Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drømmer er ikke virkelige

[ludoburgero]

En drøy påstand, så ok, hva er drømmer da - om de ikke er virkelige?
For på en annen side: banalt nok så er det jo noe som skjer og noe vi opplever.

I hvilken grad tror du drømmer har preget mennesker for livet, altså hverdagen deres og hvordan de tilnærmer seg livet og andre mennesker rundt seg? Jeg vet ganske sikkert ut ifra meg selv og hva jeg har hørt venner og tidligere kolleger har sagt; at drømmer kan prege hele den påfølgende dagen. Ett eksempel jeg har friskt i minnet er hvordan en tidligere kollega opplevde at hun var pottesur, nesten forbanna, på samboeren sin etter at hun hadde drømt at han var utro mot henne. Det preget kanskje også prestasjonene hennes på jobben den dagen? For følelser kommer først.

Kanskje det er vanskelig for oss å ta innover oss hvor stor rolle "drømmehverdagen" (altså natten) har i våre liv? Det er tross alt - med mindre man er selveste verdensmester i lucid dreaming - noe vi absolutt ikke kan ta kontroll over, men likefullt opplever som både etterlater oss med følelser og sterke inntrykk. Jeg ser muligheten for at vi bagatelliserer over drømmene våre nettopp av den grunn. Spesielt den stemmen inni hodet vårt som taler til oss selv. "For hvorfor skulle jeg la meg berøres av den drømmen? Det var bare en drøm, det har ikke skjedd, så jeg får ikke gjort noe med det." Men har det ikke skjedd? Det har skjedd inne i deg som en virkelig sterk film der du hadde hovedrollen, eller i det minste var en signifikant observatør, og du hadde følelser i den drømmen. Dersom de ikke samsvarer med de følelsene du har i det våkne livet ditt, desto mer følelsesladd blir du over drømmen etter du våkner. Har jeg ikke et poeng?

Så tenker jeg det kanskje ikke er så rart at vi glemmer hva vi har drømt...
Hva er vel vitsen i å huske på noe som vi ønsker å bagatellisere av "helt åpenbare grunner".

[Bearchild]

Hva om det er når vi sover vi "lever"? Og at det som foregår når vi er våkne egentlig bare er fantasi..?
Sorry, litt usaklig. Bare for å vise at jeg har lest innlegget og funnet det interessant.. og kommer tilbake når jeg får litt bedre tid.

[ludoburgero]

Det er ikke flåsete, det er jo faktisk en utbredt filosofi
Jeg tror alt dette er like mye virkelig.

Hva jeg drømmer, hva jeg føler, hva jeg husker, hva jeg tenker, hva jeg mener, hva jeg dagdrømmer om, alt det flyktige, alt det nære, alt det jeg ikke tenker på, det jeg unngår å føle på, alt dette skaper jo en virkelighet i meg - og det som skjer i meg får virkninger rundt meg - og det som skjer rundt meg skaper også en virkelighet i meg - og sånn er det for alle. Sånn tenker jeg.

Det er tåpelig å utelate noe bare fordi man mener det ikke passer; det har ikke noe med fokus å gjøre heller. Å være selektiv er godt for å ta klare valg, men det betyr ikke at fordi om noe er mindre relevant (eller irrelevant) så er det ikke ekte. Jeg satser på et mer omfattende perspektiv, men ønsker nok som mange andre å gjøre "de rette tingene". Litt av grunnen til at jeg tar opp dette tema er fordi jeg tenker at drømmene våre kan hjelpe oss. De kan bidra til økt bevissthet eller endre persepsjon og/eller perspektiv på noe, fordi vi kan gjøre forbudte ting der. Vi har ingen fysiske eller moralske rammer, sånn egentlig, i drømmene våre. Jeg tror vi så absolutt trenger dem, som et fantastisk hjelpemiddel til hva vi gjør i det våkne livet.

[Bearchild]

Det tar nok en stund (uker? måneder..?) før hodet mitt fungerer optimalt igjen, men skitt samme. Det er så fascinerende med disse tankesprangene dine, noen av dem til å bli helt svimmel av, men denne drømmetråden virker overkommelig. Enn så lenge.

Jeg er veldig "av og på" når det kommer til å ta hensyn til drømmer. Fikk en skikkelig aha- opplevelse første gang jeg fikk hjelp til å tyde gjentagende drømmer, sånne som jeg har drømt siden jeg var liten. Etter at de fikk en tolkning og ikke minst en mening så og si forsvant de.. et par av dem har dukket opp senere, men da vet jeg hva underbevisstheten forteller meg og kan ta tak i omstendighetene.

Og fordi jeg har fått hjelp med sånn drømmetyding og opplevd hvor stor betydning det har burde jeg sikkert vært flinkere til å ta tak i drømmene oftere. Men det er bare unntaksvis at jeg gidder å gå drømmer i sømmene.

Aller helst fordi jeg er elendig på å tolke symboler og å forstå tvetydigheter. Spesielt mine egne..! Jeg er helt avhengig av hjelp utenifra.

Men de gangene jeg har fått hjelp har det vært overraskende hjelpsomt. Først følelsen av "åh.. selvfølgelig! Hvorfor har jeg ikke forstått det selv/ tidligere?!". Deretter har jeg blitt observant på problemet og tar tak i det med en gang/ hver gang det dukker opp. Og ikke bare opphører de slitsomme drømmene, det føles på en litt merkelig måte som om underbevisstheten min er fornøyd med meg når situasjonen oppstår og jeg tar tak i den der og da.
Vrient å forklare, men det er en veldig tilfredsstillende følelse.

Hvorfor man blir så fastlåst i hverdagen at hodet bare snakker fornuftig i drømmeland (satt på spissen) skjønner jeg egentlig ikke helt vitsen med.

[MarieKristine]

Noen kalte Nostradamus for en drømmer......men leser man hans spådommer, især dem om antichrist....nå dette året...så vil dere få en meget stor overraskelse og bli sjokket....for det er bare helt vilt hvor nøyaktig det er med hva som skjer akkurat nå og hva vi tenker kan skje i nærmeste tid.
Så hvis drømmer ikke er virkelig...så hva er da filosofi og drømmere da?

http://www.tedmontgomery.com/bblovrvw/E ... us/05.html