Healing og annen alternativ medisin ⇒ Aftenposten - Alternativ behandling.

[Slettet_Fighteren]

Aftenposten har laget en serie om alternativ behandlig i Norge.
Det hele er fordelt utover 7 dager.

Dag 1: Hva er alternativ behandling (i dag)

Dag 2: Et kvinnevalg

Dag 3: Placebo-effekten

Dag 4: Kiropraktikk

Dag 5: Akupunktur

Dag 6: Mindfulness og meditasjon

Dag 7: Pillenes vei til godkjenning


Flammende engasjement er nok
De norske reglene for alternativ behandling er blant de mest liberale i Europa. Medisinsk kompetanse er ikke noe krav.

Det var mye diskusjon om begrepsbruken da Stortinget i 2003 behandlet loven som trådte i kraft 1. januar 2004, også i forkant av lovarbeidene. Den Norske Legeforening var opptatt av at man ikke skulle bruke begrepet alternativ medisin, men alternativ behandling, og fikk gjennomslag for det. Alternativ behandling er ordet som brukes i lovteksten, av Helsedepartementet, Helsedirektoratet og NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).

Den Norske Legeforening har omtalt alternativ behandling som behandlingsformer som ikke baseres på vitenskapelig skolemedisin.

Slik leses også lovteksten. Men hvor går egentlig grensen for hva som regnes som alternative behandlingsteknikker?

Da NAFKAM undersøkte hvordan lovverket om alternativ behandling er i andre land, viste det seg at Norge har en av de mest liberale lovtekstene på dette feltet. Det stilles ikke krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling av syke mennesker mot betaling.

Definisjonen er vid, og ifølge loven om alternativ behandling av sykdom, er den slik:

Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Så hva betyr dette? - At nesten hvem som helst kan behandle nesten hvem som helst med hva som helst, ifølge direktør og dr.med Vinjar Fønnebø ved NAFKAM.

Avskaffet kvakksalverloven

En kortversjon av den politiske historien om alternativ behandling er slik:
Professor Jarle Aarbakke, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, fikk i 1997 jobben med å lede et utvalg som på oppdrag fra statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) og helseminister Gudmund Hernes (Ap) skulle drøfte hvorvidt ulike former for alternativ medisin bør ha en plass i tilknytning til det etablerte helsevesenet.

Utvalget hadde også i oppgave å utarbeide et forslag til aktuell loveregulering av alternativ behandling. På tampen av 1998 ble NOU 1998:21 levert fra Aarbakke-utvalget til den nye Bondevik-regjeringen og daværende helseminister Dagfinn Høybråten (Krf). Etter en politisk prosess endte utredningen i en stortingsmelding i 2002: Om lov om alternativ behandling av sykdom mv, som avskaffet den gamle kvakksalverloven av 1936.

Bidra til sikkerhet
Lov om alternativ behandling har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling, samt å regulere adgangen til å utøve alternativ behandling. Loven gjelder alle alternative behandlere, ikke bare dem som er omfattet av den frivillige registerordningen.

Alternative behandlere kan utøve behandling når hensikten er å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling, og gi behandling som skal styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven.

Alternative behandlere kan ikke

* utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten (lovens § 5)

* behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer (lovens § 6)

* behandle andre alvorlige sykdommer og lidelser (lovens § 7)

Taushetsplikt: Loven gir også utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (lovens § 4), som i lov om helsepersonell fra 1999. Alternative behandlere har like strenge krav til behandling av opplysninger som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.


-----


Har stor tro på udokumentert hjelp
Selv uten bevis for at det virker, oppsøker nesten halvparten av oss alternativ behandling.

Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder helse og levealder, vi er friskere og lever lenger enn våre forfedre - og vi er storforbrukere av helsetjenester. Også alternativ behandling.

- Som healer formidler jeg universell energi (reiki) til klienten slik at naturlige livsprosesser blir startet, noe som igjen vil helbrede eller forbygge sykdommer, forklarer Sverre Buer. Dette gjør han ved å holde hendene på eller like over pasienten.

