Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ For deg som ser: Hvordan ser et "spøkelse" ut for deg.

[Empathica]

Jeg har forstått det sånn at de med evner ser og opplever ting forskjellig.
Stemmer det?

For dere som ser ånder - Hvordan ser dere dem?
Som et klart bilde? Skygge? Konturer? Eller lignende?


Jeg får veldig forklaringsproblemer når jeg skal forklare hvordan jeg opplever det.
For jeg ser, samtidig som jeg ikke ser.

Jeg får opp kjønn, alder, klær, tidsepoke, måten de står på, ansiktsuttrykk, følelse og historie
rundt ånden, men det uten helt å "se" den.
Jeg ser, samtidig som jeg ikke ser.

[Asbjørn]

Jeg "ser" ikke med øynene, for å si det slik, er mer at jeg bare "vet" saker.
Og da kommer ting av seg selv, får ikke informasjon "på kommando".
Det er liksom ikke noe system i når ting dukker opp.
( ting en kan sjekke etterpå, og de stemmer).

Ett av mine største problemer i slik henseende er at jeg har en fantasi som også er veldig glad i å "hjelpe" og kommer lett med ting som er - ja nettopp - fantasi.
Og da stemmer ikke det som kommer frem - selvfølgelig.

Å skille de to er somregel ikke så lett, da begge deler er flyktige , men etterhvert merker man en viss forskjell :
Det man "ser" - det kommer plutselig , liksom ut av løse lufta - og da er alle detaljer man får på plass i en engang..
Da "ser" man alt som om i et bilde, og man trenger ikke tenke for å vite.
Da kan man beskrive i detaljer , fordi man "ser" det hele som ved ett blikk.
Har og opplevet å handle ubevisst, og så oppdage at her har en forutanelse slått til.
( spesielt når jeg er ute på tur med lastebil, og møter store vogntog i full fart rundt en sving.
og jeg har redusert farten betydelig og underbevisst, og kjører i 40 rundt svingen istedetfor 70 - som hadde resultert i en stjernesmell...)


Fantasien derimot kommer gradvis, og bygger seg opp, gjerne i samarbeid med tankene...
litt "kansje en rød kjøle, og hmmm... hvit bluse" - på en måte.

Har ved flere anledninger plutselig sagt til sidemann(dame) at nå møter vi en buss i neste sving ( på steder der man ikke ser rundt neste sving), og jo, der kommer bussen.
Men når man så forsøker å gjenta det, da bommer man


Det er iallfall min erfaring.

A

[Isaks]

Jeg ser personer i en slags "røyk". Klarer aldri å se dem direkte, men ser konturene av dem. Får ofte ord og noen ganger navn "i hodet" - avhengig av stedet, og helt ut av det blå. Men om de jeg besøker har gamle bilder, så kan jeg kjenne på bildene og "lese energien/historien" i bildene, og noen ganger stemmer det med de jeg har sett i "røyken". Litt vanskelig å forklare...

Uansett om jeg har gjenkjent de eller ikke, så har det jeg gjør i alle fall hjulpet med å få de bort. Det er bare én gang jeg har anbefalt å ikke gjennomføre en husrenselse, og det endte heldigvis også bra!

[UFO]

Det er til tider aktivitet i huset her. Det jeg da "ser" er alltid helt i sidesynet, og alltid som skygge(r)
som farer forbi. De er som regel enten svarte eller hvite. Og de er alltid mindre enn meg sjøl.
Alt kan selvsagt bare være det vi kaller "å se syner" ? - men for meg virker det ekte og er der.
Kan ikke huske å ha sett en skikkelse som kan minne om et menneske.

[Terra]

For dere som ser ånder - Hvordan ser dere dem?
Som et klart bilde? Skygge? Konturer? Eller lignende?

Jeg får veldig forklaringsproblemer når jeg skal forklare hvordan jeg opplever det.
For jeg ser, samtidig som jeg ikke ser.

Jeg får opp kjønn, alder, klær, tidsepoke, måten de står på, ansiktsuttrykk, følelse og historie
rundt ånden, men det uten helt å "se" den.
Jeg ser, samtidig som jeg ikke ser.

