Fakta, teori & skepsis ⇒ "Negative" følelser

[xyrea]

Først av alt, jeg er klar over at en del kommer til å føle seg truffet av dette.. hvis du gjør det, kan du jo trøste deg med at du antagelig ikke er alene, men det er ikke retta mot noen spesiell. Hvis du likevel tror det er om DEG, sier det vel litt om egoet ditt, som du mener du ikke har.. og dette er en del av poenget med denne tråden.

Folk HAR ego, og folk HAR masse forskjellige følelser. Å sortere ut en stor del og bestemme at 'disse her er negative, jeg vil ikke føle dette' hjelper ikke så mye.. de tar bare andre former. I verste fall går man rundt og tror at man er ond eller syndig eller får dårlig karma, eller tiltrekker seg 'negativitet'.. og så nekter man for at man f. eks. er sjalu, fordi det er feil. Isteden for å se på hvorfor, og bare godta at man er sånn og derfor må passe på at man ikke handler ut ifra sjalusien. Å nekte for at man er sjalu, vel.. hvor mange vet om folk som tydelig er sjalu, men som isteden for å innrømme det finner feil ved personen de er sjalu på? Er dette bedre? Alt man gjør er å dytte skylda over på personen som forårsaker disse følelsene, isteden for å innrømme at en selv er problemet.

Men jeg er ikke ferdig enda.. en ting jeg ser ganske ofte, også her, er folk som SIER de er så positive/gode etc. Dette har ofte ingenting med hvordan de oppfører seg eller hvordan andre oppfatter dem, og for en gangs skyld skal jeg ikke bruke Hjørdis som eksempel, men en bruker som har forlatt oss.. innleggene hennes var halvt 'jeg er så positiv' og halvt 'alle andre gjør feil/er stygge/dumme'. Alle andre så dette, men selv skjønte hun ikke hvorfor folk anklaga henne for å være negativ. Jeg skal prøve å forklare denne her litt..

Jeg kan godt være sur, grinete, smålig, sint og i tillegg skrive ting bare fordi jeg VET at folk kommer til å bli forbanna. Poenget er at jeg vet jeg kan finne på alt dette, og jeg vet at jeg gjør det. Så hvis svarene jeg får (eller 0 svar) tyder på dette, kan jeg tenke at upps, det der var vel litt overdrevet, og jeg burde holdt kjeft. Dette skjer faktisk ganske ofte, tro det eller ei. Men hvis jeg på forhånd hadde bestemt meg for at 'jeg er positiv og snill og jeg sier aldri slemme ting', hadde jeg ikke kunnet innrømme at jeg kan være det motsatte.. så da kunne jeg ikke innrømme at jeg tok feil eller hadde vært ekkel. I verste fall hadde jeg trodd jeg hadde fått en slags vag straff eller negativ karma eller noe i den duren, for å innrømme det.. så tryggest å frikjenne seg selv for evig og alltid med hvordan en har definert seg selv. Dette er satt litt på spissen, ja.. men bare for å få frem poenget.

I tillegg. Vet dere om sånne som påstår at de aldri er sure, men som konstant kommer med moraliserende kommentarer isteden? De er like sure som alle andre, kanskje verre siden de aldri er klar over det selv.. men 'surheten' kommer likevel lekkende ut, bare innpakka i gode råd, hvis det er på nettet har den gjerne soler og hjerter og smileyer på alle bauger og kanter.. men man føler likevel at intensjonen er noe annet. På grunn av det er ikke bare hva man sier, og ordene man bruker.. men hvorfor sier man akkurat det man sier, når man sier det? Sammenhengen, folk. Hvorfor velger man å komme med den kommentaren der akkurat da?