Selve begrepet alternativ behandling er ikke lett å definere, og bredden av behandlingstilbud er både stor og uoversiktlig. Aftenposten vil i en artikkelserie se på utbredelsen av alternativ behandling og alternativ medisin i Norge, og hva som egentlig gjøres av forskning på alternativ behandling. Det statlige ansvaret ligger hos Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet I Tromsø.

Stabil pengebruk
Omfanget er stort, og brukerne er mange. De siste tilgjengelige tall er hentet fra en undersøkelse i 2012 gjort av NAFKAM og viser at nordmenn brukte 4,7 milliarder kroner på alternativ behandling, alternative selvhjelpsteknikker og kjøp av urter og naturlegemidler.

I beløpet inkluderer NAFKAM 3,8 milliarder til besøk hos alternativ behandler, 380 millioner til alternative selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi og 600 millioner til bruk av urter og naturmidler. Mange går til massasje, færre til homeopat. 45,3 prosent av Norges befolkning oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året.

At det ikke stilles krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling av syke mennesker mot betaling, kan du lese mer i vår neste sak i serien.

NAFKAMS direktør, professor dr.med. Vinjar Fønnebø, forteller at tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2008 viser svært lik pengebruk som det NAFKAM fant i 2012:
- Kostnadene ser ut til å ha vært stabile de siste årene, noe som også stemmer med NAFKAMs andre undersøkelser av bruk av alternativ behandling blant nordmenn, sier han.

Velger alternativt i tillegg
Nordmenn kan regne med å bli blant verdens eldste, vi er friskere og lever lenger enn våre forfedre - og vi er storforbrukere av helsetjenester. De fleste som oppsøker alternative metoder som for eksempel akupunktur, Rosenterapi eller homeopati, gjør det ikke som et alternativ til å oppsøke fastlegen. De gjør det i tillegg. Man vet en del om hvem brukerne er, og kvinner er i flertall.

«Brukerne av alternativ behandling lever sunnere enn befolkningen for øvrig, de røyker mindre, spiser mer frukt og grønt og mosjonerer mer enn andre», skriver fysiologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo i boken Snåsakoden. En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin.

Og videre: «Det var for meg overraskende at den alternative bruker har bedre utdannelse, tjener mer, lever sunnere, og altså også er større bruker av spesialiserte skolemedisinske tjenester, som de til og med har ganske stor tillit til».

Mener pasientene lures
Gundersen mener sårbare pasienter lures til å bruke penger på useriøse behandlingsmetoder.

- Jeg tror på kunnskap, og for meg representerer mange av de alternative påstandene en ikke-kunnskap, sier Gundersen. I boken beskriver han vitenskapelige grunnmetoder som kan hjelpe oss til å stille kritiske spørsmål og foreta gode valg.

Og for å forstå hvorfor vitenskapelig forskning på medisinsk behandling må skje på bestemte måter for å være kunnskapsproduserende, må man også forstå fenomenet placebo. Språklig baserer det seg på det latinske ordet placere, som betyr å behage. I den bøyde formen placebo betyr det «jeg kommer til å behage».

For placebo beskriver det fenomenet at nesten all medisinsk behandling, hvor virkningsløs den enn måtte være, får pasienten til å føle seg bedre. Den virker ikke mot sykdommen, men den behager. I noen tilfeller gir den også objektive målbare endringer i kroppens biologi. Den psykiske forventningen av å få medisinen virker på de biologiske systemene i kroppen.

- Legene må lære å ta seg tid
Lege Anders Danielsen Lie mener det er mange forståelige grunner til at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling selv om man ikke kan dokumentere effekten. Han poengterer at medisin er et skjørt fag, vitenskapelig sett, med store metodeproblemer på alle nivåer.

- Programmer av typen Hjernevask og Folkeopplysningen er nok et utslag av «hard science»-bølgen i akademia og populærvitenskap, men som en god kirurg sa til meg: «Å være lege er å ta avgjørelser på sviktende grunnlag». Vi er lært opp i en hard, naturvitenskapelig tradisjon, men når du begynner å praktisere, kommer du ut i en hengemyr av diffuse problemstillinger og manglende fasitsvar.

