FILMER, BØKER OG MUSIKK ⇒ Musikk

[ludoburgero]

[Svartepus]

Den er fiiin! Lurer på om ikke jeg har lagt den inn i tråden her tidligere. Den er nå uansett verdt å dele en ekstra gang


Innimellom dukker det opp sånne i utgangspunktet enkle danselåter som har det lille ekstra som får det til å røske litt i dansefoten. Denne er sånn, den gir meg lyst til å danse uten stopp!



Og denne snåle saken som sniker seg inn i hjernebarken og klorer seg fast...

[Horus^]

Får bryte trenden litt en mandagskveld og dra frem litt ekstra "Horus ego"(hehe).
Godt vi har en underbevissthet sier da "Jeg".

[Horus^]

Får bryte trenden litt en mandagskveld og dra frem litt ekstra "Horus ego"(hehe).
Godt vi har en underbevissthet sier da "Jeg".

Si ifra hvis noen "kvantefysikere" kjenner litt "spooky action at a distance" her?

[ludoburgero]

Det er på tide med det som gir meg en litt mellow følelse, stødighet, håp, sympati, restitusjon, frustrasjonsdempende, alt det tenderer å kulminere. Derfor er her et knippe låter som gjør godt på et sjelelig plan. Håper noe av dette kan inspirere og/eller lyder bra nok til å oppsøke artistene, jeg velger ut noe som er veldig gammelt nytt for min del samt noen nye favoritter som knapt er blitt integrert nok i mitt sansepreferanseapparat:

[Svartepus]

Denne lettbeinte låta erklæres herved å bli min sommerlåt i år. Den kommer til å bli spilt ihjel både bilen og hjemme



Andre potensielle kandidater på sommerlista mi:











Ser jo jeg er litt på etterskudd og fanger opp låter både to og tre (eller flere år) etter at de har kommet ut. Men pyttsann, god musikk er tidløs.

[Horus^]

Det er på tide med det som gir meg en litt mellow følelse, stødighet, håp, sympati, restitusjon, frustrasjonsdempende, alt det tenderer å kulminere. Derfor er her et knippe låter som gjør godt på et sjelelig plan. Håper noe av dette kan inspirere og/eller lyder bra nok til å oppsøke artistene, jeg velger ut noe som er veldig gammelt nytt for min del samt noen nye favoritter som knapt er blitt integrert nok i mitt sansepreferanseapparat:

Du har sett en del Ludo og tenkt enda mer, det ser jeg.
Skal jeg ta ut det beste av det jeg hørte av de sangene, så må det være.
"The legend is always the same" av Jedi mind tricks

[Horus^]

Denne lettbeinte låta erklæres herved å bli min sommerlåt i år. Den kommer til å bli spilt ihjel både bilen og hjemme



Andre potensielle kandidater på sommerlista mi:











Ser jo jeg er litt på etterskudd og fanger opp låter både to og tre (eller flere år) etter at de har kommet ut. Men pyttsann, god musikk er tidløs.

Likte den siste sangen din der. Du har en bisarr måte å arrangere sangene dine på, noe som jeg blir litt fascinert av.
Du går igjennom en "liv-død syklus" hvis du hører godt nok etter i rekkefølgen de er satt i. Tror du har blitt veldig såret i livet ditt. Med mindre du sitter på en kunnskap og forståelse som er langt større enn min egen.

Mvh Horus^

[Svartepus]

Rekkefølgen er helt tilfeldig basert på hvilken rekkefølge jeg plukket ut sangene fra Spotify og fant dem på Youtube, for så å legge dem inn her. Det er nok ikke så mye mer å tolke ut av lista mi enn at jeg elsker musikk og hører på utrolig mye forskjellig. Jeg har ingen favorittartister og heller ingen favorittsjanger, for meg er musikk litt som smågodt; man bare plukker det man har lyst på der og da og blander søtt, salt og syrlig i en salig blanding.

[Horus^]

Rekkefølgen er helt tilfeldig basert på hvilken rekkefølge jeg plukket ut sangene fra Spotify og fant dem på Youtube, for så å legge dem inn her. Det er nok ikke så mye mer å tolke ut av lista mi enn at jeg elsker musikk og hører på utrolig mye forskjellig. Jeg har ingen favorittartister og heller ingen favorittsjanger, for meg er musikk litt som smågodt; man bare plukker det man har lyst på der og da og blander søtt, salt og syrlig i en salig blanding.

"Men da så"

[Horus^]

[Horus^]

Dette er en av de vakreste låtene(ifølge meg), som er laget. Se gjerne på videoen

[ludoburgero]

Jeg har alltid mye å ta igjen når dere kommer med musikktips.
Ofte blir det dessverre til at jeg ikke får hørt på låtene i tide, og så glemmer jeg det ut.

