Healing og annen alternativ medisin ⇒ Sykdom.

[armageddon]

Du har helt rett. Jeg satte emnet på spissen og poenget med å sette noe på spissen er å få raske reaksjoner. Utenom ditt innlegg var det ingen som skjønte det, men ble jeg overrasket? Neppe.

Når det er sagt; påstanden min blir likevel stående og en påstand blir verdiløs om den ikke er bygget på et solid grunnlag. Jeg tror nemlig at det er noe alvorlig galt med livet på denne planeten. Alderdomsprosessen i liv og død syklusen våger jeg meg ikke å kritisere, for den prosessen kan være universell i den forstand at Big Bang engang kan ende i Big Crunch. Det er sykdom jeg ikke klarer å godta, og hvis sykdom ikke er naturlig da skal det finnes en måte å eliminere den på. Når jeg mener at dødsønske er basis for sykdom så prøver jeg egentlig å sette fokus på ulykkelighet og depresjon. I denne skjønne verden; hvordan går det an ikke å være lykkelig? Naturlig er svaret på det spørsmålet; egoismen. Men hvorfor er egoismen så fremtredende? Er vi besatt av en ond ånd. Eller; er livet på planeten gjennomsyret av noe urent?

Som en digresjon kan nevnes at Robert Temple i sin bok, Siriusmysteriet, skriver at i følge de gamle nedtegnelsene som Dogonfolket bygger sin religion på inngår det en forståelse av at Jorden er en uren jord.

[Svartepus]

Du har helt rett. Jeg satte emnet på spissen og poenget med å sette noe på spissen er å få raske reaksjoner. Utenom ditt innlegg var det ingen som skjønte det, men ble jeg overrasket? Neppe.

Jeg tror alle skjønte at du satte ting på spissen men valgte likevel å prøve å ta deg alvorlig og svare ordentlig, men det var visst ikke godt nok. Det eneste innlegget du gidder å bry deg om og svare på er det innlegget som snakker deg etter munnen. Ble jeg overrasket? Nei overhodet ikke. Og sånn går nå dagan.

Det er sånne folk som deg som gjør meg ulykkelig og småsuicidal så jeg tror jeg heretter holder meg unna av hensyn til min egen psykiske og fysiske helse.

[armageddon]

Du føler deg nedtrykt, Svartepus. Hvordan tror du jeg har det? Brann har ikke vunnet en kamp på det jeg kan huske. Det ser svart ut.

Jeg liker likevel IKKE at du er deprimert, så hadde jeg hatt anledning skulle jeg sendt deg en bukett med tusen røde, gule og sorte tulipaner. Ikke vær lei deg.

[Chimera]

Jeg tillater meg å komme med følgende påstand; all sykdom har basis i dødsønske, og all helbredelse har basis i livslyst.

Rart da at jeg som har hatt intenst ønske om å falle død om ganske lenge ikke har vært i nærheten av noen livstruene sykdommer og frykter at jeg kan være udødelig.... Bortsett fra en overraskende diabetesdiagnose et par år siden så blir helsa mer ekstrem med alderen, har kost meg i situasjoner der andre dauer ifølge media.

[Svartepus]

Du føler deg nedtrykt, Svartepus. Hvordan tror du jeg har det? Brann har ikke vunnet en kamp på det jeg kan huske. Det ser svart ut.

Jeg liker likevel IKKE at du er deprimert, så hadde jeg hatt anledning skulle jeg sendt deg en bukett med tusen røde, gule og sorte tulipaner. Ikke vær lei deg.

Jeg finnes jo ikke nedtrykt. Jeg hadde det helt utmerket på alle områder helt til jeg ble tett i ene neseboret mitt, for det er litt irriterende. Ellers blir jeg ikke nedtrykt av å lese det du skriver, bare oppgitt, men det går vel over til jeg blir gift.

[Borte..]

Rart da at jeg som har hatt intenst ønske om å falle død om ganske lenge...

