Religion & livssyn ⇒ Oppdragelse og etikk.

[Slettet_Fighteren]

Kjærligheten er god, men den er ikke alt.
Slutt med den subtile jesus-propagandaen din!


Kommer her og serverer oss 2 logiske "bud"(som du kaller dem) og prøver å presse inn det tredje budet
som tilfeldigvis er Jesus sitt bud som går utpå å la seg bli rumpekjørt av et lokomotiv.

Jeg er ikke imponert MISTER ARMA..

[Bearchild]

De tre barnebud.

1. Barnet skal du oppdra uten fysisk avstraffelse.
2. Barnet skal du gi ubetinget kjærlighet.
3. Barnet skal du lære å gi mer til sin neste enn til seg selv.

Hva innebærer en slik oppdragelse? Risikerer man å elske dette mennesket man har fått ansvaret for, i hjel? Eller vil det resultere i et lykkelig menneske som går forelsket i livet, gjennom livet?

Å gjøre seg noen tanker om hvordan man ønsker å oppdra et barn og å ha noen retningslinjer er sikkert ikke dumt, men å begynne å følge "bud for oppdragelse" høres ikke særlig matnyttig ut. Skal man liksom godta psykisk avstraffelse fordi oppdragelsesbudene ikke sier at det er galt?

Jeg tror man kommer langt med sunn fornuft (og kjærlighet) og ser ikke behovet for regler- eller "bud" som uansett bare tolkes til avsenders eget beste. Som alt annet.

[Fero]

Ja, jeg vet at tanken er kontroversiell og provoserende, men jeg tenker at nye tanker må nå få luft for det går så fort den gale veien for menneskeheten på grunn av egoismens herjinger.

Mener du at om man ikke elsker sin neste høyere enn seg selv, så er man egoistisk? Uansett, krasjer ikke dette litt med "elsk din neste som deg selv", som det virket som om du var enig i i en annen tråd? Da er det vel ikke nødvendig å plutselig skulle elske sine neste mer enn seg selv?

Nå vet jeg ikke om du har barn, men uavhengig av dét, kan du gi noen eksempler på dette i praksis? Når elsker man sin neste nok, og hvordan fungerer dette i praksis? Hva er grunntanken (når den er) omgjort til handling?

[armageddon]

De tre barnebud.

1. Barnet skal du oppdra uten fysisk avstraffelse.
2. Barnet skal du gi ubetinget kjærlighet.
3. Barnet skal du lære å gi mer til sin neste enn til seg selv.

Hva innebærer en slik oppdragelse? Risikerer man å elske dette mennesket man har fått ansvaret for, i hjel? Eller vil det resultere i et lykkelig menneske som går forelsket i livet, gjennom livet?

Å gjøre seg noen tanker om hvordan man ønsker å oppdra et barn og å ha noen retningslinjer er sikkert ikke dumt, men å begynne å følge "bud for oppdragelse" høres ikke særlig matnyttig ut. Skal man liksom godta psykisk avstraffelse fordi oppdragelsesbudene ikke sier at det er galt?

Jeg tror man kommer langt med sunn fornuft (og kjærlighet) og ser ikke behovet for regler- eller "bud" som uansett bare tolkes til avsenders eget beste. Som alt annet.

Jeg takker for den kommentaren, Bearchild, og som alltid kommer du med vennlige irettesettelser (der de er nødvendig).

Jeg har lenge lurt på om bud 1. hadde blitt mer forståelig om jeg hadde tatt med; psykisk. Nå er jeg ikke lenger i tvil om det. Fra nå av heter det;.........uten fysisk eller psykisk avstraffelse.

[armageddon]

Kjærligheten er god, men den er ikke alt.
Slutt med den subtile jesus-propagandaen din!


Kommer her og serverer oss 2 logiske "bud"(som du kaller dem) og prøver å presse inn det tredje budet
som tilfeldigvis er Jesus sitt bud som går utpå å la seg bli rumpekjørt av et lokomotiv.

Jeg er ikke imponert MISTER ARMA.. [/quote

]


Subtil Jesus-propaganda? Greit, da får jeg sette det på plass så ingen skal misforstå. JESUS ER MIN STØRSTE KJÆRLIGHET!!!!!!! Er det mindre subtilt nå, F?

Når det gjelder din uttalelse om at å følge det tredje budet er det samme som å la seg bli rumpekjørt av et lokomotiv, så må jeg spørre; kan du dokumentere det?

At du ikke er imponert av meg er sikkert en av mine minste bekymringer.

