Fakta, teori & skepsis ⇒ Paranormale opplevelser og alvorlig psykisk sykdom

[Forstyrra]

Hei

Jeg er ny på forumet og er spesielt interessert i høre folks ideer om dette temaet. Altså, hvor går grensen mellom psykisk sykdom of paranormale opplevelser? Finnes det noen måte å vite forskjellen med 100% sikkerhet? Dette var noe jeg begynte å lure på etter at jeg fortalte min kjæreste om noen paranormale opplevelser og han svarte "kansje du bare var psykotisk, du er jo ganske gæærn" og jeg tenkte at joda, det er nå sant. Men betyr det at ingen av mine opplevelser har vært ekte? Jeg forventer ingen her å kunne svare på det for meg, men er alikevel interessert i hvordan dere skiller mellom disse opplevelsene hos dere selv eller eventuelle venner og bekjente.

For å si noe om meg selv er jeg en 21 år gammel mann, har bipolar med psykose og borderline personlighetstrekk og en lang historie med både søvnparalyse og dissosiering(black outs). Altså ting som ofte feilaktig tolkes som paranormale opplevelser. Alikvell tror jeg definitivt at det finnes ting som ikke kan forklares med vitenskap og at jeg har både sett og hørt ånder på ordentlig. Jeg er dypt interessert i å finne en måte å få kontakt med denne siden av meg, samtidig er jeg usikker på hvordan jeg skille dem fra resten av min helse. Jeg har også merket meg at mine venner med alvorlig psykisk sykdom ofte også tror på det paranormale.

Jeg er interessert i høre om folks opplevelser på dette punktet. Kan alvorlig psykiske syke oppleve paranormale ting? Er det en mulighet for å klare å skille dem fra hverandre? Eller mener dere at disse menneskene burde holde seg unna det paranormale? Og hvorfor er det så mange psykisk syke som tror på slike ting?

[Bearchild]

Hei og velkommen!

Veldig interessant tema du tar opp. Det er jo et litt kinkig område å bevege seg inn på siden det "paranormale" i utgangspunktet er sånt som skjer i grenseland.. Men definitivt et emne som er verdt å diskutere og som jeg vil tro flere kanskje kan ha nytte av.

Satser på at det dukker opp noen kloke hoder med innspill!

[galaxy - sluttet]

Velkommen

Sender deg en PM til en link siden jeg tror det ellers vil bli sett på som reklame.

[Asbjørn]

Hvorfor skal ikke en som har psykiske problemer ha mulighet til å også oppleve paranormale fenomen ?

Problemet ligger jo i at paranormale fenomen normalt sett ikke kan bevises med dagens kunnskap / teknologi,
og ansees derfor av mange som "fantasier, og psykiske utslag".

At paranormale fenomen finnes, vet jeg , på grunnlag av egne erfaringer, - ikke fordi jeg selv har sett forskjell før og etter f,ex det man kaller en "husrens", - men fordi småbarn, og dyr forandrer oppførsel etter at man har foretatt en "husrens"...

Ett eksempel er en hest som nektet plent å gå inn ei dør i en stall, og etter en "husrens" - gikk den inn samme døra uten problemer.
- og det var som å "slå av en bryter" - oppførselen forandret seg "på minuttet". - ble testet etpar minutter etter at "rensen" var over.
Tviler på at hesten forandret mening om den døra, bare fordi jeg stod der og masa om no greier, og brukte litt hvit salvie i stallen.... Det må ha skjedd noe mer.

Men - grensa for hva som er paranormale fenomen, og hva som er "psykiske utslag" kan være veldig vanskelig å skille, iallfall for en utenforstående.
Nettopp fordi begge deler kan gi lignende uttalelser etterpå.

Men også "friske" folk kan ha fantasier, og tankespinn om saker, og tro det er noe paranormalt - selv om det bare er en livlig fantasi og kansje også mangel på kunnskap om naturlige årsaker.

Problemet er rett og slett at siden vi ikke har beviser som kan gjentaes i laboratoriet, er det vanskelig om ikke umulig å avgjøre for utenforstående hva som faktisk skjer, er det reelt, eller er det fantasi / en hjerne som er syk ?

Mitt tips er å notere ned i en bok, slik at man har noe å se tilbake på , så kan det hende at historiene etterhvert viser et mønster.... og da kan man iallfall selv tolke litt bedre.