Alt man nekter seg å føle, er der like mye.. det tar bare andre uttrykk. Hvis man vil bli kvitt noe må man ta det frem og se på det.. hvor mange av dere skjønte den der Jeditrond posta om å drikke te med Mara, forresten? Den mest populære metoden ser ut til å være å gjemme Mara i skapet eller under senga... eller nekte å se ham fordi man ikke har sånne negative ting.. eller flykte hals over hode i motsatt retning.. eller å påstå at 'detta her er ikke min Mara, hvem har sendt ham etter meg?'. Take your pick, liksom.

[Fero]

Følelsene dine er ofte så negative som andre forteller deg at de er. (Dine som i generelt, ikke deg)

Tenker jeg.

Men nå vet jo du også at jeg tenker en hel del mer om dette her, men jeg har litt manglende tiltakslyst akkurat nå, så jeg tror ikke jeg klare å formulere ett skikkelig svar enda. Manglende tiltakslyst er ganske negativt. Kunne sikkert sagt at jeg har masse tiltakslyst, men jeg er litt opptatt. Men det er jeg altså ikke. Skal bare drikke kaffe og se ut i lufta

[Høretil]

Vi har alle negative tanker og følelser, de må opp og ut av systemet! Hvordan man velger å takle disse er jo selvfølgelig opp til en selv så lenge man har det godt med seg selv, jobber med seg selv og har forståelse for andres valg osv så er det ikke så viktig om man er litt grinete innimellom

[Svartepus]

Jeg er litt opptatt av balanse og det gjelder også når det kommer til humør og tankesett. Det er en utopi å tro at alle kan tralle rundt og se positivt på alt og jeg tror i tillegg det er forferdelig usunt å aldri slippe til mindre hyggelige følelser. Man blir jo som en tikkende bombe og får et veldig anstrengende liv.

En ting er å omgås folk som er konstant sure og grinete, men det er nesten enda verre med folk som er konstant overdrevet blid og positivt til alt og alle. Førstnevnte kategori er i det minste ærlige og rett frem, de bare øser ut følelsene sine. De overdrevne positive anstrenger seg så innmari og innrømmer ofte selv at de "jobber med seg selv" for å være mest mulig positiv. Jeg stoler ikke på folk som er bare glad og positiv til alt. Vi har alle følelser og det er faktisk normalt å ikke være superhappy hele tiden. Det er faktisk lov å ha en dårlig dag og jeg synes man skal være såpass ærlig at man kan innrømme at ting er dritt eller at man blir sur og sint av og til.

Dersom noen behandler meg eller noen jeg bryr meg om på en dårlig måte blir jeg bare dårlig av å stenge inne irritasjonen, smile falskt og tenke på blomster og myke kaniner. Jeg er bråsint og kan godt blåse ut av og til men det føles veldig godt. Og så er jeg ferdig rett etterpå og dveler ikke mer ved følelsene. Jeg foretrekker glatt folk som sier i fra på en ærlig og rett frem måte fremfor å pakke inn ting, glatte over eller smile meg opp i ansiktet mens de tenker at jeg er en dust. Selvsagt alt med måte så man ikke bikker over til å bli en ubehøvlet kjeftsmelle som blåser bakoversveis på folk eller en grinebiter med konstant kaktus i ræva. Men en del av det å være menneske er å vise følelser. Uten vonde og vanskelige følelser kan man heller ikke sette pris alle de gode øyeblikkene og de genuint gode følelsene i livet.

Balanse er selve essensen i livet. Litt ubalanse må man regne med men det er også menneskelig.

