Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Hjelp, jeg trenger tips/veiledning

[X-ANONYMOUS-X]

Hei

Det er en sak jeg har litt vanskeligheter med å forklare, men skal prøve så best som mulig.

Når jeg er veldig avslappet, f.eks når jeg skal sove og lukker øynene får jeg indre visjoner som jeg ikke kan forstå. Visjonene kan jeg kontrollert stoppe og så begynne igjen, men de kan også komme "automatisk".

Det føles som jeg svever vektløs igjennom en stappmørk tunnel.
Ofte får jeg også en summelyd i ørene.
Ytterkantene til tunnelen er som et rutenett, som avbildet her:
http://us.123rf.com/400wm/400/400/image ... -speed.jpg

Jeg flyter bare igjennom. Det er en ende på tunnelen. Har hvert "ut" på den andre siden av den flere ganger, men bare for noen få sekunder fordi jeg fylles med frykt og slutter. Det føles ut som et stup og jeg ser masse skulpturer i forskjellige fassonger. Men alt er formet som et rutenett. Resten er som sagt svart.

Jeg tenker at dette er galskap og jeg kommer til å klikke hvis jeg ikke "hopper av", fordi jeg får en merkelig følelse i hele kroppen.. Som om jeg er lam i hele kroppen, samtidig som jeg "flyter" i min egen kropp. Får i tillegg en vibrerende følelse i hele kroppen. Tør ikke å utforske dette, fordi jeg har nada kunnskap. Tenker at jeg kan svi hjernen min og bli sendt på psykiatrisk men samtidig så har jeg en følelse av at det er 'noe' med dette her. Assosierer andre dimensjoner med dette jeg, men har ingen anelse!

Jeg sover ikke på dette stadie, men er svært avslappet. Jeg kan fremdeles tenke fritt, men da ramler liksom fokuset litt bort.

Noen som kan gi noen fornuftige svar der ute? Har pågått et par år nå.

[g.r.y]

Wow!.. Det lyder jo unektelig som om du i allefall er på god vei til et "besøk" i en annen ´dimensjon`, da..
- De gangene du ikke har stoppet før du er ute på den andre siden av tunellen.. Er det hva du ser der som skremmer deg til å trekke deg, eller det at du liksom mister den "normale" tilstedeværelsen/kontakten med din egen kropp?

[X-ANONYMOUS-X]

Wow!.. Det lyder jo unektelig som om du i allefall er på god vei til et "besøk" i en annen ´dimensjon`, da..
- De gangene du ikke har stoppet før du er ute på den andre siden av tunellen.. Er det hva du ser der som skremmer deg til å trekke deg, eller det at du liksom mister den "normale" tilstedeværelsen/kontakten med din egen kropp?

Sistnevnte, føler at jeg ikke får puste også gisper jeg enkelte ganger etter luft. Men det kan jo også komme av nervøsitet, spenningen og usikkerheten min rundt alt dette. Jeg er ikke redd for hva jeg ser, men får bare en ekkel følelse som gjør at det blir skremmende.

Jeg er det man kaller våken og har et annerledes perspektiv enn de aller, aller fleste jeg kjenner og møter. Sånn som de fleste her da, kanskje? så jeg er åpen for at det er noe mer.. Men hvordan kan jeg være sikker på at jeg ikke fucker opp hue?

[Lilja]

Er ikke sånne opplevelser i overgangen mellom våken tilstand og søvn høyst normale? Tror ihvertfall man skal være forsiktig med å konkludere noe overnaturlig, sånn uten videre!

[X-ANONYMOUS-X]

Er ikke sånne opplevelser i overgangen mellom våken tilstand og søvn høyst normale? Tror ihvertfall man skal være forsiktig med å konkludere noe overnaturlig, sånn uten videre!

Jo, har hørt noe om at skjer ting i det stadiet. Men jeg føler ikke at jeg er i det stadiet når jeg har denne opplevelsen og jeg har full kontroll hele veien, men der jeg trekker meg, føler jeg at jeg er i ferd med å "miste" meg selv..

[Kiara]

Opplever noe lignende, men aldri i rutenett! Kan føles som jeg reiser gjennom en røyking. Og i enden av den har jeg sett knallblå himmel, gamle, vakre, hvite bygninger, som ser storslåtte og perfekte ut. Men det går allt for fort, og jeg klarer ikke å styre det på noen måte! Ser mye rart som jeg ikke skjønner noe betydning av. Reiser gjennom et slags verdensrom, men ser ingen stjerner. Men ser til tider mye ansikter der, både av dyr, mennesker,, og stygge fjes..
Skjønner meg ikke så mye på dette, men tror det må være en gløtt inn i en annen dimensjon, uten noen garanti for at jeg har rett!
Men skjønner ikke hvorfor dette kommer ploppende fram, uten forsøk på å oppnå en meditasjon, eller annen tilstand?[

[Svartepus]

Er ikke sånne opplevelser i overgangen mellom våken tilstand og søvn høyst normale? Tror ihvertfall man skal være forsiktig med å konkludere noe overnaturlig, sånn uten videre!

Jo, har hørt noe om at skjer ting i det stadiet. Men jeg føler ikke at jeg er i det stadiet når jeg har denne opplevelsen og jeg har full kontroll hele veien, men der jeg trekker meg, føler jeg at jeg er i ferd med å "miste" meg selv..

Uten å påstå noe hardnakket så kan søvnparalyse føles sånn. Du har kontroll over hjernen og tenker klart, men ikke over kroppen. Det er som en slags lucid og klar drøm med en kropp som "sover". Noen ganger føler man seg lammet og noen ganger får man bare en rar prikkende følelse i kroppen. Selv om man har kontroll over hjernen, drømmer man fremdeles og kan føle seg våken samtidig som at man ser og hører rare ting.
For meg har søvnparalyse vært alt fra standard våken hjerne og sovende kropp der man våkner men ikke klarer å åpne øynene eller røre på seg, til alskens rare lyder og synsinntrykk med øynene tilsynelatende åpne. Det som har gått igjen for meg er en følelse av ubehag og redsel så jeg er glad jeg svært sjeldent opplever søvnparalyse.