Om hovedårsaken til at så mange trekkes mot alternative behandlingsmetoder, sier han:
- Fordi mange pasienter føler seg oversett og misforstått av leger med dårlig tid. Veldig mange har sammensatte plager som det ikke finnes god behandling for. Derfor er det et marked for behandlere som tar seg god tid, får pasienten til å føle seg sett og er flinke til å få mest mulig ut av placeboeffekten, sier Danielsen Lie.

- Hva kan skolemedisinere lære av alternativ-behandlerne?

- Jeg tror vi ofte kan lære å gjøre noe for pasientene uten å ha en konkret, virksom behandling. Nøkkelord er tid og god kommunikasjon. Det høres veldig banalt ut, men det finnes forskning som tyder på at både allmennleger og spesialister kan få mer ut av sin praksis ved å bli mer bevisste på dette. I en god del tilfeller vil det være en bedre løsning enn medikamenter.

- Du har selv stilt spørsmål ved om alternativ medisin kan være et supplement i behandlingen av banaliteter ingen lege har noen kur for? Hva mener du?

- For meg er det ikke noe stort problem om folk vil bruke penger på udokumentert behandling for symptomer og plager jeg som lege ikke har noe særlig å tilby for - annet enn grundig og tilstrekkelig diagnostikk, trøst og veiledning. Men jeg mener at pasienter i prinsippet bør få kvalitetssikret informasjon om hvorvidt den behandlingen de betaler for, har dokumentert effekt eller ikke.

- Bør skolemedisinen inkludere mer alternativ medisin?

- For meg er alternativ medisin pr. definisjon udokumentert medisin. Derfor synes jeg ikke det er noe poeng å inkludere alternativ medisin i tradisjonell medisin, sier Danielsen Lie.

Han mener alternativbølgen er et opprør mot hvordan mange opplever å bli møtt som menneske og har skrevet flere innlegg om dette i Aftenposten.

- Hvordan bør legene møte dette?

- Argumentet for at alternativ medisin virker er jo ofte at «det funker for meg». Medisinsk kunnskap forskes frem på gruppenivå, og det er ofte utfordrende å benytte denne kunnskapen i møte med enkeltpasienten. Mange mennesker føler at vi leger ikke ser dem som unike individer. Det må vi bare jobbe med, samtidig som vi må fortsette å gi den behandlingen som har best dokumentert effekt.

- Hvorfor er skolemedisinen så akterutseilt i placebomarkedet?

- I skolemedisinen er vi mest opptatt av det som virker BEDRE enn placebo. All behandling har placeboeffekt. Men jeg tror vi leger kan lære oss å bli flinkere til å gi pasienter en bedre opplevelse når de møter oss. Lindre, oppmuntre, mobilisere egne ressurser og stimulere til mestring. Det er vi ikke alltid så gode til, selv om vi vet mye om helse, sykdom og medisinsk behandling, sier lege Anders Danielsen Lie.

Kilder:

http://www.nifab.no, http://www.nafkam.no, http://www.uit.no, http://www.legeforeningen.no, Aftenpostens tekstarkiv.

Kristian Gundersen: Snåsakoden, En kunnskapsbasert guide til alternative medisin, Aschehoug, 2013

Gunnar R. Tjomlid: Placebodefekten, Hvorfor alternativ behandling virker som det virker, Humanist Forlag, 2013

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... wtfd0rCa_-

[Bearchild]

:like
*Lagrer tråden til jeg kommer på noe jeg må kommentere*

[Slettet_Fighteren]

Humbug eller helsebringende?
Vi spurte leserne om deres efaringer med alternativ behandling.
Og erfaringene spriker.



- Beste sommeren
«Etter mange år som pollenallergiker, gikk jeg til det skritt å oppsøke akupunktør i fjor. Fra å bruke allergitabletter nesten hele sommeren, brukte jeg kun 7 tabletter i fjor. Beste sommeren jeg kan huske», skriver Tor Øystein.

