Tranzy skrev: ↑15 Des 2014 01:24
Hva tror du himmelen er? Har du noen gang tenket over det?
I så fall tenk deg godt om akkurat nå.
Hva tror du himmelen består av?
Vil du til himmelen?
Hvem tror du er i himmelen og tror du at gud passer på deg?
Gode spørsmål Tranzy!
Hvis jeg skulle svare på vegne av det jeg har lest meg til fra skriftene (og derav tro/håp) så vet jeg at når Jesus skulle til himmelen så vendte han blikket mot Jerusalem, for det var dit han ønsket å dra (Luk.9.51) og da tenker jeg det var det nye som er beskrevet i Åp.21, og som kommer ned mot jorden, det er liksom forenelig med Pet.3.13 om en ny himmel og en by jord hvor rettferdighet bor.
Hva denne består av er ikke godt å vite siden det fortelles om noe som intet menneske verken har sett eller hørt om, eller kan komme inn i som jordisk skapning (forgjengelig). 1 Tim 6,16 Men Paulus beskriver at alle får nytt liv, og blir forvandlet og at Jesus drar alle til seg når han blir opphøyet/ løftet opp fra jorden, noe han sier skjer på den siste dag. (1.Kor.15.42,49-54,Joh.12.32) - Joh.6.39-40:
Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Her vises det Joh.17. hvor Jesus ber for alle sine:
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
Jeg tror at vi mennesker har levd før, slik at vi egentlig ikke trengs å passes på, vi lever flere liv, men vet ikke om dem: Fork.6.10: Alt som er til, er nevnt med navn for lenge siden, det er kjent på forhånd hva et menneske skal bli. Ingen kan føre sak mot den som er sterkere enn en selv. + Fork.1.9-11:
Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes (har vært til) i slektene som følger.
Men det er noen skrifter som forteller at Gud ikke skapte bare en verden men to ved siden av hverandre, en fysisk og en åndelig (usynlig) verden.
4.Esra (Apokryfene)7.49-50: Engelen svarte: «Hør på meg, så skal jeg rettlede deg og hjelpe deg til å forstå det som kommer. Det var av denne grunn at Den Høyeste ikke skapte én, men to verdener.