A

[Bearchild]

Nettopp dette at vi ikke vet hva det er vi har med å gjøre bidrar jo til ytterligere vanskeliggjøring når man forsøker å tolke opplevelser. Folk som "ser og hører ting" blir ofte uglesett i utgangspunktet og får kanskje et trøstende klapp på skulderen,- " du hadde nok et psykotisk øyeblikk ". Har man en ( eller flere ) diagnoser i utgangspunktet blir neppe opplevelser av paranormal art tatt seriøst..

Ellers har jo problemstillingen blitt flittig diskutert på forumet tidligere. Hvorvidt det å f.eks høre stemmer kvalifiserer til en diagnose eller om folk blir tildelt en diagnose fordi de er åpne/ mottagelige.
( Søk på schizofren på forumet gir en del treff. )

Ellers hadde det vært litt spennende å høre litt om dine opplevelser og hvorfor du tror det finnes ting som ikke kan forklares? Hvis det er noe du vil dele selvsagt.

[Forstyrra]

Kan godt komme med noen eksempler på ting jeg føler kan være paranormalt, ja.

En av tingene som står igjen sterkt er fra jeg var tenåring og lette etter en venninne. Vi var alene, på natta, i skolegården og hadde ikke med mobiler. Jeg så en blond jente løpe lekent bortover og tenkte det var min vennnine. Jeg så henne løpe opp en trapp og hørte hennes fotskritt helt opp til toppen og visste at dette var en blindvei. Da jeg nådde opp dit var hun ikke der, men det var heller absolutt ingen veier hun kunne stukket av. Senere fant jeg vennen min på et helt annet sted, og hun hadde på en jakke i en helt annet farge en den blonde jenta jeg hadde sett tidligere. Jeg har senere drømt om henne. Dette er ikke skummelt, men sinnsykt merkelig for meg. Jeg har også hatt mye vardøger.

Andre ting er mer følelsesbasert. Jeg oppdaget for eksempel en norrønsk gud og følte meg ubeskrivelig dratt mot ham på tross av at jeg aldri hadde vært troende før. Hans beskrivelse føltes akkurat slik jeg har tenkt meg at min "beskytter" har vært, en karakter jeg alltid har hatt bilder i hodet av som noen som beskyttet og guidet meg. Til den dag i dag vet jeg ikke om jeg tror på guder, men at noen som beskytter meg har tatt denne gudens form i mitt hodet tror jeg absolutt. Føler han fremdeles, noen ganger.

De opplevelsene over føler jeg med sikkerhet ikke er min sykdom. Men jeg kan selvsagt ta feil. Ellers har jeg en ting til, som jeg er mer usikker på. Det er blitt beskrevet av andre som borderline psykotisk og jeg kan være med på det men er ikke helt sikker. Det er at siden jeg var rundt 15 har jeg fått noe jeg kaller "dommedagsfølelse", det er en ubeskrivelig følelse om at verden har skiftet eller morphet inn i en mørkere versjon av seg selv. Det er ubeskrivelig skummelt og jeg oppfatter noen folk jeg ser på gata som mørke versjoner av seg selv. Som sagt vil jeg ikke si noe sikkert om det er min sykdom eller ikke men jeg har selv-innsikt hver gang dette skjer og vet at det er irrasjonelt og rart noe jeg nesten aldri opplever under andre vrangforestillinger.

Så ja, det er noen av mine opplevelser som for meg til å føle at det er noe annet der ute. HVis noen har noen tanker om min opplevelser, er jeg åpen for det.

[xyrea]

Vi hadde en tråd som var innom det du lurer på her og der, ihvertfall:

https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... ilit=evner

Ellers så er det veldig fint at du vil snakke om dette, og at du tør å se på forskjellen og hva som er hva, veldig mange bestemmer seg bare for at joda, dette er overnaturlig.

Det du beskriver som dommedagsfølelse har jeg faktisk hørt andre snakke om, dvs de kalte det noe anna men beskrev det på samme måte. Men de hadde det visst jevnlig og da som et symptom på at de holdt på å bli verre/sykere.. kanskje ikke så hjelpsomt, men det er ikke bare deg ihvertfall. De to andre episodene høres ikke spesielt gale ut, den med den norrøne guden høres bare religiøs ut.

Hvis du er helt sikker på hvordan det som er sykdom ser ut, og skriver det ned jevnlig så du holder deg oppdatert, hjelper det en del.. det samme med å ha folk du snakker med som du stoler på nok til å tro på dem selv de sier ting du ikke vil høre. Det høres egentlig ut som du skjønner hvordan du skal håndtere dette, en del som ikke er (offisielt ihvertfall) sjuke gjør det absolutt ikke, så sånn sett er du vel ikke verre en mange andre.