Flere andre forteller om positive erfaringer. Didrik skriver:
«Overbelastet muskulatur i lår og legg etter mye skikjøring. Legen: smertestillende og betennelsesdempende piller, ingen klar forbedring. Alternativ medisin i Hemsedal: nåler med og uten strøm + «kopping». Frisk etter 3 behandlinger».

Ida skriver at hun gikk med alle symptomer på kvinnesykdommen endometriose, men:
«Hverken fastlegen eller gynekologer hadde nok kunnskap om denne sykdommen (som rammer svært mange kvinner). Ble heldigvis trodd av rosenterapeut som hjalp meg med å bli innlagt for operasjon».

Alle deler imidlertid ikke begeistringen for alternativ behandling.

Føler seg lurt
«Gikk til kiropraktor med vond rygg etter anbefaling fra lege. Etter tre behandlinger med knokkelknekking hadde smertene bare blitt verre. Det viste seg at det årsaken var muskulatur og ikke skjelett. Skjelettplagene oppsto etter kiropraktorbesøk...» skriver Rolf.

Johannes føler seg lurt:
«Oppsøkte homeopat i desperasjon etter å ha vært syk lenge. Homeopaten framsto som en profesjonell helsearbeider, med kontor likt et legekontor, hvit frakk og «reseptblokk». Nå som jeg kan mer om det, føler jeg meg lurt».

En annen leser synes ikke det gjør noe at dokumentasjon på effekt mangler:
«Jeg har hatt gode resultater av homeopati. Regner med at det var placebo, mens det synes jeg er helt greit siden jeg ikke kunne oppnå effekten på andre måter. Placebo er undervurdert».

Les alle leserhistoriene her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... wxvtUrCa_9
(Man kan selv bidra, se til høyre)


- Et politisk spørsmål
Norge har ett av de mest liberale lovverkene i Europa når det gjelder alternativ behandling, ifølge professor dr.med. Vinjar Fønnebø, direktør ved NAFKAM (Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).
På spørsmål om hva de mener om den liberale praksisen, vil ikke Helsetilsynet uttale seg.
- Det er et politisk spørsmål som det er flertall for på Stortinget. Vi forholder oss til det lovverket som til enhver tid gjelder, sier kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm i Helsetilsynet.

Pasienten må bære risikoen
Alternativ behandling er regulert i lov om alternativ behandling.
Ifølge denne loven er det ingen offentlig instans som fører tilsyn med at den virksomheten som alternative behandlere driver, er forsvarlig. Det er heller ikke noe krav i loven om at virksomheten skal være forsvarlig.

Pasienter som ønsker å benytte alternativ behandling, må selv bære risikoen når det gjelder valg av behandling, utfallet av denne, kostnader og så videre, opplyser Helsetilsynet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... wxvgErCa_-

[Slettet_Fighteren]

Dag 2: Et kvinnevalg


«Kvinner har nok noe mer uforklarte plager»
Velutdannede middelklassekvinner med god helse er storforbrukere både av vanlige helsetjenester og alternative behandlingstilbud.

Over halvparten av norske kvinner, 53, 6 prosent, opplyser å ha benyttet seg av alternativ behandling.
Andelen menn er betydelig lavere: 36, 5 prosent.
I snitt betalte de 2400 kroner til alternative behandlere i løpet av ett år.
Kvinnene brukte noe mer penger enn menn.

Hvorfor er det slik?
Lege Anders Danielsen Lie er ikke overrasket over at alternative behandlingsmetoder appellerer mer til kvinner enn til menn. Men han kan ikke gi noen entydig forklaring på resultatene fra undersøkelsen i regi av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø.

- Det kan være flere årsaker. Kvinner har nok noe mer av det vi kan kalle medisinsk uforklarte plager og symptomer. På gruppenivå kan det hende at forholdet mellom terapeut og pasient har noe mer å si for kvinner enn for menn.

- Velutdannede middelklassekvinner med gode helse er storforbrukere både av vanlige helsetjenester og av alternative behandlingstilbud. Hva forteller det deg?

