Fakta, teori & skepsis ⇒ Finnes telepati, og hvordan fungerer det?

[ludoburgero]

Sett slik at tankeoverføring mellom mennesker fungerer, uten å uttale dem eller gestikulere for mye.
Jeg sier sistnevnte fordi fenomenet "cold reading" jo nettopp finnes.

Finnes telepati, og er det per definisjon tankeoverføring som skjer "trådløst" eller er det gjenkjennbare tegn man har lært seg å kjenne ved sin partner, venn, barn eller foreldre? Er det en kominasjon av mange subtile trekk, en type kommunikasjon som lar seg leses på kroppsspråk og stemning? Eller er det rett og slett noe "leseren"/mottageren er flink på, enten det er en evne som er trent på, eller det er en medfødt "gave"? Er det "senderen" som er flink?

Hva mener dere må til for en telepatisk kommunikasjon, og hva tror dere at det egentlig er?

[UFO]

Har opplevet det man kaller telepati mange ganger i livet, men så langt jeg kan huske så har det kun skjedd via mine nærmeste.

Det skjer aldri om man forsøker å trigge telepati, det skjer bare når man minst
aner det. Det er min erfaring ihvertfall.

Jeg tror kommunikasjonen skjer i "utenfor tid". Mener med det at en overføring er ikke avhengig av tidsperspektivet. Om jeg hadde befunnet med på andre siden av universet med millioner av lysår i avstand, eller i samme hus som "avsender" så hadde det ikke gått noe tid. Det skjer instant.

[ludoburgero]

Det skjer aldri om man forsøker å trigge telepati, det skjer bare når man minst
aner det. Det er min erfaring ihvertfall.

Kanskje. Men kan det ikke simpelthen indikere bare en "uslipt evne", altså for lite øvelse?

Jeg tror kommunikasjonen skjer i "utenfor tid". Mener med det at en overføring er ikke avhengig av tidsperspektivet. Om jeg hadde befunnet med på andre siden av universet med millioner av lysår i avstand, eller i samme hus som "avsender" så hadde det ikke gått noe tid. Det skjer instant.

Veldig spennende idé! Utbroder gjerne mer om du ønsker det, for dette hadde jo gitt en god forklaring: tar man vekk et element ingen vet hva egentlig er (altså i dette eksempelet tid), så har man friere tøyler til å tenke gjennom mulighetene for hvordan telepati kan fungere. Selv har jeg en anelse om at telepati kan være trådløs hjernekommunikasjon, hvorvidt dette har med tidløshet å gjøre er meg ikke bekjent, men synes som sagt at dette var spennende

[UFO]

"Ludo"

Ja det kan være en uslipt evne - absolutt. Jeg tror at alle har denne evnen medfødt. Den ligger latent hos alle. Men hvordan skal vi vite hvilke "knapper vi skal trykke på" for å bevisst sende og motta telepati ? That's the question.

Det må jo være en form for hjernekommunikasjon?.
Så kan man lure på hvilke type "utveksling av data" det her er snakk om. Noe vi ikke vet hva er? Noe som ligger over vår fatteevne (enn så lenge). Det tror jeg det er.

Jeg har i mitt liv, så langt aldri mottatt (Ellers sendt for alt jeg vet), noe telepatisk til
fremmede ukjente mennesker. Det har for min del kun skjedd i nær slekt samt nære venner.

Et eksempel:
To ganger (I fasttelefonens tid) opplevet jeg at jeg tenkte, Nå må jeg ringe moder'n.
Da jeg tar av røret for å slå nummeret - så er moder'n der i samme sekund som jeg løfter av
røret, uten å slå noe nummer ? Det har faktisk skjedd to ganger. Det KAN selvagt være en tilfeldighet.

[Asbjørn]

Har flere ganger opplevet det samme som deg, ufo.

