Religion & livssyn ⇒ Oppdragelse og etikk.

[Bearchild]

Igjen; hvorfor er du så opptatt av regler/ "bud"? Vi er vel mange som kunne ønsket oss en fasit på livet, men historien har vel vist at det ikke finnes. Ihvertfall når det kommer til barneoppdragelse.

For å bruke eksempelet ditt om å servere barnet til sist.. hva om du hadde 6- 7 unger. Hadde du rullert på rekkefølgen av serveringen? Og hadde det vært en selvfølge at alle barna endte opp med å synes dette var en grei ordning?

Problemet med "fasiter" er at de sjelden eller aldri passer til alle.

[jeditrond]

De tre barnebud.

1. Barnet skal du oppdra uten fysisk avstraffelse.
2. Barnet skal du gi ubetinget kjærlighet.
3. Barnet skal du lære å gi mer til sin neste enn til seg selv.

Hva innebærer en slik oppdragelse? Risikerer man å elske dette mennesket man har fått ansvaret for, i hjel? Eller vil det resultere i et lykkelig menneske som går forelsket i livet, gjennom livet?

Hvorfor akkurat bud? Det ordet har en sterk religiøs bismak.

Jeg er enig i de to første som greie regler å bruke i oppdragelse av barnet, men det siste er jeg ikke enig i. Som andre har påpekt før meg, å elske andre mer enn seg selv, kan føre til at man blir overkjørt og rett og slett tatt for gitt.

Om et menneske som oppdras slik blir mer lykkelig enn andre kan jeg ikke uttale meg om da jeg kun kjenner barn som har fått ubetinget kjærlighet i oppveksten kombinert med grensesetting.

[Lilja]

For meg blir det helt feil å skulle lære barna mine å elske dem rundt seg (altså meg selv) høyere enn seg selv. Jeg ville aldri be barna mine sette meg foran seg selv.

Vel og bra å lære barna sine raushet, omtenksomhet, empati, høflighet osv. Men man kan fint ha disse egenskapene uten å gå på akkord med seg selv og egen integritet!

[Borte..]

Vel og bra å lære barna sine raushet, omtenksomhet, empati, høflighet osv. Men man kan fint ha disse egenskapene uten å gå på akkord med seg selv og egen integritet!

Det er slik jeg har oppdratt meg selv også! Jeg føler jeg har alle de egenskapene inntakt og likevel annser meg selv som en likeverdig og ikke under alle andre.

Den logikken med å elske alle andre mer enn seg selv, klarer jeg bare ikke å gripe hodet mitt rundt.

[armageddon]

Jeg hadde aldri foreslått en slik ekstrem barneoppdragelse som det er å lære barna å gi mer til sin neste enn til seg selv hvis det ikke var fordi jeg har prøvekjørt det på mitt eget barn med et strålende resultat. Selvsagt tok jeg en sjanse og alle de motargumentene jeg finner i tilbakemeldingene her i tråden, dem hadde jeg fra slektninger, venner og andre på den tiden. Med andre mener jeg faktisk hele Norge. På syttitallet startet jeg en diskusjon i en av lokalavisene om spørsmålet og den diskusjonen om barneoppdragelse spredte seg til hele nasjonen. Den varte i mange år.
Et av budene, om ikke å oppdra barna med fysisk avstraffelse, ble mest diskutert og her viste det seg at motargumentet gikk på at en selv hadde fått juling av foreldrene og det hadde ikke hindret en i å bli et godt menneske likevel. Mitt svar var; og likevel så går verden til helvete i vold?

[Lilja]

Du har ett barn? Og du mener at metoden din fungerte på dette ene barnet, dermed tror du den er den rette for hele verden?

Har du noen gang spurt forsøkskaninen selv hva hun mener om metodene dine? Jeg mener, sånn ordentlig bedt om et ærlig svar, hvor hun forteller sannheten og ikke det hun tror du vil høre fordi hun setter deg foran seg selv?


Og før du buser ut med at jeg mistenkeliggjør deg og er skeptisk og den tiraden du pleier å svare med, ønsker jeg at du leser spørsmålene mine en gang til og prøver å gi meg et skikkelig svar.

Du kaller dine egne metoder "ekstrem barneoppdragelse" og sier du har "prøvekjørt" den på eget barn. Når du i tillegg legger det fram som om du har funnet Sannheten TM må du atter en gang tåle å få motsvar.

[Terra]

Til trådstarter: Det er en tanke som slår meg. Vil du at barnet ditt skal elske deg mer enn seg selv?
Jeg tror de fleste vil at barna skal være glad i seg selv, og i dem, men ikke mer glad i foreldrene enn seg selv. Like mye er vel bedre? Jeg tror at for de fleste ville det føles litt merkelig om barna deres var mer glad i dem enn seg selv.

Men selvfølgelig, hvilken mor eller far ville vel ikke ofre sitt liv for å redde sitt avkom? Men det blir noe helt annet enn barneoppdragelse. Det er ikke noe man har lært, det er den kjærligheten vi har inne i oss som er så sterk for dem vi er så glade i at vi gjør slikt.

Bruk av fysisk avstraffelse er vel heldigvis på vei ut nå, det var nok mer populært da sånn som du forteller. Husker fler av mine venninner ble slått hjemme og var redde for å komme for sent hjem osv. Det var vondt å vite.

[Lilja]

Fysisk avstraffelse er forbudt ved lov, så akkurat det punktet burde være en selvfølge, ikke noe man må bestemme seg for.