- At denne gruppen er storforbrukere av helsetjenester, er velkjent. Det er nok kompliserte biopsykososiale årsaker til dette, men for meg er det ikke noe overraskende at de bruker både vanlig lege og alternativ terapeut. Kanskje de får dekket litt ulike behov på denne måten, sier Danielsen Lie.



(Sara Ähleklint ved alternativklinikken NEMUS Bjølsen i Oslo)

Menn kommer etter
Den svenske stressmestringspedagogen Sara Ähleklint ved alternativklinikken NEMUS på Bjølsen i Oslo opplever at både kvinner og menn tar større ansvar for egen helse, og at det er en av hovedårsakene til at mange benytter seg av både skolemedisin og alternative behandlingsmetoder. Om overvekten av kvinner sier hun dette:
- At kvinner frem til i dag oftere har søkt hjelp innenfor alternativ medisin tror jeg kan skyldes at tradisjonell skolemedisin i stor grad har vært basert på forskning utført av mannlige vitenskapsmenn, ofte med menn som respondenter/deltagere i studiene. I de senere år har man oppdaget at mange vanlige sykdommer gir ulike symptomer hos kvinner og menn, for eksempel hjerteinfarkt.
Hun tror imidlertid at vi står foran et trendskifte når det gjelder hvem som oppsøker alternativ behandling.
- I min arbeidshverdag møter jeg nå mange mannlige klienter i alle aldre. Fra unge, stressede førstegangsfedre til næringslivsledere som må lære seg å koble av fra jobben.


Eldgammel viten
Ähleklint har en mastergrad i psykologi og er utdannet i medisinsk yoga.
- Yoga som behandlingsform er i utgangspunktet en stor og viktig del av den indiske legekunsten Ayurveda. Der har man brukt yoga i over 5000 år for behandling av ulike tilstander. Men det er bare drøyt hundre år siden yoga kom til Vesten.
På Bjølsen arbeider stressmestringspedagogen sammen med kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktør og massør. Hun har tro på samarbeid mellom skolemedisin og alternative teknikker:

- I dag tar vi større ansvar for egen helse, er bedre opplyst og har flere valgmuligheter. Får vi ikke den hjelp vi trenger innenfor tradisjonell medisin, søker vi videre på egen hånd. Vi googler etter helsetips og råd på nett, vi lever i et flerkulturelt samfunn, reiser jorden rundt og kommer i kontakt med andre behandlingsalternativer.

«Sirkeltrening»
På Majorstuen i Oslo trener Jan de Miranda kvinner og menn i alle aldersgrupper, fra studenter til svigermor på 87 år.
Den pensjonerte ballettdanseren driver Norges eneste gyrotonic-studio, en alternativ treningsform som er svært populær. Gyro betyr sirkel – rotasjon – som er det sentrale i treningsformen. Den skal gi «økt bevegelighet, følelse av flyt, opplevelse av mestring, økt kroppsbevisst og dessuten fjerne mentale og fysiske blokkeringer i kroppen».
Danseren, koreografen og pedagogen Nina Lill Svendsen underviser i gyrokinesis. Hun bekrefter at hun har flest kvinner blant sine kunder og forklarer det slik:
- Mitt inntrykk er at flere kvinner er åpne for alternative treningsformer og behandlingsformer.
Innehaver Jan de Miranda understreker at han ikke har medisinsk kompetanse, men sier at mange med revmatisme, ME, kroniske ryggsmerter og benskjørhet kommer til studioet.
- Vi kurerer ikke, men vi hjelper folk til å leve bedre med sykdom og plager og styrker dermed deres livskvalitet. Dette er for eksempel snillere en yoga. Mange som ikke ville mestret yoga, eller tenker at de ikke mestrer det, trener hos oss og har stort utbytte av det.

(Jan de Miranda underviser i treningsformen gyrotonic. Her med kollega Nina Lill Svendsen. Mange med revmatisme, ME, kroniske ryggsmerter og benskjørhet har stort utbytte av Gyrotonic.)