[Bearchild]

Jeg skjønner ikke hvorfor du er så opptatt av å lage nye bud. Strengt tatt er det ikke noe nytt det du kommer med heller, fysisk avstraffelse er forbudt ved lov. Kjærlighetsgreia sier seg i grunn helt av seg selv og hvilke verdier vi ønsker å gi barna i form av nestekjærlighet er forsåvidt også ganske opplagte.

[armageddon]

"Fero"]

Ja, jeg vet at tanken er kontroversiell og provoserende, men jeg tenker at nye tanker må nå få luft for det går så fort den gale veien for menneskeheten på grunn av egoismens herjinger.

Mener du at om man ikke elsker sin neste høyere enn seg selv, så er man egoistisk? Uansett, krasjer ikke dette litt med "elsk din neste som deg selv", som det virket som om du var enig i i en annen tråd? Da er det vel ikke nødvendig å plutselig skulle elske sine neste mer enn seg selv?

Nå vet jeg ikke om du har barn, men uavhengig av dét, kan du gi noen eksempler på dette i praksis? Når elsker man sin neste nok, og hvordan fungerer dette i praksis? Hva er grunntanken (når den er) omgjort til handling?

Jeg har ett barn som jeg har oppdratt etter de tre barnebud, og uten å kunne vite om hun hadde blitt som hun er blitt uten den oppdragelsen, så må jeg si at hun er blitt en høyst oppegående dame som eier og drifter flere firma, er høyt elsket blant sine mange venner og ikke minst; er en som setter stor pris på sine foreldre. Jeg kan fortelle at det manglet ikke på advarsler fra våre venner og slektninger under oppveksten når de så hvordan vi oppdro henne. Det gikk mest på at hun kunne risikere å bli bortskjemt. Begrepet bortskjemt er veldig negativt ladet, for det er underforstått at du kan ødelegge barnet. Men vi kom oss gjennom stormen og vi landet trygt.

I praksis verner de to første budene den risikoen som ligger i det tredje, men hvis jeg skal gi deg ett av mange eksempel på praktiseringen, så må det bli som følger.

Fordi jeg arbeidet hjemme var det vanlig at hun tok venner med seg til middag etter skolen. Det tok en stund før hun godtok det at jeg konsekvent serverte henne sist. På den måten måtte hun arbeide med seg selv om jeg elsket henne mindre enn de andre. Hun forstod til slutt at det var fordi jeg elsket henne så høyt at jeg lærte henne å ta hensyn til de andre først, så seg selv. Og den respekten hun i dag nyter blant sine venner er ekte og kommer fra hjertene deres fordi hun setter dem før seg selv.

[Lilja]

Det er normalt å servere gjester først. Det har med høflighet å gjøre, ikke kjærlighet

[armageddon]

Det er normalt å servee gjester først. Det har med høflighet å gjøre, ikke kjærlighet

Fero bad om et praktisk eksempel. Jeg ga henne ett av mange. Ja, det har med vanlig høflighet å gjøre, men å utelukke at det handler om oppdragelse i kjærlighet til andre enn seg selv, blir galt.

[Slettet_Fighteren]

Subtil Jesus-propaganda? Greit, da får jeg sette det på plass så ingen skal misforstå. JESUS ER MIN STØRSTE KJÆRLIGHET!!!!!!! Er det mindre subtilt nå, F?

Din forkjærlighet for Jesus har alltid vært krystallklar.
Men nå var det ikke det jeg pratet om.

Når det gjelder din uttalelse om at å følge det tredje budet er det samme som å la seg bli rumpekjørt av et lokomotiv, så må jeg spørre; kan du dokumentere det?

Dokumentasjon tja,
Vi har vel alle engang her i livet uavhengig av Jesus satt oss selv til side for et annet menneske og tabbet oss ut på det.
Fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me.

Husker du ikke den snille gutten i klassen som alltid var så snill og lånte bort en 10kroning her og en 20kroning der og til slutt ikke hadde nok peng til sin egen lunsj
mens alle som lånte penger av han stod med ryggen til han nå og gomlet og koste seg.

"ei kompis har du 10 kroner jeg kan låne eller, du får imorra! vi er venner ikke sant eller hva???"

Jeg fikk alltid så vondt hvordan de utnyttet godheten hans.
Det var ikke det at han var redd, men bare snill og ville ikke skuffe folk.
Satte seg selv alltid til side, men det ble ALDRI satt pris på av noen.
(og sjeldent betalte noen tilbake... fordi de visste han ikke ville mase)

At du ikke er imponert av meg er sikkert en av mine minste bekymringer.

Jada, slapp av, jeg er nok mer klar over dine bekymringer enn du aner.