Jeg lurer litt på hva slags holdninger som ligger i bunn når man velger å kalle ubetinget kjærlighet og mangel på fysisk avstraffelse for ekstrem oppdragelse.
Jeg er sterkt uenig i det tredje "budet" (som nevnt) men de to andre faller helt naturlig for de fleste foreldre.

[Bearchild]

Jeg hadde aldri foreslått en slik ekstrem barneoppdragelse som det er å lære barna å gi mer til sin neste enn til seg selv hvis det ikke var fordi jeg har prøvekjørt det på mitt eget barn med et strålende resultat. Selvsagt tok jeg en sjanse og alle de motargumentene jeg finner i tilbakemeldingene her i tråden, dem hadde jeg fra slektninger, venner og andre på den tiden. Med andre mener jeg faktisk hele Norge. På syttitallet startet jeg en diskusjon i en av lokalavisene om spørsmålet og den diskusjonen om barneoppdragelse spredte seg til hele nasjonen. Den varte i mange år.
Et av budene, om ikke å oppdra barna med fysisk avstraffelse, ble mest diskutert og her viste det seg at motargumentet gikk på at en selv hadde fått juling av foreldrene og det hadde ikke hindret en i å bli et godt menneske likevel. Mitt svar var; og likevel så går verden til helvete i vold?

Aha, så det var du som sto bak revolusjonen om "fri oppdragelse" eller? Det var din idè å fjerne seg fra den gammeldagse avstraffelsesmetoden? Den diskusjonen startet nok lenge før du tok tak i den.

[armageddon]

Jeg hadde aldri foreslått en slik ekstrem barneoppdragelse som det er å lære barna å gi mer til sin neste enn til seg selv hvis det ikke var fordi jeg har prøvekjørt det på mitt eget barn med et strålende resultat. Selvsagt tok jeg en sjanse og alle de motargumentene jeg finner i tilbakemeldingene her i tråden, dem hadde jeg fra slektninger, venner og andre på den tiden. Med andre mener jeg faktisk hele Norge. På syttitallet startet jeg en diskusjon i en av lokalavisene om spørsmålet og den diskusjonen om barneoppdragelse spredte seg til hele nasjonen. Den varte i mange år.
Et av budene, om ikke å oppdra barna med fysisk avstraffelse, ble mest diskutert og her viste det seg at motargumentet gikk på at en selv hadde fått juling av foreldrene og det hadde ikke hindret en i å bli et godt menneske likevel. Mitt svar var; og likevel så går verden til helvete i vold?

Aha, så det var du som sto bak revolusjonen om "fri oppdragelse" eller? Det var din idè å fjerne seg fra den gammeldagse avstraffelsesmetoden? Den diskusjonen startet nok lenge før du tok tak i den.

Hvordan får du det til, at jeg startet noe som helst? Jeg skrev at jeg startet en debatt om barneoppdragelse i en av lokalavisene og at den spredte seg til hele nasjonen og varte i flere år. Om den debatten startet eller bidrog til å fjerne "den gammeldagse avstraffelsesmetoden", og kanskje også at vi fikk en lov mot fysisk avstraffelse, kan jeg jo bare drømme om.

[Bearchild]

Nemlig, du startet en debatt som spredte seg til hele nasjonen..
Du fikk det til å høres ut som om denne nasjonale debatten skyldtes ditt innlegg i en lokalavis. Men jeg ser at det kan mistolkes. Uansett startet denne debatten langt tidligere, allerede før krigen ble det gitt ut bok om emnet og diskusjonene krysset flere landegrenser om enn litt mer "skjult" mtp den tids medier.


Men håper du tar deg tid til å svare på følgende:

Du har ett barn? Og du mener at metoden din fungerte på dette ene barnet, dermed tror du den er den rette for hele verden?

[armageddon]

Men håper du tar deg tid til å svare på følgende:

Du har ett barn? Og du mener at metoden din fungerte på dette ene barnet, dermed tror du den er den rette for hele verden? [/

Jeg tror på det ja, og jeg trodde det så sterkt at jeg begynte med mitt eget barn. Er dette en tanke som er ny i forbindelse med barneoppdragelse; ja, er det en ny tanke som er den rette for verden? ; se, det vil kun tiden vise. Gud skal vite at mennesket bør tenke nytt. Det er bare å snu seg rundt og se den store elendigheten.

[Borte..]

Men håper du tar deg tid til å svare på følgende:

Du har ett barn? Og du mener at metoden din fungerte på dette ene barnet, dermed tror du den er den rette for hele verden?

Jeg tror på det ja, og jeg trodde det så sterkt at jeg begynte med mitt eget barn. Er dette en tanke som er ny i forbindelse med barneoppdragelse; ja, er det en ny tanke som er den rette for verden? ; se, det vil kun tiden vise. Gud skal vite at mennesket bør tenke nytt. Det er bare å snu seg rundt og se den store elendigheten.

Se der ja. Nok en person som tror at han sitter på sannheten.

Dette lurer jeg også på:

Til trådstarter: Det er en tanke som slår meg. Vil du at barnet ditt skal elske deg mer enn seg selv?

EDIT: Armageddon, hvordan siterer du folk egentlig? Jeg brukte en evighet nå på å rette opp i innlegget, for det ville ikke siteres skikkelig der det skulle siteres. Det virker som om du siterer midt i et sitert innlegg.