Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drømmen; en uoppdaget sans?

[armageddon]

Er drømmen en sans på lik linje med de andre sansene? Er den også den største av sansene fordi den gir oss muligheter til å se inn i framtiden? Er den et tredje øye som kan brukes til å fremme det gode og avverge det onde som skal skje?

[jeditrond]

Nei, tror ikke drømmer er en paranormal sans som sådan. Derimot er det visst enklere for ånder å kontakte oss i drømmer siden bevisstheten da er nærmere deres frekvens Om den er den største av sansene pga. fremtidssyn? Hmm.... det blir en smakssak tror jeg, fremtidssyner kan jo komme i våken tilstand også

Hva mener du med avverge det onde?

[Svartepus]

Jeg ser ikke på drømmer som en egen sans nei, og dermed heller ikke den største av sansene. Den sjette sans, evnen til å se/høre/føle mer enn de andre sansene kan oppfatte, dekker både i våken tilstand og i drømmer. For noen kan imidlertid den sjette sansen slå sterkere inn i drømme fordi de stenger evnen litt av i våken tilstand, og da kan det kanskje virke som at drømmene er en egen paranormal sans.

Alt det du skriver om drømmer kan jo gjøres i våken tilstand også. Mange ser fremtiden som visjoner i våken tilstand og kan ut i fra det velge å handle (eller ikke) på en valgt måte. Drømmer er jo i så måte ikke unike. Faktisk kan man velge å forme fremtiden sin i stor grad uten drømmer også, det er jo bare å bestemme seg for et mål og gjøre alt man kan for å nå dit.

[armageddon]

Nei, tror ikke drømmer er en paranormal sans som sådan. Derimot er det visst enklere for ånder å kontakte oss i drømmer siden bevisstheten da er nærmere deres frekvens Om den er den største av sansene pga. fremtidssyn? Hmm.... det blir en smakssak tror jeg, fremtidssyner kan jo komme i våken tilstand også

Hva mener du med avverge det onde?

Skal jeg vise til et eksempel vil jeg trekke fram historien fra Bibelen hvor Josef tyder Farao sin drøm om syv fete og syv magre kyr som steg opp fra Nilen. De syv magre spiste opp de syv fete og Josef tydet drømmen dithen at det ville komme syv fete år og syv år med hungersnød. Farao fylte kamrene sine med mat til folket i de syv fete årene, og dette levde de på da de syv år med hungersnød kom, for årene ble som Josef tydet fra drømmen.

[xyrea]

Nei, tror ikke drømmer er en paranormal sans som sådan. Derimot er det visst enklere for ånder å kontakte oss i drømmer siden bevisstheten da er nærmere deres frekvens Om den er den største av sansene pga. fremtidssyn? Hmm.... det blir en smakssak tror jeg, fremtidssyner kan jo komme i våken tilstand også

Hva mener du med avverge det onde?

Skal jeg vise til et eksempel vil jeg trekke fram historien fra Bibelen hvor Josef tyder Farao sin drøm om syv fete og syv magre kyr som steg opp fra Nilen. De syv magre spiste opp de syv fete og Josef tydet drømmen dithen at det ville komme syv fete år og syv år med hungersnød. Farao fylte kamrene sine med mat til folket i de syv fete årene, og dette levde de på da de syv år med hungersnød kom, for årene ble som Josef tydet fra drømmen.

Dette høres da ekstremt tungvint ut, jeg regner med at man visste like mye da som nå om værsykluser og lignende, og at alle med 2 gram praktisk sans hadde matlagre nettopp på grunn av serier med gode og dårlige år. Men her trenger man altså en drøm og noen andre til å tolke den, for å komme i nærheten av det som må ha være sunn fornuft da som nå? Eventuelt har noen skrytt på seg å ha avverget ting i ettertid, jeg stoler ikke helt på den der kilden din, for å si det mildt. Jeg skjønner hva du mener med å bruke drømmer til å avverge ting, jeg bare synes ikke dette var et bra eksempel.

En annen ting, man vet mye mer enn man vet om bevisst.. er det ikke typisk å drømme ting man egentlig har skjønt, men ikke er bevisst enda? Eller ting man fortrenger fordi man ikke vil innse det, som kommer tilbake for å plage en. Kan man si at dette er sanndrømt, fordi det stemmer, eller er det bare ting en likevel visste om?

Og nei, jeg tror heller ikke drømmer er en sans. Jeg tror de kan være mye rart, men det er ikke en helt klar grense mellom å drømme og å være våken, og man kan se jævlig mye rart i våken tilstand også. Kanskje du burde prøve å utforske ting som astralreiser eller meditasjon?

