Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Dyretolking. Hvor mye sannhet????

[Arven]

Hvorfor ta et kurs ? Hvorfor ikke utvikle de evnene du har sammen med hjelpere ?

[Heksepusen]

Hvorfor kurs nei si det. men uansett så er det ikke plass enda til det så det får ligge der og bestemme seg.

Utvikle ting på egenhåd hellt klart noe jeg vil prøve på.

[Asbjørn]

At dyr forstår mye mer enn vi er klar over, tror jeg absolutt på !
De er veldig flinke til å lese kroppsspråk, - men forstår også veldig mye av ord og utrykk...

Hvem har ikke hørt om hunder eller katter som forsvinner i dagesvis - når de skal til veterinær, for sprøyter, eller "stygg behandling for hanndyr" ?

Foruten å lese / tolke , tror jeg de også kan føle tanker, det er nemlig visse episoder som kan tyde på noe slikt...

Men jeg har også oppdaget at det ikke er alle dyr som har denne evnen, noen er mer "apatiske" for slike signal.

Jeg ser ikke vekk fra at også dyr har det vi kaller paranormale evner, ikke minst med tanke på hvordan dyr kan reagere når noe skjer i familien, selv om det skjer langt unna.
Har hørt noen historier om denslags også, selv om jeg i skrivende stund ikke har noen referanser for hånd.

og vi har også eksempler hvor dyr har nektet å være med, eller laget problemer når man skulle avsted, og så har det etterpå vist seg at om man hadde reist, så hadde noe dramatisk skjedd..
( ras, trafikkulykker osv )

Så selv om vi ikke snakker samme språk, kan det være andre kanaler som er åpne.

Så egentlig tror jeg dyret selv ofte er den omvendte dyretolken... som forstår ( om dyret vil, da...) hva man forsøker å formidle.
Omtrent som med hunden man ikke kunne holde rundt...

A

[helgemann]

Jeg ser ikke vekk fra at også dyr har det vi kaller paranormale evner, ikke minst med tanke på hvordan dyr kan reagere når noe skjer i familien, selv om det skjer langt unna.
Har hørt noen historier om denslags også, selv om jeg i skrivende stund ikke har noen referanser for hånd.

og vi har også eksempler hvor dyr har nektet å være med, eller laget problemer når man skulle avsted, og så har det etterpå vist seg at om man hadde reist, så hadde noe dramatisk skjedd..
( ras, trafikkulykker osv )

Margit Sandemo har skrevet to bøker som omhandler dyr og mennesker, Jovisst har dyrene sjel og Jovisst har dyrene sjel 2

Noen av de mange eks. i fra de to bøkene, er bl.a. Rådyr som søker hjelp hos mennesker, ville dyr som venter på hjelp av mennesker, og katter som kan gå milevis for å finne tilbake til sin tidligere eier.

Energica hadde inne ei bok for lenge siden, som også omhandlet dyr og mennesker. Husker ikke hva den heter...

Da jeg hadde katt, fikk jeg ofte opp div bilder i fra han. Bl.a. da han ble urolig og så opp i mot taket, så "viste" han med blå sirkler som han så. De gangene jeg koste med han, så gikk det et slags rødt bredt i lys i mellom oss. Undulaten til min mor er "synsk", han varsler før det kommer besøk, han varsler om vi unger kommer hjem til mor. Når mor reiser bort og jeg passer han, sitter han å små sturer. Men straks han vet at hun kommer hjem, levner han til liv, og skvaldrer for fult, også når hun er kommet innendørs. Undulaten min mor hadde før denne, var også "synsk" og veldig skarp. Denne undulaten har også oppsøkt min mor i drømmene hennes, men også når hun har meditert. "Besøket" er positivt og av berolginde art.

Min mor har også opplevd at sjæra / sjura har varslet henne. Jeg selv har opplevd at sjura har p i k k e t på ytterdøren min, og tegnet et tegn utenfor døra i snøen. Den p i k k e t tre hårde "bank". Så jeg våknet og måtte gå ut å se.

