Pendler, spåkort, søkepinner, krystaller og andre hjelpemidler ⇒ Merkverdige råd for max utbytte av Tarot kortstokken

[g.r.y]

Blandt de aller første rådene jeg fikk da jeg begynte å interessere meg for Tarot, var følgende: Det er absolutt ikke å anbefale å kjøpe sin egen kortstokk. Istede bør du vente til den kommer til deg, -da gjerne i form av en gave fra en venn e.l.
At jeg har vurdert & tatt stilling til dette, vil være en ganske drøy overdrivelse, da jeg kun har et rimelig diffust minne av å ha vært ganske skeptisk i utgangspunktet.
Men til tross for at jeg ikke kan si jeg har vært fremmed for å erverve mine egne brugskort, har "sjebnen" likevel ordnet det slik at jeg endte opp med å få mine første, -hvilken oxo ble mine faste Tarot-kort av en venn. Videre har jeg selv endt opp med å gi bort de to påfølgende anskaffelsene til andre igjen. -Ubrukt, -for det er og blir liksom den første som er kortene mine..
Et annet "basic" råd jeg fikk, var å unngå at andre kom i kontakt med mine kort.
Hva dette angår, har jeg fulgt magefølelsen hele veien. I praksis har dette betydd at jeg holder de unna fingrene til folk flest, men har samtidig ingen problemer med å la de nærmeste legge de..

Har noen av dere noen erfaring med slike ting i forbindelse med Tarot?

[Svartepus]

Jeg mener man bør kjøpe selv da en stokk som er kjøpt av en venn kanskje ikke snakker til meg i det hele tatt. Kortene må appellere til meg både i forhold til utseende og hva intuisjonen min sier om dem. Jeg må virkelig føle at jeg har kontakt med dem og tilhørighet til dem. Det er jo ikke umulig at tarotkort i gave fra en venn kunne ha falt i smak og gitt meg en følelse av tilhørighet, men tarotkort er vanskeligere å kjøpe til andre enn klær og hygieneartikler, de er virkelig personlige og må passe perfekt. Når det er sagt synes jeg ikke tarotkort skal være et impulskjøp. Man får ofte bedre resultater om man leter til man finner akkurat DE kortene som virkelig snakker til intuisjonen og trekker en til seg som en magnet. Når man føler at de nesten roper til deg og gir deg en følelse av savn ved tanken på å være uten, da har man funnet rette stokken.

Jeg lar ikke hvem som helst tafse på kortene mine men er heller ikke veldig streng på hvem som får ta på dem så lenge de behandler dem med respekt. Ingen får tøyse med kortene mine men de kan få se på dem. Noen ganger lar jeg den jeg skal spå få ta på dem først så kortene skal suge til seg litt følelser og saker, men dette er bare en slags rar tradisjon jeg har for meg selv

[Borte..]

Jeg er enig med svartepus.Det å skulle la kortstokken "komme til deg", er kanskje noe av det mest bisarre jeg har hørt. Sånn i forhold til dette temaet. I så fall vil man i de fleste tilfellene, ende opp med å vente forgjeves.

[Flawelli]

Hei

Jeg har faktisk hørt det samme som Gry, opptil flere ganger.
For noen så er det rette måten, grunnen til det er at jeg har kjøpt skammlig mange stokker oppigjennom. Og VELDIG mange av de har endt opp hos andre av to grunner. 1. de var et slit å få de til å virke for meg og 2. de som fikk de kjentes det rett ut å gi de bort til.


