Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Forutbestemthet, opplevelser og "the one"

[pavlin]

Jeg har hatt noen «opplevelser», «innsikter» eller hva fader man skal kalle det, den siste uka.
Av en eller annen grunn havnet jeg på denne nettsiden nå, for jeg føler sterkt for å fortelle alt sammen til folk som både er åpen for slike ting og som kan gi meg deres synspunkt på ting.

Føler for å først si litt om meg selv som person, for jeg føler at det kan spille inn eller ha noe å si.
Jeg må nok sies å være en ganske så åpen person, både i hode og hjerte. Jeg er utdannet og jobber innen naturvitenskap, og er helt klart tilhenger av dette. Likevel er jeg, kanskje i motsetning til mange innen realfag (?) åpen for alt det vi ikke kjenner – enda.
Jeg tror like mye på naturvitenskap som på f.eks «gjenferd». Men mener det ikke er noen motsetning mellom disse.
Jeg har siden jeg ble voksen levd etter hjertet, og med det mener jeg at jeg har gjort det jeg har følt for, altså lite A4. Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg føler dette har vært med på å gjøre meg åpen for det som ikke per i dag er forklarlig, og at jeg derfor muligens kan være følsom for ting man med vett og viten ikke kan forklare i dag. Jeg tror kanskje at siden jeg har levd på denne måten i 10-12 år (eller kanskje hele livet, men først blitt bevisst på det som voksen), kan det være noe hold i blant annet det jeg skal skrive nå.

De 6 siste årene har jeg vært i et forhold, men gjorde det slutt i januar i år, altså snart ett år siden. En god mann, men vi passet rett og slett ikke sammen.
Når det gjelder kjærlighet og forelskelse, har dette alltid vært noe som setter meg svært ut. Jeg «liker» ikke noe littegrann, jeg blir helt satt ut og føler svært mye. Jeg har vel helt siden jeg var 11-12 år vært på leting etter den ene, og de jeg har møtt på min vei, har satt dype spor.
Dette året har hatt sine opp- og nedturer når det gjelder kjærligheten, men for en uke siden skjedde det noe.

Ei stund nå har jeg vært medlem på ei nettdatingside, men det har ikke resultert i noe spesielt.
Sist søndag kveld sendte jeg ei melding til en mann jeg fant instant tiltrekkende. Dette til tross for kun 4 bilder og to linjer med ord. Dog var de to linjene ord som beskriver noe av det aller viktigste i livet, også for meg, som han.
Jeg sendte altså denne meldingen. Enkel og kort melding. Mer var det ikke med det.

Den natten, natt til mandag, hadde jeg en drøm. Jeg drømte om en mann som holdt meg inn til seg. Det som var spesielt med den drømmen er den følelsen jeg fikk når han holdt meg inn til seg. Det er noe jeg aldri har opplevd i virkeligheten eller «kjent» eller «visst» på noen måte før. Den følelsen jeg fikk var « det er SLIK det skal føles!». Følelsen av å være ELSKET, dypt og ekte og det fineste av alt.
Jeg våknet så, i et veldig godt humør. Drømmen sto klart for meg og den følelsen i drømmen. En av de første tankene jeg tenkte da var «i dag tror jeg jeg gjerne kan møte mannen i mitt liv». Denne følelsen var enkel og klar, rett fram. Ikke noe overstadige greier, edruelig. Jeg følte at dette kom til å bli en spesiell dag. Sa faktisk også den setningen om en spesiell dag til en kollega.

Samme kveld fikk jeg svar fra mannen jeg hadde sendt melding til. En hyggelig melding, som oppfordret til videre kontakt.