Jeg får det inn på alle måtene du nevner her og kjenner meg igjen i din måte veldig godt. Kunne vært jeg selv som hadde sagt det samme som du, nemlig at jeg ser uten at jeg egentlig ser. Skimter dem noen ganger og føler dem noen ganger. Men ser dem helt klart noen ganger, det varierer. Kan se skygger og kjenne kulde eller en varm bris, se lysblink, se lyslegemet (sjelen) til og med i regnbuens farger har jeg sett en avdød som kom på besøk (en kjær venn mistet samme dag). Så ja, takk til alle tingene du nevner

[Myrdin]

Jeg "ser" ikke med øynene, for å si det slik, er mer at jeg bare "vet" saker.
Og da kommer ting av seg selv, får ikke informasjon "på kommando".
Det er liksom ikke noe system i når ting dukker opp.
( ting en kan sjekke etterpå, og de stemmer).

Ett av mine største problemer i slik henseende er at jeg har en fantasi som også er veldig glad i å "hjelpe" og kommer lett med ting som er - ja nettopp - fantasi.
Og da stemmer ikke det som kommer frem - selvfølgelig.

Å skille de to er somregel ikke så lett, da begge deler er flyktige , men etterhvert merker man en viss forskjell :
Det man "ser" - det kommer plutselig , liksom ut av løse lufta - og da er alle detaljer man får på plass i en engang..
Da "ser" man alt som om i et bilde, og man trenger ikke tenke for å vite.
Da kan man beskrive i detaljer , fordi man "ser" det hele som ved ett blikk.
Har og opplevet å handle ubevisst, og så oppdage at her har en forutanelse slått til.
( spesielt når jeg er ute på tur med lastebil, og møter store vogntog i full fart rundt en sving.
og jeg har redusert farten betydelig og underbevisst, og kjører i 40 rundt svingen istedetfor 70 - som hadde resultert i en stjernesmell...)


Fantasien derimot kommer gradvis, og bygger seg opp, gjerne i samarbeid med tankene...
litt "kansje en rød kjøle, og hmmm... hvit bluse" - på en måte.

Har ved flere anledninger plutselig sagt til sidemann(dame) at nå møter vi en buss i neste sving ( på steder der man ikke ser rundt neste sving), og jo, der kommer bussen.
Men når man så forsøker å gjenta det, da bommer man


Det er iallfall min erfaring.

A

Samme med meg. sanser å energier forsåvidt. men må fokusere vist jeg skal plukke opp visse former eller plan eller hva en skal kalle det. er skjermet fra noen 'påvirknings muligheter' har det med å gjerne ha en 'skremmende' effekt på en del 'vesener' som gjerne kan være til problem for andre.

Men alle har jo sine felt

[jeditrond]

Jeg ser hovedsakelig med det tredje øyet og de andre paranormale sansene mine, men disse påvirker øynene til å fange opp at "her er det noe/ noen" Så får jeg opp mye informasjon eller lite, det varierer hvor interessert ånden er i å prate. Noen ganger kommer også bildene i form av symbolikk og ikke slik ånden opprinnelig så ut mens h*n levde. Mange ånder vil gjerne vise hva de jobbet med/ brant for for eksempel og i noen få tilfeller har de forsøkt å skremme meg ved å å "kle seg ut" som ymse forestillinger om demoner. Like morsomt hver gang å se reaksjonen deres når jeg ikke lar meg pille på nesa av skrekkfilmklisjéer

[Brandal]

Eg ser de ikke, det er bare en visshet som dukker opp i hjernen min at sånn ser den personen ut. Er ikke alltid eg kan se de heller, oftest bare merker eg at det er noen der.

Men de bildene som dukker opp i hjernen min er helt klare og det er akkurat som om eg har sett på et virkelig menneske. Min far er derimot bedre til å virkelig se de enn meg og han sier han ser de akkurat som han ser et annet menneske, men det er aldri lyd på. Hvis noen har lest Odd Thomas så er det en god referanse.

Mine egne følgere kan eg derimot tydelig se, selv om det bare er i øyekroken.