[g.r.y]

Det er jo ikke tvil om at du har et poeng her.. -Og sånn i forbifarten, må jeg bare nevne min personlige ´favoritt` i så måte; "...-men jeg jeg klager jo ikke jeg, vet du, og da går jo ryggen enda mer i stå, og da..." *ny, endeløs tirade av nettop klaging* (He, he..)
Mye av dette avstedkommer nok fra det psykologene refererer til som ´de forbudte tanker/følelser`.
Felles for disse, er at de på en eller annen måte er tabubelagte. Det kan være alt fra små, øyeblikks innskytelser hvor man plutselig blir grepet av et ønske om at andre skal mislykkes, skades, etc. til at man plages av sjalusi, ensomhet, følelse av å være mislykket eller generell mistrivsel.
Greia er at vi alle fra tid til annen blir grepet av slike tanker/følelser. Problemet er at vi lever i en tid hvor alt skal være så fint & flott, og vi skal alle spre positiv energi, være sosialt veltilpassede + moms, med både selvtilit, fasade og selvrealisering i den skjønneste orden, så vi fornekter disse mentale uhumskhetene så godt som vi kan. -Men for de fleste av oss, er det bare et tidsspørsmål før boblen sprekker ett eller annet sted. -Enten ved små "lekkasjer", -som de selvmotsigelser det her refereres til, ved sjalusiutbrudd i fylla, eller ved full "kollaps".
Ironisk nok, er nøkkelen til å få den ønskede og hardt tilstrebede kontroll over disse følelsene, å erkjenne ovenfor seg selv at man har dem. -Og her snakker jeg av egen erfaring, da jeg var den ubestridte champ i å undertrykke ubehageligheter, slik at det endte med depresjon av typen full kollaps..

[xyrea]

Det er jo ikke tvil om at du har et poeng her.. -Og sånn i forbifarten, må jeg bare nevne min personlige ´favoritt` i så måte; "...-men jeg jeg klager jo ikke jeg, vet du, og da går jo ryggen enda mer i stå, og da..." *ny, endeløs tirade av nettop klaging* (He, he..)

En gang så jeg faktisk et navn på det der.. man sier at man ikke skal gjøre det man allerede har bestemt seg for å gjøre, eller være. "Ikke for å være vrang, men.. ", fordi man VET at man har tenkt å være noe innihelvete vrang og vil mildne det litt? Eller vet man at den andre kommer til å tenke at man er vrang, kanskje med god grunn selv om vi ikke vil innrømme det?

Og jada, jeg gjør det sjøl også.. noen ganger hjelper det ikke å vite om sånt. Hele resultatet av å gå rundt og være oppmerksom på at hvis man sier man er noe kan man godt være det motsatte, er at man blir for paranoid til å si noe sånt i det hele tatt.

Greia er vel at man ikke legger merke til sin egen vanlige oppførsel, bare når man gjør noe utypisk. Så man går rundt og husker 'den gangen man hadde grunn til å bli sur men ikke ble sur', ikke de 10 gangene man faktisk BLE sur.

[Fero]

Gry er inne på noe av det jeg tenker på også. Ikke nødvendigvis sur vs. blid, men tanker man har ufrivillig eller frivillig.

Det er ikke ofte jeg innrømmer dette til andre en mannen, men jeg tenker stygge ting ganske ofte. Utad sånn ellers virker jeg jo å være snill og grei, men når ingen hører meg kan jeg ta meg selv i å tenke f.eks. "jeg håper du kjører av veien, din jævla drittkjerring". Hvis vedkommende faktisk hadde kjørt av veien er det ikke sikkert jeg hadde klappet i hendene, men jeg hadde i allefall ikke lagt meg ned for å grine

Også er det denne kampen mellom den snille meg og den slemme meg. Noen av dere vet jo at mannen min og eksen hans mistet sitt felles barn i sommer. Selvfølgelig synes jeg det er forferdelig for henne, og jeg ønsker virkelig ikke at noen skal trenge å oppleve noe sånt. Men så har vi slemme-meg da, som tenker at den hurpa fikk akkurat som fortjent. Hun gjorde SÅ mye for å gjøre livet surt for mannen og meg, og dagen før det utenkelige skjedde postet hun en drittpost på Facebook angående karma. Ja karma ja, hva tenker du om det nå, hæ?

Som mannen oppsummerte det: She told me I would never see my daughter again. And now no one will..

