Universet & dets hemmeligheter ⇒ Tidsmaskiner.

[armageddon]

Med dagens teknologi er det ikke mulig å konstruere et romskip som evner å akselerere til nesten lyshastigheten, men relativitetsteorien sier at mannskapet på romskip i den farten i så fall ville opplevd at tiden gikk saktere for dem enn for dem man forlot på Jorden. Slikt sett åpner det for muligheten til å foreta reiser til en fremtidig Jord. Spørsmålet blir da; tillater relativitetsteorien også reiser bakover i tid?

Teorien hevder at det ikke er mulig for masse å overskride lysets hastighet, så om det er mulig fysisk å reise fremover i tid, så er det fysisk umulig å reise bakover i tid. Men kan det tenkes at det er mulig å reise tilbake i tid i tanker?

Relativitetsteorien tillater nemlig også hypotetiske partikler som beveger seg hurtigere enn lyset, såkalte tachyoner, og det som beveger seg fortere enn lyset beveger seg bakover i tid. I prinsippet åpner dette for muligheten til å sende beskjeder gjennom rommet til seg selv i dag og motta beskjeden i går.

[armageddon]

Med dagens teknologi er det ikke mulig å konstruere et romskip som evner å akselerere til nesten lyshastigheten, men relativitetsteorien sier at mannskapet på romskip i den farten i så fall ville opplevd at tiden gikk saktere for dem enn for dem man forlot på Jorden. Slikt sett åpner det for muligheten til å foreta reiser til en fremtidig Jord. Spørsmålet blir da; tillater relativitetsteorien også reiser bakover i tid?

Teorien hevder at det ikke er mulig for masse å overskride lysets hastighet, så om det er mulig fysisk å reise fremover i tid, så er det fysisk umulig å reise bakover i tid. Men kan det tenkes at det er mulig å reise tilbake i tid i tanker?

Relativitetsteorien tillater nemlig også hypotetiske partikler som beveger seg hurtigere enn lyset, såkalte tachyoner, og det som beveger seg fortere enn lyset beveger seg bakover i tid. I prinsippet åpner dette for muligheten til å sende beskjeder gjennom rommet til seg selv i dag og motta beskjeden i går.

Menneskets hjerne er det organ vitenskapen virkelig stanger mot når det gjelder forståelse av hvordan den fungerer. Den er som en datamaskin fra fremtiden. Vi går altså rundt med denne fremtidens datamaskin i hodet, men vi forstår ikke hvordan den virker, enda det er den som har gitt oss bevisstheten til i det hele tatt å stille spørsmålet om hvordan den virker. Kanskje skulle vi stille spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å finne svar på hvordan den fungerer fysisk, og heller spørre om hvordan den fungerer psykisk. Men hvor skal vi finne inngangsbilletten til den forståelsen? I selvforståelsen? Er det mulig at svaret ligger i å søke å finne seg selv? For å belyse dette tillater jeg meg å komme med en ørliten digresjon.

Forts. følger.

[armageddon]

En digresjon.

Som barn av hippie-tiden husker jeg godt da Finn Kalvik prøvde å sette ord og musikk til en følelse, følelsen som kom av spørsmålet; hvem er jeg? Teksten er gjennomsyret av selvironi, men poenget blir da også understreket godt. Han pakket ryggsekken og gitaren og dro til fjells for å finne seg selv, mens andre dro til San Francisco hvor Scott McKenzie sang så nydelig til dem; "Be sure to wear flowers in your hair".... . Å la kjærligheten blomstre var hippie-tidens svar på hvordan å finne seg selv.

Så; hvem er vi, du og jeg, og hva er det som former den personligheten vi går rundt med? Kongen sa det så godt i en nyttårstale for noen år siden da han siterte fra Ringenes Herre, at hver og en av oss burde gjøre i livet det som vi er født til å gjøre. Er vi født til å gjøre noe spesielt i livet vårt? Hva sikter det i så fall mot. Det må jo sikte til noe vi er født til, men som vi ennå ikke har oppfylt. Altså har det noe å gjøre med et fremtidig jeg, noe vi skal bli.

Er den personligheten vi har bare formet av arv og miljø, eller forholder det seg slik at det er beskjeder fra fremtiden som former oss.