Helt ærlig og helt alvorlig - du bør ta å snakke med noen. Jeg sier ikke dette for å være stygg nå, men jeg begynner å bli litt lei av den der "stakkars meg" rutinen din. Å sitte på et forum og hinte i tide og utide at du har sånne tanker og at du sliter med ditt og datt er ikke sunt eller riktig. Er ikke meningen å være bitch mot deg, men du må forstå at du kan ikke holde på sånn. Vi har skjønt det - livet ditt er fælt og du sliter, men ta å snakk med en psykolog. Du får ingenting ut av å fiske etter sympati på forumet. Livet er fælt for oss alle til tider og det eneste man kan gjøre er å jobbe seg gjennom det. Så for din egen del - snakk med noen.

Jeg tillater meg å komme med følgende påstand; all sykdom har basis i dødsønske, og all helbredelse har basis i livslyst.

Du bør også oppsøke hjelp, men for helt andre grunner.

[armageddon]

Hva ER sykdom? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg HATER sykdom, og hatet er helbredende i seg selv. Jeg tar all sykdom som rammer meg som en personlig fornærmelse. Jeg spør sykdommen; hva i helvete vil du meg? Og om noen spør; er du syk?, da svarer jeg; syk!!!!, hva mener du?

Et råd. HAT sykdommen. La hatet mot sykdom oversvømme alt det du har av hat til noe som helst, og du skal se at sykdommen viker. HAT.

[Lilja]

Så den ekstreeeeemt positive følelsen av HAT er det som skal til for helbredelse?
"Åh, jeg hater hele verden i dag, og føler meg full av livslyst og glede".



OK

[Borte..]

Hva ER sykdom?

Sykdom er en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person. Noen ganger blir sykdom brukt som et vidt begrep som inkluderer skader, lyter, syndromer, symptomer, avvikende oppførsel og atypiske variasjoner i struktur og funksjon. I andre tilfeller er dette sett på som egne, separate kategorier.
Begrepet sykdom kan defineres på mange ulike måter, og ulike personer har forskjellig forståelse av hva som ligger i begrepet. En tilstand som for en person blir sett på som en sykdom, kan oppfattes annerledes av en annen. Innenfor medisinen, er begrepet sykdom ofte relatert til diagnoser eller symptomer.

Sykdomsbegrepet i vår kultur kan sies å bestå av en personlig-subjektiv del og en vitenskapelig-objektiv del. I de nordiske språk dekker ordet sykdom både de subjektivt opplevde forandringer i helsetilstand og de objektive forandringer som av legen eller andre profesjonelle behandlere kan kategoriseres som en diagnose. I engelsk språk skilles det begrepsmessig mellom disse forholdene. Begrepet illness betyr den personlige opplevelsen av å være syk mens disease er uttrykk for den vitenskapelig-objektive diagnosen som behandleren har satt.

En person som i følge norsk språk er syk kan ha en av tre ulike tilstander:

-Personlig-subjektiv opplevelse av å være syk uten at vitenskapelig-objektiv diagnose er stilt (dvs. illness uten disease).
-Personlig-subjektiv opplevelse av å være syk og med en diagnose som er stilt av skolemedisin (dvs. illness med disease).
-En vitenskapelig-objektiv diagnose er stilt uten at pasienten har opplevd sykdom (disease uten illness, som for eksempel kreftformer i tidlige stadier som avdekkes ved screeninger).

Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg HATER sykdom, og hatet er helbredende i seg selv. Jeg tar
all sykdom som rammer meg som en personlig fornærmelse. Jeg spør sykdommen; hva i helvete vil du meg? Og om noen spør; er du syk?, da svarer jeg; syk!!!!, hva mener du?

Det merkes kraftig at du ikke vet.

Et råd. HAT sykdommen. La hatet mot sykdom oversvømme alt det du har av hat til noe som helst, og du skal se at sykdommen viker. HAT.

Er det slik du tenker i forhold til denne "datteren" din?

Vi andre derimot, kan heller følge det andre rådet som innebærer tur til legen og medisinering.

[Chimera]

Rart da at jeg som har hatt intenst ønske om å falle død om ganske lenge...