Det var dagens eder og galle fra meg. Ellers er jeg ganske snill. Hjelper gamle damer over veien og sånn.

[Svartepus]

Jeg tror man skal være glad man ikke kan lese folks tanker. Kanskje spesielt tankene til dem som alltid er så innmari glad og positiv til alt og alle

[Bearchild]

Jeg er ihvertfall aldri negativ. Kan til nød kalles litt småfurt, men bare når folk er uenig med meg på feil grunnlag. Utover det er jeg bare blid og positiv og enhver som oppfatter meg som noe annet har enten ikke fulgt med på hva jeg sier eller evner ikke å se ironien. Eller de er bare ute etter å krangle bare for å krangle. Jeg er det minst negative mennesket jeg kjenner i hele verden!

____________________________________

Jeg er ihvertfall aldri negativ. Kan til nød kalles litt småfurt, men bare når folk er uenig med meg på feil grunnlag. Utover det er jeg bare blid og positiv og enhver som oppfatter meg som noe annet har enten ikke fulgt med på hva jeg sier eller evner ikke å se ironien. Eller de er bare ute etter å krangle bare for å krangle. Jeg er det minst negative mennesket jeg kjenner i hele verden!

Jeg er smileyholiker! Antagelig til noens irritasjon, men jeg formulerer meg tidvis så dårlig at jeg er helt avhengig av smilefjes for å i det minste prøve å erstatte den biten med mangel på toneleie og kroppsspråk man ikke ser på nettet. Det er ikke så innmari lenge siden jeg ble beskyldt for å være kald og kynisk (et annet sted) etter å ha skrevet noe uten å putte inn smileys, dette i en post som utelukkende ble skrevet i god hensikt og med et varmt smil "bak skjermen".
Disse "smilene" blir jo oppfattet noe forskjellig blant folk, men jeg antar man vil sitte igjen med forskjellig inntrykk av de to like postene over?

Ikke at jeg mener alle på død og liv skal være nødt til å bruke smileys, men jeg har også prøvd å lese en del innlegg uten sånne glisetryner i forskjellige toneleier for meg selv for å se om oppfatningen av hva personen sier kan være en annen en førsteinntrykket som gjerne er farget av mitt eget humør.. ( )

[Fero]

Jeg har dratt til utlandet imot å jobbe frivillig to ganger

Innerst inne håper jeg en av venninnene mine ikke får så mange "likes" på det nye skryteprofilbildet på facebook

Jeg er ganske overfladisk


Du har rett i det med smileys Det kan absolutt fremheve det man prøver å si, eller endre tonen på det. Eller mildne et utsagn. Testet ut med tre vidt forskjellige utsagn nå, med matchende smiletryner

[Fero]

Jeg tror man skal være glad man ikke kan lese folks tanker. Kanskje spesielt tankene til dem som alltid er så innmari glad og positiv til alt og alle

En av mine venninner har et helt FANTASTISK liv. På Facebook, vel å merke. Hun er alltid glad, alltid elskverdig og hjelpsom, from og ydmyk, verdens snilleste.. Og hun har en hel fanskare som tror dette er alt som foregår oppe i hodet hennes..

Men jeg vet at det ikke er tilfellet. Og det er ikke noe mindre stygt enn de tabutankene jeg luftet i innlegget over, for å si det på en pen måte. Derfor har jeg utviklet en egen skepsis til ekstremt blide mennesker. Men creds for at de klarer å fremstå slik da! Jeg er oppriktig imponert over mennesker som så godt som aldri er negative. På ordentlig altså, ikke bare på Facebook

Bjørnhild, jeg ser i din retning!