Jeg kjøper mine egne, og har blitt flinkere til å finne de jeg virkelig liker. Har 3 ulike i bruk, så når jeg tar de fram så velger ofte den som skal bli spådd hvilken stokk
Men det her er veldig inviduelt, tror alle har sin egen dille, sitt personlige preg på hvordan de gjør det her. Og så lenge det virker for den som mener at det er slik det skal være så er det vell ikke noe problem.

kan nevne at jeg ikke rører andres kort med mindre de spørr meg. Det er vell også en av mine diller


Flawelli

[g.r.y]

Det er liksom en sjebnens ironi at jeg skulle slumpe til å få denne første stokken, for jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kjøpt Tarot-kortene mine om ikke min kompis hadde vært så snar med å gi meg en. -Og at de har blitt den stokken jeg faller tilbake på, tror jeg rett og slett er så enkelt forklart som at det første har en tendens til å bli det beste (he, he), samtidig som de ikke er for store og dermed ligger godt i hendene..
Jeg har som sagt ikke spekulert så veldig mye rundt dette, men en av de tankene jeg har gjort meg, synes å være ganske nærliggende hva Svartepus sier.. Jeg har nemmelig tenkt som så at kortene "finner" vel sin eier like fult om de blir plukket ut blandt utvalget i butikken?
Men når det er sagt, er det jo en festlig liten "tweek" fra sjebnens side at jeg skal ende opp med å handle i tråd med denne nær sagt "læresetningen" ved en tilfeldighet..

[Lilja]

Med unntak av englekortene mine som var en gave, har jeg kjøpt alle kortene mine selv. Jeg kan ikke forstå at en stokk som nærmest roper om å velge den skulle være noe dårligere alternativ enn en som er valgt av andre.

Unntaket er vel kanskje dersom man arver eller får en virkelig gammel tarotstokk. Enkelte av dem er det kanskje noe spesielt ved.


Jeg var kjempesær tidligere på at ingen fikk røre kortene mine, helt til det gikk opp for meg at det var en "mening" som ikke var min egen, og at det var fortalt meg av noen andre at det skulle være sånn. Nå får den som vil se på dem, men jeg har en greie på at de skal behandles med respekt!

[xyrea]

Jeg tror det at det skulle være en gave har å gjøre med at man ikke skal (gisp) betale noe så vanhellig som penger, for noe så spesielt som Tarotkort. En sånn ´gjør dette til noe spesielt´-greie som virker hvis en tror på det... som jeg ville demonstrere med den elendige forbannede dukka ingen vil være med på.

Man kan gjøre en hvilken som helst ting til noe spesielt hvis man vil, og da trenger man ikke å følge tilfeldige råd fra andre. Lag det sjøl, dine egne "regler" er dine, helt personlige, og ofte de beste. Hvis man ikke er så blotta for selvtillit at man tror noe man ikke aner hvor kommer fra eller meninga med, er bedre.

[Flawelli]

Jeg tror, veit ikke, men tror det er eldre enn som så.
Tror det har noe med at tarotkort ikke var så lett å få tak i , og faktisk gikk i arv
Det trenger ikke være værre enn det, det var i allefall den forklaringa jeg fikk halt ut av vedkommende som fortalte meg det her.
Jeg mener det er mere trolig enn teorien med penger, men det er min helt subjektive mening


Flawelli

[xyrea]

Jeg tror, veit ikke, men tror det er eldre enn som så.
Tror det har noe med at tarotkort ikke var så lett å få tak i , og faktisk gikk i arv
Det trenger ikke være værre enn det, det var i allefall den forklaringa jeg fikk halt ut av vedkommende som fortalte meg det her.
Jeg mener det er mere trolig enn teorien med penger, men det er min helt subjektive mening


Flawelli

Eldre enn hva da, penger eller tarotkort? "Enn som så" er ikke helt lett å forstå. Tarotkort er fra middelalderen hvis jeg ikke husker helt feil, penger en god del eldre. Men generelt er det en god del tro/overtro knytta til kjøp og salg av ting, svartebøker er vel mye folketro og der er det en del ting som bør kjøpes uten pruting, stjeles, gies bort etc.. så det med at ting skal kjøpes eller ikke er antagelig mye eldre enn tarotkort.

Er det han samme som har lært deg om runer, forresten?

[Visenda]

Det er mye overtro rundt slikt. Jeg har kjøpt mine. Det beste rådet jeg har hørt når det gjelder Tarot, er å aldri bruke en bok. Finn dine egne tolkninger.