[armageddon]

Subtil Jesus-propaganda? Greit, da får jeg sette det på plass så ingen skal misforstå. JESUS ER MIN STØRSTE KJÆRLIGHET!!!!!!! Er det mindre subtilt nå, F?

Din forkjærlighet for Jesus har alltid vært krystallklar.
Men nå var det ikke det jeg pratet om.

Når det gjelder din uttalelse om at å følge det tredje budet er det samme som å la seg bli rumpekjørt av et lokomotiv, så må jeg spørre; kan du dokumentere det?

Dokumentasjon tja,
Vi har vel alle engang her i livet uavhengig av Jesus satt oss selv til side for et annet menneske og tabbet oss ut på det.
Fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me.

Husker du ikke den snille gutten i klassen som alltid var så snill og lånte bort en 10kroning her og en 20kroning der og til slutt ikke hadde nok peng til sin egen lunsj
mens alle som lånte penger av han stod med ryggen til han nå og gomlet og koste seg.

"ei kompis har du 10 kroner jeg kan låne eller, du får imorra! vi er venner ikke sant eller hva???"

Jeg fikk alltid så vondt hvordan de utnyttet godheten hans.
Det var ikke det at han var redd, men bare snill og ville ikke skuffe folk.
Satte seg selv alltid til side, men det ble ALDRI satt pris på av noen.
(og sjeldent betalte noen tilbake... fordi de visste han ikke ville mase)

At du ikke er imponert av meg er sikkert en av mine minste bekymringer.

Jada, slapp av, jeg er nok mer klar over dine bekymringer enn du aner.

Du er overhodet ikke klar over mine bekymringer, og når det gjelder dokumentasjonen din så er den verdiløs når det ikke finnes en konklusjon på hvordan det ellers gikk i livet til gutten.

[Slettet_Fighteren]

og når det gjelder dokumentasjonen din så er den verdiløs når det ikke finnes en konklusjon på hvordan det ellers gikk i livet til gutten.

DPS.

Edit:
Men det har uansett ikke en relevanse.
Du spurte om jeg kunne dokumentere at det tredje budet fører til at man blir rumpekjørt av et lokomotiv og det har jeg gjort.

[armageddon]

og når det gjelder dokumentasjonen din så er den verdiløs når det ikke finnes en konklusjon på hvordan det ellers gikk i livet til gutten.

DPS.

Edit:
Men det har uansett ikke en relevanse.
Du spurte om jeg kunne dokumentere at det tredje budet fører til at man blir rumpekjørt av et lokomotiv og det har jeg gjort.

Greit, og lenger kommer vi ikke der. Men når det gjelder mine bekymringer som du er mer klar over enn jeg selv aner?

[Slettet_Fighteren]

Men når det gjelder mine bekymringer som du er mer klar over enn jeg selv aner?

Ja hva med dem?
Du virket veldig bestemt på at jeg overhodet ikke er klar over dine bekymringer.
Og det respekterer jeg.


Jeg beklager uansett hvis du føler deg fornærmet over mitt syn på det tredje budet, men jeg synes det er rart at du ikke forstår mitt syn
når mitt syn er et resultat av at det er for mange egoister i vårt samfunn til at det vil lønne seg å følge det tredje bud da man mest sannsynlig vil risikere å bli brukt på en eller annen måte, selv som voksen i arbeidslivet.

Det virker som du tror at folk ikke har samvittighet til å utnytte snille mennesker.
Folk er fucka, de er som beist. Fatter ikke at du tørr å gi dem tillit, men lykke til, jeg ønsker deg og dine det beste og det mener jeg.

Edit: jeg måtte bare rette på en ting, jeg skrev "de er som dyr, men jeg mente "de er som beist".

[armageddon]

Men når det gjelder mine bekymringer som du er mer klar over enn jeg selv aner?

Ja hva med dem?
Du virket veldig bestemt på at jeg overhodet ikke er klar over dine bekymringer.
Og det respekterer jeg.


Jeg beklager uansett hvis du føler deg fornærmet over mitt syn på det tredje budet, men jeg synes det er rart at du ikke forstår mitt syn
når mitt syn er et resultat av at det er for mange egoister i vårt samfunn til at det vil lønne seg å følge det tredje bud da man mest sannsynlig vil risikere å bli brukt på en eller annen måte, selv som voksen i arbeidslivet.

Det virker som du tror at folk ikke har samvittighet til å utnytte snille mennesker.
Folk er fucka, de er som dyr. Fatter ikke at du tørr å gi dem tillit, men lykke til, jeg ønsker deg og dine det beste og det mener jeg.

Jeg takker og bukker for en intens, tøff og direkte diskusjon.