Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skjønner ikke dette jeg; døde som tror de lever!

[Atmi]

Men jeg tror ikke der var mangel på hjelpere under tsunamien som gjorde at mange sjeler blir gående igjen. Jeg tror heller at etter vi dør så hender det ofte at vi blir her i en periode - hvor jeg har det fra vet jeg ikke. Men en følelse jeg har. Når folk dør så forsvinner de ikke med en gang, kanskje noen gjør, men ikke alle.

Og ettersom tsunamien tok uhorvelig mange menneskeliv så blir det da naturlig at der også er mange som blir hengende igjen etterpå. I katastrofer eller ulykker er det heller ikke uvanlig at det tar litt tid før den døde forstår at han/hun er død. Og jeg tror ikke det er mangel på hjelper, men en del av den frie vilje og oppfattelse, erfaring, læring til ånden, sjelen.

Atmi

[fjottemor]

Det sies at der var mange som ble hengende igjen etter 11.september også...leste en bok om en sånn eldre mann som ser på det som sin livsoppgave å hjelpe sjeler over på den andre siden og han fant visst mange forvirrede etter 11.september. Nøyaktig hvor han fant dem og hvordan aner jeg ikke...det sa ikke boka noe om.

En annen ting; å gjøre DETTE, hjelpe folk over, må vel være idealistisk arbeid...? Jeg mener, denne mannen får jo ikke akkurat sendt over tusenlapper fra det hinsidige som takk for hjelpa...men han har jo skrevet bok om arbeidet, så der får han vel til smør på brødskiva.

[Slettet_Sparrow]

En guide og en hjelper er det samme.Hjelperne dine er hos deg før du blir født og de tar imot deg når du går over igjen. Selv om vi snakker om hjelperen vår, ofte i entall, er det egentlig en hel liten støttegruppe som jobber med oss. Men en eller to står oss nærmere, i personlig kontakt.


En hjelper er forresten en sjel av samme type som deg, og det er ikke uvanlig at dere har hatt tidligere inkarnasjone sammen. Ihvertfall er det en person du kjenner godt på den andre siden, men som du ble nødt til å glemme da du gikk inn i en menneskelig kropp igjen.

[Tom_33]

En guide og en hjelper er det samme.Hjelperne dine er hos deg før du blir født og de tar imot deg når du går over igjen. Selv om vi snakker om hjelperen vår, ofte i entall, er det egentlig en hel liten støttegruppe som jobber med oss. Men en eller to står oss nærmere, i personlig kontakt.


En hjelper er forresten en sjel av samme type som deg, og det er ikke uvanlig at dere har hatt tidligere inkarnasjone sammen. Ihvertfall er det en person du kjenner godt på den andre siden, men som du ble nødt til å glemme da du gikk inn i en menneskelig kropp igjen.

Dette forundrer meg alltid like mye..."var nødt til å glemme"??? Hvem sier at du er nødt til å glemme, hvem bestemmer progresjonen i inkarneringen, hvem avgjør hvem som blir hjelpere og hvem som ikke blir det??? Hvis noen sitter og bestemmer...hvorfor hjelper ikke denne disse "over", og over hvor??

Er det ikke en litt for letvint løsning å se på disse "sidene" uten å måtte ta et standpunkt til det ordnende prinsipp/altet/Gud og hvilken rolle dette spiller. Det er jo faktisk i det vi KAN finne svar...

[Slettet_Sparrow]

En guide og en hjelper er det samme.Hjelperne dine er hos deg før du blir født og de tar imot deg når du går over igjen. Selv om vi snakker om hjelperen vår, ofte i entall, er det egentlig en hel liten støttegruppe som jobber med oss. Men en eller to står oss nærmere, i personlig kontakt.


En hjelper er forresten en sjel av samme type som deg, og det er ikke uvanlig at dere har hatt tidligere inkarnasjone sammen. Ihvertfall er det en person du kjenner godt på den andre siden, men som du ble nødt til å glemme da du gikk inn i en menneskelig kropp igjen.

Dette forundrer meg alltid like mye..."var nødt til å glemme"??? Hvem sier at du er nødt til å glemme, hvem bestemmer progresjonen i inkarneringen, hvem avgjør hvem som blir hjelpere og hvem som ikke blir det??? Hvis noen sitter og bestemmer...hvorfor hjelper ikke denne disse "over", og over hvor??

Er det ikke en litt for letvint løsning å se på disse "sidene" uten å måtte ta et standpunkt til det ordnende prinsipp/altet/Gud og hvilken rolle dette spiller. Det er jo faktisk i det vi KAN finne svar...