[jeditrond]

Nei, tror ikke drømmer er en paranormal sans som sådan. Derimot er det visst enklere for ånder å kontakte oss i drømmer siden bevisstheten da er nærmere deres frekvens Om den er den største av sansene pga. fremtidssyn? Hmm.... det blir en smakssak tror jeg, fremtidssyner kan jo komme i våken tilstand også

Hva mener du med avverge det onde?

Skal jeg vise til et eksempel vil jeg trekke fram historien fra Bibelen hvor Josef tyder Farao sin drøm om syv fete og syv magre kyr som steg opp fra Nilen. De syv magre spiste opp de syv fete og Josef tydet drømmen dithen at det ville komme syv fete år og syv år med hungersnød. Farao fylte kamrene sine med mat til folket i de syv fete årene, og dette levde de på da de syv år med hungersnød kom, for årene ble som Josef tydet fra drømmen.

Ehm..... skriftene som denne boka er basert på er ikke stort eldre enn 3000 år, egypterne hadde kornkammer lenge før dette. Så de trengte dermed ikke denne Josef til å fortelle seg at det var lurt å legge av korn til dårligere tider skulle jeg tro

[armageddon]

Kanskje du burde prøve å utforske ting som astralreiser eller meditasjon?

Jeg forsker i drømmen og det i seg selv åpner for meg en merkverdig men vidunderlig verden. Blant annet får jeg lese andres tanker og det gjelder for de tankene som tenkes i nuet, og de tanker som skal tenkes i dagevis etter at jeg har drømt dem. Jeg skal ta et konkret eksempel, og det er et eksempel som underbygger min tro på at ved å lytte til drømmen kan man fremme det gode og avverge det onde.

Jeg våkner om morgenen og lister meg ut av soverommet for å skrive ned nattens drømmer. Jeg får et glimt av min kone dypt ned i dynehavet når jeg passerer henne på min vei ut, og jeg tenker sørgmodige tanker. Hvorfor?

I drømmen ligger jeg på hennes side i sengen. Jeg ser på meg selv og tenker lenge på det livet vi så langt har hatt sammen, hennes tanker vel og merke.

Lenger kan jeg ikke gå i fortsettelsen av drømmen for det blir for personlig, men alle ekteskap har nok sine opp og nedturer. Det beste er nok å snakke ut om ting som trenger å få luft, men ikke alle er så flink til det. Dermed kan mye bli usagt. Men så mye kan jeg si om drømmen at jeg fikk ta del i hennes innerste tanker om meg, noe som løste problemer vi hadde slitt med i vårt forhold. Jeg fortalte henne ikke i ettertid hva jeg hadde drømt, men i stedet rettet jeg opp det som hun slet med ved å gi henne svar uten at hun hadde spurt.

[armageddon]

="Svartepus"]Jeg ser ikke på drømmer som en egen sans nei, og dermed heller ikke den største av sansene. Den sjette sans, evnen til å se/høre/føle mer enn de andre sansene kan oppfatte, dekker både i våken tilstand og i drømmer.

Hvorfor jeg stiller spørsmål om drømmen kan rangeres på førsteplass er fordi den er så tilstedeværende. Den som vil kan besøke drømmen og selv bestemme hvor mye en for eksempel vil forske i den og for den saks skyld gjøre kontrollerte eksperimenter.

[xyrea]

Jeg tror det er litt forvirring om hva man mener med 'sanndrøm' her.. den vanligste betydningen jeg har hørt er at man enten drømmer om en sitasjon man gjenkjenner når man våkner (drømmer at det går bra på eksamen i neste uke, for eksempel) eller at man først innser at man har drømt det når situasjonen begynner å gjenta seg i det virkelige liv. Eller at man har drømt om noe et helt annet sted, og får det bekrefta seinere.

Det du beskriver høres veldig ut som det jeg prøvde å forklare, om at man vet en god del mer enn man egentlig vet, og at drømmen lot deg leve deg veldig inn i hvordan din kone har det, til den grad at du tenkte som henne. Drømmer som et verktøy for å få adgang til underbevisstheten, på en måte. Jeg tror ikke jeg vil kalle det sanndrøm, siden det er opp til en selv å bestemme om det er sant eller ikke, og en uansett kan si at man har visst det man drømte hele tiden, men hadde ikke adgang til å se sammenhengene.