[galaxy - sluttet]

Det å ha bipolar er så vidt jeg vet å ha en ubalanse i kjemien i kroppen, noe som gjør en oppstemt en periode også faller man ned. Det må jo være ganske frustrerende.

Det å se gjenblivende sjeler / spøkelser er jo noe som noen har ekstra evne til å se inn i den dimensjonen, selv om de gjenblivende sjelene kan også vise seg for "vanlige mennesker". Samme det å sense energien til mennesker på gata er jo en form for sensitivitet å merke om de virker negativ eller positiv uten at du kjenner dem i fra før.

Så det virker jo som om barn har lettere for å se gjenblivende sjeler etc. men etterhvert så lukker den "støyen" seg for de fleste og man blir "normal" og ser ikke lengre disse skikkelsene.

Tja hvorfor skjer det .. kanskje fordi verden er for hard om man får ikke støtte til den delen av hva livet består av og energisystemet justere seg slik som det oppfattes best å være i for en.

De som jobber med å hjelpe sjeler til lyset de går stort sett ikke rundt å ser og senser sjeler hele tiden, da det blir for slitsomt å holde det åpent hele tiden.

[Isan]

Hei Forstyrra - og velkommen skal du være!

Ja, det er et vanskelig og dermed også interessant tema du tar opp.

Jeg tenker slik: Under forutsetning av at noe av det vi kaller paranormalt finnes, så vil jeg anta at det ikke er slik at om du er psykisk syk, så må alt merkelig du opplever kun skrive seg fra sykdommen. Er det noe der, kan man vel like gjerne oppleve det mens man er syk som når man er frisk.

Når det gjelder de opplevelsene du fortalte om, er jeg tilbøyelig til å si meg enig med xyrea. De to første virker ikke spesielt framkalt av sykdom. Om de så er reelt paranormale eller en form for fantasi, er umulig for meg å vite - og hva jeg evt. måtte trodd om det, spiller egentlig ikke så stor rolle, heller

Uten å ha noen som helst egenerfaring med psykisk sykdom, er også jeg fristet til å tro at den "dommedagsfølelsen" kan være knyttet til sykdommen - dette til tross for at du i de tilfellene har sjølinnsikt og synes det virker rart.

Ja, dette ble vel nærmest bare en gjentakelse av hva andre allerede har sagt, så noe mye klokere ble du vel ikke.

[Forstyrra]

Takk for svar. Virker som dette er et ganske komplisert tema for de fleste, og ikke bare meg.

Når man er psykisk syk lenge er det så lett å avskrive alt som symptomer. Jeg tviler ikke på at det finnes overnaturlige ting der ute, men stoler ikke alltid på min egne eller andres opplevelser grunnet min historie med sykdom. Uansett godt å vite at de fleste her tenker at selv folk som meg kan komme i kontakt med paranormale ting!

[Arven]

Jeg tenker at du virker til å ha en sunn kritisk sans og virker veldig fortrolig med de diagnosene du har. Jeg tror du har en ganske god magefølelse på hva du tror er hva og jeg har i hvert fall for egen del erfart at magefølelsen oftest har rett.

[storms]

Det er nok en klar sammenheng mellom de fleste paranormale fenomen og forstyrrelser i det samfunnet til en hver tid vil definere som psykisk normalitet.

[Arven]

Jeg er riktignok sliten etter jobb....men hæ...?

[storms]

Samfunnet endrer seg hele tiden. Det samme gjør medisinsk kunnskap og dermed definisjoner. I tidligere tider kan nok alvorlige anfall (migrene) blitt sett på som mulig besettelse og dermed definert som paranormalt.

Det vi oppfatter i dag som lyder utenom det vanlige kan senere finne medisinske forklaringer. Eksempelvis viser det seg at det berømte samisk blodstoppingsganet tar like lang tid å gjennomføre som blodplatene hos normale mennesker bruker på å blokkere utgangen. Ligger et veldig bra program om dette på nettet et sted.

En skal ikke la seg skremme av vitenskapen, men omfavne den. De fleste av oss har nok en eller annen form for psykisk lidelse, mild eller verre. Om 20 år kan definisjonene ha endret seg og ikke lengre vært definert som lidelse men en helt naturlig del av livssyklus eller kjemisk ubalanse i kroppen.

Definisjonsmakten endrer seg hele tiden. I tidligere tider måtte de som trodde jorden var rund og ikke flat bøte med livet. De var åpenbart steike hakke gal.

Vær det menneske du ønsker å være, og vær snill med deg selv og andre. De som dømmer har aldri kommet seg ut av sine egne lidelser hvor store eller små de enn måtte være