Andre paranormale saker ⇒ Når 3. verdenskrig nå snart starter

[ludoburgero]

Hvilken favorittgjenstand ville du tatt med deg på flukt ut i den store, farlige verden
der bomber og granater regner over hodet ditt, der du løper hånd i hånd med dine kjæreste,
dine familiemedlemmer og kanskje husdyrene deres, der dere løper gråtkvalt og er døden nær
ikke minst bare av omstendighetene, men også den skjelvende terroren det er i seg selv å
være redd for sitt liv og vite at når som helst kan være ditt siste øyeblikk på jord,
og kanskje det aller siste du får se før du selv sprenges i pizzafyllbiter er at dine nærmeste
dør rett foran øynene på deg der du hjelpesløst og desperat skriker hjerteskjærende og
kjenner at alt håp nå er ute... at det ikke lenger er noe mer igjen av det som var din verden?

Ville du f.eks. tatt med deg under armen:

-en kosebamse
-fotoalbum (hvem har det nå til dags?)
-laptopen
-en hermetisk lapskaus
-pakke med fjordland (f.eks. Kjøttkaker i brun saus)
-redskaper
-sexleketøy
-en flaske whisky
-tøfler
-pysjamas

Og hvorfor ville du tatt med deg akkurat dette?
Kjør debatt!

[Svartepus]

En flaske vann, sikkert. Om vi hadde overlevd og unngått å bli sprengt i pizzafyllbiter hadde det sikkert vært kjekt med litt vann på turen. Ellers ser jeg ikke for meg at noe som helst hadde vært noen vits i å ta med. Uansett hvor avhengig jeg er av laptopen min hadde den vel neppe vært så veldig brukanes om internettet var nede eller strengt kontrollert. Dessuten går jo batteriene tom etter ei stund.

Tror nok jeg hadde vært mest opptatt av å overleve lengst mulig. Alle tingene kan i stor grad erstattes men det kan jo ikke livet.

[ludoburgero]

Mye klokt! Jeg hadde nok personlig gått inn for å lese ei god bok.

Litt av poenget mitt er en slags påminnelse om klisjéen vi alle til enhver tid er klar over uten å tenke over det, nemlig at "en kan ikke ta med seg ting i graven uansett". Jeg tenker mye på hvordan folk blir, ofte ubevisst eller ikke oppriktig selvvalgt, fiksert på å eie flere ting. Kjærlighet til ting er usunt, generelt, og det vet vi jo også. Hvor enn kjedelig den klisjéen også er. Når jeg sier at det ikke er oppriktig selvvalgt, så mener jeg situasjonen og den holdningen mennesker tillegger seg selv ved å gjøre dette. For selvsagt, en vil jo ha de tingene en kjøper til selve formålet, og man ser for seg om ikke nødvendigvis et nyttig eller konkret formål - en mulighet!

Usunnere blir det egentlig når man igjen tenker på en annen klisjé:
at "dess flere valg en har, desto større er sjansen for at man blir ulykkelig".
Litt feilformulert, litt forenklet og sånt, men sannsynligheten for å ikke finne seg til rette
er selvklart større i eskalerende grad med hvor mange grønnere gressbeiter det sies å finnes.

Vi mennesker har ofte vansker med ganske basic lærdom, har vi vel ikke?
Tenker nå på bare det å orientere seg om de tingene man faktisk har, de menneskene man helst ikke vil miste, det som virkelig-virkelig-virkelig står oss nært og som vi aldri ønsker å gi slipp på... som vi likevel tar for gitt, istedenfor å verdsette det, vise ydmykhet, takknemlighet, lovprise, kjærtegne, fortelle, lytte og delta med et aktivt initiativ for å gjøre både sin egen og sine nærmestes dag til en bedre dag... "å sette pris på de små tingene"-klisjéen... "å ikke vite hva du har før du mister det"-klisjéen...

Drite i klisjéene, kjøpe seg noe fint, si!

[Svartepus]