Huff måtte du blande deg inn nå da Tom... *klem*

"Var nødt til å glemme", da mener jeg at det er en del av det å inkarnere, å glemme opprinnelsen, meningen og den andre siden, hjemmet vårt. Hadde vi visst, hadde vi ikke forholdt oss på samme måte til det som skjer her. Men så ser vi at det stadig oppdages hull, folk husker og forstår glimtvis. Virker som det er forandringer på gang, at vi kommer nærmere vår opprinnelige identitet? Enn i tidligere inkarnasjoner? Noen som har tanker om dette?

[Tom_33]

En guide og en hjelper er det samme.Hjelperne dine er hos deg før du blir født og de tar imot deg når du går over igjen. Selv om vi snakker om hjelperen vår, ofte i entall, er det egentlig en hel liten støttegruppe som jobber med oss. Men en eller to står oss nærmere, i personlig kontakt.


En hjelper er forresten en sjel av samme type som deg, og det er ikke uvanlig at dere har hatt tidligere inkarnasjone sammen. Ihvertfall er det en person du kjenner godt på den andre siden, men som du ble nødt til å glemme da du gikk inn i en menneskelig kropp igjen.

Dette forundrer meg alltid like mye..."var nødt til å glemme"??? Hvem sier at du er nødt til å glemme, hvem bestemmer progresjonen i inkarneringen, hvem avgjør hvem som blir hjelpere og hvem som ikke blir det??? Hvis noen sitter og bestemmer...hvorfor hjelper ikke denne disse "over", og over hvor??

Er det ikke en litt for letvint løsning å se på disse "sidene" uten å måtte ta et standpunkt til det ordnende prinsipp/altet/Gud og hvilken rolle dette spiller. Det er jo faktisk i det vi KAN finne svar...

Huff måtte du blande deg inn nå da Tom... *klem*

"Var nødt til å glemme", da mener jeg at det er en del av det å inkarnere, å glemme opprinnelsen, meningen og den andre siden, hjemmet vårt. Hadde vi visst, hadde vi ikke forholdt oss på samme måte til det som skjer her. Men så ser vi at det stadig oppdages hull, folk husker og forstår glimtvis. Virker som det er forandringer på gang, at vi kommer nærmere vår opprinnelige identitet? Enn i tidligere inkarnasjoner? Noen som har tanker om dette?

Vel...unnskyld da!! *furter* ;-)

Men det hjelper ikke noen ting, det er nødt til å ligge et ordnende prinsipp bak dette, uansett hvordan du utrykker deg så må det faktisk finnes en "Gud"/intelligens som ordner dette og som gir uviklingen mening, hva er det endelige målet...hva skjer etter at dette er nådd?? Hva er "hjemmet"?? Jeg kan ikke skjønne at det er mer interresant eller at man kan tro man kan få forståelse uten å gå til kjernen av/årsaken til det vi observerer/tror eller "vet"...

[Slettet_Sparrow]

En teori går på at vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter?

[Tom_33]

En teori går på at Gud er vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter?

Ikke fra meg da akkuratt det du sier der for meg er eneste reelle alternativ...

[Biejjie]

Jeg vet ikke helt. Jeg har en følelse av at det å ha munker til hjelpere er like så vanlig som å ha indianere. At munkekappen og indianer er det som har en tendens til å gå igjen. Foruten personer uten den type identitet - liksom en dame eller en mann... Osv. Og også mange som sier de har engler til hjelpere osv.

Men jeg tror at hovedgrunnen til at mange har indianere til hjelpere handler om egen tro. Vi skaper det vi tror. De som er katholikker ser maria, de som er kristne ser jesus eller engler, de som tror på naturreligioner har en tendens til å se indianere...

Atmi

Jo, jeg nevnte jo munker i listen blant de typiske hjelperne. Jeg ser for meg at munker - nesten uansett hvilken religion de tilhører - gjerne har en helt annen filosofi og en helt annen innstilling til religionen sin (og til gude/e sin/e) enn både geistligheten forøvrig og vanlig folk har. Man synes gjerne at munker har et mye nærmere og på en måte et mer autentisk forhold til det guddommelige enn oss andre. De stiller litt i samme klasse som "mormor" (som jeg nevnte over) når det gjelder tro.

Men , ja, jeg er helt enig i at det man ser gjerne tar farge av personens egen tro og kultur. Jeg har aldri sett en engel, for eksempel, men derimot en nisse. Jeg har heller aldri truffet på demoner, men derimot villvetter!