Fakta
GYROTONIC OG GYROKINESIS


Er utviklet av den ungarsk/rumenske danseren Juliu Horvath
Bygger på nøkkelprinsipper fra yoga, dans og tai-chi
Systemet skal trene hele kroppen gjennom syv såkalte naturlige bevegelser av ryggsøylen: fremover, bakover, til venstre, til høyre, vridning til venstre, vridning til høyre, sirkel.
Ved hjelp av denne metoden jobber man seg systematisk gjennom alle ledd og muskler i rytmiske og bølgende øvelser.
Bevegelsene skal stimulere kroppens indre organer.
Forskjellige korresponderende pustemønstre er integrert.
Gyrokinesis er også velegnet til individuell, meditativ fysisk trening.
Da utføres øvelsene uten andre hjelpemidler enn stol og matte, slik at de kan gjøres hjemme og på jobb.

- Kvinner har god kompetanse
- Mange kvinner føler seg nok mer sett som et helt menneske hos alternative behandlere, sier professor Ulla-Britt Lilleaas.
Hun er professor i helsevitenskap og har i mange år forsket på kjønn og helse.
- Kvinner har ofte sammensatte lidelser. Får de ikke den hjelp de trenger innenfor tradisjonell medisin, søker de videre. Kvinnen er ofte den i familien med mest helsekompetanse både på egen, barnas og mannens helse, og den som får resten av familien til å søke helsehjelp, sier Lilleaas.
Hun mener noe av forklaringen er at vitenskapelig medisin har hatt mannens kropp som modell.
- Mange kvinner føler seg nok mer sett som et helt menneske hos alternative behandlere.
- Men slik behandling er jo ofte kostbar, så jeg synes absolutt noen alternative behandlingsmetoder, for eksempel akupunktur, bør innlemmes i det offentlige helsevesen, sier kjønnsforskeren og legger til:
- Ettersom menn nå tar større ansvar for barna, vil vi kanskje se en endring i retning av at de også vil ta mer ansvar både for egen helse og familiens.

[Slettet_Fighteren]

V:Kristian, H:Audun

Heftig liten debatt mellom Kristian Gundersen og Audun Myskja som endte med drama:
"Overlege og terapeut Audun Myskja reiste seg og forlot studio midt i debatten om alternativ behandling."

11 min:
http://www.aftenposten.no/webtv/Alvorli ... wzeHUrCa_8

[Slettet_Fighteren]

- Tallene er ikke troverdige
Professor Kristian Gundersen bestrider at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling. Han mener tallet er altfor høyt.
Når både yoga og massasje ansees som alternativ behandling, er det ikke rart at tallet blir høyt, sier professor Kristian Gundersen ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo.
Aftenposten ser i en artikkelserie på utbredelsen av alternativ behandling i Norge. Tall fra Nasjonalt senter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) viser at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling, 380 millioner kroner på alternative selvhjelpsteknikker og 600 millioner kroner på urter og naturmidler. Tallene er fra 2012.

Stor skepsis
Gundersen har lenge vært kritisk til hvordan alternativ behandling markedsføres. Han mener tallene om bruken av alternativ behandling fra NAFKAM ikke er pålitelige.
- NAFKAM har dessverre en historie med å presse statistikk til det helt uvitenskapelige. Det er jo et velkjent knep blant interessegrupper å prøve å få «flokken» størst mulig. NAFKAM er statlig og skal være nøytrale, men de fungerer på mange måter som en interesseorganisasjon for alternativindustrien. Statistisk sentralbyrå, som vi bruker overalt ellers i samfunnet, opererer med mer realistiske tall, der bruken av alternativ medisin ligger rundt 20 %. Jeg føler intet behov for at statistikken på dette området også skal være alternativ, sier Gundersen.
- NAFKAM definerer både yoga og massasje som alternativ behandling. Er det en hensiktmessig definisjon? Hvordan definerer du alternativ behandling?