Det som er litt interessant er dette med å kjøpe noe nytt. Jeg handler mye av klær og interiørting på nett fra faste plasser og får dermed mye reklame med mer eller mindre gode tilbud i mailen. Ofte med fine bilder som gjør at jeg blir fristet til å kjøpe noe nytt. Så sitter jeg der og sikler på fine klær og stilige pyntegjenstander, gardiner, putetrekk o.l. og føler at jeg har en liten fornuftig stemme på ene siden og en skikkelig ufornuftig stemme på andre siden. Den ufornuftige sier selvsagt "seee så fin! Den hadde vært utrolig kjekt og fint å ha! Kjøp nå, før den blir utsolgt!" Fristelsen er stor og jeg ser levende for meg hvor fin akkurat den kjolen eller den lampen hadde vært å ha. Da kommer den fornuftige stemmen inn og sier at dette må vi virkelig tenke nøyere gjennom. En ting er at det koster penger og egentlig ikke er noe man absolutt trenger, men tenk på så mye søppel man genererer. Har jeg egentlig plass for mer klær i skapet? I såfall må jeg rydde ut noe og hva skulle det være? Alt der har en gang i tiden vært en sånn type "ååå så fin, vil ha"-vare og ikke alt er så lett å kvitte seg med. Det man er dritlei av føles også fælt å hive fordi det ikke er ødelagt eller oppbrukt, det er bare ikke spennende nok lenger. Og det føles helt forferdelig å bidra til at verden snart er en gedigen søppelfylling omgitt av tomme, øde områder uten ressurser å ta av.
Politikere messer om at alle må være flinke arbeidsmaur, jobbe hard og tjene masse penger så de kan bidra til økonomisk vekst ved å forbruke og opprettholde produksjonen av alle duppedittene vi tror vi trenger. Der kjenner jeg at noe i meg skriker NEI! Jeg vil heller jobbe mindre, bruke tiden på det som gjør meg virkelig lykkelig: familie, venner og pusekattene mine. Mindre inntekt gir kanskje færre muligheter til å kjøpe ting men det gir også større glede når jeg etter lang tids sparing får råd til å kjøpe noe jeg har ønsket meg lenge. Det å spare over tid gir også muligheten til å tenke nøye gjennom om jeg virkelig trenger og vil ha det jeg tenker å kjøpe. Kanskje det neste store blir "slow consumers" der man maner til å tenke nøye gjennom hva man kjøper og heller være mer kvalitetsbevisst. Eller ikke, akkurat nå har jeg dårlig tro på noen snarlig bedring.

Jeg kjenner at jeg vil av karusellen. Selvsagt er det gøy å kjøpe noe nytt og følelsen av å kjøpe noe skikkelig fint er en av de beste typene rus. Men, så kommer pappas kloke ord inn: er det virkelig særlig stas å kjøpe noe nytt og fint når du allerede har masse, ofte lignende ting, i fra før? Er gleden over å kjøpe seg f.eks. en ny sofa like stor om du har så mye penger at det knapt merkes på budsjettet at du svir av 10.000 kr?

Jeg tror du er inne på noe veldig viktig, det med at for mange valg kan gjøre en ulykkelig. Det er stas å kjøpe nytt men det er en kortvarig glede dersom man uansett kan kjøpe noe nytt neste uke som føles enda finere. Selv om jeg vet veldig godt at man kan bli ulykkelig av å ha for lite penger så vet jeg også at man ikke nødvendigvis blir lykkelig av å ha mange penger. Man blir kanskje lykkeligere fordi man blir kvitt noen økonomiske bekymringer, og det er jo bra. Men den største rikdommen er å være frisk og ha det man trenger. Det vil si det man faktisk trenger, ikke alt man vil ha. Når det kommer til stykket så er det ikke alt man tror man vil ha som man faktisk vil ha. Det er fort å blendet av alle nyhetene og fristende tilbudene. Jeg har gått i fella så mange ganger at det gjør litt vondt. Noen ganger tenker jeg at lykken kanskje hadde vært å eie bare 7 ting. Eller i det minste ha bare noen få antrekk i klesskapet, akkurat nok pynteting i huset og akkurat nok penger til å dekke utgifter til livsopphold og helse.

Det er morsomt å være med på karusellen en stund men til slutt blir man lei og egentlig litt kvalm og vil bare av. Sånn føles det noen ganger. Jeg blir litt gal av å tenke på det.

[UFO]

Jeg får slenge meg med her også. Vet ikke helt hvordan jeg hadde taklet det. Mine besteforeldre, samt modern og hennes søsken fikk WWII rett i fanget 9 april. Tidig på morran. At de overlevde var et mirakel. De måtte flykte i grøftekanter, mens granatene haglet, men kom seg unna via evakuering i stor stil - langt vekk fra det værste. Tror ikke de var forberedt i det hele tatt på dette, selv om de skjønte at noe var i emning.

Vi mennesker handler vel rasjonelt, prøver vel å flykte. Kanskje man burde være litt føre var og ha en plan. En ferdig "Escape" løsning. Hvor man flykter blir jo litt hvor man bor osv.

Hva skal man ha med seg. Ja om man får kjørt bil så har man jo endel muligheter, det er verre om man må flykte til fots. En får tenke ut en "fluktpakke" for slik som det bygger seg nå så ser det ikke så lyst ut.

Joda, man måtte hatt med seg en flaske Whiskey også. Sånn for å roe det litt ned.