Litt om å lese andres tanker/tro en gjør det, i drømme eller ikke.. det leder til at det er en selv som bestemmer hva den andre personen tenker og tror, og dette har en del konsekvenser som ikke alltide er like bra. Poenget mitt er at man aldri kan være sikker på at man har rett, og selv om man hadde rett kan folk ombestemme seg. Man kan innbille seg hele greia, men lage selvoppfyllende profetier utav det ved å for eksempel behandle noen på en bestemt måte fordi man tror de vet hva de tenker, med det resultatet at de oppfører seg deretter. Hvis dette er noe positivt er det bare bra, men det er slett ikke gitt.

Å tro man leser tanker er et vanlig symptom på en del mentale forstyrrelser, og dette er en ting alle bør ha i bakhodet. Det er en noe man bør være forsiktig med, selv om man prøver å avverge det 'onde' aldri så mye. Hvor kritisk er du til dine egne tolkninger, hender det ofte at du tar høyde for at du kan ta feil?

[armageddon]

Å tro man leser tanker er et vanlig symptom på en del mentale forstyrrelser, og dette er en ting alle bør ha i bakhodet. Det er en noe man bør være forsiktig med, selv om man prøver å avverge det 'onde' aldri så mye. Hvor kritisk er du til dine egne tolkninger, hender det ofte at du tar høyde for at du kan ta feil?

Hvis jeg hadde gitt deg innblikk i hvorfor jeg var hundre prosent sikker på at det var min kones tanker jeg drømte, hadde jeg måtte gå for langt inn i det personlige. Jeg kan ikke gjøre det i et slikt forum som dette er. Jeg vet at du forstår det.

Når det er sagt vil jeg gi deg et annet eksempel.

Jeg drømmer at jeg står ved en vei og ser biler passere. Jeg leter etter en bestemt bil med en bestemt farge. Jeg blir mer og mer urolig fordi den bilen jeg venter på ikke dukker opp. Jeg tror til slutt at den bilen jeg venter på har kjørt utfor veien.

Noen dager etter drømmen er jeg ute og kjører bil. Min bror kjører foran meg og vi skal til et avtalt sted. Han har fått ny Merz og brisker seg. Jeg klarer ikke å følge ham og jeg ser han forsvinner mellom svingene. Så stopper jeg for å fylle bensin. Jeg går for å betale, men glemmer mobilen i bilen. Da jeg kommer tilbake ser jeg at han har ringt meg ørten ganger. En desperat stemme møter meg i øret når jeg ringer ham opp: "Hvor i helvete var jeg?" Jeg forteller hva jeg nettopp har foretatt meg og hvor jeg er. Ikke lenge etter svinger han opp på siden av meg. Han er dønn sur og vår søster, som sitter i hans bil, kan fortelle meg at de hadde stoppet lenger framme for å vente på meg. Hun hadde benyttet anledningen til å ta seg en røyk, men hun var ikke ferdig med den før hun måtte kaste seg i bilen. Hun kunne fortelle at han var hvit i ansiktet da han hadde snudd bilen og sagt til henne at jeg hadde kjørt utfor for jeg svarte ikke på mobilen.

Jeg hadde altså i drømme noen dager før hendelsen vært i tankene til min bror som stod nervøs og så etter bilen min som ikke kom.

[Svartepus]

Med fare for å høres slem eller ignorant ut; det høres litt ut som at du tolker helt vanlige drømmer i ettertid og får dem til å passe det du opplever i virkeligheten. Jeg er mer der at sanndrømmer/fremtidsdrømmer skal være mer konkrete sånn at det knapt er noen tvil om at man var sanndrømt. Mine selvopplevde sanndrømmer har vært høvelig klare men likevel har de fått meg til å tenke og tvile på om de var sanndrømmer eller tilfeldige sammentreff og ivrig retrofitting. Eller underbevisstheten som snakker.

Et eksempel på det xyrea var inne på om underbevisstheten: Jeg drømte for et par år siden plutselig at ene søskenbarnet mitt tok selvmord. Jeg husker gråtende tante og onkel, og hele drømmen var full av sorg og frustrasjon over å ha mistet noen man er glad i. Følelsene i drømmen var såpass sterke (og i tillegg var drømmen i seg selv rimelig ekkel) at jeg ble helt satt ut da jeg våknet. Nå tok aldri dette søskenbarnet selvmord heldigvis men rett etter drømmen min fikk jeg bekreftet at hun hadde slitt psykisk ei god stund og søkte hjelp for dette.
Etter din filosofi kan man tolke dette som en fremtidsdrøm men var det virkelig det? Selv om jeg ikke visste at hun slet psykisk så måtte jeg jo innrømme overfor meg selv at jeg hadde følt på meg at noe ikke stemte. I underbevisstheten hadde jeg mistenkt det litt men aldri helt tenkt tanken fullt ut. Noen ganger undertrykker man ubehagelige og vanskelige ting fordi man helst ikke vil tenke på det eller innse realitetene, men i søvne når man drømmer kommer underbevisstheten frem og sier den brutale sannheten som man ikke vil vite av i virkeligheten.
Dermed tolker jeg ikke dette som en fremtidsdrøm eller sanndrøm.

