Andre paranormale saker ⇒ Myte eller sannhet?

[Bearchild]

.. fleip eller fakta..
En ikke alt for alvorlig tråd der man kan dele usannsynlige historier uten å føle press for å måtte bevise noe som helst. Man er heller ikke pålagt å "avsløre" hvorvidt man bløffer eller er blodseriøs. Håper mange vil dele hemmelighetene sine!

[Bearchild]

Snøorm

Snøormen er ikke så kjent for mange. Observasjonene er få og er man heldig å komme over sporene dens passerer man som regel uten å skjønne hva det egentlig er man nettopp så. En annen ting svært få kjenner til er at snøormen er sjøormens avkom og at disse- på lik linje med den mer kjente ålen- tilbringer sitt første leveår langt fra fødestedet, nemlig i høyfjellet. Den er helt avhengig av snø for å klare seg gjennom vinteren før den etter hvert følger bekker og elver ut i havet.

For å forklare bedre livssyklusen fortsetter jeg med ål (Anguilla anguilla) som eksempel. Ål er som kjent en fisk, og selv om sjøormen er et pattedyr har de mye til felles.
Man kunne kanskje tro at snøorm bare burde hete sjøormyngel eller lignende, men på samme vis som åleyngel kalles glassål når den er på larvestadiet fordi den er gjennomsiktig heter altså sjøormbarna snøorm fordi de er snøhvite.

Ålen er en katadrom art, det vil si at den fødes i havet for så å vokse opp i ferskvann. Sjøormen derimot er en anadrom art. Det betyr at den tilbringer størsteparten av livet i havet men den yngler i ferskvann. Dette er forklaringen på at sjøormer oppholder seg kortvarig i innsjøer og at observasjonene i hovedsak gjøres på sensommer/ høst.

Parringstiden til sjøormen er i perioden juli- september. De har en drektighetstid på ca 12 måneder og får unger kun annethvert år. Selve parringen foregår i havet, nærmere bestemt i de dype havområdene mellom de britiske øyer og grønland. Etter parringen søker sjøormparet grunnere vann og livnærer seg hovedsakelig på laksefisk og sjøgress. Sjøormen er monogam og paret holder sammen hele året.

Påfølgende sommer starter ferden mot utvalgte innsjøer. I de fleste tilfeller benyttes undersjøiske tunneller som leder flere mil innover fastlandet, Seljordsvannet er et kjent fødevann. I løpet av høsten fødes inntil 70 små sjøormer, gjerne med noen dagers mellomrom for å sikre størst mulig overlevelsesrate. Dyra er svært sårbare i denne tiden og båttrafikk og «sjøormsafarier» kan stresse dyra så mye at de spiser avkommet for å ikke bli avslørt av de små som nødvendigvis tilbringer mye tid i overflaten pga dårlig utviklet lungekapasitet de første kritiske døgnene.

De første levemånedene er avkommene sølv- og grønnfarget, ikke ulikt gjedda. Snaut 20 cm lange er de relativt godt kamuflert og er forhåndsprogrammerte til å søke mot elveos. Fra de større innsjøene starter så en lang og farefull ferd inn og opp i landet og rundt november måned bør de være framme i fjellet før bekkene fryser til. De kan om nødvendig bevege seg over relativt store landområder- akkurat som ålen- men beveger seg raskest i vannet og har størst utbytte av den transportveien. Fram til snøen kommer legger de seg til under steiner. Her tærer de på beskjedne fettreserver og gjennomgår et hamskifte; skinnet blir skinnende hvitt og de er i snøormfasen i livet.

Vinteren igjennom lager de lange ganger under snøen der de kan bevege seg uforstyrret og i stor hastighet. De livnærer seg på lyng og annet plantemateriale men går ikke av veien for å spe på dietten med et og annet lemen og andre gnagere. De vokser ikke mye og blir sjelden lengre enn en meter det første året.

I områder der de føler seg trygge tar de av og til turen opp fra snøhulene sine og det er i sånne tilfeller man kan være heldig å se sporene etter dem. Til tross for stor variasjon i sporene forveksles de ofte med gnagerspor,- snømus. lemen og andre kryper også av og til ut av små hull i snøen. Men snøormen har (selvsagt) ikke føtter og kikker man nøye etter er forskjellen udiskutabel.


