He, he, jeg holder meg nok til kattegudinnen inntil videre, det er mye ved henne dere ikke ser/opplever fordi det ikke relaterer direkte til emnet for denne tråden
Men hun har hjulpet meg under flere husrenser, ved å enten gi meg ekstra energi når jeg blir noe slitt ut av å forsøke å balansere det å beskytte husets beboere mot å få over en eller flere lett gjenstridige ånder. Andre ganger har hun sørget for beskyttelse av beboerne mens jeg gjør mitt og i ett tilfelle har hun "arrestert" en ånd i påvente at jeg skulle få tid til å ta meg av ham. Denne ånden mente Bast var en som kunne komme til å plage barna i huset, noe hun tar som en alvorlig forbrytelse all den tid hun jo er barnas høye beskytter også.
Og en sinna kattegudinne er ikke til å spøke med om man er et gjenferd, dette sto med ryggen mot veggen og Basts sverd mot strupen, mens hun ventet på at jeg skulle gjøre meg ferdig med det andre gjenferdet på stedet.
Når det gjelder kjærligheten og hennes fysiske jeg så skjønner jeg utålmodigheten deres all den tid hun annonserte i fjor en gang at hun nå skulle komme enten jeg ville eller ei og at det var "snart". Jeg har for lengst lært meg at ånderikets snart har en noe mer bred definisjon av snart enn det vi har. En faktor som også må tas med er damens egenutvikling innenfor det paranormale, det tar tid å venne seg til at ens hovedhjelper er selveste kattegudinnen og for min del har det tatt litt tid å venne seg til jeg skal møte vedkommende. Dermed har vi hatt litt å henge fingrene i hver for oss antar jeg
Denne tråden ble jo heller ikke startet for å trekke henne til meg egentlig, mer for å informere dere andre om egne opplevelser ifm. den kommende kjærligheten og kanskje få til en diskusjon om hvordan det er å leve med hjelpere på denne måten og om hvordan hjelpere viser seg for hver enkelt f.eks. Det sistnevnte har vel druknet en del i poster av arten "kommer hun snart eller?", sånn sett har prosjektet jeg ble pushet til å sette i gang av Bast og Anubis ikke helt lykkes ennå