Så;
to uker før denne første meldingsutvekslingen (altså 3 uker siden i dag), var jeg på en konsert to timers kjøring fra her jeg bor. Spesiell musikk, musikk jeg føler harmonerer med noen urting i oss. Nydelig musikk, magisk, ikke bare en vanlig konsert. Jeg hadde gledet meg lenge, og konserten var også helt nydelig. Veldig spesiell for meg. Musikk som sette en i en litt annen tilstand.
På denne konserten satt jeg helt foran. Inngangsdøra var bak meg på siden. Gruppa som skulle spille, drøyet, og vi satt der bare å småpludret, leste litt i brosjyre og slike ting for å få tiden til å gå. I slike stunder ser man seg gjerne omkring, gjerne nesten ubevisst. Bare gjør det nesten bare fordi man kjeder seg. Noen ganger snudde jeg meg mot døra, noen ganger så rundt i salen, slik man jo gjør, uten noe mer. Jeg så ikke etter noen eller noe, det var rent pga kjedsomhet o.l. Salen var dunkel/småmørk.
Like før gruppa kom på, kom det noen flere folk inn døra. De gikk opp å satte seg på galleriet.
Av en eller annen grunn snudde jeg meg for å se opp på galleriet når de gikk å satte seg, men motsatt vei enn der døra var. Dette vil si jeg var nødt til å snu meg omtrent 180 grader fra å sitte å se rett fram, ikke bare skotting rundt. Og selv om jeg måtte gjøre en så "stor" bevegelse, skjedde dette av seg selv, jeg gjorde det ikke bevisst.
Jeg så ikke etter noe eller noen, det var ingenting rundt i salen som fanget noe særlig oppmerksomhet, salen var dårlig opplyst. Men. Et bilde av en mann sitter som brent inn i minnet mitt. Som å ha tatt med kamera. Jeg ser dette bildet for meg både med åpne og lukkede øyne. Hvordan posituren var, hvor han sto, hvordan han så ut (dog ikke ansikt, selvfølgelig).
Dette er som brent fast. Ett sekund tok dette omtrent. Så snudde jeg meg igjen, og gruppa kom snart på.

Hopp fram i tid igjen;
Etter noen meldingutvekslinger med denne mannen på nettstedet, nevnte jeg at jeg hadde vært på denne konserten og fortalte hvor nydelig jeg syntes det var.
Han skrev igjen, og sa han hadde også vært der. (...........!!!!!!!!!) (Vi prater altså her om en svært spesiell type musikk, som de fleste ikke engang har hørt om. Ikke mange publikummere heller, kanskje 100-200).
Han skrev videre – han hadde sittet på galleriet. (Jeg hadde og har ikke sagt noe om dette «bildet» jeg har beskrevet ovenfor, kun at jeg hadde vært der, ingenting om galleriet eller noe).

Okei.

Videre denne uka har det skjedd flere mindre ting jeg har lagt merke til.
Jeg har fått kanskje ca 5-6 meldinger av ham. Den ene av meldingene fra ham ble sendt kl 0108. Det er klokkeslettet jeg er født. Av alle mulige klokkeslett.

Han har to etternavn, begge uvanlige for seg selv, og sammen. Jeg har også to etternavn, begge enda mer uvanlige. Navnene når man sier dem er svært like, i musikalitet, endelser og bokstaver.

Hans etternavn gir i lett omskrevet form to vanlige ord, som beskriver akkurat det jeg studerer og jobber med (jeg har en sjelden utdanning/jobb).

Jeg tror han har måttet blitt medlem på denne nettdatingsiden kun svært kort tid før jeg sendte den første meldingen, for jeg hadde aldri sett ham før (pga diverse rangeringsgreier der, poppet han opp svært langt oppe, og jeg ville lagt merke til ham før, om hadde vært der).

I tillegg finnes enda flere mindre ting, som er veldig påtagelige. Dette er ting/ord o.l. som må sies å være svært sjeldne, likevel har de oppstått både her hos meg og i veldig direkte forbindelse med ham. Dette har jeg oppdaget helt tilfeldig. Man kan jo ikke lete etter noe man ikke vet hva er.

Og hvorfor i alle himlers navn ble det bildet brent inn på netthinnen??

Jeg sitter her med masse spørsmål og undringer. Dette kan ikke vært tilfeldig. Er dette sammenhenger jeg innbiller meg? For at jeg VIL at det skal være tilfelle? Eller er det universet som nå prøver å fortelle og vise meg at «det er ham»?

Det skal også sies at han er en svært følsom og åpen mann på den måten jeg er det. Noe som jeg tenker kan ha noe å si i forhold til at slike her «tilfeldigheter»/energier/etc/etc blir kastet ut i universet og lar meg legge merke til ting. Jeg kan bare ikke skjønne hvordan alt dette ikke skulle henge sammen.

Jeg har ikke spurt ham hvor på galleriet han satt, på konserten, så jeg vet ikke om det faktisk er han jeg har brent inn. Men jeg skal være ærlig – jeg er nesten helt sikker på det.

Jeg føler at grunnen til at han dukket opp på nettstedet, var for at vi skulle få kontakt, finne hverandre. Rett og slett at universet sa «her er hun» og «her er han», «nå kan dere snakke, bli kjent og være sammen».
Og for meg er det som om han bare falt inn, var bare riktig med en gang jeg så ham på bildet.