Det er viktig å være litt kritisk til opplevelsene sine også.

[armageddon]

Tør jeg spørre deg, Svartepus, om hvordan du fikk bekreftet at vedkommende hadde slitt psykisk, og om det var vedkommende selv eller andre som fortalte deg om tilstanden?

[armageddon]

Med fare for å høres slem eller ignorant ut;]

Jeg er her for å lære. Dess tøffere og direkte tonen er til meg, dess fortere lærer jeg.

[armageddon]

"Svartepus"] Jeg er mer der at sanndrømmer/fremtidsdrømmer skal være mer konkrete

Og jeg er der hvor jeg har fått så mange konkrete bekreftelser på sanndrømmer at jeg har forlatt tvilen og troen har tatt over. Derfor er jeg forbi det stadium og befinner meg nå der hvor jeg stiller alvorlige spørsmål om meningen med fenomenet.

[xyrea]

"Svartepus"] Jeg er mer der at sanndrømmer/fremtidsdrømmer skal være mer konkrete

Og jeg er der hvor jeg har fått så mange konkrete bekreftelser på sanndrømmer at jeg har forlatt tvilen og troen har tatt over. Derfor er jeg forbi det stadium og befinner meg nå der hvor jeg stiller alvorlige spørsmål om meningen med fenomenet.

For å være ærlig synes jeg 'sanndrømmene' dine er for generelle og for avhengige av tolkning til å høres ut som noe annet enn vanlige drømmer, og langt mindre som at du er i tankene til noen. Å bruke andres situasjoner/perspektiv, og så kalle det dine sanndrømmer, betyr at du kan velge blant mange andre personer enn deg selv... så du trenger ikke engang å oppleve en situasjon som kan tolkes til å stemme med drømmene dine selv, men hvem som helst du kjenner eller møtes kan brukes.

Derfor tror jeg ikke du snakker om noe fenomen i det hele tatt, men heller måten din å bruke drømmer på, som selvsagt er interessant, og også veldig brukbar... så lenge man vet at "dette er noe jeg tolker sånn og slik, dette er ikke fakta". Man kan tro man har rett. Man vet ikke. (I følge meg, da.)

I tillegg til det tror jeg ikke man noen gang bør tro ukritisk på egne evner, og ihvertfall ikke tillegge dem en høyere mening på grunn av at man tror fullt og fast på dem, er det dette du er på jakt etter? Dette er enda en potensielt farlig måte å tenke på, å ha evner med en 'mening' er noen ganger skrittet før at man tror seg utvalgt til et eller anna 'oppdrag' for å forklare at nettopp en selv har disse evnene. For eksempel å avverge noe 'ondt' som er ment å ramme landet, verden, etc. Hvis man leter litt finner man bevis for akkurat hva man vil, ved å sette sammen og tolke de bitene som passer.

Misforstå meg rett her, jeg mener ikke at man ikke skal ha tro på seg selv og sine evner, på noe område.. mer det at ingenting bør være unntatt selvkritikk og sunn fornuft. En del kan være veldig realistiske når de ser på seg selv og sine egne evner i rent praktiske ting, mens de hiver all kritisk sans ut vinduet med en gang det blir snakk om noe åndelig. En slags misforstått måte å være åpen på, kanskje? Jeg aner ikke.

Og før noen kommer trekkende med 'Vææææ skeptiker', jeg aner ikke om noe som helst er bestemt av hva som kommer til å skje, men jeg synes det ser ut som ting har en tendens til å gjenta seg med kortere eller lengre mellomrom (sikkert av ørten forskjellige grunner), men dette er alt jeg tror om den saken. Det er folk jeg stoler på som sier at de har drømt om ting som faktisk skjedde, og jeg tror på dem. Jeg har en eneste gang sett en (veldig absurd og detaljert) situasjon som faktisk skjedde et halvt år seinere, men det var ikke en drøm og jeg aner fortsatt ikke om/hvorfor akkurat det, siden jeg enda ikke kan se at det hadde spesiell betydning.