At tankeoverføring virker, tror jeg på, hvis ikke må tilfeldighetsgudene ha det veldig morsomt til tider

Vet om et eksperiment for mange år siden ( fordi jeg var tilstede - jeg var der med sønnen i huset)
hvor vi kom inn på dette, mens mannen i huset var på vei hjem fra jobben, men skulle innom butikken og handle.

Vi fikk fruen i huset til å "sende" til mannen at han skulle kjøpe med druer - noe som sjelden og aldri ble kjøpt inn av ham.
Og jo, når han kom, fortalte han at han fikk så lyst på druer når han var i butikken..... Så druer hadde han med hjem

A

[Mystical]

Den mest dagligdagse formen for "telepati" er nok det som skjer mellom folk (og til og med dyr, tror jeg) som er i et fellesskap som f.eks. ektefeller/ partnere eller annen familie. Når man tilbringer mye tid sammen så er det akkurat som om man vet hvor man har den andre personen og nemest leser hverandres tanker.

Asbjørns historie om druene var interessant og det kan man vel prøve å teste ut i praksis.

Men aller mest så er jeg veldig nysgjerrig på hva som skjer i de tilfeller folk sier at aliens har snakket til dem telepatisk. De forteller jo da at de har hørt en slags stemme i hodet.
Det får vel kanskje de færreste av oss noen gang svar på da vi mest sannsynlig ikke får oppleve det selv.

[TomL]

Telepati finnes og det fungerer. Jeg utforsket dette for mange år siden med noen jevnaldrende, på mange måter.
Blant annet gjaldt det å trekke spesielle kort fra en kortstokk med bind for øynene. Med en av deltakerene hadde jeg flere ganger rett trekk på 7-8 av 10 kort. Det var omtrent som fingeren stoppet over kortet han konsentrerte seg om. Men etter hvert glapp konsentrasjonen hos oss begge.
Det var nesten uhyggelig at det funket så godt. Men slikt krever øvelse og konsentrasjonstrening.
Vi øvde oss på å sende korte telepatiske meldinger til hverandre. Det ble treff ved flere tilfeller.

På egen hånd har jeg forsøkt sende "meldinger" til familiemedlemmer. For eks. "ring meg!". Noen ganger ringer det ikke lenge etterpå. Men det kan være tilfeldig.

Det skal også være mulig å flytte gjenstander ved hjelp av tanker, og å levitere med tankens kraft. Om dette siste er sant - vet jeg ikke.

Å få inn meldinger fra aliens, det er noe jeg ikke tror på. Først og fremst vet vi ikke om aliens finnes, og dernest må vi spørre hvorfor de skulle sende forståelige beskjeder til akkurat en spesiell person. Jeg tror nok mest på at slikt er innbilning eller psykiske problemer.

[UFO]

Har flere ganger opplevet det samme som deg, ufo.

At tankeoverføring virker, tror jeg på, hvis ikke må tilfeldighetsgudene ha det veldig morsomt til tider

Vet om et eksperiment for mange år siden ( fordi jeg var tilstede - jeg var der med sønnen i huset)
hvor vi kom inn på dette, mens mannen i huset var på vei hjem fra jobben, men skulle innom butikken og handle.

Vi fikk fruen i huset til å "sende" til mannen at han skulle kjøpe med druer - noe som sjelden og aldri ble kjøpt inn av ham.
Og jo, når han kom, fortalte han at han fikk så lyst på druer når han var i butikken..... Så druer hadde han med hjem

A

Det eksperimentet har jeg ikke forsøkt. Det må prøves. Det forskes nok mye rundt dette i det stille. Nasa kunne trengt muligheten for telepati når de sender mennesker til Mars, og enda lenger unna. Da slipper de unna et saftig problem med kommunikasjons-tidsforsinkelse og kan samtale i realtime.

[UFO]

Å få inn meldinger fra aliens, det er noe jeg ikke tror på. Først og fremst vet vi ikke om aliens finnes, og dernest må vi spørre hvorfor de skulle sende forståelige beskjeder til akkurat en spesiell person.