[Irrlys]

Varierer veldig.. Noen aner jeg er der, skikkelser, følelser, vagt. Blaff. Bare med "det tredje øyet" eller hva man kaller det, aldri "fysisk". Av og til kjenner jeg igjen skikkelser, aner de veldig klart, oftest vet jeg ikke helt hvem det er, men jeg merker jo skikkelser ofte. Mesteparten av tiden er det vel Guider/Følger jeg merker, mine egne har jeg kontakt med, men jeg har oppdaget andres. Det jeg vanligvis føler, er noe som skall være der, ikke "spøkelser" som det forestilles i media.

[Prismia]

Har bare sett en skikkelse en gang, en gutt på kanskje 7-8 år som dukket opp og forsvant foran meg. Jeg så han helt tydelig men han stod med ryggen til meg, kan ennå se han foran meg. Jeg ble så overrasket og skremt at jeg ikke sanset noe, som annet enn det jeg kunne se foran meg. Så har ikke peiling på navnet hans, han konkrete alder osv. Der og da ble jeg redd men i ettertid har jeg følt at han bare passet på meg.

Det har mange ganger skjedd at jeg har hørt stemmer som jeg vet at ikke var der, altså ikke en levende person. Og da hører jeg kjønnet men saser ikke så mye, kanskje fordi jeg skvetter når det skjer, så får ikke kjent etter for å si det sånn. Men har også sanset "hvem" som har gjort rampestreker. På kjøkkenet hvor jeg bodde før så hendte det at alle skapdørene stod åpne, det ble gjort av en mørkhåret kvinne i 40-50-årene. Mer vet jeg ikke om henne og hvordan jeg vet disse tingene vet jeg ikke, og kan selvfølgelig hende at jeg tar feil. Hun tømte også en hylle på badet for å be meg om å begynne å pakke for å flytte, jeg ignorerte det og det ble veldig stress med pakkingen. Hun holdt til på badet og kjøkkenet. Det var også en mann der, en litt lysere i håret og litt yngre enn dama. Han hold til på soverommet og stua, og han banket i vegger og flyttet på ting så jeg så det. Jeg så aldri hva dama gjorde, bare i ettertid hva hun hadde gjort. Så aldri de to personen men vet at de var der, hvordan jeg vet det vet jeg ikke, bare vet det

[_Chrome_]

Er stor forskjell på hvordan vi oppfatter ting, ser jeg
Jeg personlig ser de like tydelig som om jeg skulle ha sett på et levende menneske, er ikke før etterpå at jeg skjønner at det ikke var noen der...men andre ganger fornemmer jeg de bare, føler da bare energien av ånden dems på en måte. Kanskje det kommer litt an på hvordan de velger å vise seg og

[jeditrond]

Er stor forskjell på hvordan vi oppfatter ting, ser jeg
Jeg personlig ser de like tydelig som om jeg skulle ha sett på et levende menneske, er ikke før etterpå at jeg skjønner at det ikke var noen der...men andre ganger fornemmer jeg de bare, føler da bare energien av ånden dems på en måte. Kanskje det kommer litt an på hvordan de velger å vise seg og

Tror du er inne på noe vesentlig der, noen velger å vise seg som om de skulle vært levende og man skjønner ikke at de er spøkelser med en gang. Andre er mer tilbaketrukne og kan være alt fra mer gjennomsiktig til å ikke vise seg i det hele tatt, bare merkes som en tilstedeværelse. Om dette har noe med den mentale tilstanden til vedkommende å gjøre, eller om de trenger mer energi for å vise seg "lys levende" kunne vært interessant å finne ut

[Empathica]

Når man følger med forskjellige medium på tv og sånt, så sier jo også de at de viser seg forskjellig.
Noen ser de kjempetydelig, noen som en skygge og andre fornemmer de bare.
Så da tenker jeg litt på det der med mental tilstand kanskje ikke er tingen.
Men mer det at de velger hvor mye de vil synes.

Og hvorfor de viser seg så mye oftere hos barn?
Og tydelig ....

[_Chrome_]

Barn har jo ikke utviklet seg fullt ut, så de har heller ingen formening om hvordan verden funker heller, så de er nok mer åpne enn det voksne er Men selv om man er aldri så åpen så er det nok noen spøkelser man ikke kan se uansett, noen foretrekker å kommunisere via energier, andre ved å vise seg...hvorfor de gjør det på den måten vet de nok bare selv og