[Isan]

Dyretolker, ja: Jeg vet ikke om jeg skal trekke noen særlig konklusjon, men jeg har hørt deler av et par tolkeseanser vist i fjernsynsprogram. Og de innga ikke den største troverdigheten. De snakket ganske så generelt og dessuten temmelig diffust om det som skulle være mer spesifikt innrettet. Og kanskje det viktigste grunnlaget for skepsis: De formulerte det de formidlet veldig utfra referanser til en menneskelig begrepsverden. Og sjøl om vi kanskje ikke vet så mye om hvordan dyrene tenker, så er det helt sikkert av hver av de andre dyreartene har et helt annet begrepsapparat enn både oss, arten menneske, og andre arter.

Så de eksemplene jeg hørte, var ikke overbevisende. Men det sier jo ingenting om hvordan andre dyretolker er.

[Bearchild]

Jeg hadde dyretolk på besøk hos gamlehesten. Tolken var under utdanning og livredd hester(!), så hun satt på en stol utenfor boksen hans og "konverserte". Jeg aner ikke hvem hun egentlig "snakket" med,- meg eller hesten..
Hun fikk ingen opplysninger i forkant, og selv om jeg befant meg vekselsvis i og utenfor stallen under seansen ga jeg ingen informasjon, bekreftelser eller hint. Alikavel kom tolken med svært detaljert informasjon. Det som i etterkant fikk meg til å lure på om det var meg/ mine tanker hun hadde "lest" var at hesten visstnok sa at han "gledet seg til å prøve den nye salen".

Jeg hadde kjøpt en ny sal et par dager i forveien, jeg tok den med inn i boden der hverken tolk eller hest kunne se den. Dessuten var denne hesten veldig lite begeistret for å ha på seg noe som helst. Han var for ung til å ha fått dårlige erfaringer med ting på ryggen og hadde aldri hatt på sal. Så at dette skulle være noe han så fram til hørtes feil ut. Jeg derimot var jo spent på å prøve..
( ..og prøvde salen noen dager senere uten at hesten syntes dèt var spesielt stas. Heller tvert imot. )

Dette har jeg tenkt på i ettertid. Jeg ser stadig folk legger ut sånne samtaler der eierne er fra seg av begeistring over hva dyret forteller. Og det er akkurat som Isan sier; " De formulerte det de formidlet veldig utfra referanser til en menneskelig begrepsverden. " Jeg ser at eiere ofte får tolkinger "etter eget ønske" og som stemmer godt overens med sånn de kjenner dyret. Og ikke minst viser det seg i en del tilfeller at tolken sier noe om dyrets fortid som eier er helt enig i at sånn må det ha vært, hvorpå tidligere eiere ikke kjenner igjen beskrivelsen i det hele tatt.
(Jeg har i hovedsak lest "samtaler" med hester og disse har svært ofte hatt flere eiere)

Det finnes også samtaler som er "spot on". Men jeg mistenker altså i en god del tilfeller at det er eieren, og ikke dyret som blir "lest", også der det tolkes via bilder og eier aldri møter tolken.

[helgemann]

Du skriver bra, bearchild!

Et dyr har ikke samme tanker som oss. Og har derfor ikke de samme bildene/symbolene som vi har. Når jeg f.eks. skal "prate" med undulaten til min mor, nytter det ikke med menneskeprat, men jeg prøver å sende bilde, hvor jeg og han gir hverandre en klem, eller danne et bilde hvor en annen undulat koser med min mors undulat. Vet ikke, men kan virke som at han "får" den beskjeden. Et dyr kan "gi beskjed" om at eieren er sånn og sånn, og at dyret har hatt det bra, men ikke om eieren gleder seg til å prøve salen. Når jeg prøver å nærme meg dyr, prøver jeg å tenke på deres måte. Dyr følger veldig nøye med blikket ditt. En sommer jeg lå å solte meg på plenen, det var en klesstativ rett over hodet mitt, og jeg hadde solbriller på meg, ble jeg oppmerksom på ei sjære som fulgte med på hva jeg gjorde. Jeg lå helt i still, og ventet. Så tok sjæra mot til seg og landet på klesstativet ovenfor meg. Kunne kanskje være 1 m i mellom. Du verden hvor den gransket meg der oven i fra. Skvaldret litt, og studerte meg videre. Tror hun satt slik i 5-10 min.

