelsene mange og heftige, andre ganger går det lengre tid imellom.
Selv hadde jeg en periode der jeg trodde alt dette hadde blitt borte.

Men man utvikler seg stadig, og i det tempoet man skal. (Tror jeg.)
Alle er vi på forskjellige reiser, plan/nivå og opplevelsene deretter.

Derav også forskjellige opplevelser.

[Bearchild]

Jeg tror også at man kan være så kritisk at man ikke vil eller tør tro det når det skjer noe enkelte ganger.

Jeg har noen ganger lurt på om det er det motsatte av å se kjente ting i det ukjente. At man i hverdagen forholder seg til at alt er normalt fordi hjernen er innstilt på "normalmodus". Sånn at små uvanlige hendelser blir sortert ut som hverdagsstøy.

Men i ettertid kan man skjønne at det som kom til en virkelig hadde noe for seg, da kom beviset liksom. Og noen ganger innbiller man seg jo fordi man virkelig vil at det skal skje noe og da får man seg jo en god latter når man finner ut at det var en helt naturlig forklaring på det hele

Det er fint når man kan le av det i etterkant!
Men så finnes det de som tror så hardt at de blir fornærmet når man presenterer den egentlige og helt naturlige forklaringen..
En tidligere bekjent- og forsåvidt hele familien hennes- var overbevist om at de hadde en avdød bestefar på jevnlige besøk og at denne bestefaren kommuniserte ved å banke i veggen. De var så utrolig glade for at bestefaren tok seg tid til å slå av en prat med jevne mellomrom og ble rett og slett sure og gikk dønn i vranglås når vi fant ut at bankingen rett og slett kom fra en kabel som satt i husveggen. Kabelen var strekt innimellom greinene på et stort tre og når det blåste dunket greinene i kabelen- og lyden forplantet seg videre inn i stueveggen.

Men familien kjøpte ikke forklaringen. At det kunne være kabelen kunne kanskje stemme noen ganger men slett ikke alltid. For det var bestefaren, det var de helt sikre på!

Så ja. Kritisk sans er fornuftig.

[Terra]

Jepp, kritisk sans og å ha i tankene at ting faktisk veldig ofte kan ha en helt naturlig og forklarlig årsak er ikke så dumt. Måtte flire godt at den bestefaren som viste seg å være en kabel...

Man vil vel gjerne ha litt spenning i hverdagen og derfor er det artig å tro at det skjer litt rundt en av litt uforklarlig, herlig paranormalt. Og da vil man vel ikke innse at det ikke var så interessant likevel hehe.

[jeditrond]

.....
Samtidig bruker jeg opplevelsene for hva det er verdt når andre serverer sine røverhistorier.
"Ok, selv om jeg ikke har opplevd noe tilsvarende er jeg åpen for at du snakker sant."

Jeditronds liv på Atlantis f.eks. Det høres tidvis helt greskt ut for meg. Ikke fordi jeg ikke tror på tidligere liv og sånt, men heller fordi det på en måte ikke passer helt inn i alle andre historier om tidligere liv. Men så kan jo selvsagt ikke alle ha den samme historien.. I den TV- serien om regresjon som gikk for noen år siden var jo "alle" fra England eller Frankrike eller deromkring. Ikke fra andre planeter eller forsvunnede sivilisasjoner. Men jeg avskriver jo ikke andre og mer fantastiske historier av den grunn. ...

Tro meg, det var like overraskende for meg å finne ut at jeg hadde levd et liv for såpass lenge siden. Når jeg ser tilbake gir det jo mening forsåvidt med skriveriene mine, det med Atlantis er en del av livsoppgaven min, fortelle dets historie sett gjennom egne øyne/ minner Har levd en del liv etter den gangen også, men jeg kjenner ikke til alle på langt nær, og ikke i like stor detalj som livet i Atlantis. Men har vært samurai, spansk sjømann/ smugler/ pirat sånn ca rundt den franske revolusjonen, slaverimotstander i USA på 1800 og den tid. Men siden dette bare utgjør under 300 år av de drøyt 15 000 årene siden Atlantis sank i havet, er det sikkert mange liv jeg ikke har funnet ut av ennå og så er det sikkert perioder jeg ikke har giddet å bli gjenfødt og heller surret rundt på astralplanet med mine ting Det er ikke slik at man nødvendigvis blir gjenfødt kort tid etter at man døde og så var det dette med tid, da, sliter med å forstå hvordan noen kan bli gjenfødt i en fremtid som sett fra vårt synspunkt ikke eksisterer ennå, men tid går kanskje ikke i fullt så rett linje som vi selv mener

[Bearchild]

Tro meg, det var like overraskende for meg å finne ut at jeg hadde levd et liv for såpass lenge siden.

Det bare falt seg sånn at jeg brukte deg som eksempel og var overhodet ikke personlig eller negativt ment altså. En av de negative sidene ved å være kritisk er at man sammenligner med egne opplevelser. (Eller kanskje det bare er jeg som gjør det?)
Og at man har lettere for å "kjøpe" historier som samsvarer med ens egne. Og jeg har opplevd snodige ting under regresjon, så snodige at jeg har vanskelig for å tro at det ikke bare er fantasien som har spilt meg et puss. Samtidig så snodig at det ikke passer helt inn i den delen av fantasilivet mitt som jeg kjenner. Så jeg er som sagt åpen for at slett ikke alle har trålet gatelangs eller pløyd åkere i England eller Frankrike i sitt forrige liv.

[Terra]

Jeg tror det er naturlig å sammenligne det en hører andre opplever med det en selv opplever. Dersom det høres alt for fantastisk og helt utenkelig ut, er det antagelig lettere å avfeie det hele som det rene eventyr. Men når en selv opplever det samme blir det plutselig helt virkelig. Det har i alle fall skjedd meg. En tror det ikke før en får se det med egne øyne

[Terra]

Når vi først snakker om Lilli Bendriss... Gammel tråd, men jeg kom over noen interessante videointervjuer med henne og må si at en del av tankene hennes ikke er så helt ukjente for meg...

[Asbjørn]

Fant denne om Pyramiden i Bosnia som lager lyd :
https://www.youtube.com/watch?v=mZU6ybwifkA

A