Jeg tror det her ble tenkt på mennesker som forteller at de har hatt nærkontakt med aliens, og at disse aliens ikke har noe tale. De overfører sitt budskap rett inn i hjernen til den det gjelder. Antar at de også har evnen til å lese våre tanker, og at man kommuniserer på denne måten.

Jeg tror nok mest på at slikt er innbilning eller psykiske problemer.

Hos noen er det nok både det ene og det andre, men vi må ikke se bort fra at det også kan være
fakta noen av det disse menneskene forteller oss.

[ludoburgero]

Følger tankene deres, og kan si så mye som at jeg til enkelte tider kan forutsi hva den andre parten vil si, og jeg kan merke på stemning hva som foregår, og enkelte ganger kan jeg merke hvis jeg er borte at NOE skjer uten å sette fingeren på det. Det fungerer best i øyeblikket, og jeg vet ikke hva det skyldes - men jeg har mine tanker om at alt vi tenker og skal til å tenke og gjøre ligger ute i eteren der vi alle har tilgang så lenge vi har noen "knagger" å feste ansikt, stemme og personlighet på til den det gjelder. Så mangler det bare å oppnå kontakt. Derfra og utover er det mulighet for å vite veldig mye om hverandre. Dette forutsetter såklart klare tanker som er minst mulig tilgrumset, hvis ikke kobler man seg mer på det emosjonelle og da kan man utifra det forutsi ting hvilket forutsetter at man kjenner den andre partens emosjonelle tilstand godt - men dette sistnevnte fungerer best ved direkte tilstedeværelse/samvær.

Jeg mener alt dette er helt naturlig, og jeg har flere ganger fullført samboers setninger eller svart på ting før hun har spurt. Når hun, gang på gang, spør hvordan jeg kunne vite det svarer jeg alltid spøkefullt at jeg er synsk og det vet hun jo. Før i tiden kunne jeg trigge folk til å ringe meg også, men denne "evnen" har jeg mistet taket på. Jeg er ikke lenger i god posisjon til å påvirke mennesker rundt meg; all min energi går til andre ting nå, tror jeg det skyldes, og jeg er verken klar i hodet eller hjertet om dagen, og det er mange år siden jeg sist var det.

Det sagt, så tror jeg det også er en god forutsetning for telepati - men også de fleste andre ting her i livet man vil kunne mestre - et klart sinn med ren fokus. Denne evnen burde rendyrkes.

[Horus^]

Følger tankene deres, og kan si så mye som at jeg til enkelte tider kan forutsi hva den andre parten vil si, og jeg kan merke på stemning hva som foregår, og enkelte ganger kan jeg merke hvis jeg er borte at NOE skjer uten å sette fingeren på det. Det fungerer best i øyeblikket, og jeg vet ikke hva det skyldes - men jeg har mine tanker om at alt vi tenker og skal til å tenke og gjøre ligger ute i eteren der vi alle har tilgang så lenge vi har noen "knagger" å feste ansikt, stemme og personlighet på til den det gjelder. Så mangler det bare å oppnå kontakt. Derfra og utover er det mulighet for å vite veldig mye om hverandre. Dette forutsetter såklart klare tanker som er minst mulig tilgrumset, hvis ikke kobler man seg mer på det emosjonelle og da kan man utifra det forutsi ting hvilket forutsetter at man kjenner den andre partens emosjonelle tilstand godt - men dette sistnevnte fungerer best ved direkte tilstedeværelse/samvær.

Jeg mener alt dette er helt naturlig, og jeg har flere ganger fullført samboers setninger eller svart på ting før hun har spurt. Når hun, gang på gang, spør hvordan jeg kunne vite det svarer jeg alltid spøkefullt at jeg er synsk og det vet hun jo. Før i tiden kunne jeg trigge folk til å ringe meg også, men denne "evnen" har jeg mistet taket på. Jeg er ikke lenger i god posisjon til å påvirke mennesker rundt meg; all min energi går til andre ting nå, tror jeg det skyldes, og jeg er verken klar i hodet eller hjertet om dagen, og det er mange år siden jeg sist var det.