[Bearchild]

Jeg tror vi i altfor høy grad tar sikte på å forklare hva arv og miljø betyr for den personligheten som former seg i hver enkelt av oss. Tenk om det er omvendt, at det er framtiden som former oss. Tenk om den du egentlig er, er en som står i framtiden et sted og venter på at du skal komme hjem, men som du ikke kan komme hjem til før du har funnet deg selv.

[Jeppski]

Siden du visstnok vet så mye om slik avansert fysikk, vet du sikkert også at dagens teorier forteller oss at det er umulig å sende informasjon raskere enn lyset. Da skulle man tro at det ville være umulig å sende informasjon tilbake i tid, siden det krever, som du selv sier, å sende noe raskere enn lyset.

Jeg vil også pirke litt på det du sier om å sende romskip i fremtiden. Astronauter som har vært lenge i romstasjoner beveger seg raskt nok til at den effekten faktisk kommer inn i bildet. Men det er ikke det jeg vil pirke på. Det jeg vil pirke på er bruken av ordet "fremtid" her. Selv om det er teknisk sant at hvis vi sender astronauter ut i verdensrommet veldig raskt så vil de oppleve tiden annerledes enn det vi vil. Men jeg mener at bruken av ordet "fremtid" bør unngås i denne situasjonen. Fremtid innebærer også at det er en fortid. Så når man hører om det å reise til fremtiden, vil man også helt naturlig koble det til det å reise til fortiden. Men i dette eksemplet vil det så vidt vi vet være umulig å reise tilbake til fortiden. Så når folk som ikke vet at det er umulig, får høre at det er mulig å reise til fremtiden, er det lett å bli begeistret siden man da tror man kan reise tilbake til fortiden. Men dette stemmer selvsagt ikke. Astronauter kan reise til fremtiden og se hva som har hendt med jorda, men de vil aldri kunne fortelle oss det. Jeg foreslår at du bruker tiden din på å oppfinne det ordet som beskriver denne fremtiden (hvor en reise tilbake er umulig) i stedet for å fundere på alt det andre. Inntil videre foreslår jeg at vi beskriver det som "fremtidsreisers samtid".

[UFO]

Dette med TID er spennende. Kanskje bare noe vi mennesker har funnet på.
Det er så mange teorier rundt dette, og en flom av dokumentarer på nettet som bare
gjør en enda mere confused.

Vår oppfattelse av tid er jo også interessant. Når vi gjør noe GØY så går tiden så ALT for fort.
Og ikke minst Vice versa.

[armageddon]

Siden du visstnok vet så mye om slik avansert fysikk, vet du sikkert også at dagens teorier forteller oss at det er umulig å sende informasjon raskere enn lyset. Da skulle man tro at det ville være umulig å sende informasjon tilbake i tid, siden det krever, som du selv sier, å sende noe raskere enn lyset.

Jeg vil også pirke litt på det du sier om å sende romskip i fremtiden. Astronauter som har vært lenge i romstasjoner beveger seg raskt nok til at den effekten faktisk kommer inn i bildet. Men det er ikke det jeg vil pirke på. Det jeg vil pirke på er bruken av ordet "fremtid" her. Selv om det er teknisk sant at hvis vi sender astronauter ut i verdensrommet veldig raskt så vil de oppleve tiden annerledes enn det vi vil. Men jeg mener at bruken av ordet "fremtid" bør unngås i denne situasjonen. Fremtid innebærer også at det er en fortid. Så når man hører om det å reise til fremtiden, vil man også helt naturlig koble det til det å reise til fortiden. Men i dette eksemplet vil det så vidt vi vet være umulig å reise tilbake til fortiden. Så når folk som ikke vet at det er umulig, får høre at det er mulig å reise til fremtiden, er det lett å bli begeistret siden man da tror man kan reise tilbake til fortiden. Men dette stemmer selvsagt ikke. Astronauter kan reise til fremtiden og se hva som har hendt med jorda, men de vil aldri kunne fortelle oss det. Jeg foreslår at du bruker tiden din på å oppfinne det ordet som beskriver denne fremtiden (hvor en reise tilbake er umulig) i stedet for å fundere på alt det andre. Inntil videre foreslår jeg at vi beskriver det som "fremtidsreisers samtid".