[xyrea]

Jeg har dratt til utlandet imot å jobbe frivillig to ganger

Innerst inne håper jeg en av venninnene mine ikke får så mange "likes" på det nye skryteprofilbildet på facebook

Jeg er ganske overfladisk

Du har rett i det med smileys Det kan absolutt fremheve det man prøver å si, eller endre tonen på det. Eller mildne et utsagn. Testet ut med tre vidt forskjellige utsagn nå, med matchende smiletryner

En annen ting er å se på hvordan forskjellige folk bruker smileyer, det er ganske mange forskjellige måter, fra 'auotmatisk slutt på utsagn' til 'vææærsåsnill å tro på at jeg ikke er sint nå'. Og ikke minst 'skjule egentlige følelser'.. hva tror dere mest på, det som står i ord, det man leser mellom linjene, eller smileyer? Hvis de sier det samme er det vel greit nok, men noen ganger sier de tre forskjellige ting.

Jeg fikk smiley-noia av det, jeg tror det var på fb og ikke her, men jeg var etter noen for å slenge dritt og så sette på , fordi da hadde de liksom lov til å si hva som helst. Her var det ikke mye tvil om at det var alvorlig ment, og det var en del sånt man egentlig ikke sier til andre og spesielt ikke skriver på veggen deres på fb. Meen, uansett. Etter det der oppdaga jeg at jeg jeg gjorde nøyaktig det samme sjøl (bombe) hvis jeg ville si ting jeg ikke burde, men som jeg ikke greide å la være. Smileyene ble en slags unnskyldning heller enn hjelp til å vise hva slags tone man prøver å ta... så jeg slutta å bruke dem helt ganske lenge og det har vel enda ikke tatt seg opp igjen.

[Høretil]

De som har det "perfekte" livet på facebook, kan vel bare få lov til å ha det perfekte livet der da? Selv bruker jeg ikke tid på å skrive lange statusoppdateringer på min facebook side, så gjerne ser det ut for andre at jeg og har det perfekte-rosa-boble livet!

Balanse er viktig, selv om jeg er noe uenig i at det er "bedre" og omgås grinebitere (negative mennesker) en de "gladkristne" positive menneskene. Jeg kjenner selv hvor lite gøy det er å være sammen med mennesker som ikke tør å gjøre noenting som helst fordi de lever i en konstant frykt for, eehm, livet!!! Jeg var selv der for noen år siden, alt var et herk, alt var stress, alt var bare alle andre som gikk i mot meg for å gjøre min hverdag, mitt liv til noe negativt... Ikke rart jeg var et monster på jobb, monster i forhold til min samboer, foreldre osvosv... I dag er jeg fornøyd med de menneskene jeg har rundt meg, fornøyd med å være singel og gjør ting jeg aldri hadde turt å gjøre før

Det handler om å gi slipp på frykten, og gjøre sin egen sirkel til noe mer positivt. Hadde ikke jeg tatt tak i mitt liv hadde jeg nok desverre levd et liv i ensomhet tanker kommer og går, men man kan selv velge om man skal bruke tid på å dvele med de negative tankene, eller akseptere at de kommer for å så la de forsvinne like for som de kom. Det handler ikke om å dytte de bort, men rett å slett kjenne på de, akseptere de og la de forsvinne!

For meg handler det om å akseptere og kjenne på det som livet har å by på! Hvorvidt jeg gidder å innvolvere meg i krangler eller bagateller som andre blåser opp, er min sak jeg velger heller å smile til livet, for veldig ofte så smiler det faktisk igjen og

Jeg må og tilføye at jeg ikke mener at jeg er perfekt på noen som helst måte...! jeg lever slik som jeg mener er bra for meg, tar mine kamper og tråkker min vei, på min måte

[Visenda]

Det å fornekte sine egne "mørkere" sider straffer seg til slutt. Vi trenger en viss balanse.

[Høretil]

Det å fornekte sine egne "mørkere" sider straffer seg til slutt. Vi trenger en viss balanse.

Man trenger ikke fornekte, men heller ikke velge å leve i mørket som så mange faktisk velger å gjøre! Finn din balanse, den er ikke nødvendigvis lik min