Fakta, teori & skepsis ⇒ "Negative" følelser

[Jenny77]

Man velger vel ikke helt selv å være psykisk syk, men man kan velge om man vil anstrenge seg litt for å komme ut av det igjen. Det er en viss trygghet i det kjente, og har man vært depreimert i noen år, kan det være vanskelig å se for seg et annet liv.

Det å fortelle at "det bare er å ta seg sammen", viser dessverre at dagens samfunn ikke har kommet noe lengre!
For min del, tråkker både du og flere på mine tær, og andres tær! Alle kan få psykisk helse.

Moderatorene: beklager oftopic'en!

---

Ellers så mener jeg vel at det ikke er nødvendig å spre om seg med 'negative' følelser overalt jeg da.

Så alle som har en dårlig dag, skal holde seg hjemme, bare for å ikke ødelegge din perfekte solfylte dag?

---

Det står ikke noe sted om at jeg mener det bare er å ta seg sammen. Jeg skrev at man kan velge å anstrenge seg litt for å bli bedre. Med det mener jeg at det kan være fryktelig tøft å ta tak i problemene/årsakene som gjør at en blir syk, hvis det da gjelder depresjoner, angst, tvangshandlinger mm.
Men veldig lite går over hvis man ikke tar tak i det. Man kan nok ha gode perioder, men det ligger alltid bak og ulmer.
Det er et valg å be om hjelp, det er ikke noe automatikk i det. Og dét kan være tøft nok i seg selv.
Jeg ville også gjort det om jeg oppdaget en fysisk 'sykdom'. Første skritt er å be om hjelp.


Det her tok du vel ut av sammenheng, for jeg skriver også at jeg ikke er spesielt positiv i neste setning. Men jeg ser ikke poenget med å fortelle alle og enhver om jeg har en dårlig dag. Jeg forteller det til de jeg trenger å ha noe med å gjøre. Og da mener jeg at den som sitter i kassa på butikken ikke trenger å vite at jeg har en dårlig dag.. Men selvfølgelig, familien min ser det lett! Og jeg forteller venner at dagen idag kanskje ikke er den rette til å fjase med meg.


Ser at jeg ikke aner noen ting om å sitere flere ganger, så derfor endret jeg til at mitt svar kun står under her...

[QueenOfSwords]

Med det mener jeg at det kan være fryktelig tøft å ta tak i problemene/årsakene som gjør at en blir syk, hvis det da gjelder depresjoner, angst, tvangshandlinger mm.
Men veldig lite går over hvis man ikke tar tak i det. Man kan nok ha gode perioder, men det ligger alltid bak og ulmer.
Det er et valg å be om hjelp, det er ikke noe automatikk i det.

Så hvordan skal jeg ta tak i depresjonen, sosial angsten, angsten for brann og tyveri? Spise en lykkepille og snakke med psykolog? Det har jeg gjort! Lykkepillene gjorde bare vondt værre, jeg fikk endret t.o.m. matvanene mine, pluss at de tyngste lykkepillene gjorde meg som en zoombie! Ja, jeg har gått til psykolog og psykiater x antall ganger! Men likevel er depresjon og angsten der! Så det er ikke bare å "ta seg sammen"! Jeg kan da ikke noe for at jeg har arvet familiens psykiske helse, og jeg kan ikke noe for at min oppvekst har vært et helvete, og som har gjort meg til den jeg er i dag!! Og, hadde du taklet mitt mørke og selvmordstanker? Tror du at det bare er å knipse med fingeren, så er alt dette borte?

[Jenny77]

Med det mener jeg at det kan være fryktelig tøft å ta tak i problemene/årsakene som gjør at en blir syk, hvis det da gjelder depresjoner, angst, tvangshandlinger mm.
Men veldig lite går over hvis man ikke tar tak i det. Man kan nok ha gode perioder, men det ligger alltid bak og ulmer.
Det er et valg å be om hjelp, det er ikke noe automatikk i det.

Så hvordan skal jeg ta tak i depresjonen, sosial angsten, angsten for brann og tyveri? Spise en lykkepille og snakke med psykolog? Det har jeg gjort! Lykkepillene gjorde bare vondt værre, jeg fikk endret t.o.m. matvanene mine, pluss at de tyngste lykkepillene gjorde meg som en zoombie! Ja, jeg har gått til psykolog og psykiater x antall ganger! Men likevel er depresjon og angsten der! Så det er ikke bare å "ta seg sammen"! Jeg kan da ikke noe for at jeg har arvet familiens psykiske helse, og jeg kan ikke noe for at min oppvekst har vært et helvete, og som har gjort meg til den jeg er i dag!! Og, hadde du taklet mitt mørke og selvmordstanker? Tror du at det bare er å knipse med fingeren, så er alt dette borte?

For å ta det siste først - ja, jeg hadde taklet det! Jeg har vært der selv, datter'n min er vel kun innom litt av det enda bare.
Hos oss vil jeg vel også si at det er arvelig til en viss grad.
Jeg har lært at livet kun består av valg. Det er derfor jeg skriver at man kan velge å anstrenge seg!! Jeg skriver fortsatt ingen steder om å ta seg sammen. Jeg lå i flere år og syns jeg hadde det helt grusomt. Gjorde valg utifra det, fordi det på en måte var trygt. Jeg orka ikke tanken på å være sammen mennesker i det hele tatt, og iallefall ikke bli kjent med nye!
Jeg kan ikke fortelle deg hva du trenger å gjøre, det svaret må du nok finne inne i deg selv et sted. Noe som kan ta år!! Og det er lite oppmuntrende
Jeg jobber fortsatt hele tiden for å ikke falle tilbake, jeg har skikkelige nedturer iblant, og er sykmeldt en gang i året.
Men jeg velger å jobbe med det jeg vet er mitt problem. Jeg velger ikke å legge meg ned på sofaen og bli der. Nå har det gått så lang tid at jeg klarer å jobbe med det selv. Jeg har ikke veldig lyst til det, når nedturen kommer, men det er det eneste som funker.

Jeg føler veldig med deg. Håper du finner ut hva som hjelper deg.

[xyrea]

Jeg satt akkurat og tenkte på at jeg både forstår og liker flere av dere bedre etter å ha lest denne tråden.. før var dere liksom bare et brukernavn som sa sånn og sånn uten at man ante helt hvorfor, nå er dere mye mer virkelige personer og man har liksom en slags bakgrunn for å skjønne hvorfor de skriver noe av det de skriver. Og i tillegg får man respekt for dere fordi dere tør å dele ting.