[xyrea]

Hvis noen vil tro meg på mitt ord.. så tror jeg det er veeldig langt fra den følelsen av at man liksom mister taket på verden og det kjennes ut som om man skal bli gal, til man faktisk blir gal. Dette forutsetter at jeg ikke har tørna sånn i all stillhet uten å ha oppdaga det selv, da. Men jeg tror det kommer av at ting av en eller anna grunn ser eller kjennes litt annerledes ut enn det man tror er bunnsolid. Litt som om bakken plutselig har flytta seg nedover noen centimetre.. man går rundt og tror det ikke går an bare fordi det skjer så ekstremt sjeldent.

[_Chrome_]

Det høres egentlig ut som en astral reise eller ut av kroppen opplevelse...hvertfall det med en tunnel og å sveve utafor. Det meste du beskriver høres ut som det som skjer rett før du forlater kroppen din. Legger nå til en link om du har lyst til å lese om det Det forteller hva du kan forvente når det skjer osv, så kan du jo finne ut selv om det faktisk er det som skjer eller ikke.
http://www.robertpeterson.org/obebook.html

[X-ANONYMOUS-X]

Hvis noen vil tro meg på mitt ord.. så tror jeg det er veeldig langt fra den følelsen av at man liksom mister taket på verden og det kjennes ut som om man skal bli gal, til man faktisk blir gal. Dette forutsetter at jeg ikke har tørna sånn i all stillhet uten å ha oppdaga det selv, da.

Hahahaha, ja det er akkurat det jeg tenker selv.

Ja, jeg tror på deg. Fordi jeg tenker sånn i teorien selv, men i praksis tenker jeg ikke sånn. Da feiger jeg ut og lar frykten ta overhånd. Samtidig tenker jeg at frykten er et instinkt som sier jeg skal stoppe. Jeg tenker vel for mye, tenker jeg

Skal legge til at jeg røyker en 2-3 om dagen, etter jobb og forpliktelser såklart. Og er ellers en sunn, reflektert ung mann i midten av tjueårene. Men tenker også at dette kan være en form for psykose grunnet røykinga, selv om jeg innerst inne ikke tror det. Det kan like så godt være min skepsis til det "unaturlige" som skaper en frykt. Så jeg vagler veldig mellom disse tankene når jeg er "inne" i tunnelen.

[X-ANONYMOUS-X]

Det høres egentlig ut som en astral reise eller ut av kroppen opplevelse...hvertfall det med en tunnel og å sveve utafor. Det meste du beskriver høres ut som det som skjer rett før du forlater kroppen din. Legger nå til en link om du har lyst til å lese om det Det forteller hva du kan forvente når det skjer osv, så kan du jo finne ut selv om det faktisk er det som skjer eller ikke.
http://www.robertpeterson.org/obebook.html

Skal sjekke ut linken så fort jeg har litt mer tid, så takk!
Kommer med et referat etter jeg har lest det, jeg.

[xyrea]

Hvis noen vil tro meg på mitt ord.. så tror jeg det er veeldig langt fra den følelsen av at man liksom mister taket på verden og det kjennes ut som om man skal bli gal, til man faktisk blir gal. Dette forutsetter at jeg ikke har tørna sånn i all stillhet uten å ha oppdaga det selv, da.

Hahahaha, ja det er akkurat det jeg tenker selv.

Ja, jeg tror på deg. Fordi jeg tenker sånn i teorien selv, men i praksis tenker jeg ikke sånn. Da feiger jeg ut og lar frykten ta overhånd. Samtidig tenker jeg at frykten er et instinkt som sier jeg skal stoppe. Jeg tenker vel for mye, tenker jeg

Skal legge til at jeg røyker en 2-3 om dagen, etter jobb og forpliktelser såklart. Og er ellers en sunn, reflektert ung mann i midten av tjueårene. Men tenker også at dette kan være en form for psykose grunnet røykinga, selv om jeg innerst inne ikke tror det. Det kan like så godt være min skepsis til det "unaturlige" som skaper en frykt. Så jeg vagler veldig mellom disse tankene når jeg er "inne" i tunnelen.

Gi det litt tid, du blir vant til det og mindre redd fordi det ikke er nytt og ukjent lengre. Hvis det hadde vært en psykose hadde du ikke tenkt at det var det.

[Lilja]

Skal legge til at jeg røyker en 2-3 om dagen, etter jobb og forpliktelser såklart. Og er ellers en sunn, reflektert ung mann i midten av tjueårene. Men tenker også at dette kan være en form for psykose grunnet røykinga, selv om jeg innerst inne ikke tror det. Det kan like så godt være min skepsis til det "unaturlige" som skaper en frykt. Så jeg vagler veldig mellom disse tankene når jeg er "inne" i tunnelen.

Hvorfor sa du ikke det med en gang? Vet du innerst inne at dette dreier seg om vrangforestillinger av røykinga?

Jeg vet mange er uenige med meg i dette, men jeg er helt overbevist om at såkalte "ufarlige" rusmidler gjør stor skade på hjernen på sikt.
(Jeg ble forøvrig overbevist da en kompis av meg trodde han møtte Liv Ullmann i skogen på en telttur Og jeg ser nå hva tjue år med "bare" røyking gjør med folk!)

Jeg dømmer ingen, folk får ta egne valg for sine liv, men jeg tror ikke røykinga di er helt irrelevant for dine opplevelser.