Helt ærlig og helt alvorlig - du bør ta å snakke med noen. Jeg sier ikke dette for å være stygg nå, men jeg begynner å bli litt lei av den der "stakkars meg" rutinen din. Å sitte på et forum og hinte i tide og utide at du har sånne tanker og at du sliter med ditt og datt er ikke sunt eller riktig. Er ikke meningen å være bitch mot deg, men du må forstå at du kan ikke holde på sånn. Vi har skjønt det - livet ditt er fælt og du sliter, men ta å snakk med en psykolog. Du får ingenting ut av å fiske etter sympati på forumet. Livet er fælt for oss alle til tider og det eneste man kan gjøre er å jobbe seg gjennom det. Så for din egen del - snakk med noen.

Bare slapp av du Vermis, jeg har det med å sette ting litt på spissen, det er bare slik jeg er. Og jeg prøver absolutt ikke å fiske etter sympati, jeg HATER sympati!

[armageddon]

I innledningen til denne tråden skrev jeg at sykdom har sin basis i dødsønske og helbredelse sin basis i livslyst, noe som mange av dere reagerte negativt på. Jeg ser problemet med å sette ting så til de grader på spissen, og i det følgende vil jeg gjøre en vri.

Sykdom har sin basis i dødsønske og ond vilje og helbredelse har sin basis i livslyst og god vilje, og det er vel verdt å merke påstanden med en påpekning; den onde, sykdomsfremkallende vilje, eller den gode, helbredende vilje, kommer ikke fra pasienten selv, men utenfra. I sykdom eller legedom har vi å gjøre med to faktorer; pasientens dødsønske og medmenneskers onde vilje, og pasientens livslyst og medmenneskers gode vilje.

Jeg skal forsøke å belyse det ovenstående i fortsettelsen som er like rundt hjørnet.

[Lilja]

Du prater jo bare tull!

Eller mener du at "hat" er likestilt med "god vilje" ?

[Bearchild]

Greit å ikke undervurdere tankens kraft og alt det der, men jeg synes du beveger deg lenger og lenger ut på vidda armageddon. Hvis du ønsker en matnyttig diskusjon og saklig respons hadde det kanskje vært en idè å holdt deg littegranne på landjorda.
Hvor lite jeg enn ønsker å bidra til rekruttering vet jeg om et annet forum som kanskje passer bedre til dine høytsvevende tanker.. like barn osv. Adressen kan du få på privatmelding.

[armageddon]

For å belyse påstanden vil jeg ta utgangspunkt i egen erfaring.

For en tid tilbake skrev jeg en bok om Jesus. En kontroversiell bok, hvor jeg blant annet satte Jesu eventuelle seksualliv i perspektiv. Dette falt de kristne tungt for brystet, og i min egen familiekrets, hvor det finnes noen kristne, ble det satt ut stygge, usanne rykter om meg. Jeg skal ikke gå inn på innholdet i ryktene, men de var meget grove. Siden ryktene var usanne brydde jeg meg ikke om dem, men det gjorde ikke min nærmeste familie; de ble rasende. Det oppstod en krigslignende tilstand hvor beskyldninger haglet fra begge kanter og jeg ble fortvilet over det jeg hadde stelt i stand. Så ble jeg syk. Jeg våknet en morgen med et brannskadelignende utslett over hele kroppen (unntatt ansiktet). Jeg fikk feber og familien insisterte på legebesøk. Legen skjønte ingenting og sendte meg hjem uten medisiner og med en formaning om å komme tilbake hvis feberen steg. Det gjorde den ikke, og i løpet av en dag forsvant utslettet. Vi stod alle tilbake med et stort spørsmål; hva var dette for noe? Svaret kom først noen uker etterpå da det hele hadde lagt seg. Da fikk vi en telefon fra en "spion" (en sympatisør av boken) som tilhørte den innerste kretsen av en kristen forsamling. Denne kunne fortelle at noen hadde brent boken. Da jeg spurte om tidspunktet for brenningen falt det sammen med dagen for min mystiske sykdom.

Jeg er ikke i tvil om at min sykdom var et resultat av disses onde vilje.

[armageddon]

Ønsker du å sette munnkurv på meg, Bearchild? Hva mener du med å anbefale et annet forum for denne diskusjonen? Er ikke dette et forum for diskusjoner av paranormal art? Jeg skjønner at du føler deg mer behagelig i skravletråder, så kanskje er det du som burde skifte forum?