Snøormspor. Mangle fotavtrykk og slepesor etter hale som gnagere ofte etterlater seg. Avhengig av snøtype (løs, fast osv) vil snøormens spor i hovedsak være slette og vanskelig å ta feil av.

Snøormen er i all hovedsak nattaktiv og man skal ha en stor porsjon flaks for å observere den. Av tre registrerte relativt sikre observasjoner de siste 90 årene er alle gjort på natten og har vært helt tilfeldige. Observatørene har berettet om albino huggorm som har dukket opp fra ingensteds og forsvunnet raskere enn den kom. Da huggormen ligger i dvale om vinteren og uansett ikke kan bevege seg med slik hastighet i kulda regner man observasjonene som pålitelige. Den siste observasjonen ble gjort for få år siden av en snøscooterfører. Han kjørte over en snøorm og man klarte å finne en ørliten skinnbit på snøscooterbeltet. Denne skinnbiten er dna- sekvensert og oppbevares- sammen med dna- analysen- på et ikke oppgitt sted. Snøormen overlevde forhåpentligvis sammenstøtet, den ble ikke gjenfunnet til tross for grundig søk.

Tidlig på våren starter snøormen ferden tilbake mot havet. For å spare mest mulig energi kan den legge seg til på isflak i bekker og elver og la seg føre med isløsningen. En ikke helt farefri ferd og man antar at denne reisen står for størstedelen av dødsfall.

Underveis bidrar høyere temperaturer og hvile til at snøormen vokser raskt, og når den kommer ned i lavlandet der snøen alt har smeltet avslutter den sin tid som snøorm. Når den har foretatt nok et hamskifte og det snøhvite skinnet er erstattet med et brungrått grovskjellet skinn har den også oppnådd en anseelig størrelse på inntil 3 meter. Den unge sjøormen er noe mer kjent enn snøormen men forveksles helst med vakende storfisk i kveldingen.

Når den (forhåpentligvis) har nådd havet tilbringer den de kommende årene med å spise, vokse og etter hvert finne seg en partner. Først etter nærmere 40 år er den kjønnsmoden og kan produsere nye snøormer.

Jeg har fått tillatelse til å publisere disse opplysningene av en forening tilknyttet Direktoratet for naturforvaltning på enkelte betingelser;
Stedangivelser skal ikke gis og underavdelinger/ navn/ annet som kan avsløre identiteten til forskere/ forskningssted må ikke oppgis.

Dette etter at jeg fant «mistenkelige»/ uforklarlige spor i snøen på et ikke navngitt sted et ikke angitt år og begynte å forhøre meg rundt på egenhånd. Jeg snublet beklageligvis(!) over en person som hadde så mye info at jeg ble ledet til de ansvarlige for forskningen. Etter mange runder med uenighet og til og med alvorlige trusler fikk jeg altså lov til å «lette litt på sløret». Sannsynligvis fordi de er sikre på at ingen tar meg alvorlig.. noe som ikke er så viktig for meg. Det som betyr noe for meg er å slippe unna den årelange pålagte taushetsplikten. Og så kan jeg bare håpe flere vil ta seg tid til å se nærmere etter neste gang de ser spor i snøen og faktisk stiller litt spørsmål. På den måten vil sannheten komme for en dag etter hvert.

[Isan]

Nissen i Bergens museumssamlinger og nissen i sekken

NRK Radio har et program som heter Museum. I en av sendingene oppunder jul for noen år siden besøkte de et av museene i Bergen. Mot slutten av programmet gikk de til en mindre besøkt del av museet for å se på noe rart. I en bortgjemt krok pakket de ut noe. Kunne det være en nisse de hadde i sine samlinger?

------------------------------------------------------------------------------

Jeg leste en artikkel i et populærvitenskapelig blad for to-tre tiår siden.

I Danmark eller Nord-Tyskland hadde de gjort et interessant arkeologisk funn. Funnet må ha vært gjort i myr siden så mye var intakt. De fant en mann, som åpenbart hadde vært på jakt. Han ble anslått til å være fra perioden mellom år 700 og litt etter år 1000. Det de fant av jaktutstyr, annet tilbehør og rester av sådant, tydet på det.

Det han hadde i sekken, var mer spesielt. Man kunne ikke uten videre fastslå hvaslags vesen det var. Det så ut til å være drøyt halvmeteren langt. Kroppsfasongen og lemmenes plassering kunne minne om en menneskeliknende utforming. Vesenet ga inntrykk av å ha vært et voksent individ.

