Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Ånder eller demon hjemsøker?

[lilles8ss]

Hei! Jeg er en jente på 13 år som er veldig overtroisk, jeg tror på vampyrer, ånder og demoner. Selv om foreldrene mine syntes det bare er teit. Jeg ønsker ikke å fortelle så mye om familien min så jeg bruker bare dem/h*n/dame/mann.

Vi arvet et nytt hus i 2010 som har gått litt i arv på pappa sin side. "Dem" som bodde der ønsket seg en mindre bolig derfor kunne mamma og pappa da kjøpe huset etter dem billigere. Vi flyttet inn og det gikk ganske greit de første årene. Vi begynte å bygge på huset siden vi hadde såpass stor eiendom.

Jeg merket vel ikke ordentlige åndelige ting før i 2014. Fordi det var da jeg begynte å interessere meg for slike ting. Men jeg tror egentlig familien min skjuler noe for meg som jeg ikke vet. Jeg kan enda huske da pappa kom hjem med rosenkrans til hver og en. Og da spurte jeg mamma "hva er dette?" Og da svarte mamma nesten litt strengt "Den må du aldri kaste!" Så snakket vi ikke noe mer om den. Vi er egentlig ikke så veldig kristne, men mamma og pappa tror det finnes noe mellom himmel og jord. Men det er ikke sånn at vi ber og drar til kirken hver søndag. Jeg har sett utallige mange skrekkfilmer og jeg blir ikke skremt av de, men de for meg til å tro mer på demoniske ting. Og når prestene gjør "exorsism" så holder de alltid en rosenkrans??

Men det som er greia er at jeg føler det skjer skikkelig mye rart i huset mitt for tiden. Jeg har soverom under loftet og på nettene kan jeg høre skritt i taket mitt, altså gulvet på loftet. Det kan umulig være mamma eller pappa fordi man må ha stige og åpne en for å komme seg opp dit.

Det har også hendt at jeg og min bestevenninne satt å spiste på kjøkkenet, og plutselig skvetter hun av at noen drar henne i foten med skarpe klør. Begge ler og jeg sier "næmmen Shaikra da! Skal du aldri slutte?" (det er katten min sitt navn) Også kommer katten gående fra andre siden av huset, så det kan umulig hvert hun! Både jeg og venninnen min ble vettskremte og turte ikke å spise på kjøkkenet.

Noe annet jeg har opplevd, det var i 2013. Før nesten alt det skumle begynte å skje. Da hadde jeg og min bestevenninne (samme bestevenninne) sett på den ekte dokumentaren om "dukken Annabelle" dette var lenge før skrekkfilmen som var basert på dukken kom ut. Og når vi så på den dokumentaren tenkte jeg sånn "æsj, den dukken er skremmende lik som en jeg har hjemme!" Noen minutter lenger i dokumentaren får både jeg og min bestevenninne kald luft på føttene i noen sekunder, også blir det vanlig temperatur igjen. Når jeg kom hjem etter at vi så dokumentaren turte jeg ikke å ha den dukken som lignet mer, så jeg tok den opp med en plastikk pose og kastet den med en gang i søppeldunken ute. Men det er ikke bare det at den ligner på Annabelle (den ekte filledukken) men når jeg var liten så kjøpte jeg den på et slags loppemarked og jeg ville selvfølgelig sove med den nye dukken min, men hver eneste gang jeg sov med den fikk jeg mareritt. Jeg sov med den tre dager på rad og alle de tre dagene så fikk jeg mareritt. Og et av de marerittene kan jeg enda huske fordi når jeg våknet da, så var jeg så redd at jeg besvimte. Så etter de tre dagene prøvde jeg å ikke sove med den og da fikk jeg ingen mareritt. Da tenkte jeg at marerittene sikkert var over men når jeg skulle sove med dukken igjen fikk jeg mareritt. Derfor har den ligget på loftet siden. Dagen etter jeg hadde kastet dukken så hadde jeg mange sår på leggen.

En annen ting som er skremmende med dette huset er at "en mann" har tatt selvmord i kjellern i huset vårt! Søsteren min visste om dette i mange år og jeg hadde ikke fått vite det visst det ikke hadde hvert for at hun ikke klarte å holde det hemmelig lenger. Og den kjelleren er sånn skikkelig kjeller, stein bakke, stein tak, kaldt, ja det er som en hule egentlig.

Og alle som har bodd i dette huset har dødd på forskjellige måter, ikke bare alderdom. Noe jeg syntes er skummelt som jeg ikke vil at skal skje med meg.

Også en gang i høstferien var jeg alene hjemme på kvelden og sto på kjøkkenet. Jeg så ut av vinduet siden det var så mørkt ute så kunne man se vinduet speile tilbake, når man kan se seg selv. Og når jeg prøvde å se ut av vinduet så sto det en dame bak meg uten hode!! Jeg snudde meg med en gang for å se bak meg og det stod ingen der. Jeg var snudde meg tilbake å så på vinduet og der stod den hodeløse damen igjen. Jeg snudde meg bak, ingen var der. Jeg så tilbake på vinduet hun stod fortsatt bak meg. Jeg snudde meg bak, ingen stod der. Så jeg så enda en gang på vinduet og damen var borte. Jeg fikk panikk og hylgråt i telefonen med bestevenninnen min.