Jeg har jo lest alle bøkene til Mikjel Fønhus, og der skriver han blandt annet, at dyr ikke liker at man stirrer de rett i øynene.

Har noen historier om ei gammel dame, som har evner av ulike slag.

1. En gang et sjære par holdt på å bygge rede i et tre på hus tomten til denne damen, gikk hun ut og fortalte de, at de ikke kunne bygge der, siden hun skulle renovere huset. Hun gikk inn igjen, og stilte seg i vinduet for å se, og tror du ikke at sjære paret, tok alt med seg, og flyttet over til nabo eiendommen, og over i et tre denne damen hadde fortalt de mye heller kunne være i.
2. Denne gamle damen var på vei ut i skogen for å plukke tyttebær. Hun var usikker på hvor det var bra plass å plukke. Så sier hun høyt i lufta, at fuglene måtte vise vei til den beste plassen for å plukke bær. Og tror du ikke at det kom en flokk med titinger, som flakset over henne, og som fikk henne til å gå i den retningen de fløy i mot. Og etter en stund, kom hun fram til en plass hvor det myldret av røde bær! Hun takket fuglene for hjelpen, og de fløy avgårde igjen!

[Heksepusen]

utrolig fine beskrivelser her.
Boffen min liker øyekontakt når jeg ( tror) vi snakker sammen. Han skla følge med på øynen min noe jeg syns blir utrolig vannskelig for jeg liker ikke å stirre på noen.
Men samtalen går helt fint selv og jeg sikker skaper den i hode mitt ( da må jeg si at jeg har god fantsi).
men jeg tror nok disse som jobber med det også kan få inn eiern veldig mye.

[Bearchild]

Jeg er overbevist om at man kan sende/ motta mentale beskjeder til dyr, ser jeg glemte det i forrige innlegg.. Men jeg tror mange av dagens dyretolker ubevisst(?) blir påvirket av eiere. Var det jeg egentlig ville si.

Tror jeg har fortalt om gamlehunden til pappa på forumet før, men pytt.
Lady var ei schæfertispe som naboene våre kjøpte som valp. Det var en stor familie med små unger og ingen tidligere hundeerfaring, og etter et halvt års tid innså de at de ikke kunne beholde hunden. Jeg lånte Lady hver dag, gikk turer med henne og var "hundepasser", og hjertet mitt knuste når de skulle kvitte seg med henne. Hun hadde alt blitt litt "min". Mamma var ikke mulig å overtale.. pappa derimot, som bodde et annet sted, tok utfordringen etter litt tårer og bønner.

Så Lady ble "helgehunden" min. Vi var veldig knyttet til hverandre og hun ble nok aldri den familiehunden pappa hadde håpet på,- selv om hun slo seg til ro fikk de aldri samme kontakten med hunden som jeg hadde. Hun var "ulydig" og holdt seg mye for seg selv, når jeg hadde henne lystret hun det minste vink og var verdens beste kosevenn.
Etter noen år meldte andre interesser enn "pappabesøk" seg. Tenåring og det der. Det hendte det gikk uker mellom hvert besøk, andre ganger tok jeg en tur en tilfeldig ukedag. Det var stort sett alltid folk hjemme der og jeg kom og gikk "som jeg ville" uten å varsle i forkant.

Lady derimot varslet. Pappa visste alltid når jeg var på vei, for Lady endret seg totalt noen timer i forveien. Nektet å flytte seg, lå og stirret stivt på døra og pep, noe hun aldri gjorde ellers.