Kan vi også her stå overfor beskrivelsen av en nisse?

[Bearchild]

En rase jeg antar er ukjent for de fleste blir beskrevet inngående på følgende blogg:
http://www.gislelarsen.no/#post78

En liten smakebit..
På en av vår galakses største bebodde planeter finnes det en rase som kaller seg "Åtum". Denne rasen er den eldste i vår galakse, og den som har den mest virkningsfulle teknologien. På deres planet finnes det ikke "rovdyr", og bortsett fra noen meget små vesener som er på størrelse med jordens snegler så er det ingen vesener der som for overlevelsens skyld jakter på andre vesener. Åtum har derfor kunnet utvikle seg uten naturlige fiender, og etter hvert har de blitt til belastning for planetens øvrige innbyggere. Men de er også til belastning for en annen planets innbyggere, og tidligere har de også vært til belastning for oss mennesker.

Av utseende ligner Åtum på en stor rektangulær kloss. Og det var deres spesielle levesett som gjorde at de utviklet seg slik. De har hverken armer eller bein, og de har ingenting annet de kan bruke som forsvar eller til å lage ting med. Men de har et hode der deres øyne sitter, og der deres munn utsondrer noen uhyggelige lyder som mest minner om lydene som utsondres av filmindustriens zombier. Og siden de ikke har noe behov for å lukke munnen igjen så har de den åpen stort sett hele tiden. Deres hoder har store likhetstrekk med menneskelige hoder, men ansiktene deres ser likevel ganske skrekkelige ut. Og de har ingen hjerne i hodet, for den befinner seg inne i kroppen deres. Av jordiske vesener er det skilpaddens utseende som best kan sammenlignes med ansiktsformen til Åtum. Men Åtums ansikt er som sagt en god del mer skrekkelig.

[jeditrond]

En rase jeg antar er ukjent for de fleste blir beskrevet inngående på følgende blogg:
http://www.gislelarsen.no/#post78

En liten smakebit..
På en av vår galakses største bebodde planeter finnes det en rase som kaller seg "Åtum". Denne rasen er den eldste i vår galakse, og den som har den mest virkningsfulle teknologien. På deres planet finnes det ikke "rovdyr", og bortsett fra noen meget små vesener som er på størrelse med jordens snegler så er det ingen vesener der som for overlevelsens skyld jakter på andre vesener. Åtum har derfor kunnet utvikle seg uten naturlige fiender, og etter hvert har de blitt til belastning for planetens øvrige innbyggere. Men de er også til belastning for en annen planets innbyggere, og tidligere har de også vært til belastning for oss mennesker.

Av utseende ligner Åtum på en stor rektangulær kloss. Og det var deres spesielle levesett som gjorde at de utviklet seg slik. De har hverken armer eller bein, og de har ingenting annet de kan bruke som forsvar eller til å lage ting med. Men de har et hode der deres øyne sitter, og der deres munn utsondrer noen uhyggelige lyder som mest minner om lydene som utsondres av filmindustriens zombier. Og siden de ikke har noe behov for å lukke munnen igjen så har de den åpen stort sett hele tiden. Deres hoder har store likhetstrekk med menneskelige hoder, men ansiktene deres ser likevel ganske skrekkelige ut. Og de har ingen hjerne i hodet, for den befinner seg inne i kroppen deres. Av jordiske vesener er det skilpaddens utseende som best kan sammenlignes med ansiktsformen til Åtum. Men Åtums ansikt er som sagt en god del mer skrekkelig.

Javel, akkurat. Særs ukjent alienrase for meg ihvertfall

[Bearchild]

En del påstander.. ikke mine, men sånt som sikkert går an å sjekke om det er noe hold i.

- Kuer klarer å gå oppover en trapp men ikke nedover.
- Ved en sjelden form for mutasjon kan kyllinger få tenner som krokodiller.
- Den totale vekten av alle meitemarkene i USA er rundt 50 ganger så stor som vekten av alle menneskene som lever der.
- Når en gassledning lekker i Californiaørkenen tilsetter man et kjemisk stoff til gassen som tiltrekker gribber. Gribbene samles ved gasslekkasjen og gjør det enkelt for reparatørene å finne lekkasjen.
- En augustnatt i 1986 døde 1800 mennesker ved sjøen Nyos i Afrika. Årsaken var karbondioksid, men ingen har kunnet gi noen god forklaring på hvor gassen kom fra.
- Poteter hadde sannsynligvis ikke blitt godkjent som mat hvis de hadde blitt oppdaget i dag. De tilhører den samme plantefamilien som den dødelig giftige belladonnaurten.