Det sagt, så tror jeg det også er en god forutsetning for telepati - men også de fleste andre ting her i livet man vil kunne mestre - et klart sinn med ren fokus. Denne evnen burde rendyrkes.

That's the way it is!
Alt du gjør i en samtale eller "interaksjon" med ett annet medmenneske, være seg venn, familie, eller "fiende", så forteller du en "historie". 99% av den historien, forteller du via øynene(hva vitenskapen sier, vet jeg ikke, men gir bare ett stort tall for å vise at en vesentlig del av kommunikasjon er via øynene). Resten er kroppspråk og gestikulasjon, til å underbygge fortellingen din. Hadde vi ikke hatt "underbevissthet, så hadde vi ikke hatt "telepati" heller, men det faktum at vi kun sanser ord og litt av en persons toneleie for å sanse en persons hensikter, gjør at vi ikke legger merke til hva personen egentlig prøver å fortelle. (iallefall i "nuet"). Men når hukommelsen vår får "dekryptert" hele samtalen, så får man "sett" det den andre sier, og dermed kommer inn på samme "bølgelengde" som den andre personen. Makes sense?

Grunnen til at man ofte mottar "telepatiske" beskjeder ifra folk nærme, slik som familie, er at man kjenner igjen "koden" i deres kroppspråk og hensikter. Uansett om man er stressa eller ikke. Alt som skjer er igrunn i "union" med andre. Det er bare ikke alltid man er klar over hva man sier "ja" til.

[Asbjørn]

Grunnen til at man ofte mottar "telepatiske" beskjeder ifra folk nærme, slik som familie, er at man kjenner igjen "koden" i deres kroppspråk og hensikter. Uansett om man er stressa eller ikke. Alt som skjer er igrunn i "union" med andre. Det er bare ikke alltid man er klar over hva man sier "ja" til.

Dette kan stemme - når folk er innen synsrekkevidde av hverandre.

Men når det gjelder situasjoner hvor folk er på hver sin kant av bygda, ( eller byen), og så "får inn" at det er noe, da kan man ikke snakke om kroppspråk og hensikter.
Det er et kjent fenomen at spesielt mødre reagerer og "føler det på seg" om det er noe galt med barna / barnet deres. Og dette skjer også om barnet er på den andre siden av jorda.
Exempel: soldater i utenlandstjeneste skades, og spesielt mødre , men og fedre VET at NÅ har det vært noe som har skjedd...
De har vært så overbevist at de har visst at nå var det prest og offiser på døra når det ringer på dagen etterpå.

Dette kan vi ikke hverken skylde på kroppspråk eller hensikt.

A

[Horus^]

Grunnen til at man ofte mottar "telepatiske" beskjeder ifra folk nærme, slik som familie, er at man kjenner igjen "koden" i deres kroppspråk og hensikter. Uansett om man er stressa eller ikke. Alt som skjer er igrunn i "union" med andre. Det er bare ikke alltid man er klar over hva man sier "ja" til.

Dette kan stemme - når folk er innen synsrekkevidde av hverandre.

Men når det gjelder situasjoner hvor folk er på hver sin kant av bygda, ( eller byen), og så "får inn" at det er noe, da kan man ikke snakke om kroppspråk og hensikter.
Det er et kjent fenomen at spesielt mødre reagerer og "føler det på seg" om det er noe galt med barna / barnet deres. Og dette skjer også om barnet er på den andre siden av jorda.
Exempel: soldater i utenlandstjeneste skades, og spesielt mødre , men og fedre VET at NÅ har det vært noe som har skjedd...
De har vært så overbevist at de har visst at nå var det prest og offiser på døra når det ringer på dagen etterpå.

Dette kan vi ikke hverken skylde på kroppspråk eller hensikt.

A

Det er helt sant.