[zelda]

Vel, Jeg er helt enig i at dyr forstår mer enn vi tror og at menneske og dyr kan forstå hveranre ved hjelp av studering av hverandres kroppsspråk og kansje litt telepati seg i mellom? Jeg har en hest som jeg har et spesielt bånd til som jeg "forstår" , mulig fordi jeg kjenner han godt? og mulig fordi jeg har studert kroppspråket til hester fra jeg var en neve stor? Det skjer automatisk at man forstår og er ikke noe hokuspokus

Jeg har også lest litt om dyretolker og deres historier, som jeg har ristet litt på hodet av, jeg har til ogmed blitt fortalt om en dyretolk som hadde nevnt en hest som var politisk engasjert! Jojomennsann. Selv tror jeg at man kan forstå hverandre på et vis via kroppspråkstolkning, men hvordan skal man kunne vite at et dyr har politisk sans?Eller at en hund syns at halsbåndet med rosa diamanter er mye kulere enn et vanelig lærhalsbånd? Kansje disse tolkene forteller det de tror at eierene vil høre?

[zelda]

[quote="Bearchild"]Jeg hadde dyretolk på besøk hos gamlehesten. Tolken var under utdanning og livredd hester(!), så hun satt på en stol utenfor boksen hans og "konverserte". Jeg aner ikke hvem hun egentlig "snakket" med,- meg eller hesten..



Litt av en tolk som holdt seg på avstand og fortsatte å være redd hesten når ho "snakka" med den og var "helt på bølgelengde"?Da kunne ho kansje også oppklart evt missforståelser seg i mellom hvis ho alikevel kunne snakke med dyr? Er ikke det litt selvmotsigende...? Elller er jeg bare slem nå?

[Arven]

Syns du traff en god spiker jeg ! Ikke noe slemt med det. Er mange humbugere i den leiren også desverre

[Toone]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene her, men jeg syns det er rart at dyretolken ikke vil formidle noe fra deg til dyret? Det gir jo ikke mening... Jeg er dyretolker selv og spør alltid om eier har spm til dyret eller om jeg skal formidle noe.... JA vi tenker mest på dyret og la det snakke så mye som mulig, men jeg tenker minst like mye på eier! Meningen er jo å hjelpe både dyr og eier?! Greit nok at eier kanskje vil at vi skal formidle at dyret ikke må trekke i båndet, men... 1. dyr skjønner ikke ordet "ikke". og 2, vi kan bare be de om å gjøre det, de er jo som unger, de gjør det de vil. Det enkleste er jo bare å trene dressur på hunden da Tar jo ikke lang tid å få den til å slutte å dra i båndet

Jeg har snakket med utrolig mange dyr etter at jeg åpnet opp for kommunikasjon begge veier. Før var det bare jeg som snakka til dyrene uten å vite hva jeg fikk tilbake. Men bare så det er sagt; DET ER IKKE NOE PROBLEM Å FORMIDLE NOE TIL DYRENE! Da har du bare vært borti en "teit" tolk som rett og slett ikke gidder å gjøre mer en det han/hun må

[xyrea]

Ingenting blir mer sant om du bruker store bokstaver. Du tror du kan formidle ting til et dyr, og kaller andre teite eller late fordi de ikke tror de kan det.. er ikke det en ganske arrogant holdning? Kanskje dyretolken hadde et mer realistisk forhold til hva hun trodde hun kunne gjøre, og ikke.. og derfor ikke ville ta på seg å formidle noe?

Å ha et kritisk øye til hva man driver med selv er viktig, det lærer de fleste ganske fort og spesielt hvis de i hele tatt har noe som helst evner.

[Toone]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor denne tolken ikke kunne/ville? Alle tolker jeg har brukt og alle jeg kjenner formidler gladelig ting til dyrene Så jeg skjønner meg bare ikke på den tolken som ble brukt her