Først vil jeg takke deg for et vel gjennomtenkt svar.

Jeg tror at menneskeheten nå står foran det største paradigmeskifte noensinne. Å tro at det er umulig å sende informasjon til fortiden gjennom partikler som går forterer enn lyset, kan lett bli som å bli stående på startstreken når de andre løper. Hva vet vi egentlig i dag? Jeg vil påstå; svært lite. Men det finnes tegn i tiden som antyder at det finnes mer mellom himmel og jord enn..... . Ta for eksempel det italienske forskerteamet som i samarbeid med CERN i 2011 fant at neutrioner som ble sendt fra et sted til et annet gikk 60 nanosekunder raskere enn lyset? Eksperimentet er ikke blitt bevist på noe vis, og forskerteamet ba om hjelp fra forskere i hele verden til å overprøve eksperimentet.

Dagens teknologi er ikke i stand til å konstruere romskip som kan akselerer opp mot lyshastigheten, men i det paradigmeskifte vi nå er inne i er det ikke umulig at vi ikke er så alt for langt unna. Men jeg er egentlig ikke så opptatt av det spørsmålet som dreier seg om fysiske reiser til fremtiden. Den teknologien hører fremtiden til og innebærer muligheten til å besøke andre solsystem, og i videste forstand; til å besøke andre galakser. Jeg er mer opptatt av å forske i det "romskipet", den tidsmaskinen, vi går rundt og bærer på, hjernen. Her har vi visst mer enn nok å forske i når det gjelder oppfattelsen av tid.

[armageddon]

Til Bearchild.

"Det er meget nedslående å leve i en tid da det er lettere å sprenge et atom enn en fordom."
A. Einstein.

[Bearchild]

Til Bearchild.

"Det er meget nedslående å leve i en tid da det er lettere å sprenge et atom enn en fordom."
A. Einstein.

[armageddon]

Til Bearchild.

"Det er meget nedslående å leve i en tid da det er lettere å sprenge et atom enn en fordom."
A. Einstein.

Da møtes vi på halvveien, B. Kanskje på tide med en fredspipe?

[ludoburgero]

Om ikke fysisk, så tror jeg vi reiser et stort sprang inn i fremtiden veldig ofte.

Det er, blant annet, ved å forestille oss hvordan ting skal bli, forberede oss, planlegge, visualisere, sette oss ambisjoner og delta i konstruktive aktiviteter som inspirerer og motiverer andre.
Altså bærekraftig arbeid og slikt, noe som gir en ringeffekt som fører til noe annet.

På et eller annet plan tror jeg vi alle derfor også er litt "klarsynte", slik at vi på et dypere plan vet hvor veien leder hen, og mange ganger uten at vi særlig går inn for noe heller.

[Isan]

Om ikke fysisk, så tror jeg vi reiser et stort sprang inn i fremtiden veldig ofte.

Det er, blant annet, ved å forestille oss hvordan ting skal bli, forberede oss, planlegge, visualisere, sette oss ambisjoner og delta i konstruktive aktiviteter som inspirerer og motiverer andre.
Altså bærekraftig arbeid og slikt, noe som gir en ringeffekt som fører til noe annet.

Det var forsåvidt en ganske all right måte å si det på :like

[armageddon]

"Isan"][quote

Det var forsåvidt en ganske all right måte å si det på :like

For så vidt greit, ja, men kanskje litt tørt tatt i betraktning tematittel, men la gå......

[Isan]

Er faktisk ikke enig i at det Ludo sa der, var så tørt. Syns det var en bra vinkling. Spesielt fint at den vinklingen ble med blant de betraktningene, som ellers er gjort i tråden.

[Bearchild]

Men jeg er egentlig ikke så opptatt av det spørsmålet som dreier seg om fysiske reiser til fremtiden. Den teknologien hører fremtiden til og innebærer muligheten til å besøke andre solsystem, og i videste forstand; til å besøke andre galakser. Jeg er mer opptatt av å forske i det "romskipet", den tidsmaskinen, vi går rundt og bærer på, hjernen. Her har vi visst mer enn nok å forske i når det gjelder oppfattelsen av tid.

Hvordan får du dette til å samsvare med tematittel og hva gjør dette mindre tørt enn andres innspill?