[Flawelli]

Eldre enn hva da, penger eller tarotkort? "Enn som så" er ikke helt lett å forstå. Tarotkort er fra middelalderen hvis jeg ikke husker helt feil, penger en god del eldre. Men generelt er det en god del tro/overtro knytta til kjøp og salg av ting, svartebøker er vel mye folketro og der er det en del ting som bør kjøpes uten pruting, stjeles, gies bort etc.. så det med at ting skal kjøpes eller ikke er antagelig mye eldre enn tarotkort.

Er det han samme som har lært deg om runer, forresten?

Eldre som tilbake til da bøker og spill kort kosta en smule mere enn de gjør i dag. Med mindre du som jeg sikler på en tarotkortstokk av Dali.
Og om du absolutt skal vite hvem jeg måtte hale dette ut av, så var det mormor. Da det dukka opp at hennes farmor også drevi med kort. Og ja jeg måtte hale det ut av dama som er små relgiøs og langt over 80 . Som ho sa halvegs på spøk halvegs på alvor ; " Det måtte være de tinga du tok etter!" Jeg har vært heldig oppigjennom og møtt en god del mennesker som har lært meg mye rart, mye tull mye artig og en del jeg har hatt nytte av. Bortskjemt det er det jeg er Bør kanskje ta med at tarot kort har jeg lært og bruke helt sjøl, første stokken en helt vandlig liten white rider og ei bok satt meg ned og leste. Så skyldig gode venner en stor takk for at de holdt ut med meg i starten lol Det tok si tid å lese korta hva de betydde og tyde de rett.

Du problematiserer litt her. Sjøl, om du ikke la merke til det har jeg kjøpt alle stokkane mine. Med et hederlig unntak og det var ei gave jeg fikk i sommer og det var orakel kort faktisk. Jeg mener ikke at det ene eller andre er mere rett her, det får være opp til hver enkelt som faktisk vil ha tak i en kortstokk. Det finnes hauger av overtro, men skal en la seg stoppe av det ? nei like lite som en skal undervurdere de som har denne overtroa.

Tarotkort er vell en verson av spillkort opprindlig, i farten husker jeg ikke om det er india eller kina som har "orginalen", men stokken vi har i dag er veldig europeisk og middelalder preg på. Det vil si blant anna paven. Du kan like lett spå i vandlige spill kort, runer , teblader, kaffegrut, bein eller what not. Poenget er vell det at en sjøl finner ut hva som virker. Det å spå har mennekse gjort siden tidens morgen, for hvem vil vell ikke ha fortinnet av og vite litt om hva som ligger i framtida ?

Flawelli

[Visenda]

Eldre enn hva da, penger eller tarotkort? "Enn som så" er ikke helt lett å forstå. Tarotkort er fra middelalderen hvis jeg ikke husker helt feil, penger en god del eldre. Men generelt er det en god del tro/overtro knytta til kjøp og salg av ting, svartebøker er vel mye folketro og der er det en del ting som bør kjøpes uten pruting, stjeles, gies bort etc.. så det med at ting skal kjøpes eller ikke er antagelig mye eldre enn tarotkort.

Er det han samme som har lært deg om runer, forresten?

Eldre som tilbake til da bøker og spill kort kosta en smule mere enn de gjør i dag. Med mindre du som jeg sikler på en tarotkortstokk av Dali.
Og om du absolutt skal vite hvem jeg måtte hale dette ut av, så var det mormor. Da det dukka opp at hennes farmor også drevi med kort. Og ja jeg måtte hale det ut av dama som er små relgiøs og langt over 80 . Som ho sa halvegs på spøk halvegs på alvor ; " Det måtte være de tinga du tok etter!" Jeg har vært heldig oppigjennom og møtt en god del mennesker som har lært meg mye rart, mye tull mye artig og en del jeg har hatt nytte av. Bortskjemt det er det jeg er Bør kanskje ta med at tarot kort har jeg lært og bruke helt sjøl, første stokken en helt vandlig liten white rider og ei bok satt meg ned og leste. Så skyldig gode venner en stor takk for at de holdt ut med meg i starten lol Det tok si tid å lese korta hva de betydde og tyde de rett.