En annen kveld jeg også var alene hjemme så jeg ut av terrasse døra, den er av glass så man kan se ut. Og da gikk det en stor svart skygge forbi. Og terrassen min er på andre siden av veien så det er ingen som hadde gått i hagen min og hvert høye nok. Jeg ble super duper redd og gjemte meg under teppet i stua.

Også var det en gang jeg og min bestevenninne spilte et skrekkspill kalt "eyes" på mobilen min, jeg spilte og hun så på. Plutselig kommer det pop-up face og lyset på rommet mitt skrur seg av! Lysbryteren var liksom tatt på "av" , det var ikke lyset som gikk. Jeg har det faktisk på film.

Også for kanskje 3mnd siden skjedde det noe mystisk, jeg våknet midt på natta av en skikkelig sterk damete parfyme lukt. Jeg prøvde å lukte meg frem og den lukten kom fra siden av sengekanten min, som om noen stod vedsiden av senga mi. Neste dag fortalte jeg det til søsteren min og hun fortalte at hun hadde opplevd det uka før når hun var på rommet sitt. Jeg og søsteren min fortalte det til mamma og pappa og de sa at de også hadde merket det når de satt i stua en kveld. Men pappa tror det bare er "en dame" som passer på oss. Jeg er ikke sikker på det samme fordi det har skjedd at pappa har ropt på andre siden av huset "har du tatt på deg parfyme?" Og jeg har svart nei.

En gang satt jeg og mamma i stua og begge satt i sofaen. Og da sa mamma "Jeg ble sånn plutselig kald på føttene, som om det kom noen slags vind på dem." Og jeg følte akkurat det samme!

Men jeg tror egentlig jeg og min bestevenninne kanskje tiltrekker ånder fordi vi er litt eventyr lyste. Vi har f.eks overnattet i kjelleren der hvor "han" tok selvmord. Og overnattet i mitt gamle vedskjul. Også i forrige uke overnattet jeg hos bestevenninnen min og da gikk vi ut på kvelden for å utforske et gammelt forlatt hus, som det svirret spøkelse rykter om. Vi tok frem lommelyktene våres og gikk sakte inn i huset, plutselig hørte vi et digert PANG og begge løp ut. Kan godt hende at det var fordi huset kanskje var falleferdig men kanskje ånden eller i verste fall demonen følger etter meg?

Nå snakket jeg nettopp med mamma og hun fortalte at når noen på mamma sin side døde, kunne hun se "han" sitte i stolen der mamma bodde før, og at mamma ble hysterisk redd. Samme med søsteren min når hun var baby så gråt hun hver gang hun ble bæret inn på soverommet sitt. Og en gang når mamma og pappa skulle sjekke på henne siden hun gråt sånn, stirret hun på et fast sted i taket og klarte ikke å løsne blikket på mamma eller pappa eller noe annet. Mamma og pappa så aldri noen ting, men kan dette hvert noe åndelig? Fordi det sies jo at barn har lettere å få kontakt med de på den andre siden. Jeg tror kanskje alle disse åndene aldri har gått bort og blitt med til dette nye huset og jeg er redd for at de har skapt en demon.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt, jeg trenger virkelig din hjelp til å finne ut hva som er galt, fordi ett eller annet må det nesten være.

[Bearchild]

De fleste skrekkfilmer og grøssere har aldersgrense, ikke uten grunn. Mange yngre mennesker kan ha litt vanskelig for å ikke blande fakta og fantasi, det har ingenting med intelligens å gjøre men rett og slett modenhet. Kort fortalt. Så gjør deg selv en tjeneste og ikke se på sånne filmer.

Angående dukken din; så og si alle dukker masseproduseres og selges over hele verden. Så at din dukke lignet på dukken i en dokumentar er hverken rart eller skummelt.

At folk dør av annet enn alderdom er heller ikke "rart" eller skummelt. Mange får fysiske eller psykiske sykdommer i ung alder og rekker aldri å bli gamle. Så at det har dødd mennesker i huset ditt av annet enn alderdom er heller ikke noe du skal/ bør bekymre deg for.

Det kan godt tenkes det finnes spøkelser i huset ditt. Spøkelser kan være så mangt. Men felles for dem er at de ikke er farlige. Kanskje slitsomme og brysomme.. men i hovedsak er det hva man gjør det til selv.
Som ung er man gjerne mer "åpen" for sånne ting. Kombinert med at man tror på vampyrer, ser mye grøssere, oppsøker "skumle" steder osv kan en fjær fort bli til et helt hønsehus.

Jeg syns du skal snakke med foreldrene dine. Hvis hele familien opplever at det spøker og synes det er slitsomt finnes det flere det går an å kontakte for å finne ut hva som finnes i huset og om det er noe som ikke skal være der. Det er de voksnes ansvar å sørge for at du føler deg trygg i ditt eget hjem, men da er de avhengige av at du forteller dem hvordan du faktisk har det og hva du opplever.