Kan nevne at jeg har hatt noen spesielle opplevelser for ei stund siden (uavhengig av dette), blant annet «visst noe før det skjedde» - en stor hendelse som rammet svært mange, drømte dette natta før det skjedde. Dette var også et svært klart enkeltbilde.
Min mor hevder hun sanndrømmer, i tillegg til noen flere «evner». Min far er også åpen for slike her ting, og jeg vet hvertfall om to episoder av «overnaturlige» ting han har opplevd, som blant annet gikk på hans avdøde mor/min bestemor.
Har også drevet med selvhypnose. Er generelt veldig følsom, men kan også tidvis stenge brutalt av.

La meg få høre deres tanker, kunnskap, hva dere tror.

[Lilja]

Gurimalla, dette hørtes überromantisk ut!!

Velkommen til oss! Håper du vil fortsette å dele

[Høretil]

Frysninger på kroppen, dette er jo bare kjempesøtt!!!

Av og til forteller universet oss ting på den rareste måten, gjerne man ikke oppfatter det akkurat der og da, men sååå faller bitene etterhvert på plass

[jeditrond]

Det du opplever og har opplevd kan så absolutt virke som det er ment å være dere to, ikke minst bekreftelsen om at han var på samme konsert som deg og satt på galleriet som oppmerksomheten din ble dratt mot når du var der

Spennende dette og jeg er på en måte inne i samme situasjon selv, bare at jeg ikke har funnet henne fysisk ennå, derimot driver hennes hovedhjelper/høyere jeg og henger rundt meg svært ofte. Som deg har jeg også fått bilder, hint m.m. I mitt tilfelle må jeg også føye til at vi visstnok har vært kjærester i et tidligere liv også, for veldig, veldig lenge siden.

Sanndrømming er ikke noe å kimse av, det er som regel tegn på begynnende evner, etterhvert som du hører på intuisjonen din, vil den forsterkes og andre evner kan dukke opp også. Du har slått inn på en spennende og noen ganger skummel vei, men den er veldig givende også samtidig som den kan være nokså forvirrende pga. symbolikken som dukker opp i drømmer og "syner"

[Isan]

Jeg sitter her med masse spørsmål og undringer. Dette kan ikke vært tilfeldig. Er dette sammenhenger jeg innbiller meg? For at jeg VIL at det skal være tilfelle? Eller er det universet som nå prøver å fortelle og vise meg at «det er ham»?

For alt jeg vet, kan det godt hende at universet driver og gir deg signaler. Men samtidig er vi noe rent voldsomme til å lese slike ting når vi er i en fase, som du er i nå. Jeg opplevde noe av det en gang det var en mann som jeg vurderte om han var kandidat for et forhold. Da fant jeg begge navnene våre som løsninger i ett og samme kryssord, og ingen av dem hadde med navn som sådan og gjøre. Og riktignok er ingen av navnene våre uvanlige, men de er ikke så hyppig forekommende. Denne mannen ble det ikke noe forhold med. Jeg fikk aldri klare nok signaler fra følelsene mine til at jeg valgte å forsøke et forhold. I dag er jeg gift i et forhold jeg vet jeg trives med.

Hovedpoenget her er at i en slik lure-på-fase, da ser vi mulige signaler og tegn overalt, uansett om universet gir oss signaler eller ei. Hele vi leter etter støttepunkter for å kunne ta et valg så lenge vi er usikre på hva vi vil velge. Det er vanskelig å være usikker, og vi liker sjelden å være usikre lenge.

[_Chrome_]

Isan har et veldig bra poeng her, har selv trodd et par ganger at det var "ment å være" i et par forhold, men så har det vist seg over tid at vi slettes ikke passer sammen engang. Det er en flott fase å være i, så lenge den varer, men "den store kjærligheten" er nok noe jeg har gitt opp for lengst. Kanskje jeg bare rett og slett er for territorisk når det kommer til "meg og min egen lille plass", haha.
Tror fortsatt universet kan gi deg signaler til tross for alt, og hvis du tror at dette er ment for å være så finnes det ikke noe mer romantisk enn det ^^ Bare prøv å se det fra forskjellige sider, og finn ut om det faktisk er som du tolker det til å være.

[Isan]

Bare legge til en klargjøring her, hvis det var uklart i innlegget mitt.
Det at man finner slike sammenfallende tegn rundt seg, betyr ikke at man skal tolke det som at dette mulige forholdet blir ikke noe. Det kan godt bli et kjempeforhold. Jeg mente bare at slike tegn _behøver_ ikke å bety at dette er det store, riktige - tilskyndet av universet.