Du problematiserer litt her. Sjøl, om du ikke la merke til det har jeg kjøpt alle stokkane mine. Med et hederlig unntak og det var ei gave jeg fikk i sommer og det var orakel kort faktisk. Jeg mener ikke at det ene eller andre er mere rett her, det får være opp til hver enkelt som faktisk vil ha tak i en kortstokk. Det finnes hauger av overtro, men skal en la seg stoppe av det ? nei like lite som en skal undervurdere de som har denne overtroa.

Tarotkort er vell en verson av spillkort opprindlig, i farten husker jeg ikke om det er india eller kina som har "orginalen", men stokken vi har i dag er veldig europeisk og middelalder preg på. Det vil si blant anna paven. Du kan like lett spå i vandlige spill kort, runer , teblader, kaffegrut, bein eller what not. Poenget er vell det at en sjøl finner ut hva som virker. Det å spå har mennekse gjort siden tidens morgen, for hvem vil vell ikke ha fortinnet av og vite litt om hva som ligger i framtida ?

Flawelli

Leste du det xyrea skrev, eller reagerte du bare?

[xyrea]

Du problematiserer litt her. Sjøl, om du ikke la merke til det har jeg kjøpt alle stokkane mine. Med et hederlig unntak og det var ei gave jeg fikk i sommer og det var orakel kort faktisk. Jeg mener ikke at det ene eller andre er mere rett her, det får være opp til hver enkelt som faktisk vil ha tak i en kortstokk. Det finnes hauger av overtro, men skal en la seg stoppe av det ? nei like lite som en skal undervurdere de som har denne overtroa.

Ikke nå igjen.. jeg "problematiserer" ikke fordi om jeg ikke synes at 'noen sa det, da gjør jeg sånn' er den beste måten. Og du skjønner visst ikke poenget mitt, som var at man godt kan lage sin egen "overtro" som man vet meningen bak, heller enn å følge noe man ikke skjønner bakgrunnen for.

Og før du kommer trekkende med at jeg gjør ting vanskelige, gjør jeg dem sånn fordi jeg vil lære heller enn å herme etter.

[Flawelli]

Ikke nå igjen.. jeg "problematiserer" ikke fordi om jeg ikke synes at 'noen sa det, da gjør jeg sånn' er den beste måten. Og du skjønner visst ikke poenget mitt, som var at man godt kan lage sin egen "overtro" som man vet meningen bak, heller enn å følge noe man ikke skjønner bakgrunnen for.

Og før du kommer trekkende med at jeg gjør ting vanskelige, gjør jeg dem sånn fordi jeg vil lære heller enn å herme etter.

Hva er det du vil fram til ?

Jeg svarte på det du spurte om, men så var det ikke det du lurte på ??

Tror vi bare får være enig i å være uenige Dermed så avslutte jeg der og du får ha en god kveld


Flawelli

[xyrea]

Ikke nå igjen.. jeg "problematiserer" ikke fordi om jeg ikke synes at 'noen sa det, da gjør jeg sånn' er den beste måten. Og du skjønner visst ikke poenget mitt, som var at man godt kan lage sin egen "overtro" som man vet meningen bak, heller enn å følge noe man ikke skjønner bakgrunnen for.

Og før du kommer trekkende med at jeg gjør ting vanskelige, gjør jeg dem sånn fordi jeg vil lære heller enn å herme etter.

Hva er det du vil fram til ?

Jeg svarte på det du spurte om, men så var det ikke det du lurte på ??

Tror vi bare får være enig i å være uenige Dermed så avslutte jeg der og du får ha en god kveld


Flawelli

....jeg vil frem til at du ser ut til å ha store problemer med å forstå hva andre skriver, og kommenterer helt andre ting enn det som står der.

Joda, du greide å svare på det jeg spurte om, faktisk. Men du skjønte ikke hva resten av posten eller den forrige var om.