Slik er det når man har en liten hinderløype foran seg, bestående av: veldig aktivt barn på dagtid, som gjerne ønsker å samarbeide om å taste på tastaturet - eller hjelpe til med å stille inn TV-en på en annen kanal enn den PC-en er koblet til, eventuelt bare slå av og på skjermen i hytt og pine, og når han er lagt seg skal det jo være ro - og min utfordring er at musikk som oftest må spilles relativt høyt - for ikke å snakke om prioriteringer, der jeg ofte vaser vekk timer på timer på timer som bare føles ut som tapt (ja, nesten sånn "alien abduction") tid... der de egentlig forsvunner i tøys på konspirasjonsvideoklipp på YouTube i tillegg til scrolling på newsfeeden på Facebook, samt evindelig mye grubling over mange negative tanker og dystopiske følelser ovenfor framtiden.

MEN! Over til noe musikkrelatert, "kort" og greit, konsist og uten videoklipp:

Idag så jeg Highasakite live for andre gang. Synd at det denne gang var et kjøpt og betalt arrangement av banken, FOR det som er så uimotståelig med det bandet der er at hun vokalisten virkelig legger sjela si i det (og det finner jeg ikke forenlig med en "spandert-av-DnB-konsert"). Hun synger som hun virkelig MENER det fra hjerterota og sjelen og universet på sin side, i dus, i ett, med en dyp forståelse av alt, samt en dyp og nærmest religiøs tro på seg selv og det hun driver med!

Den dama der - og forøvrig resten av bandet - er helt fantastiske! De er et unikum! De spiller på alle knapper, de får sjelen til å kjenne at den er bosatt i en kropp som verdsetter musikk!

Jeg elsker den dama der! En kompis av meg som forøvrig ble introdusert til dem idag forelsket seg hodestups i keyboardisten deres av en eller annen grunn jeg ikke klarte å forstå. Men jeg prøver å skjønne litt mønsteret i hans sans for damer. Han har aldri hatt kjæreste og nærmer seg med stormskritt 30, stakkar. Han er en veldig snill kar og skulle virkelig fortjent ei jente. Han hadde nok tatt veldig, veldig godt vare på henne, vil jeg tro. Jeg trenger også noen til å ta vare på meg når jeg blir gammel tror jeg. Nå også. Noen som er glad i meg. Og da tyr jeg mer enn gjerne til musikk. Og når jeg blir så bergtatt som jeg ble idag, der jeg bare står og skal tøffe meg opp mens jeg egentlig står med tårer på press, som virkelig står som på høyspent perle, rekke og rad, som om tårene mine sto i dokø på en skikkelig snurr, trengt som bare juling, ikke bare i timer, men i årevis, kanskje dekader, ja mye grunnet situasjoner jeg opplever på hjemmefronten, mange uforløste følelser, mye fortvilelse, ja - det jeg skal frem til er at dette vekkes bare basert på den usedvanlig sjelefulle og entusiastiske komposisjonen og fremførelsen til Highasakite!

Ikke nødvendigvis fordi det vekker noe trist i meg. Nei, langt ifra noe så banalt og forenklet. Men noe som sitter dypt. Noe som rører på rotplan i meg. Noe som vekker noe håp i meg om at noen der ute forstår. Jeg er sikker på at hun vokalisten har telepatisk kontakt med menneskehetens kollektive kjerne, der alle sorger og gleder møtes, og så vet hun nøyaktig hva de trenger - og hun vet hvordan å kommunisere det!

Hvis noen har sett dem; bare se på hvor finurlig og perfekt hun "tegnsetter" vokalen hun fremfører med både hender, armer, bein og øvrige muskler og ledd i kroppen hennes. Hun kommuniserer på mange plan, og hun er ikke "bare en vokalist". Jeg er bergtatt.

Første konsert var ikke utendørs, som idag, men på Folken her i Stavanger, sammen med min søster for noen måneder siden... det var vel i fjor høst. Vi var helt lamslåtte (på en positiv måte) av hvor storartet og ufeilbarlig de fremførte låtene sine! Dette er en gjeng inspirerende norsk ungdom som virkelig bør få den anerkjennelse som de fortjener - og den er det etter min mening vanskelig å gi nok etter!

Men jeg liker forøvrig mye annet jeg også, og har tro det eller ei ingen såkalt favorittartist jeg heller, selv om jeg har noen jeg selvfølgelig liker veldig godt ikke bare i små perioder.

[Horus^]

Jeg har alltid mye å ta igjen når dere kommer med musikktips.
Ofte blir det dessverre til at jeg ikke får hørt på låtene i tide, og så glemmer jeg det ut.

Slik er det når man har en liten hinderløype foran seg, bestående av: veldig aktivt barn på dagtid, som gjerne ønsker å samarbeide om å taste på tastaturet - eller hjelpe til med å stille inn TV-en på en annen kanal enn den PC-en er koblet til, eventuelt bare slå av og på skjermen i hytt og pine, og når han er lagt seg skal det jo være ro - og min utfordring er at musikk som oftest må spilles relativt høyt - for ikke å snakke om prioriteringer, der jeg ofte vaser vekk timer på timer på timer som bare føles ut som tapt (ja, nesten sånn "alien abduction") tid... der de egentlig forsvunner i tøys på konspirasjonsvideoklipp på YouTube i tillegg til scrolling på newsfeeden på Facebook, samt evindelig mye grubling over mange negative tanker og dystopiske følelser ovenfor framtiden.