[jeditrond]

Hmm... det med potet er sant, den tilhører samme overordnede plantefamilie som belladonna. Tomater er i samme slekt faktisk Men det er jo planten over jorda som er giftig, ikke rotknollen, som jo er det på planten som spises

Søtvierfamilien er en familie av blomsterplanter som omfatter 95 planteslekter. Gruppen gir oss flere viktige grønnsaker. Viktigst er potet, tomat, paprika og aubergine. Så å si alle artene i familien er giftige, noen meget giftige, eksempelvis belladonnaurt. Hos matplantene er imidlertid deler av plantene spiselige. Dette gjelder for eksempel potet, der potetene er spiselige rotknoller, mens fruktene som kommer etter blomstring, iblant kalt potetepler eller potetbær, er giftige. Hos tomatslekten er det fruktene som spises, mens resten av planten og umodne frukter er giftige.

Hageplantene petunia og japansk lykt, frukten physalis og tobakk kommer også fra søtvierfamilien. http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8tvierfamilien

Det med kua er også sant, kanskje...

På grunn av måten knoklene i kneet er satt sammen på, vil leddet bøye seg når kua går opp trappene, men ikke hvis du forsøker å leie den ned igjen......

Lake Nyos er en sann historie og man tror nå at man kjenner til årsaken, det var et lag med CO2 som lå lagret ganske nærme bunnen på innsjøen som kom til overflaten i en eksplosjon etter et jordskred og drepte veldig mange mennesker.

Scientists reasoned that CO2 had been trapped in the bottom of Lake Nyos for a long time, held down by 682 feet (208 meters) of water. On the day of the eruption, however, something external triggered the release of gas. Most likely, it was a rockslide from one of the lake's walls. When the falling rocks sunk to the bottom of the lake, they pushed up some gas. Then most of the gas bubbled up. http://science.howstuffworks.com/enviro ... e-nyos.htm

Krokokyllinger er sant

Working late in the developmental biology lab one night, Matthew Harris of the University of Wisconsin noticed that the beak of a mutant chicken embryo he was examining had fallen off. Upon closer examination of the snubbed beak, he found tiny bumps and protuberances along its edge that looked like teeth--alligator teeth to be specific. The accidental discovery revealed that chickens retain the ability to grow teeth, even though birds lost this feature long ago. The finding also resurrected the controversial theory of one of the founders of comparative anatomy, Etienne Geoffroy Saint-Hillaire. http://www.scientificamerican.com/artic ... rows-alli/

Gribbegassing og meitemarkers totalvekt er muligens humbug, finner ihvertfall ikke noe på det sånn i farta

[Bearchild]

Jeg fant igjen en bok jeg kjøpte før jul. Var noe sånt "2 for 1" eller i det minste noe tilbudsgreier, for jeg endte opp med flere bøker enn jeg fikk gitt bort.

Uansett, det er en sånn "vitenskapelige fakta"- bok, men om alt som står der stemmer vet jeg jo ikke.. men det er gøy å finne snodige påstander, søke det opp på nettet og finne tilleggsinfo. Har fått noen aha- opplevelser!

For eksempel ble amerikanske soldater under første verdenskrig "utstyrt" med asparges.. det er nemlig et kjemisk stoff i aspargesen som tiltrekker seg fisk. Så hvis de ( soldatene ) satt landfast i ødemarka og hadde et vann i nærheten kunne de spise asparges og så tisse i vannet, da ville fisken komme svømmende og soldatene slapp å være sultne.

[Isan]

Helt uten at jeg har forsøkt å sjekke påstanden, tror jeg så gjerne at den om meitemarkers totalvekt kan være sann. Og enda tror jeg det er betydelig mindre meitemark i USA enn hva det burde ha vært p.g.a. måten mesteparten av landbruket drives på. Men landet er stort, og det er mange skoger der, så det fins nok store mengder av meitemark likevel, ja!