- Tar de med mentalhygienen ved en bowlingkveld med gutta også? Eller bruk av badstue? Jeg vet at ledende medlemmer av foreningen Skepsis bruker massasje og yoga, men de regner det ikke som medisin, men som velvære og trening. Mer nøkternt kan alternativ medisinsk behandling defineres på to måter, enten som et alternativ til vitenskapelig basert behandling, eller som et alternativ til behandling som er autorisert av helsvesenet. Det er ikke alltid overlapp mellom de to. For eksempel er kiropraktikk i Norge en del av det autoriserte helevesenet. Dette er vedtatt av politikerne, og behandlingen er i stor grad uvitenskapelig, sier Gundersen.
- Du er en sterk kritiker av alternativ medisin, blant annet i din bok «Snåsakoden. En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin». Hva er din hovedmotivasjon?

- Jeg har siden jeg var gutt interessert meg for kunnskap, og jeg irriterer meg instinktivt og emosjonelt over «uviten» hvor enn jeg møter den. Som professor ved Universitetet i Oslo har jeg dessuten en lovpålagt plikt til å formidle. Det må også gjelde spørsmål som er kontroversielle i samfunnet. Hvorfor spør du? Ingen har spurt meg hvorfor jeg formidler muskelforskning, slik jeg gjorde for noen uker siden i Aftenposten.

- Hvorfor trekkes flere kvinner enn menn mot alternativ behandling?
- Dette er et minefelt, og jeg har ikke noe vitenskapelig svar å gi. Kvinner bruker også mer skolemedisin enn menn. De som bruker alternativ medisin, bruker forøvrig også mer skolemedisin enn andre, særlig spesialisthelsetjenester, sier professor Kristian Gundersen.


- Velkjent kritikk
Informasjonssjef Ola Lillenes i NAFKAM sier til Aftenposten at kritikken fra Gundersen er kjent fra før.

- Det er velkjent at Kristian Gundersen er kritisk, men det er ikke noe nytt i det han kommer med. Slik lovverket er utformet, er både yoga og massasje å anse som alternativ behandling. Det er godt kjent at det er forsket på yoga og massasje som helserelatert behandling. Men man må skille mellom å trene yoga på SATS og å bruke yoga som del av et behandlingsopplegg.
- Vi mener at når yoga og massasje er brukt i behandlingshensikter, faller det inn under Lov om alternativ behandlings omfang av alternativ behandling. Det foreligger også forskning på oppsummert nivå av både yoga og massasje som helsefremmende behandling, sier Lillenes.


- Godt nok
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet svarer slik på om det er behov for et strengere regelverk som regulerer hvem som kan utøve alternativ behandling i Norge: - Norge har et forholdsvis nytt, moderne og strengt regelverk. Lov om alternativ behandling av sykdom trådte i kraft 1. januar 2004 og avveier ulike interesser. På den ene siden pasienters rett til selvbestemmelse og valgfrihet og på den andre siden pasienters krav på sikkerhet. Dersom det er motstrid mellom disse interessene skal pasienters krav på sikkerhet gå foran. Slik jeg vurderer det, må derfor dagens regelverk i all hovedsak sies å være godt nok, sier Erlandsen.
Dr.med. Vinjar Fønnebø ved NAFKAM ved Universitetet i Tromsø uttalte i går til Aftenposten: «I Norge kan nesten hvem som helst behandle nesten hvem som helst med hva som helst».

- Er dette en dekkende beskrivelse? Bør det fortsatt være slik, Erlandsen?
- Det er riktig som Fønnebø sier at innenfor de rammer som loven trekker opp, kan i utgangspunktet enhver tilby alternativ behandling. Loven innebærer som nevnt avveining av ulike interesser, men pasientenes krav på sikkerhet er gitt forrang dersom disse står mot hverandre. Dette fremgår da også av at det i loven er lovfestet flere viktige begrensninger i forhold til hva alternative behandlere kan behandle. I tillegg er det i lov og forskrift fastsatt strenge regler for hvordan alternativ utøvere kan markedsføre sin virksomhet. Det er viktig at alternative behandlere ikke utnytter mennesker som er i en sårbar situasjon. Der har de et særlig ansvar.