Jeg kan legge ut påstander her, som dere vil komme til å kreve "bevis" utifra. Først og fremst, så kan jeg ikke bevise mine påstander, ei heller forteller hvorfor det er slik. Men også i fysikken så er jo det noe som heter "spooky action at a distance", dvs at "tvilling-objekter på hver sin side av universet, kan operere parallelt med hverandre. (jeg har lyst å banne nå), for det jeg synes virker "naturlig", er for mange av dere, veldig "alien". Hvis noen av dere har hørt om "Jacobs ladder"?.

Det hele er vel egentlig en "stige" til "himmelen". Hvem har fortjent retten til å stige på de øverste trinnene? vil engler guide meg? hvor befinner jeg meg? hva er livet? hvem er jeg?

Nå spora jeg helt av her, men det ligger vel kanskje noe i det, hvis du ikke spør deg selv, hvorfor hele tiden, men hva man kan gjøre for å "forbedre" din posisjon i situasjonen.

Dæven.. det hørtes fælt ut.

Det er ingen som vil noensinne vil vite alt, utenom "skaperen".

Utover det, så kan vi ha det ganske "awesome"

[Horus^]

Dette kan stemme - når folk er innen synsrekkevidde av hverandre.

Men når det gjelder situasjoner hvor folk er på hver sin kant av bygda, ( eller byen), og så "får inn" at det er noe, da kan man ikke snakke om kroppspråk og hensikter.

"Sladder", er ikke alltid bare naboen eller andre som får vite om. Ting blir gjerne slik vi "tenker" (tror).

PS! (det finnes ikke en hemmelighet i verden)

[Bearchild]

For mange år siden jobbet jeg sammen med en fyr jeg var ganske så betatt av. Nesegrus forelsket på godt norsk.
Men mannen hadde familie og alt det der og det var aldri aktuelt for meg å vise interesse.. men klart, sånt avslører seg vel selv til en viss grad. Uansett- vi hadde en sånn merkelig kommunikasjon. Vi snakket svært sjelden sammen utover en og annen "god morgen" ved arbeidsstart. Uten å utdype for mye jobbet vi relativt tett, på et slags samlebånd, hvor vi hele tiden måtte være 100% fokusert på det vi holdt på med i tillegg til at "feilmeldinger" fra produksjonslinja måtte varsles oss i mellom.

Så og si hver bidige gang det var avvik visste jeg det i sekundet han åpnet munnen for å si i fra. Etterhvert sluttet han å si i fra, som han selv sa; det holdt at han tenkte tanken og ropte inni seg. Andre veien derimot var det litt mindre mottagelig og jeg måtte hoie ut når det var noe "feil".

Men jeg plukket liksom opp "alt" med den fyren. Mye forble ubekreftet siden vi snakket så lite sammen, men en god del fikk jeg bekreftet via andre.
En gang fikk jeg det plutselig for meg at kona hans var gravid. Det var skikkelig nedtur- ung og dum osv så hendte det jo at jeg fantaserte om at vi skulle rømme til en øde øy og sånt.. men med en unge på vei var det liksom kroken på døra for de drømmene!
Jeg gikk i mange dager og furtet. Sa ikke noe til noen og turte ihvertfall ikke spørre noen som kjente han bedre om graviditeten var reell. Jeg var ikke så dum liksom.. Litt usikker på hvor lang tid det gikk. Ca en uke? Så kom jeg på jobben en morgen og han fyren står og viser fram bilder han har på mobilen mens folk flokker seg rundt og gratulerer.

.. og så viste det seg at det var hunden hans som hadde fått valper.. Bikkja som han satte høyere enn det meste annet. Premiehunden som samlet priser og anerkjennelse langt utenfor landegrensene. Det var den dama som hadde vært gravid.
Og selvsagt (jada. Stokk stein dum.) utbryter jeg lettet "Og jeg som var sikker på at det var "Britt" (kona) som var gravid!" Da var jeg avslørt så det holdt. Både med toneleie, blikket og også dette at han til en viss grad kjente til at jeg "leste" han. Det var godt sesongen var over få dager etterpå og vi slapp å møtes mer..

*Sukk*. Minner.