MEN! Over til noe musikkrelatert, "kort" og greit, konsist og uten videoklipp:

Idag så jeg Highasakite live for andre gang. Synd at det denne gang var et kjøpt og betalt arrangement av banken, FOR det som er så uimotståelig med det bandet der er at hun vokalisten virkelig legger sjela si i det (og det finner jeg ikke forenlig med en "spandert-av-DnB-konsert"). Hun synger som hun virkelig MENER det fra hjerterota og sjelen og universet på sin side, i dus, i ett, med en dyp forståelse av alt, samt en dyp og nærmest religiøs tro på seg selv og det hun driver med!

Den dama der - og forøvrig resten av bandet - er helt fantastiske! De er et unikum! De spiller på alle knapper, de får sjelen til å kjenne at den er bosatt i en kropp som verdsetter musikk!

Jeg elsker den dama der! En kompis av meg som forøvrig ble introdusert til dem idag forelsket seg hodestups i keyboardisten deres av en eller annen grunn jeg ikke klarte å forstå. Men jeg prøver å skjønne litt mønsteret i hans sans for damer. Han har aldri hatt kjæreste og nærmer seg med stormskritt 30, stakkar. Han er en veldig snill kar og skulle virkelig fortjent ei jente. Han hadde nok tatt veldig, veldig godt vare på henne, vil jeg tro. Jeg trenger også noen til å ta vare på meg når jeg blir gammel tror jeg. Nå også. Noen som er glad i meg. Og da tyr jeg mer enn gjerne til musikk. Og når jeg blir så bergtatt som jeg ble idag, der jeg bare står og skal tøffe meg opp mens jeg egentlig står med tårer på press, som virkelig står som på høyspent perle, rekke og rad, som om tårene mine sto i dokø på en skikkelig snurr, trengt som bare juling, ikke bare i timer, men i årevis, kanskje dekader, ja mye grunnet situasjoner jeg opplever på hjemmefronten, mange uforløste følelser, mye fortvilelse, ja - det jeg skal frem til er at dette vekkes bare basert på den usedvanlig sjelefulle og entusiastiske komposisjonen og fremførelsen til Highasakite!

Ikke nødvendigvis fordi det vekker noe trist i meg. Nei, langt ifra noe så banalt og forenklet. Men noe som sitter dypt. Noe som rører på rotplan i meg. Noe som vekker noe håp i meg om at noen der ute forstår. Jeg er sikker på at hun vokalisten har telepatisk kontakt med menneskehetens kollektive kjerne, der alle sorger og gleder møtes, og så vet hun nøyaktig hva de trenger - og hun vet hvordan å kommunisere det!

Hvis noen har sett dem; bare se på hvor finurlig og perfekt hun "tegnsetter" vokalen hun fremfører med både hender, armer, bein og øvrige muskler og ledd i kroppen hennes. Hun kommuniserer på mange plan, og hun er ikke "bare en vokalist". Jeg er bergtatt.

Første konsert var ikke utendørs, som idag, men på Folken her i Stavanger, sammen med min søster for noen måneder siden... det var vel i fjor høst. Vi var helt lamslåtte (på en positiv måte) av hvor storartet og ufeilbarlig de fremførte låtene sine! Dette er en gjeng inspirerende norsk ungdom som virkelig bør få den anerkjennelse som de fortjener - og den er det etter min mening vanskelig å gi nok etter!

Men jeg liker forøvrig mye annet jeg også, og har tro det eller ei ingen såkalt favorittartist jeg heller, selv om jeg har noen jeg selvfølgelig liker veldig godt ikke bare i små perioder.

Fantastisk fint skrevet Ludo. Vet du hvorfor folk er så knyttet til musikk? Fordi vi klarer å gjenkjenne oss selv i melodien. Teksten kommer først når du ikke klarer å nyte melodien, nemlig sangen. Som i alle toners bølgelengde, så er det bare noen få vi kan høre. Resten må vi føle med de andre "sanseorganene" vi har. Vi lever i en tid, hvor band som f.eks "Highasakite" får blomstre, for vi klarer å se det de formidler, selv om (highasakite), refererer til noe som er bannlyst og ulovlig, nemlig marijuana. Mange liker bob marley, men de liker ikke det han gjorde, nemlig å ta seg en joint. Alle fordommer vi mennesker har, ifra dag til dag, er utrolig.
Vi ser akkurat denne debatten veldig ofte for tiden, spesielt ifra USA, hvor kjendiser fritt står frem og ruser seg på amerikansk TV. Vi skjønner ikke den "kollektive" bevisstheten. Som vi vet, så foregår alt i universet via bevegelser. Ting som ikke "beveger" seg, kaller vi døde. Mikro og makrokosmos. Alt etter hvor dypt du går i noe, så skaper du din egen overbeviselse. Hvordan kan man "redde" menneskeheten. Jo, vi må se problemet og prøver å skjønne det, på ett litt dypere plan, enn hvor man løper og finner frem "stoppeklokka" for litt søndagsmoro.

[Horus^]

Enjoy!