[Svartepus]

Jeg vet ikke helt om bil er så mye bedre enn å gå til fots. Man kommer seg riktignok raskere fremover og kan hvis man er heldig nå langt på kort tid, men man er også veldig synlig. Med mindre man kjører en terrengbil må man nesten holde seg på veier og sitter liksom i en stor dings med lys på. Da er man lett å oppdage. Til fots går det saktere men man er mindre synlig. Man kan gjemme seg bort og lettere snike seg forbi eventuelle vakter. Man kan også rømme gjennom tykk skog, over snaufjellet o.l. områder der bil er et dødfødt prosjekt. Kjører man bare et stykke for så å fortsette til fots har man lagt igjen et synlig spor og kan lettere lede noen på rett spor til å finne ut hvor man har gått.
Det verste er at sånne type ting tar jeg meg i å sitte og tenke på av og til. Planlegge hvordan man lettest kan komme seg usett unna truende mennesker.

forresten må jeg bare legge denne linken her da jeg synes det er en fascinerende ide å planlegge så detaljert og gjennomført hva man skal gjøre dersom det blir atomkrig; bygge sitt eget underjordiske hus med "skog" rundt. Dette er noe annet enn en bunker med simple betongvegger og en hylle boksemat... Noe så vakkert men likevel foruroligende og klaustrofobisk.

http://www.viralnova.com/cold-war-house-underground/

[UFO]

Ja kanskje det å flykte til fots er det beste. Ihvertfall om "de" allerede har inntatt Norge.
Det går vel mest sannsynlig ganske fort. Ikke minst fordi Sverige har slappet helt av står det å lese.
Det er vel neppe så godt stillet her i landet heller. Er vel avhening av Nato om de rekker frem.

Jeg likte den underjordiske boligen Den sto det respekt av gitt. Hlet rå. Men, i tilfelle atomkrig så stoppe det vel opp der "nede" også før eller siden. Det blir vel å utsette det hele.
Tror de som bygget dette under bakken hadde litt mere midler enn 7 rette i lotto.

Bør man - just in case kjøpe inn et russisk flagg ??

[Bearchild]

Jeg hadde tatt med meg hesten min under armen. Og en neglklipper. Krig, øde øy, whatever,- jeg klarer meg ikke uten neglklipper. Jeg har nesten ikke negler men de knekker og fliser seg opp langt nedi neglrota.. det er vondt! Og skal jeg drive og grave ned meg og hesten i tide og utide for å ikke bli oppdaget vil det nok gå hardt utover klørne!

Jeg har nok vært inne på tanken jeg også. Hva jeg hadde gjort dersom det ble krig. Men jeg innser at det neppe er noe man kan forberede seg på og fortrenger tanken om at det faktisk kan skje..

Men neglklipperen ligger klar.

[Isan]

Det jeg trodde var utgangskonseptet for denne tråden da jeg leste overskriften og deler av første innlegg, går jeg ikke med på av mange grunner.

Men kan heller såvidt kommentere denne:

Kjærlighet til ting er usunt, generelt, og det vet vi jo også.

Problemet er ikke i så stor grad kjærlighet til tingene, problemet er mer kjærlighet til det å eie, det å skaffe seg tingene. Selve tingene bryr de seg ofte ikke særlig om. Hadde folk gjort det, hadde de ikke skaffet seg så mange av dem, og heller beholdt dem til de ikke kunne brukes lenger. Og det ville kloden satt pris på.

Svartepus skrev et godt innlegg om kjøp og bruk av ting og økt produksjon og det hele :like

[g.r.y]

Bortsett fra drikkevann & klær, tror jeg en spade og/eller ei verktøykasse ville kommet godt med..

[Kiara]

Et senario jeg har tenkt på flere ganger, men finner liten løsning på. Jeg føler virkelig med de som opplever dette! Grusomt å se og høre om!

Men om jeg måtte legge på rømmen, så begrenser det seg hva en klarer å bære..
Så først å fremst kniv, og fyrstikker. Noen varme klær, og pledd. Vannflasker, men satset på å finne vann å fylle disse, for det blir jo også umulig å bære så mye vann. Og gjerne wisky, eller congnac å varme seg på!

Nei, jeg tror jeg helst prøver å skyve bort tanken på dette. Tror det hadde blitt vanskelig å overleve.

[ludoburgero]

Hva med drømmedansepartner i "Skal vi danse", da?
Hvem ville dere danset med og hvorfor?

[Svartepus]

Til nød min samboer. Jeg hater pardans...

[Bearchild]

Hesten min. Eventuelt neglklipperen min.
Men aller helst hesten. Jeg syns jeg ser oss..
[youtube]/mY036zJ1Lms[/youtube]

[Isan]

Hva med drømmedansepartner i "Skal vi danse", da?
Hvem ville dere danset med og hvorfor?

Ikke har det noe med flukt fra krig å gjøre, og ikke noe paranormalt.
Så jeg går ikke med på det konseptet, heller, jeg