Andre paranormale saker ⇒ Ikke fortrolig med navnet mitt ...

[Empathica]

Dette høres kanskje litt absurd ut, men for meg har det vært en "plage" så lenge jeg kan huske.

Jeg har aldri følt at navnet mitt er mitt, og at jeg ikke heter det navnet jeg har fått.
Ofte når folk roper på meg med navnet mitt, så responderer jeg ikke.
Må ofte tenke meg om og lurer på om det er meg de mener.

Ikke har jeg funnet noe annet navn som passer til den jeg er heller, så det er ikke selve navnet det er noe galt med. Ikke er det stygt heller ...
Det er bare IKKE meg!

Egentlig så føler jeg vel at jeg ikke har noe navn ...

Skjønner?

Jentungen på 12 år kunne fortelle meg at navn er bare noe vi har fått utdelt her på jorden, for at vi skal vite hvem som er hvem. Men egentlig, så heter vi ikke noe. Vi bare ER sier hun.

Interessant teori fra en 12 åring synes jeg.

Hva tror dere?

[jeditrond]

Navnet vi har i dette livet er jo ikke noe som sier noe om hvordan vi er åndelig sett. Ser jo ymse alternative sider som tilbyr en å finne sitt sjelenavn, men jeg tror nok din datter er inne på noe. På den andre siden trengs ikke navn for å finne ut hvem som er hvem. Uansett springer vi alle ut fra en og samme kilde

[Bearchild]

Jeg har faktisk hørt om andre som har det på akkurat samme måten. Kanskje ikke noen trøst akkurat, men det blir kanhende litt mindre absurd når man vet man deler dette med andre?
Mener faktisk det var noe om dette på TV for en tid tilbake også. Eller om jeg har lest det på nettet. I dag går det jo an å bytte navn men da er det jo greit å vite hva man egentlig heter.. eller vil hete.

Litt rart det der med navn.. aner ikke om det er noe vitenskapelig hold i det, men mange forbinder diverse navn med spesielle egenskaper. Hvis det er noe i dèt blir det ihvertfall ikke mindre spennende med hvordan vi ender opp med navnet vi har..

[Svartepus]

Jeg føler meg greit komfortabel med navnet mitt i seg selv men har store deler av livet mitt ønsket et mellomnavn, så i voksen alder fant jeg meg et mellomnavn og fikk det godkjent i folkeregisteret. Etter det falt livet veldig på plass på alle måter, mystisk nok.

[Empathica]

Jeg har faktisk hørt om andre som har det på akkurat samme måten. Kanskje ikke noen trøst akkurat, men det blir kanhende litt mindre absurd når man vet man deler dette med andre?

Det hjelper på. ^^,

Hadde vært moro å funnet noe om temaet på nett.
Får prøve å google det.

Noen ganger lurer det på om det kan ha en sammenheng med at jeg aldri har følt meg hjemme på jorden. I familien jeg ble født i osv ...

Jeg føler meg greit komfortabel med navnet mitt i seg selv men har store deler av livet mitt ønsket et mellomnavn, så i voksen alder fant jeg meg et mellomnavn og fikk det godkjent i folkeregisteret. Etter det falt livet veldig på plass på alle måter, mystisk nok.

Så interessant.

Selv har jeg alltid hatt mellomnavn, men det klinger ikke noe bra for meg det heller.

[g.r.y]

Jeg husker at jeg som barn sto forran speilet og stirret meg selv inn i øynene mens jeg liksom prentet inn i hodet at 'Jeg er Gry', og dette er slik jeg ser ut.
Følte liksom at noe ikke stemte, og at noe skildte meg fra andre mennesker. Dette er en følelse jeg fortsatt har, men opptar meg ikke så mye lenger da jeg liksom har lart meg å leve med det..
Jeg mislikte oxo navnet mitt, noe jeg oxo har klart å venne meg til. Nå har denne navne-greia blitt redusert til 'greit nok, men det hadde så absolutt gjort seg med et mellomnavn'.
Jeg har imidlertid ingen problem med å relatere meg til hva du mener, uten at jeg dermed har noen fornuftige råd å komme med, desverre.. Tror årsaken til at jeg selv ikke er nevneverdig plaget av disse tingene i voksen alder, er at jeg 'tok grep' som barn. Ser liksom for meg at det må bli langt vanskeligere å hanskes med om forvirringen har fulgt en opp i voksen alder..

[ludoburgero]

Jeg føler meg greit komfortabel med navnet mitt i seg selv men har store deler av livet mitt ønsket et mellomnavn, så i voksen alder fant jeg meg et mellomnavn og fikk det godkjent i folkeregisteret. Etter det falt livet veldig på plass på alle måter, mystisk nok.

Du har et alldeles nydelig mellomnavn! Jeg har alltid hatt lyst å bruke det som fornavn dersom jeg skulle få en datter en gang, og det har jeg allerede bestemt meg for for mange år siden. Selv har jeg også ønsket meg et mellomnavn fra jeg var liten av, men jeg har egentlig ikke visst hva det skulle være... så det er mer et slags savn etter "enda et navn" enn noe spesifikt