[Tom_33]

Jeg vet ikke helt. Jeg har en følelse av at det å ha munker til hjelpere er like så vanlig som å ha indianere. At munkekappen og indianer er det som har en tendens til å gå igjen. Foruten personer uten den type identitet - liksom en dame eller en mann... Osv. Og også mange som sier de har engler til hjelpere osv.

Men jeg tror at hovedgrunnen til at mange har indianere til hjelpere handler om egen tro. Vi skaper det vi tror. De som er katholikker ser maria, de som er kristne ser jesus eller engler, de som tror på naturreligioner har en tendens til å se indianere...

Atmi

Jo, jeg nevnte jo munker i listen blant de typiske hjelperne. Jeg ser for meg at munker - nesten uansett hvilken religion de tilhører - gjerne har en helt annen innstilling og en helt annen filosofi til religionen sin (og til gude/e sin/e) enn både geistligheten forøvrig og vanlig folk har. Man synes gjerne at munker har et mye nærmere og på en måte et mer autentisk forhold til det guddommelige enn oss andre. De stiller litt i samme klasse som "mormor" (som jeg nevnte over) når det gjelder tro.

Men , ja, jeg er helt enig i at det man ser gjerne tar farge av personens egen tro og kultur. Jeg har aldri sett en engel, for eksempel, men derimot en nisse. Jeg har heller aldri truffet på demoner, men derimot villvetter!

Her tror jeg dere er inne på essensen...hvordan kan dere da si at "alle" har hjelpere, bare at man ikke er i stand til å merke deres nærvær?? Hvis hver enkelt "skaper" (som jeg synes er et veldig bra uttrykk her) sine egne hjelpere/guider utifra egen tro og overbevisning...er ikke da sansynligheten større for at de fleste ikke har hjeøpere, men at de som får "se" sine ved hjeøp av medier o.l. egentlig skaper seg hjelpere ved hjelp av mediumet og at disse ikke var der tidligere.

[Biejjie]

En teori går på at Gud er vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter?

Ikke fra meg da akkuratt det du sier der for meg er eneste reelle alternativ...

Ikke fra meg heller, om man i dette gudsbildet inkluderer alt som finnes. Altså ikke bare såkalt høyere bevissthet (hm... nå ble jeg usikker på definisjonen deres!). Og - fri og bevare meg vel - ikke bare høyere menneskelig bevissthet! For meg finnes nemlig urkraften i alt!

[Tom_33]

PS: Tom, er du skeptiker?

Nei...egentlig ikke, jeg er overhodet ikke skeptisk til fenomener av noe slag for slik jeg ser det er faktisk ALT mulig, jeg er skeptisk til mennesker fordi mye av det de påstår umulig kan stemme overens med "virkeligheten" slik jeg ser den. ;-)

[Tom_33]

En teori går på at Gud er vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter?

Ikke fra meg da akkuratt det du sier der for meg er eneste reelle alternativ...

Ikke fra meg heller, om man i dette gudsbildet inkluderer alt som finnes. Altså ikke bare såkalt høyere bevissthet (hm... nå ble jeg usikker på definisjonen deres!). Og - fri og bevare meg vel - ikke bare høyere menneskelig bevissthet! For meg finnes nemlig urkraften i alt!

Jepp...ikke bare finnes den i alt men den er en forutsetning for alt... ;-)

[Biejjie]

Her tror jeg dere er inne på essensen...hvordan kan dere da si at "alle" har hjelpere, bare at man ikke er i stand til å merke deres nærvær?? Hvis hver enkelt "skaper" (som jeg synes er et veldig bra uttrykk her) sine egne hjelpere/guider utifra egen tro og overbevisning...er ikke da sansynligheten større for at de fleste ikke har hjeøpere, men at de som får "se" sine ved hjeøp av medier o.l. egentlig skaper seg hjelpere ved hjelp av mediumet og at disse ikke var der tidligere.

Men vi skaper ikke dem. Det er hjernen vår, sinnet vårt, som former det bildet som representerer dem. Skikkelsen, utseendet, karakteren, kanskje til og med personligheten de tar utformes i individets sinn under påvirkning av kulturen h*n lever i.

Om det også er vi som skaper selve fenomenet - altså hjelperne selv - så må dette være noe som går utenfor individets og kulturens grenser. Og da er vi inne på mennesket som art. Det er godt mulig at det er et enda videre fenomen som inkluderer andre arter også - har katter hjelpere, for eksempel...?